onsdag 21. januar 2009

Inntrykk fra BETT

I dag er det en uke siden første dagen på BETT - en stor messe i London for pedagogisk bruk av IKT. Så er spørsmålet, hva sitter jeg igjen med av inntrykk? Og dernest, hva kan jeg bruke, og hva kan andre bruke?

For få PCer på IKT-messe
Jeg ankom London allerede tirsdag kveld, og tok t-banen ut til Kensington Olympia for å være der i god tid før åpninga kl. 10. Jeg hadde nemlig sett meg ut et seminar som startet kl. 10.45 og ville derfor få hentet adgangskort og skaffe billett til seminaret i god tid. Det hjalp ikke. Selv om dørene var åpne, slapp jeg ikke inn, og registrering og utdeling av adgangskort begynte ikke før kl. 10. Da de så begynte å registrere, måtte jeg stå i lenge og vel i kø. De hadde nemlig bare fire PCer i bruk for innregistrering av mange hundre deltakere. Dette viser et viktig poeng: All infrastrukturen må være på plass for at ting skal fungere bra med IKT-bruk. Det har nok mange lærere følt på. At dette også viste seg å være et betydelig problem på en IKT-messe hvor det inne på messeområdet var oversvømmelse av alt det nyeste av det nye innen datamaskiner, er ikke så ganske lite ironisk.

Rigid om fleksibilitet
Da jeg omsider kom gjennom, måtte jeg stå i en ny lang kø inne på messeområdet for å skaffe billett til seminaret. Billetten var gratis, men da jeg spurte om å få slippe inn uten billett fordi køen var så lang og seminaret skulle begynne om få minutter, fikk jeg blankt nei. Vær så god, gå tilbake til køen! Så jeg sto i kø i 20 minutter, sånn at foredraget var godt og vel halvveis da jeg kom tilbake og slapp inn. Der satt omtrent 10 personer på 50 plasser. Jeg må innrømme at irritasjonen over mangelen på fleksibilitet og en organisering som tross iherdig innsats fra min side, ikke ga resultater i form av plass på seminaret i tid til at det begynte, overskygget noe av det faglige innholdet i det som var igjen av seminaret. Men temaet var interessant: Hvordan kan IKT brukes for å lage individtilpassede opplegg for elever som av en eller annen grunn har problemer med å møte til undervisninga. Dette er noe jeg skal ta med meg og forsøke å bruke ettersom jeg i år har en klasse hvor flere elever har svært høyt fravær.

Kommers til inspirasjon uten penger
Mangelen på fleksibilitet i forhold til det offisielle seminarprogrammet, sto i massiv kontrast til den kommersielle delen, som anslagsvis la beslag på 98 prosent av den enorme messehallen. Her ble man nærmest overfalt av ivrige selgere, og ble revet mellom demonstrasjoner av alle de fantastiske programvarene som skulle vises fram. Det var to store problemer med disse visningene: For det første la de fleste til grunn bruk av whiteboards/ smartboards, som vi i liten grad har fått installert på min skole. For det andre var det demonstrasjon av programvare som selvfølgelig koster penger.

Men mange av programvarene ligner hverandre i stor grad. Dermed var det også mulig å hente inspirasjon til bruk av de programvarene vi faktisk har hjemme. Selv om demonstrasjonen verken handlet om Fronter, eller var relatert til undervisning i samfunnsfag på videregående nivå, fikk jeg uansett gjennom en av demonstrasjonene inspirasjon til hvordan jeg kan bruke diskusjonsfunksjonen i Fronter som et redskap for å involvere flere av klassens elever i faglige diskusjoner i samfunnsfag. Her dreier det seg ikke for meg om å få kjennskap til noen ny teknisk funksjon, ei heller noe nytt undervisningskonsept. I teorien kunne jeg like gjerne sittet hjemme og tenkt på dette. Men det var faktisk mens jeg var på BETT at denne tanken på hvordan jeg vil gjøre det dukket opp i hodet mitt. Og det viser kanskje den viktigste effekten av å delta på et sånt arrangement: Man kan bli inspirert. Så det kan jeg faktisk si at jeg ble, til tross for at alle selgerne til slutt ble så intense at jeg i totida måtte dra tilbake til hotellet og legge meg med en kraftig hodepine (noe jeg ellers svært sjelden har).

Google Earth for ekskursjon og skolebesøk
Det andre offisielle programseminaret jeg hadde sett meg ut på forhånd, var et seminar om gratis programvare for GIS i geografifaget. GIS har jo lenge vært på læreplanen også i det norske geografifaget, men jeg skal innrømme at det er et av læreplanpunktene jeg hittil har hoppet over. Det har nok delvis å gjøre med at jeg har hatt mangel på teknisk kunnskap om bruken av de ulike programvarene, selv om jeg for så vidt har kjent til gratisprogramvarer som Google Earth lenge. Enda viktigere er det nok at jeg ikke helt har sett hvordan bruken av GIS kunne være et hjelpemiddel til å lære de andre læreplanmålene. For det er jo det det skal være, ble det understreket på seminaret. Det er ikke noe poeng å bruke GIS for å bruke GIS. Derfor var det nyttig å se hvordan Google Earth kan brukes i konkrete skolesituasjoner. Det mest aktuelle for meg, vil bli å bruke det i forberedelsen til ekskursjon. Fra og med i år skal jeg ta med meg elevene på en virtuell tur til Ringeriket før vi drar av gårde fysisk.

Allerede dagen før hadde jeg fått en imponerende demonstrasjon av hvordan systemet har blitt utviklet. Etter å ha studert området på Google Earth navigerte lederen vår, Kirsti Engelien, oss sikkert fram gjennom gatene i et boligstrøk på sørsida i London, fram til skolen vi skulle besøke, alt etter hukommelsen. Når jeg nå i ettertid har sett på programmet mer skikkelig, kan jo faktisk opplevelsen nesten være som å ha vært der.

Følgere

Om meg

Bildet mitt
Jeg er lektor med hovedfag i samfunnsgeografi fra Universitetet i Oslo.