søndag 29. november 2009
Elevforedrag om egen framtid
Lærer starter med å be elevene om å se seg selv noen år fram i tid, i arbeid, etter endt utdanning/læretid. Elevene får selv velge hva slags yrke de kommer til å være i.
Oppgava består i at elevene mottar en mail fra sin gamle samfunnsfagslærer med spørsmål om å komme og holde et foredrag for hans/hennes nåværende samfunnsfagsklasse. Foredraget skal være på maks 10 minutter, støttes av powerpoint og holdes med grunnlag i følgende stikkord:
· type jobb/utdanning/finansiering/krav og muligheter i jobben
· bakgrunn for at du ønsker denne jobben - hvem har påvirket deg (normsendere)
· normer og sanksjoner i denne jobben
· arbeidsmiljøet
· arbeidsmuligheter/arbeidsledighet
· hvor er yrket i det blandingsøkonomiske systemet
· påvirker EU/EØS ditt yrke
· globalisering
· tradisjonelt i forhold til kjønn
Denne typen oppgave kan gis i etterkant av at klassen har gjennomgått de aktuelle temaene, og dermed fungere som repetisjon i tillegg til vurderingsgrunnlag. Alternativt kan oppgava gis før de korresponderene sidene i lærebok og andre kunnskapskilder er gjennomgått, og slik stimulere elevene til å følge med underveis. Framføringene vil det uansett være naturlig å holde etter at elevene har fått anledning til å gå gjennom fagstoffet.
Kompetansemål
· definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Norge
· forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere kvifor kjønnsrollene endrar seg over tid
· bruke digitale verktøy til å hente informasjon om ulike yrker og diskutere moglegheiter og utfordringar på arbeidsmarknaden i dag
- reflektere over verdien av å ha et arbeid og hva som kjennetegner et godt arbeidsmiljø
· gjere greie for sentrale kjenneteikn ved norsk økonomisk politikk
· gjere greie for EU sine mål og styringsorgan og diskutere Noreg sitt forhold til EU
forklare omgrepet globalisering og vurdere ulike konsekvensar av globalisering
Oppgava består i at elevene mottar en mail fra sin gamle samfunnsfagslærer med spørsmål om å komme og holde et foredrag for hans/hennes nåværende samfunnsfagsklasse. Foredraget skal være på maks 10 minutter, støttes av powerpoint og holdes med grunnlag i følgende stikkord:
· type jobb/utdanning/finansiering/krav og muligheter i jobben
· bakgrunn for at du ønsker denne jobben - hvem har påvirket deg (normsendere)
· normer og sanksjoner i denne jobben
· arbeidsmiljøet
· arbeidsmuligheter/arbeidsledighet
· hvor er yrket i det blandingsøkonomiske systemet
· påvirker EU/EØS ditt yrke
· globalisering
· tradisjonelt i forhold til kjønn
Denne typen oppgave kan gis i etterkant av at klassen har gjennomgått de aktuelle temaene, og dermed fungere som repetisjon i tillegg til vurderingsgrunnlag. Alternativt kan oppgava gis før de korresponderene sidene i lærebok og andre kunnskapskilder er gjennomgått, og slik stimulere elevene til å følge med underveis. Framføringene vil det uansett være naturlig å holde etter at elevene har fått anledning til å gå gjennom fagstoffet.
Kompetansemål
· definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Norge
· forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere kvifor kjønnsrollene endrar seg over tid
· bruke digitale verktøy til å hente informasjon om ulike yrker og diskutere moglegheiter og utfordringar på arbeidsmarknaden i dag
- reflektere over verdien av å ha et arbeid og hva som kjennetegner et godt arbeidsmiljø
· gjere greie for sentrale kjenneteikn ved norsk økonomisk politikk
· gjere greie for EU sine mål og styringsorgan og diskutere Noreg sitt forhold til EU
forklare omgrepet globalisering og vurdere ulike konsekvensar av globalisering
Mappe
Mappe som vurderingsform handler om at eleven blir vurdert på grunnlag av et utvalg av arbeider. Mappa kan både inneholde innleveringer og prøver.
Mappe kan brukes som vurderings- og arbeidsform over hele året med en innlevering av utvalgte produkter ved slutten av 1 og 2 termin. Mappe brukt på denne måten kan da også brukes i en eksamenssituasjon.
Alternativt kan mappe brukes for å dokumentere måloppnåelse i forhold til et hovedområde.
Eksempel på bruk av mappe som vurderingsform i vurderingsplan
Mappe kan brukes som vurderings- og arbeidsform over hele året med en innlevering av utvalgte produkter ved slutten av 1 og 2 termin. Mappe brukt på denne måten kan da også brukes i en eksamenssituasjon.
Alternativt kan mappe brukes for å dokumentere måloppnåelse i forhold til et hovedområde.
Eksempel på bruk av mappe som vurderingsform i vurderingsplan
Oppgaver med hjelpeark til Emil i Lønneberget
Bruk vedlagt tekst om Emil og din kjennskap til Emil og hans familie, som utgangspunkt for å svare på spørsmålene nedenfor.
1. Beskriv noen normer i Emils familie.
Definer normbegrepet og vis hvilke type normer du beskriver.
2. Hvilke sanksjoner blir Emil møtt med ved normbrudd?
Definer sanksjon og få fram ulike type sanksjoner. Snekkerbua , kjeft osv.- type sanksjon?
3. Vis hvordan mor til Emil stadig opplever rollekonflikter i sin hverdag.
Her kan det være lurt å definere rolle for så å beskrive normer i to roller mor har. (f.eks :mor – kone som du nevner her ) Deretter viser du hvordan normer i disse rollene kolliderer.
4. Hva er en kjønnsrolle, og beskriv kort normer som knyttet seg til de ulike kjønnene på Emils tid.
Avklar begrepet kjønnsrolle. Gi eksempler på normer som knytter seg til kjønnsrollene på denne tiden- formelle/uformelle?
5. Hva er bakgrunnen for at kjønnsrollene endrer seg? ( Henvis gjerne til teksten for å utdype/illustrere).
Prøv å forklare sammenhengen mellom samfunnsendring og endring av kjønnsroller. Huske dette med biologisk og sosialt – hva er det som endrer seg tror du?
6. Ut fra det du nå vet om sosialisering og endring av sosialisering, utform en velstrukturert og faglig tekst, der du først beskriver Emils sosialisering for så å trekke ut hovedforskjeller mellom Emils sosialisering og sosialiseringen for en ungdom på egen alder i dagens Norge.
Lag en innledning der du får fram begrepene primær og sekundær sosialisering. Deretter anvender du disse begrepene: beskriv Emils primær og sekundær sosialisering og sammenlign med dagens Norge - få fram likheter og ulikheter . Tenk over om normsendere er et begrepet du kan knytte inn i teksten.
1. Beskriv noen normer i Emils familie.
Definer normbegrepet og vis hvilke type normer du beskriver.
2. Hvilke sanksjoner blir Emil møtt med ved normbrudd?
Definer sanksjon og få fram ulike type sanksjoner. Snekkerbua , kjeft osv.- type sanksjon?
3. Vis hvordan mor til Emil stadig opplever rollekonflikter i sin hverdag.
Her kan det være lurt å definere rolle for så å beskrive normer i to roller mor har. (f.eks :mor – kone som du nevner her ) Deretter viser du hvordan normer i disse rollene kolliderer.
4. Hva er en kjønnsrolle, og beskriv kort normer som knyttet seg til de ulike kjønnene på Emils tid.
Avklar begrepet kjønnsrolle. Gi eksempler på normer som knytter seg til kjønnsrollene på denne tiden- formelle/uformelle?
5. Hva er bakgrunnen for at kjønnsrollene endrer seg? ( Henvis gjerne til teksten for å utdype/illustrere).
Prøv å forklare sammenhengen mellom samfunnsendring og endring av kjønnsroller. Huske dette med biologisk og sosialt – hva er det som endrer seg tror du?
6. Ut fra det du nå vet om sosialisering og endring av sosialisering, utform en velstrukturert og faglig tekst, der du først beskriver Emils sosialisering for så å trekke ut hovedforskjeller mellom Emils sosialisering og sosialiseringen for en ungdom på egen alder i dagens Norge.
Lag en innledning der du får fram begrepene primær og sekundær sosialisering. Deretter anvender du disse begrepene: beskriv Emils primær og sekundær sosialisering og sammenlign med dagens Norge - få fram likheter og ulikheter . Tenk over om normsendere er et begrepet du kan knytte inn i teksten.
Oppgaver med hjelpeark til Änglagård
1. Tenk tilbake på begravelsen i filmen.
a) Hva er en norm?
Husk å definere begrepet og underbygg gjerne med et par eksempler.
b) Kan du vise til eller beskrive brudd på normer i disse scenene?
Få fram hva et normbrudd er og vis de konkrete normene som blir brutt.
c) Hvordan reagerer omgivelsene på normbruddene? Er det rimelig å kalle reaksjonene
for sanksjoner? Begrunn. Her må du definere og avgrense sanksjonsbegrepet. Gi eksempler på reaksjoner/sanksjoner. Når du skal forklare om reaksjonene er sanksjoner, kan det være lurt å gå tilbake å studere definisjonen igjen
2. Kultur og delkultur.
a) Hva forstår du med begrepet kultur?
Kom gjerne med selvstendige tanker, men vis at du har jobbet med samfunnsfag.
b) Hva mener vi med en delkultur. Gi gjerne eksempler.
Skal du snakke om en delkultur- bør du også trekke inn begrepet hovedkultur.
c) I filmen møtes (kolliderer) to delkulturer. Hvilke? Prøv å få fram hvorfor dette er delkulturer.
3. Fordommer
a) Hvordan oppfatter du begrepet fordom?
Se 2 a- bruk egne ord. Men husk at du er en samfunnsfag elev.
b) Hvilke fordommer blir Fanny og Zac møtt med?
Gi eksempler - hvorfor er dette fordommer?
c) Hvordan kan fordommer motvirkes? (Henvis gjerne til filmen).
Prøv å forklare.
4. Møte med fremmede kulturer.
a) Fanny og Zac møter en ” fremmed kultur”. Kunne de gått fram annerledes? Forklar.
Hva med innbyggerene i lokalsamfunnet, kunne de ha tatt i møt Fanny og Zac på en annen måte? Utdyp. For at dette ikke skal bli for mye synsing - bør du prøve å bruke begrepene kulturrelativistisk og etnosentrisk.
b) Vil du si at noen av innbyggerne i lokalsamfunnet hadde etnosentriske holdninger. Begrunn selvfølgelig. Her må du selvsagt avklare begrepet du skal bruke. Når du skal begrunne, må du underbygge med eksempler og prøve å knytte dette til begrepet etnosentrisk.
a) Hva er en norm?
Husk å definere begrepet og underbygg gjerne med et par eksempler.
b) Kan du vise til eller beskrive brudd på normer i disse scenene?
Få fram hva et normbrudd er og vis de konkrete normene som blir brutt.
c) Hvordan reagerer omgivelsene på normbruddene? Er det rimelig å kalle reaksjonene
for sanksjoner? Begrunn. Her må du definere og avgrense sanksjonsbegrepet. Gi eksempler på reaksjoner/sanksjoner. Når du skal forklare om reaksjonene er sanksjoner, kan det være lurt å gå tilbake å studere definisjonen igjen
2. Kultur og delkultur.
a) Hva forstår du med begrepet kultur?
Kom gjerne med selvstendige tanker, men vis at du har jobbet med samfunnsfag.
b) Hva mener vi med en delkultur. Gi gjerne eksempler.
Skal du snakke om en delkultur- bør du også trekke inn begrepet hovedkultur.
c) I filmen møtes (kolliderer) to delkulturer. Hvilke? Prøv å få fram hvorfor dette er delkulturer.
3. Fordommer
a) Hvordan oppfatter du begrepet fordom?
Se 2 a- bruk egne ord. Men husk at du er en samfunnsfag elev.
b) Hvilke fordommer blir Fanny og Zac møtt med?
Gi eksempler - hvorfor er dette fordommer?
c) Hvordan kan fordommer motvirkes? (Henvis gjerne til filmen).
Prøv å forklare.
4. Møte med fremmede kulturer.
a) Fanny og Zac møter en ” fremmed kultur”. Kunne de gått fram annerledes? Forklar.
Hva med innbyggerene i lokalsamfunnet, kunne de ha tatt i møt Fanny og Zac på en annen måte? Utdyp. For at dette ikke skal bli for mye synsing - bør du prøve å bruke begrepene kulturrelativistisk og etnosentrisk.
b) Vil du si at noen av innbyggerne i lokalsamfunnet hadde etnosentriske holdninger. Begrunn selvfølgelig. Her må du selvsagt avklare begrepet du skal bruke. Når du skal begrunne, må du underbygge med eksempler og prøve å knytte dette til begrepet etnosentrisk.
Oppgaver med hjelpeark
Oppgaver med hjelpeark er konkrete spørsmål hvor lærer også har gitt klare retningslinjer i forhold til hva eleven forventes å skulle levere i hvert svar. Disse kommentarene kan også brukes som vurderingskriterier. Oppgaver med hjelpeark kan både brukes til innleveringer og til skriftlige prøve.
Det vil gjerne være et mål at lærers kommenaterer etter hvert blir internalisert slik at kommentarene kan fjernes, slik at eleven skjønner på egenhånd hva som forventes av en besvarelse ved framtidige innleveringer og skriftlige prøver.
Undervisningsopplegg med innlevering med hjelpeark som vurderingsform
Tarzan, Mowgli og Änglagård (· definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Norge)
- Oppgaver til Änglagård
Emil i Lønneberget (· definere omgrepet kultur og gje døme på at kultur varierer frå stad til stad og endrar seg over tid)
- Oppgaver til Emil i Lønneberget
Det vil gjerne være et mål at lærers kommenaterer etter hvert blir internalisert slik at kommentarene kan fjernes, slik at eleven skjønner på egenhånd hva som forventes av en besvarelse ved framtidige innleveringer og skriftlige prøver.
Undervisningsopplegg med innlevering med hjelpeark som vurderingsform
Tarzan, Mowgli og Änglagård (· definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Norge)
- Oppgaver til Änglagård
Emil i Lønneberget (· definere omgrepet kultur og gje døme på at kultur varierer frå stad til stad og endrar seg over tid)
- Oppgaver til Emil i Lønneberget
lørdag 28. november 2009
Nettavis om konflikt
Klassen lager en nettavis om konflikter. Ett av temaene er konflikten i ……... Teksten skal være på maks 4 sider. Elevene bruker kilder de finner på nettet (nettaviser, Norsk utenrikspolitisk institutt osv.), og vurderer samtidig troverdigheten til disse kildene. Nettavisa kan publiseres gjennom å opprette en blogg, eller legges inn i skolens digitale læringsplattform.
Oppgaveformulering
1 Lag en innledning der du definerer konfliktbegrepet, gjør rede for interesse- og verdikonflikt, og nevner ulike årsaker til konflikter. Gi gjerne eksempler.
2 Gjør kort rede for status for …..konflikten i dag.
3 Presenter minst to forklaringer på konflikten og vurder ut fra disse forklaringene hva slags type konflikt det er snakk om.
4 Drøft hvorfor det tilsynelatende er vanskelig å demokratisere ( f.eks Irak og Afghanistan) (Husk: Hva er et demokrati? Hva innebærer det å leve i et demokrati?)
Kompetansemål
· bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og presentere ein aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten
Oppgaveformulering
1 Lag en innledning der du definerer konfliktbegrepet, gjør rede for interesse- og verdikonflikt, og nevner ulike årsaker til konflikter. Gi gjerne eksempler.
2 Gjør kort rede for status for …..konflikten i dag.
3 Presenter minst to forklaringer på konflikten og vurder ut fra disse forklaringene hva slags type konflikt det er snakk om.
4 Drøft hvorfor det tilsynelatende er vanskelig å demokratisere ( f.eks Irak og Afghanistan) (Husk: Hva er et demokrati? Hva innebærer det å leve i et demokrati?)
Kompetansemål
· bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og presentere ein aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten
fredag 27. november 2009
Arbeidsmiljøforbedring med "Modern Times"
Klassen gjennomfører press-skriving. Skriver i 3 minutter ut fra : Hva legger jeg i et godt arbeidsmiljø? Snakk med naboen før en kort oppsummering i klassen.
Eleven gis følgende case: du er ekspert på organisering av arbeid. I forrige uke ble du kontaktet av bedriftsledelsen ved en arbeidsplass der de sliter med: høyt sykefravær, mange som slutter, synkende produktivitet og effektivitet. Denne oppgaven knytter seg til organisering av arbeid og tar utgangspunkt i de 20 første minuttene av Moderen Times. Elevene ser sekvensen fra filmen og tar ned notater.
Etter å ha sett filmen avholdes det møte med 3 andre eksperter på organisasjonsteori og arbeidsmiljø. Elevene jobber sammen.
Lærer skal så være en representant for fabrikken. Ekspertene ( altså elevene) kommer nå med forslag til lærer på hva som må gjøres.
Kompetansemål
reflektere over verdien av å ha eit arbeid og kva som kjenneteiknar eit godt arbeidsmiljø
Eleven gis følgende case: du er ekspert på organisering av arbeid. I forrige uke ble du kontaktet av bedriftsledelsen ved en arbeidsplass der de sliter med: høyt sykefravær, mange som slutter, synkende produktivitet og effektivitet. Denne oppgaven knytter seg til organisering av arbeid og tar utgangspunkt i de 20 første minuttene av Moderen Times. Elevene ser sekvensen fra filmen og tar ned notater.
Etter å ha sett filmen avholdes det møte med 3 andre eksperter på organisasjonsteori og arbeidsmiljø. Elevene jobber sammen.
Lærer skal så være en representant for fabrikken. Ekspertene ( altså elevene) kommer nå med forslag til lærer på hva som må gjøres.
Kompetansemål
reflektere over verdien av å ha eit arbeid og kva som kjenneteiknar eit godt arbeidsmiljø
torsdag 12. november 2009
Startside
Barnetrinnet (1.- 4. klasse)
Mellomtrinnet (5. - 7. klasse)
Ungdomstrinnet (8. - 10. klasse)
Videregående (VGI)
Mellomtrinnet (5. - 7. klasse)
Ungdomstrinnet (8. - 10. klasse)
Videregående (VGI)
onsdag 11. november 2009
"Bend it Like Beckham"
Elevene ser filmen "Bend it Like Beckham". Deretter arbeider elevene med å lage spørsmål til filmen, og deretter svar, som berører følgende læringsmål:
Kultur
· drøfte ulike tilnærmingsmåter til fremmede kulturer
· definere og anvende begrepene fordommer og stereotypier, gjøre rede for årsaker til at fordommer oppstår og gjøre rede for hvordan de kan motarbeides
· gi eksempler på hvordan religion påvirker kulturen
· drøfter utfordringer og muligheter i flerkulturelle samfunn
Sosialisering
· definere og anvende begreper knyttet til sosialisering som normer, sanksjoner, normsendere
· utdype begrepet rollekonflikt
· utdype begrepet kjønnsrolle og bakgrunn for at kjønnsrollene endres
Opplegget kan brukes som øvelse i en time, eller som grunnlag for vurdering gjennom en innlevering eller presentasjon, som gruppe eller individuelt.
Kompetansemål
· definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Norge
· forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere kvifor kjønnsrollene endrar seg over tid
· definere omgrepet kultur og gje døme på at kultur varierer frå stad til stad og endrar seg over tid
· beskrive hovudtrekk ved kulturen til nokre minoritetar i Noreg og drøfte utfordringar i fleirkulturelle samfunn
· forklare kvifor fordommar oppstår og diskutere korleis framandfrykt og rasisme kan motarbeidast
Kultur
· drøfte ulike tilnærmingsmåter til fremmede kulturer
· definere og anvende begrepene fordommer og stereotypier, gjøre rede for årsaker til at fordommer oppstår og gjøre rede for hvordan de kan motarbeides
· gi eksempler på hvordan religion påvirker kulturen
· drøfter utfordringer og muligheter i flerkulturelle samfunn
Sosialisering
· definere og anvende begreper knyttet til sosialisering som normer, sanksjoner, normsendere
· utdype begrepet rollekonflikt
· utdype begrepet kjønnsrolle og bakgrunn for at kjønnsrollene endres
Opplegget kan brukes som øvelse i en time, eller som grunnlag for vurdering gjennom en innlevering eller presentasjon, som gruppe eller individuelt.
Kompetansemål
· definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Norge
· forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere kvifor kjønnsrollene endrar seg over tid
· definere omgrepet kultur og gje døme på at kultur varierer frå stad til stad og endrar seg over tid
· beskrive hovudtrekk ved kulturen til nokre minoritetar i Noreg og drøfte utfordringar i fleirkulturelle samfunn
· forklare kvifor fordommar oppstår og diskutere korleis framandfrykt og rasisme kan motarbeidast
"Maria full of Grace"
Elevene ser filmen "Maria full of Grace". Deretter arbeider elevene med oppgaver enkeltvis eller i grupper. Oppgavesettet under kan brukes som øvelse i timen, eller gi grunnlag for vurdering gjennom en innlevering og/ eller muntlig presentasjon.
1. Maria begår en kriminell handling. Presiser i forhold til type kriminalitet.
2. a) Hvorfor kan vi si at Maria begår et formelt normbrudd?
b) Dersom Maria hadde blitt tatt, hvilke reaksjoner kunne hun ha forventet seg fra
samfunnet?
c) Er det rimelig å kalle de reaksjonene du foreslo i 2b for sanksjoner? Begrunn.
3. Dersom Maria hadde blitt tatt, ville hun ha blitt straffet. Hvordan vil det offentlige begrunne at Maria bør straffes?
4. Lag en velstrukturert og sammenhengende tekst* der du drøfter årsaker til Maria
begikk en kriminell handling(* =innledning, hoveddel og en kort konklusjon).
5. Igjen sett at Maria ble tatt. Du skal forsvare henne. Trekk fram 3 forhold du mener kan være med å redusere strafferamma. Hvilke årsaker vektla du? Begrunn.
Kompetansemål
· definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Norge
· bruke digitale verktøy til å finne informasjon om omfanget av kriminalitet i Noreg, grunngje kvifor samfunnet straffar og vurdere korleis kriminalitet kan førebyggjast
1. Maria begår en kriminell handling. Presiser i forhold til type kriminalitet.
2. a) Hvorfor kan vi si at Maria begår et formelt normbrudd?
b) Dersom Maria hadde blitt tatt, hvilke reaksjoner kunne hun ha forventet seg fra
samfunnet?
c) Er det rimelig å kalle de reaksjonene du foreslo i 2b for sanksjoner? Begrunn.
3. Dersom Maria hadde blitt tatt, ville hun ha blitt straffet. Hvordan vil det offentlige begrunne at Maria bør straffes?
4. Lag en velstrukturert og sammenhengende tekst* der du drøfter årsaker til Maria
begikk en kriminell handling(* =innledning, hoveddel og en kort konklusjon).
5. Igjen sett at Maria ble tatt. Du skal forsvare henne. Trekk fram 3 forhold du mener kan være med å redusere strafferamma. Hvilke årsaker vektla du? Begrunn.
Kompetansemål
· definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Norge
· bruke digitale verktøy til å finne informasjon om omfanget av kriminalitet i Noreg, grunngje kvifor samfunnet straffar og vurdere korleis kriminalitet kan førebyggjast
tirsdag 10. november 2009
"Buddy"
Elevene ser filmen "Buddy". Deretter arbeider elevene med oppgaver enkeltvis eller i grupper. Oppgavesettet under kan brukes som øvelse i timen og følges opp med en felles samtale i etterkant, eller gi grunnlag for vurdering gjennom en innlevering.
1. Hvorfor heter filmen "Buddy"?
2. Hva legger du i begrepet rolle?
3. Hvilken forventninger/normer knytter seg til kameratrollen( hva er å være buddies)?
4. Hva er en rollekonflikt?
5. Gi et eksempel fra filmen der Kristoffer opplever en rollekonflikt.
6. Kristoffer har et forhold til to jenter i filmen. Hvordan er Elisabeth og Henriette ulike?
( prøv å få tak i hvordan deres verdier er ulike)
7. Vi kommer alle opp i situasjoner hvor det kan være vanskelig å være seg selv/kanskje
man ikke engang er trygg nok på seg. Den ”nye ” Kristoffer etter at han blir kjendis sliter med å være seg selv. Gi eksempler.
8. Hva er en normsender?
9. Hvilke normsendere påvirker den nye Kristoffer?
10. Stig Inge – hva slags fordommer vil han kunne bli møtt med?( du husker hva en fordom er?)
11. Hvorfor har ikke Kristoffer og Geir fordommer overfor Stig Inge? ( tips hvordan blir vi kvitt fordommer)
12. Hva er din holdning til Henriettes (og Elisabets) utroskap?
13. Realityshow , sånn som Kristoffers videodagbok, har hatt en enorm oppblomstring og seeroppslutning de siste 5 årene. Hva tror du er grunnen til denne populariteten?
14. Hva er en norm?
15. Hvilke normer/ tabuer utfordrer realityshowene( som for eksempel Kristoffers videodagbok, Temptation Island , Paradise hotel… )
Kompetansemål
· definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Noreg
1. Hvorfor heter filmen "Buddy"?
2. Hva legger du i begrepet rolle?
3. Hvilken forventninger/normer knytter seg til kameratrollen( hva er å være buddies)?
4. Hva er en rollekonflikt?
5. Gi et eksempel fra filmen der Kristoffer opplever en rollekonflikt.
6. Kristoffer har et forhold til to jenter i filmen. Hvordan er Elisabeth og Henriette ulike?
( prøv å få tak i hvordan deres verdier er ulike)
7. Vi kommer alle opp i situasjoner hvor det kan være vanskelig å være seg selv/kanskje
man ikke engang er trygg nok på seg. Den ”nye ” Kristoffer etter at han blir kjendis sliter med å være seg selv. Gi eksempler.
8. Hva er en normsender?
9. Hvilke normsendere påvirker den nye Kristoffer?
10. Stig Inge – hva slags fordommer vil han kunne bli møtt med?( du husker hva en fordom er?)
11. Hvorfor har ikke Kristoffer og Geir fordommer overfor Stig Inge? ( tips hvordan blir vi kvitt fordommer)
12. Hva er din holdning til Henriettes (og Elisabets) utroskap?
13. Realityshow , sånn som Kristoffers videodagbok, har hatt en enorm oppblomstring og seeroppslutning de siste 5 årene. Hva tror du er grunnen til denne populariteten?
14. Hva er en norm?
15. Hvilke normer/ tabuer utfordrer realityshowene( som for eksempel Kristoffers videodagbok, Temptation Island , Paradise hotel… )
Kompetansemål
· definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Noreg
mandag 9. november 2009
Bruk av film og filmsekvenser
Det å henge teori på filmer og filmsekvenser en god måte for mange elever å strukturere og huske fagstoff på. Gjennom film får man ofte konkrete personer og hendelser å knytte teorien til.
Knapp tid i faget kan gjøre at det kan være hensiktsmessig å bare vise sekvenser og filmscener. En annen måte å spare tid i det engelt fag på er å knytte bruk av film til et tverrfaglig undervisnignsopplegg.
Filmene som foreslås nedenfor er egnet til bruk innenfor ulike temaområder i samfunnsfaget. Til en del av filmene er det utarbeidet forslag til oppgaver, enkelte har bare en omtale.
Foruten at elevene gjør de foreslåtte oppgavene til filmene, kan det anbefales å gi elevene læringsmål til en film. Ut fra disse læringsmålene skal så elevene selv utforme relevante spørsmål til filmen. Spørsmålene kan eventuelt besvares av eleven selv. (Se oppgave til "Bend it like Beckham".)
Filmer som kan brukes i undervisningsopplegg
- Buddy (sosialisering og identitet)
- Maria full of Grace (kriminalitet og internasjonal politikk- fattigdom)
- Änglagård (sosialisering og kultur)
- Bend it Like Beckham (sosialisering, kjønnsroller og kultur - Oppgaver)
- Dagen er din (Store deler av faget. Oppgavene kan med enkelthet også tilpasses Harry Potter filmene)
- Venner for livet: sosialisering (ulike ferdigheter by/land, flerkulturelt samfunn, fordommer/stereotypier og kriminalitet)
- Robin Hood Tyvenes Prins (kultur og religion)
- Moderen Times (arbeidsmiljø og samfunnsendring)
- North country (arbeidsmiljø og kjønnsroller)
- Disnesys Tarzan og Mowgli (sosialisering)
- Emil i Lønneberget (samfunnsendring)
Knapp tid i faget kan gjøre at det kan være hensiktsmessig å bare vise sekvenser og filmscener. En annen måte å spare tid i det engelt fag på er å knytte bruk av film til et tverrfaglig undervisnignsopplegg.
Filmene som foreslås nedenfor er egnet til bruk innenfor ulike temaområder i samfunnsfaget. Til en del av filmene er det utarbeidet forslag til oppgaver, enkelte har bare en omtale.
Foruten at elevene gjør de foreslåtte oppgavene til filmene, kan det anbefales å gi elevene læringsmål til en film. Ut fra disse læringsmålene skal så elevene selv utforme relevante spørsmål til filmen. Spørsmålene kan eventuelt besvares av eleven selv. (Se oppgave til "Bend it like Beckham".)
Filmer som kan brukes i undervisningsopplegg
- Buddy (sosialisering og identitet)
- Maria full of Grace (kriminalitet og internasjonal politikk- fattigdom)
- Änglagård (sosialisering og kultur)
- Bend it Like Beckham (sosialisering, kjønnsroller og kultur - Oppgaver)
- Dagen er din (Store deler av faget. Oppgavene kan med enkelthet også tilpasses Harry Potter filmene)
- Venner for livet: sosialisering (ulike ferdigheter by/land, flerkulturelt samfunn, fordommer/stereotypier og kriminalitet)
- Robin Hood Tyvenes Prins (kultur og religion)
- Moderen Times (arbeidsmiljø og samfunnsendring)
- North country (arbeidsmiljø og kjønnsroller)
- Disnesys Tarzan og Mowgli (sosialisering)
- Emil i Lønneberget (samfunnsendring)
Solmetode
Solmetoden er fin som en innledning til et nytt tema nettopp ved at elevene får aktivisert sine forkunnskaper. Elevene tegner en sol med solstråler på et ark. Læreren tegner tilsvarende en sol på tavla og skriver en setning inni sola. Setningen skal sette i gang tankevirksomhet hos eleven.
Måten vi utformer setningen på, er viktig. Ber vi om kunnskap eller følelser? Dersom vi skriver: ”Ordet familie får meg til å tenke på ...,” får vi helt andre svar enn om vi skriver: ”Med familie forstår jeg ...”. Elevene jobber først individuelt for så å ”dele” med naboen. Deretter fylles strålene på tavlesola ut i samlet klasse. Hvorvidt elevene skal dele med hverandre, eller det skal oppsummeres i klassen, er helt avhengig av hvor "personlig" sola har vært.
Undervisningsopplegg som bruker sol-metoden
Måten vi utformer setningen på, er viktig. Ber vi om kunnskap eller følelser? Dersom vi skriver: ”Ordet familie får meg til å tenke på ...,” får vi helt andre svar enn om vi skriver: ”Med familie forstår jeg ...”. Elevene jobber først individuelt for så å ”dele” med naboen. Deretter fylles strålene på tavlesola ut i samlet klasse. Hvorvidt elevene skal dele med hverandre, eller det skal oppsummeres i klassen, er helt avhengig av hvor "personlig" sola har vært.
Undervisningsopplegg som bruker sol-metoden
Hot seat
Fin øvelse særlig til innlæring og repetisjon av begreper. Først deles klassen inn i lag ( antallet lag er selvsagt avhengig av klassestørrelse). Elevene skal se tavla. Sett fram en tom stol fra hvert lag. Stolene skal være vendt mot klassen. Disse stolene er da : hot seats.
Et medlem fra hvert lag må innta de tomme stolene – de skal ha ansiktet mot lagkameratene og ryggen mot tavla. Som lærer har du tatt med en liste med relevante samfunnsfagbegreper. Skriv første ord på lista på tavla.
Målet med spillet er for elevene på de ulike lagene å beskrive begrepet ved bruk av synonymer, definisjoner osv. til lagkameraten som sitter på hot seat- som selvsagt ikke kan se begrepet i og med at ryggen er mot tavla. Eleven i hot seat hører på sine lagkamerater og prøver å gjette ordet. Den første hot seat eleven som sier det riktige begrepet har skåret et poeng til sitt lag. Lærer skriver neste ord på tavla…...
Et medlem fra hvert lag må innta de tomme stolene – de skal ha ansiktet mot lagkameratene og ryggen mot tavla. Som lærer har du tatt med en liste med relevante samfunnsfagbegreper. Skriv første ord på lista på tavla.
Målet med spillet er for elevene på de ulike lagene å beskrive begrepet ved bruk av synonymer, definisjoner osv. til lagkameraten som sitter på hot seat- som selvsagt ikke kan se begrepet i og med at ryggen er mot tavla. Eleven i hot seat hører på sine lagkamerater og prøver å gjette ordet. Den første hot seat eleven som sier det riktige begrepet har skåret et poeng til sitt lag. Lærer skriver neste ord på tavla…...
Fantasireise
Navnet taler for seg selv: Elevene skal foreta en reise i fantasien. Ofte er denne reisen styrt av lærer. Elevene bes om å sette seg godt og lukke øynene før lyset i klasserommet slukkes. Lærer styrer så elevenes fantasireise ved hjelp av beskrivelser og små spørsmål. Det er viktig at du som lærer bruker god tid.
Når fantasireisen er slutt, ber lærer elevene om å vende tilbake til klasserommet. Elevene kan nå om ønskelig dele opplevelsen med sine medelever. Deretter kan de som ønsker det, presentere sin opplevelse i klassen.
Her er tanken igjen å bruke følelser for så å få en mer tankemessig erkjennelse av et tema. Igjen en metode som kan anbefales som innledning til nederste trinn i trappetrinnsmodellen.
Eksempel på undervisningsopplegg
Fantasireise til arbeidsløshet
Når fantasireisen er slutt, ber lærer elevene om å vende tilbake til klasserommet. Elevene kan nå om ønskelig dele opplevelsen med sine medelever. Deretter kan de som ønsker det, presentere sin opplevelse i klassen.
Her er tanken igjen å bruke følelser for så å få en mer tankemessig erkjennelse av et tema. Igjen en metode som kan anbefales som innledning til nederste trinn i trappetrinnsmodellen.
Eksempel på undervisningsopplegg
Fantasireise til arbeidsløshet
Elevundervisning
Denne metoden gir rikt læringsutbytte for dem som underviser, enten det er i egen eller i andre klasser. Dessuten innebærer det variasjon for de andre elevene.
Elevundervisning kan gjøres på ulike måter. Elevene i klassen kan få ansvar for ulike temaer og undervise hverandre om disse. Her må selvsagt tema og tid avklares. Det er viktig at elevene får tid til å forberede seg og at læreren gir noen pedagogiske tips.
Elevene kan eventuelt undervise i andre klasser. Det er selvsagt mer arbeidsomt å planlegge undervisning i andre klasser. Et lite tips er å spre denne undervisningen utover året, slik at klassen får variasjon.
Eksempel på undervisningsopplegg
Elevundervisning kan gjøres på ulike måter. Elevene i klassen kan få ansvar for ulike temaer og undervise hverandre om disse. Her må selvsagt tema og tid avklares. Det er viktig at elevene får tid til å forberede seg og at læreren gir noen pedagogiske tips.
Elevene kan eventuelt undervise i andre klasser. Det er selvsagt mer arbeidsomt å planlegge undervisning i andre klasser. Et lite tips er å spre denne undervisningen utover året, slik at klassen får variasjon.
Eksempel på undervisningsopplegg
Debatt/diskusjon
For å få til en god diskusjon bør selvsagt temaet fenge og ha en sammenheng med læreplanen: Dessuten må deltakerne være forberedt.
En mulighet er plenumsdebatt der alle i klassen deltar. Her står og faller det på om deltakerne er forberedt, og at det er avtalt hvordan en diskusjon skal foregå. En ordstyrer er en god idé.
En paneldebatt der noen deltar, mens resten av klassen er publikum, er et alternativ.
Det er også mulig å gjennomføre diskusjoner på nettet gjennom debattgrupper på læringsplattform.
Eksempler på undervisningsopplegg
Aktuell debatt
Partidebatt
En mulighet er plenumsdebatt der alle i klassen deltar. Her står og faller det på om deltakerne er forberedt, og at det er avtalt hvordan en diskusjon skal foregå. En ordstyrer er en god idé.
En paneldebatt der noen deltar, mens resten av klassen er publikum, er et alternativ.
Det er også mulig å gjennomføre diskusjoner på nettet gjennom debattgrupper på læringsplattform.
Eksempler på undervisningsopplegg
Aktuell debatt
Partidebatt
Brainstorming ved bruk av lysark
Dette er en øvelse hentet fra samarbeidslæring og er spesielt egnet som en oppsummerende øvelse når elevene har jobbet en stund med et tema. Det anbefales at elevene har forbereds seg på et tema.
Først deles det ut et ark med angitt tema og elevene blir bedt om å foreta en individuell brainstorming. De tar videre med seg sine skriverier og plasserer seg i grupper. Hver gruppe får utdelt et lysark og tusjer. Oppgaven er i fellesskap å lage et lysark som er faglig og pedagogisk godt. Etter avtalt tid, holder hver gruppe en kort presentasjon med lysarket som hjelpemiddel.
Ut fra kriterier som lærer og elever har blitt enige om, kan det stemnmes i klassen over beste lysark. Brukt på denne måten er øvelsen velegnet til underveis- og egenvurdering.
Eksempel på undervisningsopplegg
Først deles det ut et ark med angitt tema og elevene blir bedt om å foreta en individuell brainstorming. De tar videre med seg sine skriverier og plasserer seg i grupper. Hver gruppe får utdelt et lysark og tusjer. Oppgaven er i fellesskap å lage et lysark som er faglig og pedagogisk godt. Etter avtalt tid, holder hver gruppe en kort presentasjon med lysarket som hjelpemiddel.
Ut fra kriterier som lærer og elever har blitt enige om, kan det stemnmes i klassen over beste lysark. Brukt på denne måten er øvelsen velegnet til underveis- og egenvurdering.
Eksempel på undervisningsopplegg
Idebank
Læreplanverket legger opp til variert bruk av arbeidsmåter og kilder. Elevene lærer på ulik måte og gjennom variasjon av kilder, arbeids- og vurderingsmåter vil en legge til rette for bedre læring, differensiering og tilpasset opplæring.
Opplevelse et godt utgangspunkt for intellektuell læring, og opplevelsen kan knyttes til variert kildebruk i faget. Et utgangspunkt er at samfunnsfagene handler om å være menneske. Dermed vil alt det menneskeskapte kunne gi innhold til faget. Litteratur, skjønnlitteratur som noveller og dikt, tegneserier, aktuelt stoff fra aviser og TV, bilder, karikaturer, vitser og gåter og ikke minst film.
I menyen nedenfor finner du et utvalg av arbeidsmåter og forslag til ulike kilder i faget. I tillegg finner du innspill til hvordan arbeidet med de grunnleggende ferdighetene kan integreres i undervisninga i samfunnsfag på dette nivået.
Innledningsøvelser
Brainstorming
Solmetode
Fantasireise
Press-skriving
"Krabb og skriv"
Elevbasert undervisning
Debatt/diskusjon
Elevundervisning
Rollespill
Selvstendig studiearbeid
Samarbeidslæring
Ekspert på et tema
Del et problem
Kafevert
Konkurranser og spill
Hot seat
Quiz
Jeopardy
"Vil du bli millionær?"
Spørsmål fra konvolutt
Brettspill
Bruk av kultur
Film og filmsekvenser
Bruk av skjønnlitteratur, bilder og kunst
Bruk av tegneserier, vitser og gåter
Grunnleggende ferdigheter
Å uttrykke seg muntlig i samfunnsfag
Å uttrykke seg skriftlig i samfunnsfag
Å lese i samfunnsfag
Å regne i samfunnsfag
Å kunne bruke digital verktøy i samfunnsfag
Gode nettsider i faget
Forslag til tema
Planer
Opplevelse et godt utgangspunkt for intellektuell læring, og opplevelsen kan knyttes til variert kildebruk i faget. Et utgangspunkt er at samfunnsfagene handler om å være menneske. Dermed vil alt det menneskeskapte kunne gi innhold til faget. Litteratur, skjønnlitteratur som noveller og dikt, tegneserier, aktuelt stoff fra aviser og TV, bilder, karikaturer, vitser og gåter og ikke minst film.
I menyen nedenfor finner du et utvalg av arbeidsmåter og forslag til ulike kilder i faget. I tillegg finner du innspill til hvordan arbeidet med de grunnleggende ferdighetene kan integreres i undervisninga i samfunnsfag på dette nivået.
Innledningsøvelser
Brainstorming
Solmetode
Fantasireise
Press-skriving
"Krabb og skriv"
Elevbasert undervisning
Debatt/diskusjon
Elevundervisning
Rollespill
Selvstendig studiearbeid
Samarbeidslæring
Ekspert på et tema
Del et problem
Kafevert
Konkurranser og spill
Hot seat
Quiz
Jeopardy
"Vil du bli millionær?"
Spørsmål fra konvolutt
Brettspill
Bruk av kultur
Film og filmsekvenser
Bruk av skjønnlitteratur, bilder og kunst
Bruk av tegneserier, vitser og gåter
Grunnleggende ferdigheter
Å uttrykke seg muntlig i samfunnsfag
Å uttrykke seg skriftlig i samfunnsfag
Å lese i samfunnsfag
Å regne i samfunnsfag
Å kunne bruke digital verktøy i samfunnsfag
Gode nettsider i faget
Forslag til tema
Planer
søndag 8. november 2009
Bedriftsintervju
Elevene deles inn i grupper på 3-4. Hver gruppe får ansvar for å finne hver sin bedrift som de skal intervjue og få svar på følgende spørsmål:
1. Hva slags type virksomhet driver bedriften?
2. Når ble bedriften etablert?
3. Hvor er vare- eller tjenesteproduksjonen lokalisert i dag?
4. Har den alltid ligget på samme sted?
5. Hvorfor valgte bedriften å lokalisere seg akkurat der den ligger i dag? Hvilke lokaliseringsfaktorer var avgjørende?
6. Hva forteller bedriftens regnskaper om lønnsomheten?
7. Hvem er bedriftens viktigste konkurrenter, og hvor befinner disse seg?
8. Hva slags utfordringer hadde bedriften da den ble etablert?
9. Hva slags utfordringer har bedriften i dag?
10.I hvilken grad forholder bedriften seg til begrepet globalisering?
Elevene gis til sammen fire økter, fra og med den første, til å gjøre avtale om intervju, gjennomføre intervju, systematisere informasjonen og forberede presentasjon. Halvparten av spørsmålene berører kompetansemål i geografi. Det er dermed naturlig å organisere dette som et tverrfaglig opplegg med geografi.
Elevene må få klar beskjed om at de må gjennomføre et intervju, enten ved personlig oppmøte eller på telefon, og at e-post-forespørsler eller surfing på bedriftens nettsider sjelden fører fram. De bør også bevisstgjøres på at dette krever personlig initiativ og pågåenhet, og at det ofte krever tid og flere forsøk før det lykkes å få avtalt et intervju. Det å få gjort intervjuavtaler bør derfor være førsteprioritet for gruppene.
Vurdering
Arbeidet vurderes på grunnlag av en muntlig gruppepresentasjon hvor hver gruppe får inntil 20 minutter til disposisjon
Kompetansemål
· vurdere utfordringar ved å etablere ei bedrift
· trekkje ut hovudlinene i resultat- og balanserekneskapet til bedrifter med manuelle og digitale verktøy
· forklare omgrepet globalisering og vurdere ulike konsekvensar av globalisering
· gje døme på lokaliseringsfaktorar som er viktige for global økonomisk verksemd og internasjonal arbeidsdeling, og vurdere kva dette har å seie i dag (geografi)
1. Hva slags type virksomhet driver bedriften?
2. Når ble bedriften etablert?
3. Hvor er vare- eller tjenesteproduksjonen lokalisert i dag?
4. Har den alltid ligget på samme sted?
5. Hvorfor valgte bedriften å lokalisere seg akkurat der den ligger i dag? Hvilke lokaliseringsfaktorer var avgjørende?
6. Hva forteller bedriftens regnskaper om lønnsomheten?
7. Hvem er bedriftens viktigste konkurrenter, og hvor befinner disse seg?
8. Hva slags utfordringer hadde bedriften da den ble etablert?
9. Hva slags utfordringer har bedriften i dag?
10.I hvilken grad forholder bedriften seg til begrepet globalisering?
Elevene gis til sammen fire økter, fra og med den første, til å gjøre avtale om intervju, gjennomføre intervju, systematisere informasjonen og forberede presentasjon. Halvparten av spørsmålene berører kompetansemål i geografi. Det er dermed naturlig å organisere dette som et tverrfaglig opplegg med geografi.
Elevene må få klar beskjed om at de må gjennomføre et intervju, enten ved personlig oppmøte eller på telefon, og at e-post-forespørsler eller surfing på bedriftens nettsider sjelden fører fram. De bør også bevisstgjøres på at dette krever personlig initiativ og pågåenhet, og at det ofte krever tid og flere forsøk før det lykkes å få avtalt et intervju. Det å få gjort intervjuavtaler bør derfor være førsteprioritet for gruppene.
Vurdering
Arbeidet vurderes på grunnlag av en muntlig gruppepresentasjon hvor hver gruppe får inntil 20 minutter til disposisjon
Kompetansemål
· vurdere utfordringar ved å etablere ei bedrift
· trekkje ut hovudlinene i resultat- og balanserekneskapet til bedrifter med manuelle og digitale verktøy
· forklare omgrepet globalisering og vurdere ulike konsekvensar av globalisering
· gje døme på lokaliseringsfaktorar som er viktige for global økonomisk verksemd og internasjonal arbeidsdeling, og vurdere kva dette har å seie i dag (geografi)
Gruppepresentasjoner
Gruppepresentasjoner innebærer at to eller flere elever jobber sammen om en oppgave som vurderes gjennom en felles muntlig presentasjon. Gruppearbeid kan også leveres skriftlig som innleveringsoppgave.
Når en gruppe virkelig arbeider som gruppe, vil det ofte være vanskelig å skjelne ut enkeltmedlemmenes bidrag til fellesproduktet. Dersom det er vanskelig å gi elevene individuelle karakterer ved et gruppearbeid, kan lærer vurdere å ikke sette karakter, men nøye seg med å gi konkrete tilbakemeldinger på hva elevene i fellesskap har lykkes med, og hva som kunne blitt gjort enda bedre. Gruppearbeid er dessuten en fin anledning til å la elevene vurdere hverandres arbeid.
Det er mulig å kombinere vurderingskriterier på gruppas felles produkt med andre som vurderer eleven individuelt, eventuelt ved å kombinere en muntlig presentasjon med en muntlig utspørring hvor elevene kan få hver sine spørsmål.
Følgende vurderingskriterier kan brukes til å vurdere et felles produkt:
- finne relevante kilder og hente ut relevant informasjon fra disse
- problematisere tema på en relevant måte
- presentere ulike relevante argumenter og motargumenter
- veie og vurdere argumenter på en reflektert måte
- trekke konklusjoner basert på vekting og vurdering av argumenter
- integrere bruk av digitale presentasjonsverktøy på en måte som underbygger faglige poenger
- vise evne til å identifisere det essensielle ved å klare å holde seg innenfor en gitt tidsramme
- uttrykke faglige poenger gjennom et presist språk
- vise faglig innsikt gjennom å ha god struktur med gode overganger, uten oppstykking og gjentakelser, og med jevn fordeling av presentasjonstid mellom deltakerne
Følgende vurderingskriterier kan brukes for å vurdere enkeltelever innen rammen av en gruppepresentasjon:
- faglig relevant deltakelse i diskusjoner innad i gruppa underveis i arbeidet
- oppfølging av egne ansvarsoppgaver underveis i arbeidet
- vise kontroll over fagstoffet ved å evne å kommunisere ut til tilhørerne, ikke ned i manus
Vurderingskriterier knyttet til muntlig utspørring kan eventuelt supplere disse.
Undervisningsopplegg som bruker gruppepresentasjon som vurdering:
· Bedriftsintervju
Når en gruppe virkelig arbeider som gruppe, vil det ofte være vanskelig å skjelne ut enkeltmedlemmenes bidrag til fellesproduktet. Dersom det er vanskelig å gi elevene individuelle karakterer ved et gruppearbeid, kan lærer vurdere å ikke sette karakter, men nøye seg med å gi konkrete tilbakemeldinger på hva elevene i fellesskap har lykkes med, og hva som kunne blitt gjort enda bedre. Gruppearbeid er dessuten en fin anledning til å la elevene vurdere hverandres arbeid.
Det er mulig å kombinere vurderingskriterier på gruppas felles produkt med andre som vurderer eleven individuelt, eventuelt ved å kombinere en muntlig presentasjon med en muntlig utspørring hvor elevene kan få hver sine spørsmål.
Følgende vurderingskriterier kan brukes til å vurdere et felles produkt:
- finne relevante kilder og hente ut relevant informasjon fra disse
- problematisere tema på en relevant måte
- presentere ulike relevante argumenter og motargumenter
- veie og vurdere argumenter på en reflektert måte
- trekke konklusjoner basert på vekting og vurdering av argumenter
- integrere bruk av digitale presentasjonsverktøy på en måte som underbygger faglige poenger
- vise evne til å identifisere det essensielle ved å klare å holde seg innenfor en gitt tidsramme
- uttrykke faglige poenger gjennom et presist språk
- vise faglig innsikt gjennom å ha god struktur med gode overganger, uten oppstykking og gjentakelser, og med jevn fordeling av presentasjonstid mellom deltakerne
Følgende vurderingskriterier kan brukes for å vurdere enkeltelever innen rammen av en gruppepresentasjon:
- faglig relevant deltakelse i diskusjoner innad i gruppa underveis i arbeidet
- oppfølging av egne ansvarsoppgaver underveis i arbeidet
- vise kontroll over fagstoffet ved å evne å kommunisere ut til tilhørerne, ikke ned i manus
Vurderingskriterier knyttet til muntlig utspørring kan eventuelt supplere disse.
Undervisningsopplegg som bruker gruppepresentasjon som vurdering:
· Bedriftsintervju
Nettdebatt
Gjennom bruk av diskusjonsforum på læringsplattform kan elevene få øvelse i å skrive den typen korte meningsytringer som i økende grad preger den offentlige debatten. Det å mestre denne typen diskurs blir derfor et viktig bidrag til å sette elevene i stand til å fremme sine standpunkter og derigjennom delta i demokratiet.
Det å formulere en mening kort og konsist er like viktig som å kunne redegjøre grundig og detaljert. I nettdebatt trenger ikke elevene å redegjøre for ulike argumenter og ulike standpunkter, men kan konsentrere seg om å få fram argumentene for sitt eget standpunkt. Konstruktiv deltakelse i nettdebatter legger likevel til grunn de samme prinsippene for argumentasjon som en god drøfting.
Offentlige nettdebatter har i dag ofte en svært tøff og nær mobbende tone. Det er et poeng å bevisstgjøre elevene på dette, men ikke lære dem opp til å bruke den typen stil selv. Tvert imot, en av skolens viktigste oppdragerfunksjoner i vår tid er å lære elevene av med å bruke en slik tone når de kommuniserer på internett, og framheve at empati og respekt alltid må være en del av kommunikasjonen mellom mennesker, uansett hvilket forum kommunikasjonen foregår i.
Nettdebatter kan ta utgangspunkt i at elevene deltar med egne argumenter og standpunkter, eller organiseres som rollespilldiskusjon.
Nettdebatt kan brukes som vurderingsform alene eller supplere en muntlig diskusjon.
Mulige vurderingskriterier:
- bidra med relevante argumenter
- formulere et standpunkt, eller en usikkerhet, som gjenspeiler elevens argumentasjon
- vise forståelse for andre argumenter enn de som støtter eget utgangspunkt, ved enten å justere standpunkt i tråd med relevante motargumenter, eller ved å reise nye relevante motargumenter som svar på disse
- formulere argumenter og standpunkter på en presis måte
- delta i diskusjonen på en respektfull måte som stimulerer flere til å delta
- linke til nettsteder med relevant informasjon
- kunne dokumentere eller imøtegå påstander som framsettes i debatten ved å linke til relevante nettsteder
- kunne imøtegå påstander som refererer til kilder ved å utøve relevant kildekritikk
Undervisningsopplegg som bruker nettdebatt som vurderingsform:
Aktuell debatt
Partidebatt
Det å formulere en mening kort og konsist er like viktig som å kunne redegjøre grundig og detaljert. I nettdebatt trenger ikke elevene å redegjøre for ulike argumenter og ulike standpunkter, men kan konsentrere seg om å få fram argumentene for sitt eget standpunkt. Konstruktiv deltakelse i nettdebatter legger likevel til grunn de samme prinsippene for argumentasjon som en god drøfting.
Offentlige nettdebatter har i dag ofte en svært tøff og nær mobbende tone. Det er et poeng å bevisstgjøre elevene på dette, men ikke lære dem opp til å bruke den typen stil selv. Tvert imot, en av skolens viktigste oppdragerfunksjoner i vår tid er å lære elevene av med å bruke en slik tone når de kommuniserer på internett, og framheve at empati og respekt alltid må være en del av kommunikasjonen mellom mennesker, uansett hvilket forum kommunikasjonen foregår i.
Nettdebatter kan ta utgangspunkt i at elevene deltar med egne argumenter og standpunkter, eller organiseres som rollespilldiskusjon.
Nettdebatt kan brukes som vurderingsform alene eller supplere en muntlig diskusjon.
Mulige vurderingskriterier:
- bidra med relevante argumenter
- formulere et standpunkt, eller en usikkerhet, som gjenspeiler elevens argumentasjon
- vise forståelse for andre argumenter enn de som støtter eget utgangspunkt, ved enten å justere standpunkt i tråd med relevante motargumenter, eller ved å reise nye relevante motargumenter som svar på disse
- formulere argumenter og standpunkter på en presis måte
- delta i diskusjonen på en respektfull måte som stimulerer flere til å delta
- linke til nettsteder med relevant informasjon
- kunne dokumentere eller imøtegå påstander som framsettes i debatten ved å linke til relevante nettsteder
- kunne imøtegå påstander som refererer til kilder ved å utøve relevant kildekritikk
Undervisningsopplegg som bruker nettdebatt som vurderingsform:
Aktuell debatt
Partidebatt
Rollespilldiskusjon
I en rollespilldiskusjon får elevene tildelt en bestemt samfunnsaktør som de skal argumentere ut fra. Avhengig av tema, kan det være en person, et parti, en organisasjon eller en stat.
Rollespilldiskusjoner forutsetter at elevene både har fått tid i forkant av diskusjonen til å gjøre seg kjent med samfunnsaktøren de er tildelt, og hvordan denne argumenterer i den aktuelle debatten. Samtidig må elevene også gjøre seg kjent med hvordan motpartene argumenterer.
Rollespilldiskusjoner gir i særlig grad grunnlag for å skape engasjement for, og vurdere elevenes kjennskap til, problemstillinger som ikke ligger umiddelbart nær deres egen virkelighet, og til å forstå og resonnere ut fra andre synsvinkler enn deres egne. Dette gjelder særlig når elevene ikke har fått anledning til å velge rolle selv, og fått en rolle som ikke ligger nær deres eget ståsted.
En rollespilldiskusjon kan organiseres som nettdebatt i stedet for, eller i tillegg til, muntlig diskusjon.
Mulige vurderingskriterier:
- bidra med relevante argumenter
- presentere argumenter og standpunkter på en representativ måte i forhold til rollen eleven har fått tildelt
- vise forståelse for motargumenter ved å reise nye relevante motargumenter som svar på disse
- formulere presise argumenter og standpunkter
- delta i diskusjonen på en saklig måte som stiller aktøren eleven har fått i oppgave å spille, i et mest mulig positivt lys, ut fra aktørens eget perspektiv.
Undervisningsopplegg som bruker rollespilldebatt som vurdering:
Partidebatt
Rollespilldiskusjoner forutsetter at elevene både har fått tid i forkant av diskusjonen til å gjøre seg kjent med samfunnsaktøren de er tildelt, og hvordan denne argumenterer i den aktuelle debatten. Samtidig må elevene også gjøre seg kjent med hvordan motpartene argumenterer.
Rollespilldiskusjoner gir i særlig grad grunnlag for å skape engasjement for, og vurdere elevenes kjennskap til, problemstillinger som ikke ligger umiddelbart nær deres egen virkelighet, og til å forstå og resonnere ut fra andre synsvinkler enn deres egne. Dette gjelder særlig når elevene ikke har fått anledning til å velge rolle selv, og fått en rolle som ikke ligger nær deres eget ståsted.
En rollespilldiskusjon kan organiseres som nettdebatt i stedet for, eller i tillegg til, muntlig diskusjon.
Mulige vurderingskriterier:
- bidra med relevante argumenter
- presentere argumenter og standpunkter på en representativ måte i forhold til rollen eleven har fått tildelt
- vise forståelse for motargumenter ved å reise nye relevante motargumenter som svar på disse
- formulere presise argumenter og standpunkter
- delta i diskusjonen på en saklig måte som stiller aktøren eleven har fått i oppgave å spille, i et mest mulig positivt lys, ut fra aktørens eget perspektiv.
Undervisningsopplegg som bruker rollespilldebatt som vurdering:
Partidebatt
Muntlig diskusjon
Muntlige diskusjoner kan være del av læringsarbeidet i samfunnsfag som korte innslag i økter med ”tavleundervisning”, eller organiseres som lengre økter i mindre grupper eller full klasse.
Diskusjon kan brukes for å skape interesse og forståelse underveis i læringsarbeidet, og det er ikke gitt at alle diskusjoner skal være vurderingssituasjoner. Det viktige er at elevene kjenner til hvilke diskusjoner som inngår som vurderingssituasjoner.
Når diskusjonen tar utgangspunkt i at elevene deltar med egne argumenter, kan det understrekes at elev en ikke trenger å innta et klart standpunkt for å delta. Det å begrunne usikkerhet, kan gi like høy måloppnåelse.
Muntlige diskusjoner kan også organiseres som rollespilldiskusjon.
Mulige vurderingskriterier:
- bidra med relevante argumenter
- formulere et standpunkt, eller en usikkerhet, som gjenspeiler elevens argumentasjon
- vise forståelse for andre argumenter enn de som støtter eget utgangspunkt, ved enten å justere standpunkt i tråd med relevante motargumenter, eller ved å reise nye relevante motargumenter som svar på disse
- formulere faglig begrunnede argumenter og standpunkter på en tydelig og presis målte
- delta i diskusjonen på en respektfull måte som stimulerer flere til å delta
Undervisningsopplegg som bruker muntlig diskusjon som vurderingsform:
Aktuell debatt
Partidebatt
Diskusjon kan brukes for å skape interesse og forståelse underveis i læringsarbeidet, og det er ikke gitt at alle diskusjoner skal være vurderingssituasjoner. Det viktige er at elevene kjenner til hvilke diskusjoner som inngår som vurderingssituasjoner.
Når diskusjonen tar utgangspunkt i at elevene deltar med egne argumenter, kan det understrekes at elev en ikke trenger å innta et klart standpunkt for å delta. Det å begrunne usikkerhet, kan gi like høy måloppnåelse.
Muntlige diskusjoner kan også organiseres som rollespilldiskusjon.
Mulige vurderingskriterier:
- bidra med relevante argumenter
- formulere et standpunkt, eller en usikkerhet, som gjenspeiler elevens argumentasjon
- vise forståelse for andre argumenter enn de som støtter eget utgangspunkt, ved enten å justere standpunkt i tråd med relevante motargumenter, eller ved å reise nye relevante motargumenter som svar på disse
- formulere faglig begrunnede argumenter og standpunkter på en tydelig og presis målte
- delta i diskusjonen på en respektfull måte som stimulerer flere til å delta
Undervisningsopplegg som bruker muntlig diskusjon som vurderingsform:
Aktuell debatt
Partidebatt
Muntlig utspørring
En muntlig utspørring består i at en elev, eller en gruppe av elever, svarer på spørsmål fra læreren med grunnlag i et tema eller en problemstilling eleven/e har forberedt seg til.
Muntlig utspørring kan brukes som ”leksehøring”, med spørsmål som elevene ikke kjenner på forhånd, for å gjennomgå et tekstutdrag som eleven skal ha lest i forkant.
Muntlig utspørring kan også gjennomføres med utgangspunkt i en konkret problemstilling som eleven har forberedt seg på å svare på, eventuelt som oppfølging av en muntlig presentasjon. Dette er den formen muntlig eksamen vanligvis gjennomføres på. Det kan derfor være hensiktsmessig å ha brukt denne typen muntlig utspørring også tidligere, for at elevene skal få erfaring med vurderingsmåten.
Dersom muntlig utspørring skal kunne gi grunnlag for å vurdere om eleven kan anvende lærestoffet og reflektere rundt det, er det viktig at læreren stiller gjennomtenkte spørsmål som legger opp til at eleven får vist mer enn evne til å gjenfortelle lærestoff.
Mulige vurderingskriterier:
- gjengi relevant og korrekt informasjon fra lærestoffet
- sammenligne, kontrastere og kategorisere forhold som beskrives
- anvende lærestoffet til å gjøre selvstendige antakelser
- veie og vurdere argumenter på en reflektert måte
- formulere faglige sammenhenger tydelig og presist
Undervisningsopplegg som bruker muntlig utspørring som vurdering:
Partidebatt
Muntlig utspørring kan brukes som ”leksehøring”, med spørsmål som elevene ikke kjenner på forhånd, for å gjennomgå et tekstutdrag som eleven skal ha lest i forkant.
Muntlig utspørring kan også gjennomføres med utgangspunkt i en konkret problemstilling som eleven har forberedt seg på å svare på, eventuelt som oppfølging av en muntlig presentasjon. Dette er den formen muntlig eksamen vanligvis gjennomføres på. Det kan derfor være hensiktsmessig å ha brukt denne typen muntlig utspørring også tidligere, for at elevene skal få erfaring med vurderingsmåten.
Dersom muntlig utspørring skal kunne gi grunnlag for å vurdere om eleven kan anvende lærestoffet og reflektere rundt det, er det viktig at læreren stiller gjennomtenkte spørsmål som legger opp til at eleven får vist mer enn evne til å gjenfortelle lærestoff.
Mulige vurderingskriterier:
- gjengi relevant og korrekt informasjon fra lærestoffet
- sammenligne, kontrastere og kategorisere forhold som beskrives
- anvende lærestoffet til å gjøre selvstendige antakelser
- veie og vurdere argumenter på en reflektert måte
- formulere faglige sammenhenger tydelig og presist
Undervisningsopplegg som bruker muntlig utspørring som vurdering:
Partidebatt
Muntlig presentasjon
En muntlig presentasjon består av et innlegg som er forberedt av en enkeltelev eller en gruppe elever. Elevene kan ha hatt lang tid til å forberede seg, men det er også mulig å be elevene forberede og levere en presentasjon i løpet av en undervisningsøkt. Presentasjonen kan understøttes av power point eller andre hjelpemidler, eller være en rent muntlig framføring.
Muntlig presentasjon kan være individuell eller i gruppe.
Muntlig presentasjon kan fungere som elevundervisning for hele klassen, eller framføres foran lærer alene mens resten av klassen arbeider med noe annet. Bruken av muntlig presentasjon som elevundervisning må vurderes ut fra den konkrete nytten resten av klassen vil kunne ha av å høre andre elevers presentasjoner.
Muntlig presentasjon kan enten vurderes direkte på grunnlag av elevens/elevenes forhåndsforbredte presentasjon, eller kombineres med en utspørring i etterkant.
Mulige vurderingskriterier:
- finne relevante kilder og hente ut relevant informasjon fra disse
- problematisere tema på en relevant måte
- presentere ulike relevante argumenter og motargumenter
- veie og vurdere argumenter på en reflektert måte
- trekke konklusjoner basert på vekting og vurdering av argumenter
- vise evne til å fokusere på det viktigste slik at innlegget holder seg innenfor en gitt tidsramme
- bruke et godt språk som uttrykker faglige sammenhengene på en presis måte
- ha oversiktelig og logisk oppbygd struktur som tydeliggjør den faglige forståelsen
- vise en selvstendighet til og innsikt i fagstoppet som kommer til uttrykk gjennom evne til å kommunisere ut til tilhørerne, ikke ned i manus
- vise en faglig forståelse som gir seg uttrykk i at bruken av digitale presentasjonsverktøy integreres på en måte som støtter og understreker hovedbudskapet
Undervisningsopplegg som bruker muntlig presentasjon som vurdering
Aktuell debatt (kompetansemål avhengig av tema)
"Maria Full of Grace" (sosialisering/kriminalitet)
"Bend it like Beckham" (sosialisering/kjønnsroller/kultur)
Elevforedrag om egen framtid
Muntlig presentasjon kan være individuell eller i gruppe.
Muntlig presentasjon kan fungere som elevundervisning for hele klassen, eller framføres foran lærer alene mens resten av klassen arbeider med noe annet. Bruken av muntlig presentasjon som elevundervisning må vurderes ut fra den konkrete nytten resten av klassen vil kunne ha av å høre andre elevers presentasjoner.
Muntlig presentasjon kan enten vurderes direkte på grunnlag av elevens/elevenes forhåndsforbredte presentasjon, eller kombineres med en utspørring i etterkant.
Mulige vurderingskriterier:
- finne relevante kilder og hente ut relevant informasjon fra disse
- problematisere tema på en relevant måte
- presentere ulike relevante argumenter og motargumenter
- veie og vurdere argumenter på en reflektert måte
- trekke konklusjoner basert på vekting og vurdering av argumenter
- vise evne til å fokusere på det viktigste slik at innlegget holder seg innenfor en gitt tidsramme
- bruke et godt språk som uttrykker faglige sammenhengene på en presis måte
- ha oversiktelig og logisk oppbygd struktur som tydeliggjør den faglige forståelsen
- vise en selvstendighet til og innsikt i fagstoppet som kommer til uttrykk gjennom evne til å kommunisere ut til tilhørerne, ikke ned i manus
- vise en faglig forståelse som gir seg uttrykk i at bruken av digitale presentasjonsverktøy integreres på en måte som støtter og understreker hovedbudskapet
Undervisningsopplegg som bruker muntlig presentasjon som vurdering
Aktuell debatt (kompetansemål avhengig av tema)
"Maria Full of Grace" (sosialisering/kriminalitet)
"Bend it like Beckham" (sosialisering/kjønnsroller/kultur)
Elevforedrag om egen framtid
Innlevering i prosess
Innlevering i prosess innebærer at eleven utarbeider et førsteutkast som lærer gir respons på, før endelig versjon leveres.
Innlevering via læringsplattform kan ofte være hensiktsmessig ettersom det gjør det enkelt for lærer å sette inn kommentarer, og enkelt for eleven å åpne dokumentet med kommentarer i og gjøre endringer i dette.
For omfattende og direkte kommentarer på et førsteutkast, kan føre til at læreren direkte eller indirekte dikterer elevens videre arbeid. Det å rette kommentarene i form av spørsmål, kan være en metode for å motvirke dette. Spørsmål til et førsteutkast kan blant annet rette seg mot følgende forhold:
- samsvar mellom problemstilling, innledning, kildegrunnlag, argumentasjon og konklusjon
- mulige motargumenter og tilleggsargumenter
- reliabiliteten til brukte kilder
- mulige alternative kilder
- referanseteknikk
Vurderingskriterier for det endelige produktet, trenger ikke å skille seg fra andre innleveringer.
Et problem med innlevering i prosess kan være at det kan bli arbeidskrevende for læreren å gi tilbakemelding til eleven på det samme arbeidet i to omganger. Innlevering med hjelpeark kan være et alternativ som ivaretar noe av det samme formålet med å gi en faglig støtte til eleven i forkant av endelig innlevering.
Undervisningsopplegg som bruker innlevering i prosess som vurderingsgrunnlag:
Innlevering via læringsplattform kan ofte være hensiktsmessig ettersom det gjør det enkelt for lærer å sette inn kommentarer, og enkelt for eleven å åpne dokumentet med kommentarer i og gjøre endringer i dette.
For omfattende og direkte kommentarer på et førsteutkast, kan føre til at læreren direkte eller indirekte dikterer elevens videre arbeid. Det å rette kommentarene i form av spørsmål, kan være en metode for å motvirke dette. Spørsmål til et førsteutkast kan blant annet rette seg mot følgende forhold:
- samsvar mellom problemstilling, innledning, kildegrunnlag, argumentasjon og konklusjon
- mulige motargumenter og tilleggsargumenter
- reliabiliteten til brukte kilder
- mulige alternative kilder
- referanseteknikk
Vurderingskriterier for det endelige produktet, trenger ikke å skille seg fra andre innleveringer.
Et problem med innlevering i prosess kan være at det kan bli arbeidskrevende for læreren å gi tilbakemelding til eleven på det samme arbeidet i to omganger. Innlevering med hjelpeark kan være et alternativ som ivaretar noe av det samme formålet med å gi en faglig støtte til eleven i forkant av endelig innlevering.
Undervisningsopplegg som bruker innlevering i prosess som vurderingsgrunnlag:
Innlevering
En innleveringsoppgave er et arbeid eleven har gjort hjemme og/ eller på skolen som leveres inn for vurdering. Det kan ta utgangspunkt i ett eller flere gitte spørsmål, eller en selvvalgt problemstilling. Det kan være et individuelt arbeid eller et gruppearbeid.
Vurdering av innleveringer gjort hjemme, må ta hensyn til at elevene i ulik grad kan ha fått hjelp fra andre til å løse oppgava. Det kan derfor ofte være lurt å ikke la innleveringsoppgaver ligge til grunn for vurdering av et kompetansemål alene, men kombinere innlevering med muntlig presentasjon, muntlig utspørring eller skriftlig prøve. Innlevering i prosess kan også bidra til at læreren oppnår større innsikt i elevens arbeid underveis.
Mulige vurderingskriterier:
- finne relevante kilder og hente ut relevant informasjon fra disse
- referere kilder med korrekt referanseteknikk
- problematisere tema på en relevant måte
- presentere ulike relevante argumenter og motargumenter
- veie og vurdere argumenter på en reflektert måte
- trekke konklusjoner basert på vekting og vurdering av argumenter
- sette opp relevante og korrekte regnestykker
- bruke et godt språk som uttrykker faglige sammenhengene på en presis måte
- ha oversiktelig og logisk oppbygd struktur som tydeliggjør den faglige forståelsen
- vise evne til å fokusere på det viktigste slik at innleveringa holdes innenfor en gitt ramme hva gjelder antall tegn
Undervisningsopplegg og kompetansemål som bruker innleveringsoppgave som vurderingsform:
* "Buddy" (sosialisering)
"Maria Full of Grace" (sosialisering/kriminalitet)
"Bend it like Beckham" (Sosialisering/kjønnsroller/kultur)
Vurdering av innleveringer gjort hjemme, må ta hensyn til at elevene i ulik grad kan ha fått hjelp fra andre til å løse oppgava. Det kan derfor ofte være lurt å ikke la innleveringsoppgaver ligge til grunn for vurdering av et kompetansemål alene, men kombinere innlevering med muntlig presentasjon, muntlig utspørring eller skriftlig prøve. Innlevering i prosess kan også bidra til at læreren oppnår større innsikt i elevens arbeid underveis.
Mulige vurderingskriterier:
- finne relevante kilder og hente ut relevant informasjon fra disse
- referere kilder med korrekt referanseteknikk
- problematisere tema på en relevant måte
- presentere ulike relevante argumenter og motargumenter
- veie og vurdere argumenter på en reflektert måte
- trekke konklusjoner basert på vekting og vurdering av argumenter
- sette opp relevante og korrekte regnestykker
- bruke et godt språk som uttrykker faglige sammenhengene på en presis måte
- ha oversiktelig og logisk oppbygd struktur som tydeliggjør den faglige forståelsen
- vise evne til å fokusere på det viktigste slik at innleveringa holdes innenfor en gitt ramme hva gjelder antall tegn
Undervisningsopplegg og kompetansemål som bruker innleveringsoppgave som vurderingsform:
* "Buddy" (sosialisering)
"Maria Full of Grace" (sosialisering/kriminalitet)
"Bend it like Beckham" (Sosialisering/kjønnsroller/kultur)
Flervalgsprøve
En flervalgsprøve kan enten bestå av spørsmål med flere svaralternativer (tradisjonell flervalgsprøve), eller av påstander som elevene skal finne om er sanne eller usanne (”fakta eller løgn”-prøve).
Vurderingsformen kan avklare i hvilken grad elevene har tilegnet seg faktakunnskap, men også om de evner å anvende kunnskapen.
Flervalgsprøver måler ikke elevenes evne til å vurdere og drøfte. Flervalgsoppgaver kan kombineres med andre typer oppgaver for også å vurdere disse ferdighetene på en prøve. Et alternativ kan være å kun gi poengscore på slike prøver, ikke karakter. De kunnskapene og ferdighetene en flervalgsprøve måler, kan sees sammen med flere vurderingssituasjoner før eleven gis en helhetlig tilbakemelding i form av karakter.
Flervalgsprøver kan også brukes som underholdende repetisjonsøvelser med konsepter som quiz eller "Vil du bli millionær".
Vurderingsformen kan avklare i hvilken grad elevene har tilegnet seg faktakunnskap, men også om de evner å anvende kunnskapen.
Flervalgsprøver måler ikke elevenes evne til å vurdere og drøfte. Flervalgsoppgaver kan kombineres med andre typer oppgaver for også å vurdere disse ferdighetene på en prøve. Et alternativ kan være å kun gi poengscore på slike prøver, ikke karakter. De kunnskapene og ferdighetene en flervalgsprøve måler, kan sees sammen med flere vurderingssituasjoner før eleven gis en helhetlig tilbakemelding i form av karakter.
Flervalgsprøver kan også brukes som underholdende repetisjonsøvelser med konsepter som quiz eller "Vil du bli millionær".
Skriftlig prøve
En skriftlig prøve er en oppgave, eller et sett med spørsmål og/ eller oppgaver, som blir løst av elevene i skoletida innenfor en avgrensa tid.
Skriftlig prøve i tradisjonell form består av oppgaver som elevene ikke har sett før prøven begynner. Det er også mulig å la elevene få vite oppgava på forhånd. Prøve med forhåndskjent oppgave gjør prøven mer lik en innlevering, men gir større kontroll med at det er eleven selv som har skrevet oppgava.
Ut fra de kompetansemålene som skal måles, må lærer og elever ta stilling til hjelpmidler eller ikke. På prøver med på forhånd ukjent spørsmål som i første rekke skal måle elevenes forståelse og evne til å drøfte en problemstilling, kan det ofte være god grunn til å tillate alle hjelpemidler.
Dersom prøven skal gi grunnlag for å vurdere elevenes evne til å gjengi faktakunnskap, er det mer naturlig å ikke tillate hjelpemidler under hele eller deler av prøven, eller avgrense bruken av hjelpemidler på prøven, for eksempel til et enkelt notatark, eller et hjelpeark. Dersom elevene har fått vite oppgava på forhånd, er det spesielt viktig å avgrense tilgangen til hjelpemidler slik at eleven ikke kan ha med seg en ferdigskrevet oppgave.
Mulige vurderingskriterier:
- gjengi relevant og korrekt informasjon som svar på spørsmål
- anvende kunnskap til å løse nye oppgaver
- problematisere tema på en relevant måte
- presentere ulike relevante argumenter og motargumenter
- veie og vurdere argumenter på en reflektert måte
- trekke konklusjoner basert på vekting og vurdering av argumenter
- bruke et godt språk som uttrykker faglige sammenhenger på en presis måte
- ha oversiktelig og logisk oppbygd struktur som tydeliggjør den faglige forståelsen
Undervisningsopplegg som bruker skriftlig prøve som vurderingsform:
Skriftlig prøve i tradisjonell form består av oppgaver som elevene ikke har sett før prøven begynner. Det er også mulig å la elevene få vite oppgava på forhånd. Prøve med forhåndskjent oppgave gjør prøven mer lik en innlevering, men gir større kontroll med at det er eleven selv som har skrevet oppgava.
Ut fra de kompetansemålene som skal måles, må lærer og elever ta stilling til hjelpmidler eller ikke. På prøver med på forhånd ukjent spørsmål som i første rekke skal måle elevenes forståelse og evne til å drøfte en problemstilling, kan det ofte være god grunn til å tillate alle hjelpemidler.
Dersom prøven skal gi grunnlag for å vurdere elevenes evne til å gjengi faktakunnskap, er det mer naturlig å ikke tillate hjelpemidler under hele eller deler av prøven, eller avgrense bruken av hjelpemidler på prøven, for eksempel til et enkelt notatark, eller et hjelpeark. Dersom elevene har fått vite oppgava på forhånd, er det spesielt viktig å avgrense tilgangen til hjelpemidler slik at eleven ikke kan ha med seg en ferdigskrevet oppgave.
Mulige vurderingskriterier:
- gjengi relevant og korrekt informasjon som svar på spørsmål
- anvende kunnskap til å løse nye oppgaver
- problematisere tema på en relevant måte
- presentere ulike relevante argumenter og motargumenter
- veie og vurdere argumenter på en reflektert måte
- trekke konklusjoner basert på vekting og vurdering av argumenter
- bruke et godt språk som uttrykker faglige sammenhenger på en presis måte
- ha oversiktelig og logisk oppbygd struktur som tydeliggjør den faglige forståelsen
Undervisningsopplegg som bruker skriftlig prøve som vurderingsform:
Vurdering
Vurdering er ofte styrende for læringsarbeidet. Variasjon i læringsarbeidet er viktig både for å skape motivasjon og tilpasset undervisning. Dermed blir det også viktig med variasjon i vurderingssituasjoner. Under finner du en liste med ulike konkrete vurderingssituasjoner. Til hver av disse finner du en kort gjennomgang av anvendelsesområde og utfordringer, og forslag til vurderingskriterier.
* Skriftlig prøve
* Muntlig presentasjon
* Innlevering
* Gruppepresentasjon
* Innlevering i prosess
* Muntlig utspørring
* Muntlig diskusjon
* Flervalgsprøve
* Rollespilldiskusjon
* Nettdebatt
Vurdering handler ikke bare om å skaffe grunnlag for å gi og begrunne karakterer. Det å få tilbakemeldinger på hva man har lyktes med, som man kan bygge videre på, og tips til hvordan man kan arbeide enda bedre, er viktig i de fleste læringsprosesser. Under vil du finne beskrivelser av, og eksempler på, ulike måter lærer kan gi konkrete tilbakemeldinger underveis med arbeidet i faget. Inn under dette går også tilrettelegging for at elevene skal kunne vurdere seg selv, og gi og motta vurdering til og fra medelever.
* Kommentarer til vurderingssituasjoner
* Eksempel på kommentar til skriftlig prøve
* Eksempel på kommentar til innlevering med bruk av responsark (Itslearning VGI Vurdering 20.12 "Noen endringer vurdering Vibeke")
* Eksempel på kommentar til debattdeltakelse
* Tilrettelegging for egenvurdering
* Eksempel på kommentar til egenvurdering
* Logg
* Eksempel på bruk av logg (Itslearning VGI Vurdering 20.12 "Noen endringer vurdering Vibeke")
* Mappevurdering
* Eksempel på bruk av mappe
Eksamen
* Skriftlig prøve
* Muntlig presentasjon
* Innlevering
* Gruppepresentasjon
* Innlevering i prosess
* Muntlig utspørring
* Muntlig diskusjon
* Flervalgsprøve
* Rollespilldiskusjon
* Nettdebatt
Vurdering handler ikke bare om å skaffe grunnlag for å gi og begrunne karakterer. Det å få tilbakemeldinger på hva man har lyktes med, som man kan bygge videre på, og tips til hvordan man kan arbeide enda bedre, er viktig i de fleste læringsprosesser. Under vil du finne beskrivelser av, og eksempler på, ulike måter lærer kan gi konkrete tilbakemeldinger underveis med arbeidet i faget. Inn under dette går også tilrettelegging for at elevene skal kunne vurdere seg selv, og gi og motta vurdering til og fra medelever.
* Kommentarer til vurderingssituasjoner
* Eksempel på kommentar til skriftlig prøve
* Eksempel på kommentar til innlevering med bruk av responsark (Itslearning VGI Vurdering 20.12 "Noen endringer vurdering Vibeke")
* Eksempel på kommentar til debattdeltakelse
* Tilrettelegging for egenvurdering
* Eksempel på kommentar til egenvurdering
* Logg
* Eksempel på bruk av logg (Itslearning VGI Vurdering 20.12 "Noen endringer vurdering Vibeke")
* Mappevurdering
* Eksempel på bruk av mappe
Eksamen
· diskutere noen etiske problemstillingar knytte til arbeidslivet
Læringsmål
Kjenne til og kunne ta stilling til ulike argumenter i debatten rundt sykefravær og uføretrygd: Aktuell debatt
Kjenne til og kunne ta stilling til ulike argumenter i debatten rundt sykefravær og uføretrygd: Aktuell debatt
· definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Norge
* Kvinnelønn
· Kunne beskrive hvordan jenter og gutter velger ulikt når det gjelder utdanning og yrkesvalg
· Kunne forklare hvordan ulik sosialisering kan forklare at jenter og gutter velger ulikt når det gjelder utdanning og yrkesvalg
* Tarzan, Mowgli og Änglagård
* Rødhette og ulven
* "Buddy"
* "Maria Full of Grace"
* "Bend it like Beckham"
* Elevforedrag om egen framtid
· Kunne beskrive hvordan jenter og gutter velger ulikt når det gjelder utdanning og yrkesvalg
· Kunne forklare hvordan ulik sosialisering kan forklare at jenter og gutter velger ulikt når det gjelder utdanning og yrkesvalg
* Tarzan, Mowgli og Änglagård
* Rødhette og ulven
* "Buddy"
* "Maria Full of Grace"
* "Bend it like Beckham"
* Elevforedrag om egen framtid
· forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere kvifor kjønnsrollene endrar seg over tid
Kvinnelønn
· Kunne beskrive i hvilken grad og hvordan jenters og gutters utdannings- og yrkesvalg har endret seg over tid
· Kunne beskrive hvordan kjønnsroller varierer mellom ulike verdensdeler, land og kulturer
Rødhette og ulven (undervisningssekvens 90 minutter)
"Bend it Like Beckham"
Elevforedrag om egen framtid
· Kunne beskrive i hvilken grad og hvordan jenters og gutters utdannings- og yrkesvalg har endret seg over tid
· Kunne beskrive hvordan kjønnsroller varierer mellom ulike verdensdeler, land og kulturer
Rødhette og ulven (undervisningssekvens 90 minutter)
"Bend it Like Beckham"
Elevforedrag om egen framtid
lørdag 7. november 2009
· drøfte rettane ein har som forbrukar og diskutere forbrukaren sitt etiske ansvar
Aktuell debatt
Kunne diskutere hvordan vi kan bekjempe barnearbeid
Kunne diskutere hvordan vi kan bekjempe barnearbeid
Partidebatt
1. økt og 2. økt: Elevene deles inn i sju til åtte grupper, basert på de viktigste partiene i Norge. Det er et poeng å ikke la elevene velge grupper selv, og ikke få velge parti selv, ettersom det å kunne argumentere for ulike politiske vinkler, er et sentralt aspekt.
Lærer presenterer problemstillingene som skal tas opp og framdriftsplanen for de kommende ukene. Elevene får resten av økta, og neste økt, til å sette seg inn i fagstoffet med utgangspunkt i læreboka og andre informasjonskilder.
3. økt: Hver elevgruppe får inntil 10 minutter til å gi en presentasjon av sitt partis ideologi, og hvilke saker partiet er særlig opptatt av å kjempe for. Lærer oppsummerer på slutten ved å poengtere hovedforskjellene mellom høyre og venstre, borgerlige og rød-grønne partiers ideologi.
4. økt: Klassen gjennomgår i fellesskap noen hovedpunkter knyttet til det norske økonomiske systemet med blandingsøkonomi, og ulike synspunkter på det offentliges rolle i økonomien. Lærer utdyper og forklarer de problemstillingene som elevene skal diskutere i paneldebatt i neste økt.
5. økt: Klasserommet organiseres til paneldebatt, med en representant for hver partigruppe i panelet. Lærer leder debatten med grunnlag i problemstillinger elevene har forberedt seg på, knyttet til økonomisk politikk, arbeidsløshet og velferdsstatens utfordringer.
Debatten starter med en kort utspørringsrunde hvor hver partirepresentant blir stilt ett eller to konkrete spørsmål. Andre partirepresentanter kan ta replikk til spørsmålene. Deretter styrer lærer en runde hvor paneldeltakerne kan utfordre hverandre direkte. Til slutt åpnes det for spørsmål fra salen, hvor de andre representantene for hvert parti kan stille støttende oppfølgingsspørsmål til sin representant i panelet, eller kritiske spørsmål til de andre partiene.
Etter dette er det også mulig å åpne et diskusjonsforum på skolens læringsplattform hvor elevene kan fortsette å diskutere problemstillingene.
Flere økter: Prossessen med en økt hvor problemstillinger knyttet til neste økts debatt blir utdypet og forklart av lærer med grunnlag i lærebokas presentasjon, og neste økt brukes til paneldebatt, gjentas med to-tre andre temaer, for eksempel knyttet til miljø og bærekraftig utvikling, internasjonal politikk og forholdet til EU, og kriminalitet.
Opplegget berører også læreplanmål i norsk, geografi og naturfag, og kan derfor organiseres tverrfaglig.
Vurdering
Elevene blir vurdert ut på grunnlag av sin deltakelse i dette rollespillet, med grunnlag i utspørringa og deltakelsen i sin paneldebatt, deltakelse med spørsmål fra salen i andre paneldebatter og, eventuelt, deltakelse i nettdebatter.
Kompetansemål
· identifisere grunnleggjande skilnader mellom dei politiske partia i Noreg, og argumentere frå ulike politiske ståstader
· mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører (norsk)
· bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon (norsk)
· bruke fagkunnskap fra ulike fag til å drøfte spørsmål knyttet til skole, samfunn og arbeidsliv (norsk)
Debatt om økonomisk politikk
· gjere greie for årsaker til arbeidsløyse og drøfte måtar å redusere arbeidsløysa på
· gjere greie for sentrale kjenneteikn ved norsk økonomisk politikk
· forklare kva som ligg til grunn for velferdsstaten og vurdere utfordringar som velferdsstaten står overfor
· gjere greie for den demografiske utviklinga i Noreg med hovudvekt på situasjonen i dag (geografi)
Debatt om utenrikspolitikk
· gje døme på internasjonalt samarbeid og beskrive Noreg som internasjonal aktør
· gjere greie for EU sine mål og styringsorgan og diskutere Noreg sitt forhold til EU
· gjere greie for årsaker til at somme land er fattige og somme rike og drøfte tiltak for å redusere fattigdom i verda
· gjere greie for globale skilnader i fordeling og levekår, forklare moglege årsaker til dei og drøfte korleis ein kan jamne ut skilnader mellom land (geografi)
· gjere greie for kva som kjenneteiknar internasjonal terrorisme og reflektere over årsaker til terrorisme
Debatt om miljø og bærekraftig utvikling
· diskutere samanhengen mellom økonomisk vekst, miljø og berekraftig utvikling
· gjere greie for ressursomgrepet og diskutere kva som vert lagt i omgrepet berekraftig ressursutnytting (geografi)
· forklare hva som ligger i begrepene føre-var-prinsippet, usikker kunnskap og begrepet bærekraftig utvikling, og gi eksempler på dette (naturfag)
· vurdere miljøaspekter ved forbruksvalg og energibruk (naturfag)
· velge ut og beskrive noen globale interessekonflikter og vurdere hvilke følger disse konfliktene kan få for lokalbefolkning og for verdenssamfunnet (naturfag)
· gjøre greie for hvordan det internasjonale samfunnet arbeider med globale miljøutfordringer (naturfag)
Debatt om kriminalpolitikk
· bruke digitale verktøy til å finne informasjon om omfanget av kriminalitet i Noreg, grunngje kvifor samfunnet straffar og vurdere korleis kriminalitet kan førebyggjast
Lærer presenterer problemstillingene som skal tas opp og framdriftsplanen for de kommende ukene. Elevene får resten av økta, og neste økt, til å sette seg inn i fagstoffet med utgangspunkt i læreboka og andre informasjonskilder.
3. økt: Hver elevgruppe får inntil 10 minutter til å gi en presentasjon av sitt partis ideologi, og hvilke saker partiet er særlig opptatt av å kjempe for. Lærer oppsummerer på slutten ved å poengtere hovedforskjellene mellom høyre og venstre, borgerlige og rød-grønne partiers ideologi.
4. økt: Klassen gjennomgår i fellesskap noen hovedpunkter knyttet til det norske økonomiske systemet med blandingsøkonomi, og ulike synspunkter på det offentliges rolle i økonomien. Lærer utdyper og forklarer de problemstillingene som elevene skal diskutere i paneldebatt i neste økt.
5. økt: Klasserommet organiseres til paneldebatt, med en representant for hver partigruppe i panelet. Lærer leder debatten med grunnlag i problemstillinger elevene har forberedt seg på, knyttet til økonomisk politikk, arbeidsløshet og velferdsstatens utfordringer.
Debatten starter med en kort utspørringsrunde hvor hver partirepresentant blir stilt ett eller to konkrete spørsmål. Andre partirepresentanter kan ta replikk til spørsmålene. Deretter styrer lærer en runde hvor paneldeltakerne kan utfordre hverandre direkte. Til slutt åpnes det for spørsmål fra salen, hvor de andre representantene for hvert parti kan stille støttende oppfølgingsspørsmål til sin representant i panelet, eller kritiske spørsmål til de andre partiene.
Etter dette er det også mulig å åpne et diskusjonsforum på skolens læringsplattform hvor elevene kan fortsette å diskutere problemstillingene.
Flere økter: Prossessen med en økt hvor problemstillinger knyttet til neste økts debatt blir utdypet og forklart av lærer med grunnlag i lærebokas presentasjon, og neste økt brukes til paneldebatt, gjentas med to-tre andre temaer, for eksempel knyttet til miljø og bærekraftig utvikling, internasjonal politikk og forholdet til EU, og kriminalitet.
Opplegget berører også læreplanmål i norsk, geografi og naturfag, og kan derfor organiseres tverrfaglig.
Vurdering
Elevene blir vurdert ut på grunnlag av sin deltakelse i dette rollespillet, med grunnlag i utspørringa og deltakelsen i sin paneldebatt, deltakelse med spørsmål fra salen i andre paneldebatter og, eventuelt, deltakelse i nettdebatter.
Kompetansemål
· identifisere grunnleggjande skilnader mellom dei politiske partia i Noreg, og argumentere frå ulike politiske ståstader
· mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører (norsk)
· bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon (norsk)
· bruke fagkunnskap fra ulike fag til å drøfte spørsmål knyttet til skole, samfunn og arbeidsliv (norsk)
Debatt om økonomisk politikk
· gjere greie for årsaker til arbeidsløyse og drøfte måtar å redusere arbeidsløysa på
· gjere greie for sentrale kjenneteikn ved norsk økonomisk politikk
· forklare kva som ligg til grunn for velferdsstaten og vurdere utfordringar som velferdsstaten står overfor
· gjere greie for den demografiske utviklinga i Noreg med hovudvekt på situasjonen i dag (geografi)
Debatt om utenrikspolitikk
· gje døme på internasjonalt samarbeid og beskrive Noreg som internasjonal aktør
· gjere greie for EU sine mål og styringsorgan og diskutere Noreg sitt forhold til EU
· gjere greie for årsaker til at somme land er fattige og somme rike og drøfte tiltak for å redusere fattigdom i verda
· gjere greie for globale skilnader i fordeling og levekår, forklare moglege årsaker til dei og drøfte korleis ein kan jamne ut skilnader mellom land (geografi)
· gjere greie for kva som kjenneteiknar internasjonal terrorisme og reflektere over årsaker til terrorisme
Debatt om miljø og bærekraftig utvikling
· diskutere samanhengen mellom økonomisk vekst, miljø og berekraftig utvikling
· gjere greie for ressursomgrepet og diskutere kva som vert lagt i omgrepet berekraftig ressursutnytting (geografi)
· forklare hva som ligger i begrepene føre-var-prinsippet, usikker kunnskap og begrepet bærekraftig utvikling, og gi eksempler på dette (naturfag)
· vurdere miljøaspekter ved forbruksvalg og energibruk (naturfag)
· velge ut og beskrive noen globale interessekonflikter og vurdere hvilke følger disse konfliktene kan få for lokalbefolkning og for verdenssamfunnet (naturfag)
· gjøre greie for hvordan det internasjonale samfunnet arbeider med globale miljøutfordringer (naturfag)
Debatt om kriminalpolitikk
· bruke digitale verktøy til å finne informasjon om omfanget av kriminalitet i Noreg, grunngje kvifor samfunnet straffar og vurdere korleis kriminalitet kan førebyggjast
”Roger Olsen”
Opplegget tar utgangspunkt i at elevene har lest de aktuelle sidene i læreboka om Stortinget, regjeringa, Sametinget, domstolssystemet, og ansvarsfordelinga mellom staten, fylkeskommunene og kommunene. Det forutsettes også at klassen har gjennomgått og fått forklart hvordan de ulike folkevalgte organene velges, og hvordan regjering etableres.
Lærer skriver på tavla, etter innspill fra elevene, en rekke ulike offentlige ansvarsoppgaver. Deretter skal elevene i grupper, og uten på ny å konferere læreboka, identifisere hvilket av maktorganene nevnt over som har ansvar for hver av oppgavene.
Vurdering
Elevene bør før prøven få vite at den blir gjennomført som en flervalgsprøve. Det kan være hensiktsmessig å gi elevene et par eksempler på tilsvarende spørsmål som de som kommer på prøven i forkant.
Eksempelspørsmål
Svaralternativer: A) Stortinget B) Regjeringa C) Sametinget D) Fylkeskommunen E) Kommunen
1. Roger Olsen fra Alta har kjøpt seg ny bil som han er veldig fornøyd med. Men han er misfornøyd med at han ikke får lov til å kjøre så fort han vil, hvor han vil. Han bestemmer seg derfor for å ringe og klage til de som har vedtatt at det skal være fartsgrenser i Norge. Hvem må han ringe til? (Svar: A)
2. Roger Olsen velger å ignorere fartsgrensa. Han blir stoppet av politiet og får førerkortet beslaglagt på stedet. Han blir sint over at politiet velger å bruke ressurser på den slags, mens de ikke gidder å rykke ut for å stanse ungdommer som kaster snøball mot veggen på huset hans så han ofte skvetter opp av ettermiddagsluren. Han bestemmer seg for å skrive et klagebrev til de som har det øverste politiske ansvaret for politiet. Hvem skriver han klagebrevet til? (Svar: B)
3. Roger Olsen fortsetter å kjøre uten førerkort, og en dag kjører han så fort at han kjører av veien og krasjer i et tre. Roger blir lam fra halsen og ned og må leve på pleiehjem resten av livet. Pleiehjemmet han blir plassert på består bare av gamle folk, utenom han selv. Men han har mye mer lyst til å bo sammen med jevnaldrende. Han ber derfor foreldrene sine om å ta dette opp med de som nå har ansvaret for at Roger får den pleien han har krav på. Hvem må foreldrene til Roger ta opp problemet med? (Svar: E)
Kompetansemål:
· gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg og drøfte fleirtalsdemokratiet i forhold til urfolk og minoritetar
Lærer skriver på tavla, etter innspill fra elevene, en rekke ulike offentlige ansvarsoppgaver. Deretter skal elevene i grupper, og uten på ny å konferere læreboka, identifisere hvilket av maktorganene nevnt over som har ansvar for hver av oppgavene.
Vurdering
Elevene bør før prøven få vite at den blir gjennomført som en flervalgsprøve. Det kan være hensiktsmessig å gi elevene et par eksempler på tilsvarende spørsmål som de som kommer på prøven i forkant.
Eksempelspørsmål
Svaralternativer: A) Stortinget B) Regjeringa C) Sametinget D) Fylkeskommunen E) Kommunen
1. Roger Olsen fra Alta har kjøpt seg ny bil som han er veldig fornøyd med. Men han er misfornøyd med at han ikke får lov til å kjøre så fort han vil, hvor han vil. Han bestemmer seg derfor for å ringe og klage til de som har vedtatt at det skal være fartsgrenser i Norge. Hvem må han ringe til? (Svar: A)
2. Roger Olsen velger å ignorere fartsgrensa. Han blir stoppet av politiet og får førerkortet beslaglagt på stedet. Han blir sint over at politiet velger å bruke ressurser på den slags, mens de ikke gidder å rykke ut for å stanse ungdommer som kaster snøball mot veggen på huset hans så han ofte skvetter opp av ettermiddagsluren. Han bestemmer seg for å skrive et klagebrev til de som har det øverste politiske ansvaret for politiet. Hvem skriver han klagebrevet til? (Svar: B)
3. Roger Olsen fortsetter å kjøre uten førerkort, og en dag kjører han så fort at han kjører av veien og krasjer i et tre. Roger blir lam fra halsen og ned og må leve på pleiehjem resten av livet. Pleiehjemmet han blir plassert på består bare av gamle folk, utenom han selv. Men han har mye mer lyst til å bo sammen med jevnaldrende. Han ber derfor foreldrene sine om å ta dette opp med de som nå har ansvaret for at Roger får den pleien han har krav på. Hvem må foreldrene til Roger ta opp problemet med? (Svar: E)
Kompetansemål:
· gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg og drøfte fleirtalsdemokratiet i forhold til urfolk og minoritetar
Aktuell debatt
Opplegget innebærer at en eller to elever har ansvaret for å presentere og problematisere et aktuelt tema og deretter lede klassen i debatt om dette. Tidsramme er 45 minutter per debatt.
Læreren kan stille krav om at elevene må kunne knytte temaet for debatten til minst ett av kompetansemålene i faget. For at alle skal ha best mulig forutsetninger for å delta, kan det stilles som krav at eleven som skal lede diskusjonen redegjør kort for tema og problemstilling økta før.
Debatten i klasserommet kan eventuelt følges opp med nettdiskusjon i skolens digitale læringsplattform.
Klassedebatter må ikke sementere misoppfatninger hos elevene, men bidra til å utvide elevenes forståelse ved å gi kjennskap til flere argumenter. Lærerens egen deltakelse i debatten kan bidra til dette.
Deltakelse forutsetter ikke et klart standpunkt. Det kan presiseres at det er like verdifullt å komme med argumenter som peker mot ulike konklusjoner, og forklare hvorfor man er usikker, som å argumentere sterkt for et bestemt standpunkt.
Vurdering kan knyttes både til presentasjonen i debatten eleven leder og deltakelse i andre debatter og eventuelt nettdebatt. Et eksempel på konkret tilbakemelding til elev på opplegget er gitt her.
Eksempler på diskusjonstema (læringsmål) og kompetansemål
Hvordan kan vi bekjempe barnearbeid?
· drøfte rettane ein har som forbrukar og diskutere forbrukaren sitt etiske ansvar
Er det greit å skulke? Hvordan kan vi unngå skulk?
· diskutere noen etiske problemstillingar knytte til arbeidslivet
Hvilke metoder er det greit å bruke for å protestere mot urettferdighet?
· gjere greie for korleis ein sjølv kan vere med i og påverke det politiske systemet og diskutere kva som kan truge demokratiet
Bør muslimske kvinner kunne bruke hijab hvor de vil?
· beskrive hovudtrekk ved kulturen til nokre minoritetar i Noreg og drøfte utfordringar i fleirkulturelle samfunn
· forklare kvifor fordommar oppstår og diskutere korleis framandfrykt og rasisme kan motarbeidast
Hvordan løse Israel-Palestina-konflikten?
· bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og presentere ein aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten
Læreren kan stille krav om at elevene må kunne knytte temaet for debatten til minst ett av kompetansemålene i faget. For at alle skal ha best mulig forutsetninger for å delta, kan det stilles som krav at eleven som skal lede diskusjonen redegjør kort for tema og problemstilling økta før.
Debatten i klasserommet kan eventuelt følges opp med nettdiskusjon i skolens digitale læringsplattform.
Klassedebatter må ikke sementere misoppfatninger hos elevene, men bidra til å utvide elevenes forståelse ved å gi kjennskap til flere argumenter. Lærerens egen deltakelse i debatten kan bidra til dette.
Deltakelse forutsetter ikke et klart standpunkt. Det kan presiseres at det er like verdifullt å komme med argumenter som peker mot ulike konklusjoner, og forklare hvorfor man er usikker, som å argumentere sterkt for et bestemt standpunkt.
Vurdering kan knyttes både til presentasjonen i debatten eleven leder og deltakelse i andre debatter og eventuelt nettdebatt. Et eksempel på konkret tilbakemelding til elev på opplegget er gitt her.
Eksempler på diskusjonstema (læringsmål) og kompetansemål
Hvordan kan vi bekjempe barnearbeid?
· drøfte rettane ein har som forbrukar og diskutere forbrukaren sitt etiske ansvar
Er det greit å skulke? Hvordan kan vi unngå skulk?
· diskutere noen etiske problemstillingar knytte til arbeidslivet
Hvilke metoder er det greit å bruke for å protestere mot urettferdighet?
· gjere greie for korleis ein sjølv kan vere med i og påverke det politiske systemet og diskutere kva som kan truge demokratiet
Bør muslimske kvinner kunne bruke hijab hvor de vil?
· beskrive hovudtrekk ved kulturen til nokre minoritetar i Noreg og drøfte utfordringar i fleirkulturelle samfunn
· forklare kvifor fordommar oppstår og diskutere korleis framandfrykt og rasisme kan motarbeidast
Hvordan løse Israel-Palestina-konflikten?
· bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og presentere ein aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten
”Mellom bakkar og berg” og Amerikaner på sightseeing
Lærer legger ut mye kritt ved tavla. Elevene får beskjed om å fylle tavla med de tanker de får i forbindelse med uttrykket typisk norsk. Etter tavlestormen samtales det om innholdet på tavla.
Klassen kommer med forslag på hvordan typiske nordmenn er og hvordan typiske nordmenn ser ut. Lærer legger på lysark med bilde av vikinger. Deretter synger klassen "Mellom bakkar og berg" og "Norge i rødt, hvitt og blått".
Elevene blir bedt om særlig å være oppmerksomme på beskrivelsen i verset om to nyutsprungne russ. Vi kan se oss om i klasserommet og konkludere med at vi nok ikke er slik vi ofte framstiller det når vi snakker om det typisk norske.
Tar så opp begrepet stereotypier. Kommer fram til at mye av det typisk norske ofte er positive stereotypier av oss selv. Lærer sier at stereotypier ofte knyttes til nasjonalitet og sier at vitser ofte er basert på stereotypier. Forteller vits om svensker og amerikanere:
Og så var det svensken som helte øl i vannsengen fordi han ville ha skummadrass…
Amerikaner på sightseeing
En amerikaner var på besøk i Oslo, og var på sightseeingtur i en åpen buss. Hver gang guiden gjorde oppmerksom på en bygning, sa han noe sånt som:
- 10 etasjer? En slik bygning bygger vi på to uker hjemme i Amerika!
Guiden ble veldig irritert på alle kommentarene fra amerikaneren. Etter en stund passerer de Oslo Spektrum, og amerikaneren spør hva slags bygning det er?
- Det vet jeg ikke, svarer guiden. - Den var ikke her i morges.
Klassesamtale om hvilke stereotypier disse vitsene uttrykker.
Eleven fyller ut et ark med egne fordommer overfor ulike grupperinger i folket: Bergensere er..., kommuneansatte er..., jenter på helse- og sosialfag er..., elever på idrettsfag er...
Klassesamtale om ;hva er problemet med stereotypier? ,”farlige” og ”ufarlige” stereotypier
Elevene samtaler i par om hva man kan gjøre for å motvirke fordommer. Konkludere i samlet klasse med at fordommer og stereotypier som oftest skyldes mangel på kunnskap, og at vi ikke kjenner dem det gjelder. Lærer konkluderer med at alle har fordommer om noen. Det viktigste er at vi er klar over at vi har fordommer, og hvordan de kan bearbeides.
Kompetansemål
- forklare hvorfor fordommer oppstår og diskutere hvordan fremmedfrykt og rasisme kan motarbeides
Klassen kommer med forslag på hvordan typiske nordmenn er og hvordan typiske nordmenn ser ut. Lærer legger på lysark med bilde av vikinger. Deretter synger klassen "Mellom bakkar og berg" og "Norge i rødt, hvitt og blått".
Elevene blir bedt om særlig å være oppmerksomme på beskrivelsen i verset om to nyutsprungne russ. Vi kan se oss om i klasserommet og konkludere med at vi nok ikke er slik vi ofte framstiller det når vi snakker om det typisk norske.
Tar så opp begrepet stereotypier. Kommer fram til at mye av det typisk norske ofte er positive stereotypier av oss selv. Lærer sier at stereotypier ofte knyttes til nasjonalitet og sier at vitser ofte er basert på stereotypier. Forteller vits om svensker og amerikanere:
Og så var det svensken som helte øl i vannsengen fordi han ville ha skummadrass…
Amerikaner på sightseeing
En amerikaner var på besøk i Oslo, og var på sightseeingtur i en åpen buss. Hver gang guiden gjorde oppmerksom på en bygning, sa han noe sånt som:
- 10 etasjer? En slik bygning bygger vi på to uker hjemme i Amerika!
Guiden ble veldig irritert på alle kommentarene fra amerikaneren. Etter en stund passerer de Oslo Spektrum, og amerikaneren spør hva slags bygning det er?
- Det vet jeg ikke, svarer guiden. - Den var ikke her i morges.
Klassesamtale om hvilke stereotypier disse vitsene uttrykker.
Eleven fyller ut et ark med egne fordommer overfor ulike grupperinger i folket: Bergensere er..., kommuneansatte er..., jenter på helse- og sosialfag er..., elever på idrettsfag er...
Klassesamtale om ;hva er problemet med stereotypier? ,”farlige” og ”ufarlige” stereotypier
Elevene samtaler i par om hva man kan gjøre for å motvirke fordommer. Konkludere i samlet klasse med at fordommer og stereotypier som oftest skyldes mangel på kunnskap, og at vi ikke kjenner dem det gjelder. Lærer konkluderer med at alle har fordommer om noen. Det viktigste er at vi er klar over at vi har fordommer, og hvordan de kan bearbeides.
Kompetansemål
- forklare hvorfor fordommer oppstår og diskutere hvordan fremmedfrykt og rasisme kan motarbeides
Emil i Lønneberget
For å belyse hvorfor kultur varierer fra sted til sted, ser elevene på et bilde fra varmere klimasoner, og de får beskjed om å se ut av vinduet og tenke på Norge (snø, 12 kuldegrader, eller ”grønn vinter”). Hvorfor er kulturer forskjellige?
I klassesamtale kan det trekkes fram klima og ulike materielle ressurser som olje, hva som blir naturlig å spise, dessuten et lands historie, kunnskaper en trenger, og ulike krav i ulike samfunn. Her kan man også komme inn på sosialisering/normer.
Neste spørsmål er hvorfor kultur endrer seg. Parene får her utdelt et bilde av familien til Emil fra Lønneberget der de sitter samlet på kjøkkenet. Lærer understreker at dette er omkring hundre år tilbake i tid.
Ut fra bildet skal elevene samtale om hva som har skjedd, og hvordan forholdene i familie og samfunn har endret seg. Deretter en kort oppsummering: det har skjedd endringer i måten vi produserer på, modernisering med moderne massemedier, moderne kommunikasjon. Det er og naturlig å komme inn på begrepet globalisering.
Elevene kan deretter arbeide med oppgaver, som eventuelt kan ligge til grunn for vurdering.
Oppgave med hjelpeark til Emil i Lønneberget
Kompetansemål
· definere omgrepet kultur og gje døme på at kultur varierer frå stad til stad og endrar seg over tid
I klassesamtale kan det trekkes fram klima og ulike materielle ressurser som olje, hva som blir naturlig å spise, dessuten et lands historie, kunnskaper en trenger, og ulike krav i ulike samfunn. Her kan man også komme inn på sosialisering/normer.
Neste spørsmål er hvorfor kultur endrer seg. Parene får her utdelt et bilde av familien til Emil fra Lønneberget der de sitter samlet på kjøkkenet. Lærer understreker at dette er omkring hundre år tilbake i tid.
Ut fra bildet skal elevene samtale om hva som har skjedd, og hvordan forholdene i familie og samfunn har endret seg. Deretter en kort oppsummering: det har skjedd endringer i måten vi produserer på, modernisering med moderne massemedier, moderne kommunikasjon. Det er og naturlig å komme inn på begrepet globalisering.
Elevene kan deretter arbeide med oppgaver, som eventuelt kan ligge til grunn for vurdering.
Oppgave med hjelpeark til Emil i Lønneberget
Kompetansemål
· definere omgrepet kultur og gje døme på at kultur varierer frå stad til stad og endrar seg over tid
”Å forstå kultur er å kunne le av en vits” (undervisningssekvens 45 minutter)
Klassen skal arbeide med kulturbegrepet. Lærer tegner en sol (lenke idebank sol-metode)på tavla. Inne i sola står det: Kultur får meg til å tenke på ... Elevene jobber først alene før de "deler" sin sol med naboen. Læreren skriver forslag fra elevene på tavlesola. Viser så et lysark ev. PowerPoint (+ kanon) med elementer som inngår i kulturbegrepet.
Lærer poengtere at kultur er alt som er lært. Mennesket som et biologisk og sosialt vesen gjentas. Og vi ser at det er det sosiale, altså det lærte som er kultur.
Elevene skal kunne utdype hva som ligger i følgende påstand: Å forstå kultur er det samme som å kunne le av en vits.
Lærer forteller så følgende vits: Sneglen kom løpende ut av skogen. Den møter en bjørn. Bjørnen spør: "Hvorfor har du det så travelt?" "Jo, du skjønner," sier sneglen, "skatteoppkreveren er etter meg, og jeg har hus, kona har hus, og barna har hus, og det blir så mye skatt av slikt." Bjørnen begynner å løpe, den med. Så møter den en hest. "Hvorfor har du det så travelt?" spør hesten bjørnen. "Jo, du skjønner," sier bjørnen, "skatteoppkreveren er etter meg, og jeg har pels, kona har pels, og barna har pels, og det blir så mye skatt av slikt." Hesten begynner å løpe, den med. Etter en stund stopper hesten og tenker: "Hvorfor løper jeg? Jeg er blakk, kona er blakk og barna er blakke."
Elevene samtaler med naboeleven om hva han/hun måtte kunne/forstå for å kunne le av vitsen. Elevene kommer med innspill. Her vil vi kunne konkludere med at det er nødvendig med forståelse av språk og dobbeltbetydningen av ordet "blakk". I tillegg skal det til litt samfunnskunnskap om at Norge er et svært gjennomregulert samfunn. For å forstå kultur er det ikke nok bare å gå på skolen.
Lærer og elever definerer kultur sammen. Følgende definisjon kan legges til grunn: Kultur er de kunnskaper, ferdigheter, tanker og trosformer som et menneske tilegner seg som medlem av et samfunn, og som overføres fra generasjon til generasjon i noe endret form.
Kompetansemål
- definere begrepet kultur
Lærer poengtere at kultur er alt som er lært. Mennesket som et biologisk og sosialt vesen gjentas. Og vi ser at det er det sosiale, altså det lærte som er kultur.
Elevene skal kunne utdype hva som ligger i følgende påstand: Å forstå kultur er det samme som å kunne le av en vits.
Lærer forteller så følgende vits: Sneglen kom løpende ut av skogen. Den møter en bjørn. Bjørnen spør: "Hvorfor har du det så travelt?" "Jo, du skjønner," sier sneglen, "skatteoppkreveren er etter meg, og jeg har hus, kona har hus, og barna har hus, og det blir så mye skatt av slikt." Bjørnen begynner å løpe, den med. Så møter den en hest. "Hvorfor har du det så travelt?" spør hesten bjørnen. "Jo, du skjønner," sier bjørnen, "skatteoppkreveren er etter meg, og jeg har pels, kona har pels, og barna har pels, og det blir så mye skatt av slikt." Hesten begynner å løpe, den med. Etter en stund stopper hesten og tenker: "Hvorfor løper jeg? Jeg er blakk, kona er blakk og barna er blakke."
Elevene samtaler med naboeleven om hva han/hun måtte kunne/forstå for å kunne le av vitsen. Elevene kommer med innspill. Her vil vi kunne konkludere med at det er nødvendig med forståelse av språk og dobbeltbetydningen av ordet "blakk". I tillegg skal det til litt samfunnskunnskap om at Norge er et svært gjennomregulert samfunn. For å forstå kultur er det ikke nok bare å gå på skolen.
Lærer og elever definerer kultur sammen. Følgende definisjon kan legges til grunn: Kultur er de kunnskaper, ferdigheter, tanker og trosformer som et menneske tilegner seg som medlem av et samfunn, og som overføres fra generasjon til generasjon i noe endret form.
Kompetansemål
- definere begrepet kultur
Arbeidsmiljøet i Moderen Times (Undervisningssekvens 90 minutter)
Klassen gjennomfører press-skriving. Skriver i 3 minutter ut fra : Hva legger jeg i et godt arbeidsmiljø? Snakk med naboen før en kort oppsummering i klassen.
Eleven gis følgende case: du er ekspert på organisering av arbeid. I forrige uke ble du kontaktet av bedriftsledelsen ved en arbeidsplass der de sliter med: høyt sykefravær, mange som slutter, synkende produktivitet og effektivitet. Denne oppgaven knytter seg til organisering av arbeid og tar utgangspunkt i de 20 første minuttene av Moderen Times. Elevene ser sekvensen fra filmen og tar ned notater.
Etter å ha sett filmen avholdes det møte med 3 andre eksperter på organisasjonsteori og arbeidsmiljø. Elevene jobber sammen.
Lærer skal så være en representant for fabrikken. Ekspertene ( altså elevene) kommer nå med forslag til lærer på hva som må gjøres.
Kompetansemål
- reflektere over verdien av å ha et arbeid og hva som kjennetegner et godt arbeidsmiljø
Eleven gis følgende case: du er ekspert på organisering av arbeid. I forrige uke ble du kontaktet av bedriftsledelsen ved en arbeidsplass der de sliter med: høyt sykefravær, mange som slutter, synkende produktivitet og effektivitet. Denne oppgaven knytter seg til organisering av arbeid og tar utgangspunkt i de 20 første minuttene av Moderen Times. Elevene ser sekvensen fra filmen og tar ned notater.
Etter å ha sett filmen avholdes det møte med 3 andre eksperter på organisasjonsteori og arbeidsmiljø. Elevene jobber sammen.
Lærer skal så være en representant for fabrikken. Ekspertene ( altså elevene) kommer nå med forslag til lærer på hva som må gjøres.
Kompetansemål
- reflektere over verdien av å ha et arbeid og hva som kjennetegner et godt arbeidsmiljø
Fantasireise til arbeidsløshet
Elevene snakker sammen i par om hva arbeid er, og hvordan skille mellom arbeid og ikke-arbeid. Summerer opp i en klassesamtale der det blir naturlig å komme inn på endring fra bondesamfunnet til industrisamfunnet og nyere undersøkelser fra vårt moderne høyteknologiske kunnskaps- og informasjonssamfunn, som igjen viser mindre skille arbeid – fritid.
Elevene får så i oppgave å skrive ned 4 grunner til å arbeide i prioritert rekkefølge. Lønn vil utvilsomt komme opp. Det kan da diskuteres hvorfor lottomillionærer fortsetter å arbeide? Kanskje ser vi ikke betydningen av arbeid før vi en gang mister det?
Det gjennomføres en fantasireise(lenke idebank fantasireise) om arbeidsledighet med påfølgende samtale om hvordan det var å være arbeidsledig, og hva vi ville savne mest. Stikkord blir: selvbilde, føle at man gjør noe av betydning, sosialt samvær, lønn osv.
Fantasireise:
Livet er ingen dans på roser. En dag får du beskjed om at du ikke lenger har noen jobb å gå til. Du er arbeidsledig.
Hvordan føler du det? Hva gjør du om dagen? Er det noe du ikke får gjort, som du egentlig ønsker å gjøre? I så fall hva? Forklar også om det er noe du savner.
Kompetansemål
- reflektere over verdien av å ha et arbeid og hva som kjennetegner et godt arbeidsmiljø
Elevene får så i oppgave å skrive ned 4 grunner til å arbeide i prioritert rekkefølge. Lønn vil utvilsomt komme opp. Det kan da diskuteres hvorfor lottomillionærer fortsetter å arbeide? Kanskje ser vi ikke betydningen av arbeid før vi en gang mister det?
Det gjennomføres en fantasireise(lenke idebank fantasireise) om arbeidsledighet med påfølgende samtale om hvordan det var å være arbeidsledig, og hva vi ville savne mest. Stikkord blir: selvbilde, føle at man gjør noe av betydning, sosialt samvær, lønn osv.
Fantasireise:
Livet er ingen dans på roser. En dag får du beskjed om at du ikke lenger har noen jobb å gå til. Du er arbeidsledig.
Hvordan føler du det? Hva gjør du om dagen? Er det noe du ikke får gjort, som du egentlig ønsker å gjøre? I så fall hva? Forklar også om det er noe du savner.
Kompetansemål
- reflektere over verdien av å ha et arbeid og hva som kjennetegner et godt arbeidsmiljø
B-gjengen
Lærer tegner en sol på tavla (lenke idebank sol-metode) hvor det står: kriminalitet får meg til å tenke på……. Elevene jobber et par minutter alene med å fylle ut sine assosiasjoner på solstrålene i sin kladdebok. Deretter deler man sine tanker med naboen. I samlet klasse ber så lærer om forslag til hva som skal stå på tavlesola. Det snakkes så litt om punktene og det kan slås fast at klassen vet mye om dette temaet allerede.
Elevene diskutere så med naboen hva kriminalitet er. Kriminalitet defineres da som brudd på lovbestemmelser som kan føre til straff. Ut fra denne definisjonen får eleven diskutere i par om de har begått noe kriminelt . Ut fra definisjonen har de fleste av oss faktisk begått noe kriminelt. Gjennom en kort klassesamtale kommer det fram at deter Stortinget som gir lover og som bestemmer strafferamme.
Elevene får utdelt spørsmål om kriminalitet knyttet til B-gjengen fra Andeby. De jobber med spørsmålene og får beskjed om å bruke boka for teori og faktainnhenting. Svarene summeres i opp i samlet klasse.
Bruk det du vet om Disneys B-gjengen, og svar på spørsmålene nedenfor.
1. Hva er en norm?
2. Hvis du begår en kriminell handling, bryter du da formelle eller uformelle normer? Begrunn svaret.
3. Hvorfor er B-gjengen kriminelle?
4. Hvilken form for kriminalitet bedriver B-gjengen?
5. Hva slags type kriminalitet er det mest sannsynlig at Onkel Skrue vil begå?
6. Hvem er ofrene for B-gjengens kriminalitet?
7. Hvordan kan vi begrunne at B-gjengen skal straffes?
8. Hva kan årsakene være til at B-gjengen er blitt kriminelle?
Kompetansemål
- begrunne hvorfor samfunnet straffer og vurdere hvordan kriminalitet kan forbebygges
Elevene diskutere så med naboen hva kriminalitet er. Kriminalitet defineres da som brudd på lovbestemmelser som kan føre til straff. Ut fra denne definisjonen får eleven diskutere i par om de har begått noe kriminelt . Ut fra definisjonen har de fleste av oss faktisk begått noe kriminelt. Gjennom en kort klassesamtale kommer det fram at deter Stortinget som gir lover og som bestemmer strafferamme.
Elevene får utdelt spørsmål om kriminalitet knyttet til B-gjengen fra Andeby. De jobber med spørsmålene og får beskjed om å bruke boka for teori og faktainnhenting. Svarene summeres i opp i samlet klasse.
Bruk det du vet om Disneys B-gjengen, og svar på spørsmålene nedenfor.
1. Hva er en norm?
2. Hvis du begår en kriminell handling, bryter du da formelle eller uformelle normer? Begrunn svaret.
3. Hvorfor er B-gjengen kriminelle?
4. Hvilken form for kriminalitet bedriver B-gjengen?
5. Hva slags type kriminalitet er det mest sannsynlig at Onkel Skrue vil begå?
6. Hvem er ofrene for B-gjengens kriminalitet?
7. Hvordan kan vi begrunne at B-gjengen skal straffes?
8. Hva kan årsakene være til at B-gjengen er blitt kriminelle?
Kompetansemål
- begrunne hvorfor samfunnet straffer og vurdere hvordan kriminalitet kan forbebygges
Rødhette og ulven
Mange forbinder ”rolle” med teater. Dette er et fint utgangspunkt for å snakke om å skifte roller. Lærer forteller hvilke roller hun/han har hatt så langt i dag, og ber elevene tenke gjennom hvilke roller de har hatt. Tavla brukes til å skrive en definisjon på roller, og ulike kategorier av roller; medfødte, formelle, uformelle og komplementære.
Lærer innleder med at vi alle har én rolle fra fødselen av: kjønnsrolle. Elevene diskuterer hvorfor gutter og jenter blir ulike. Kommer fram til at ulikhetene skyldes biologiske og sosiale forhold. Tar tak i det sosiale: Det knytter seg ulike normer til kjønnene.
Be elevene kort gjenfortelle originalversjonen om eventyret om Rødhette som de fleste kjenner. Les så et moderne eventyr om Rødhette, for eksempel den engelske versjonen til James Thurber eller til Roald Dahl.
Thurbers versjon ender slik etter at Rødhette har oppdaget at det ligger noen i sengen til bestemor: She had approached no nearer than twenty-five feet from the bed when she saw that it was not her grandmother but the wolf, for even in a nightcap a wolf does not look any more like your grandmother than the Metro-Goldwyn lion looks like Calvin Coolidge. So the little girl took an automatic out of her basket and shot the wolf dead. Moral: It is not so easy to fool little girls nowadays as it used to be.
Roald Dahls versjon går på vers og ender også med at Rødhette skyter ulven med pistol. Slutten er slik: A few weeks later in the wood / I came across Miss Riding Hood. / But what a change! No cloak of red, / No silly hood upon her head. / She said, "Hello, and do please note / My lovely furry WOLFSKIN COAT."
Plenumsamtale om hvorfor kjønnsrollene endrer seg. Kommer fram til at det er det sosiale aspektet / forventningene som endrer seg, og at dette skyldes bl.a. samfunnsendring.
Lærer gir via eksempler en kort forklaring på begrepet rollekonflikt. Hver elev får i oppgave å beskrive en rollekonflikt. Elevene går så i grupper på 3-4. Gruppemedlemmene presenterer rollekonfliktene for hverandre. Videre får gruppen i oppgave å velge én rollekonflikt, lage et manus til den og dramatisere konflikten. De som ønsker det, framfører så i klassen.
Kompetansemål
· definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Norge
· forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere kvifor kjønnsrollene endrar seg over tid
Lærer innleder med at vi alle har én rolle fra fødselen av: kjønnsrolle. Elevene diskuterer hvorfor gutter og jenter blir ulike. Kommer fram til at ulikhetene skyldes biologiske og sosiale forhold. Tar tak i det sosiale: Det knytter seg ulike normer til kjønnene.
Be elevene kort gjenfortelle originalversjonen om eventyret om Rødhette som de fleste kjenner. Les så et moderne eventyr om Rødhette, for eksempel den engelske versjonen til James Thurber eller til Roald Dahl.
Thurbers versjon ender slik etter at Rødhette har oppdaget at det ligger noen i sengen til bestemor: She had approached no nearer than twenty-five feet from the bed when she saw that it was not her grandmother but the wolf, for even in a nightcap a wolf does not look any more like your grandmother than the Metro-Goldwyn lion looks like Calvin Coolidge. So the little girl took an automatic out of her basket and shot the wolf dead. Moral: It is not so easy to fool little girls nowadays as it used to be.
Roald Dahls versjon går på vers og ender også med at Rødhette skyter ulven med pistol. Slutten er slik: A few weeks later in the wood / I came across Miss Riding Hood. / But what a change! No cloak of red, / No silly hood upon her head. / She said, "Hello, and do please note / My lovely furry WOLFSKIN COAT."
Plenumsamtale om hvorfor kjønnsrollene endrer seg. Kommer fram til at det er det sosiale aspektet / forventningene som endrer seg, og at dette skyldes bl.a. samfunnsendring.
Lærer gir via eksempler en kort forklaring på begrepet rollekonflikt. Hver elev får i oppgave å beskrive en rollekonflikt. Elevene går så i grupper på 3-4. Gruppemedlemmene presenterer rollekonfliktene for hverandre. Videre får gruppen i oppgave å velge én rollekonflikt, lage et manus til den og dramatisere konflikten. De som ønsker det, framfører så i klassen.
Kompetansemål
· definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Norge
· forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere kvifor kjønnsrollene endrar seg over tid
Tarzan, Mowgli og Änglagård
1. time
Presenter kompetansemålet for elevene. Vis deretter et par filmsekvenser fra Disnsey-klassikerne Tarzan og Mowgli. Forklar at vi lærer å bli menneske. Tarzan og Mowgli ble født mennesker , men ble ikke menneske før de traff andre mennesker.
Bruk klasserommet som eksempel på at vi lærer regler for å kunne leve sammen i et samfunn og at reglene vi forholder oss til varierer med ulike situasjoner. Hvilke regler gjelder? Elevene samtaler to og to. Forslag fremmes så i klassen.
Lærer forklarer deretter at eksempler som å rekke opp handa og komme tidsnok til timen kalles normer. Forklarer forskjell på formelle og uformelle normer. Neste spørsmål elevene skal diskutere med sidemann er: Hvorfor retter dere dere etter disse normene? Får så i gang en dialog på sanksjoner og internalisering av normer.
Neste time
Lærer: sist gang snakket vi om klasserommet og regler her, i dag skal vi se litt på en annen situasjon vi kan komme opp i. Tenk dere en situasjon der lærer (her en dame )skal i begravelse. Lærer tar fram to kjoler på hver sin kleshenger. Den ene kjolen er ermeløs, lårkort og dessuten svært ettersittende, den andre er lengre og langermet med jakke til. Elevene snakker sammen i par om hvilken kjole lærer bør velge og begrunner valget. Dette munner ut i en plenumsamtale om lengde, farge og hva som er sømmelig i en begravelse. Disse reglene definerer vi som uformelle normer. Snakker så om hva som ville ha skjedd dersom lærer hadde tatt på meg den andre korte kjolen. Dette munner ut i en samtale om uformelle sanksjoner.
Vis så en filmsekvens fra en begravelsesscene i Änglagård filmen (lenke idebank). Her er det nettopp en jente som ankommer en begravelse i kort kjole, hun kommer for sent, klamprer seg fremst i kirken på høyhelete sko. Her er det mange normbrudd og sanksjoner som kleskode, øyekast og baksnakking å ta tak i. Klassesamtale i etterkant her. Det er nå på tide å introdusere begrepet sosialisering.
Elevene kan så arbeide med oppgaver til filmen, som også kan danne grunnlag for vurdering.
Eksempel på oppgaver til Änglagård med hjelpeark
Kompetansemål
· definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Norge
Presenter kompetansemålet for elevene. Vis deretter et par filmsekvenser fra Disnsey-klassikerne Tarzan og Mowgli. Forklar at vi lærer å bli menneske. Tarzan og Mowgli ble født mennesker , men ble ikke menneske før de traff andre mennesker.
Bruk klasserommet som eksempel på at vi lærer regler for å kunne leve sammen i et samfunn og at reglene vi forholder oss til varierer med ulike situasjoner. Hvilke regler gjelder? Elevene samtaler to og to. Forslag fremmes så i klassen.
Lærer forklarer deretter at eksempler som å rekke opp handa og komme tidsnok til timen kalles normer. Forklarer forskjell på formelle og uformelle normer. Neste spørsmål elevene skal diskutere med sidemann er: Hvorfor retter dere dere etter disse normene? Får så i gang en dialog på sanksjoner og internalisering av normer.
Neste time
Lærer: sist gang snakket vi om klasserommet og regler her, i dag skal vi se litt på en annen situasjon vi kan komme opp i. Tenk dere en situasjon der lærer (her en dame )skal i begravelse. Lærer tar fram to kjoler på hver sin kleshenger. Den ene kjolen er ermeløs, lårkort og dessuten svært ettersittende, den andre er lengre og langermet med jakke til. Elevene snakker sammen i par om hvilken kjole lærer bør velge og begrunner valget. Dette munner ut i en plenumsamtale om lengde, farge og hva som er sømmelig i en begravelse. Disse reglene definerer vi som uformelle normer. Snakker så om hva som ville ha skjedd dersom lærer hadde tatt på meg den andre korte kjolen. Dette munner ut i en samtale om uformelle sanksjoner.
Vis så en filmsekvens fra en begravelsesscene i Änglagård filmen (lenke idebank). Her er det nettopp en jente som ankommer en begravelse i kort kjole, hun kommer for sent, klamprer seg fremst i kirken på høyhelete sko. Her er det mange normbrudd og sanksjoner som kleskode, øyekast og baksnakking å ta tak i. Klassesamtale i etterkant her. Det er nå på tide å introdusere begrepet sosialisering.
Elevene kan så arbeide med oppgaver til filmen, som også kan danne grunnlag for vurdering.
Eksempel på oppgaver til Änglagård med hjelpeark
Kompetansemål
· definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Norge
Undervisningsopplegg
Forslag til undervisningsopplegg ligger ordnet etter hvilke kompetansemål hvert opplegg berører.
Noen av undervisningsoppleggene skisserer opplegg som strekker seg gjennom flere uker, fra oppstart til vurdering. Andre beskriver mer i detalj undervisningssekvenser som kan gjennomføres i en enkelt undervisningsøkt.
Individ og samfunn» Beskrivelse av hovedområdet
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
· definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Norge
· forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere kvifor kjønnsrollene endrar seg over tid
· rekne ut inntekter, planleggje pengeforbruk i ein familie ved å bruke ulike verktøy og vurdere korleis sparing og låneopptak påverkar personleg økonomi
· drøfte rettane ein har som forbrukar og diskutere forbrukaren sitt etiske ansvar
· gjere greie for endringar i familie- og samlivsformer
· gjere greie for økonomiske og juridiske sider ved å gå inn i eit samliv og diskutere følgjer av samlivsbrot
· bruke digitale verktøy til å finne informasjon om omfanget av kriminalitet i Noreg, grunngje kvifor samfunnet straffar og vurdere korleis kriminalitet kan førebyggjast
Arbeids- og næringsliv» Beskrivelse av hovedområdet
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
· definere omgrepet levestandard, gjere greie for årsaker til at levestandarden i Noreg har auka og diskutere om auken har ført til betre livskvalitet
· bruke digitale verktøy til å hente informasjon om ulike yrker og diskutere moglegheiter og utfordringar på arbeidsmarknaden i dag
· reflektere over verdien av å ha eit arbeid og kva som kjenneteiknar eit godt arbeidsmiljø
· gjere greie for årsaker til arbeidsløyse og drøfte måtar å redusere arbeidsløysa på
· diskutere noen etiske problemstillingar knytte til arbeidslivet
· gjere greie for organisasjonane sin plass i arbeidslivet og drøfte faktorar som bestemmer lønn og arbeidsvilkår
· vurdere utfordringar ved å etablere ei bedrift
· trekkje ut hovudlinene i resultat- og balanserekneskapet til bedrifter med manuelle og digitale verktøy
Politikk og demokrati» Beskrivelse av hovedområdet
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
· gjere greie for korleis ein sjølv kan vere med i og påverke det politiske systemet og diskutere kva som kan truge demokratiet
· diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar
· gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg og drøfte fleirtalsdemokratiet i forhold til urfolk og minoritetar
· identifisere grunnleggjande skilnader mellom dei politiske partia i Noreg, og argumentere frå ulike politiske ståstader
· gjere greie for sentrale kjenneteikn ved norsk økonomisk politikk
· forklare kva som ligg til grunn for velferdsstaten og vurdere utfordringar som velferdsstaten står overfor
Kultur» Beskrivelse av hovedområdet
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
· definere omgrepet kultur og gje døme på at kultur varierer frå stad til stad og endrar seg over tid
· presentere hovudtrekk ved samisk kultur i dag og reflektere over kva det vil seie å vere urfolk
· beskrive hovudtrekk ved kulturen til nokre minoritetar i Noreg og drøfte utfordringar i fleirkulturelle samfunn
· forklare kvifor fordommar oppstår og diskutere korleis framandfrykt og rasisme kan motarbeidast
· gje døme på korleis religion påverkar samfunn og kultur
Internasjonale forhold» Beskrivelse av hovedområdet
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
· definere omgrepet makt og gje døme på korleis makt blir brukt i verdssamfunnet
· forklare omgrepet globalisering og vurdere ulike konsekvensar av globalisering
· gje døme på internasjonalt samarbeid og beskrive Noreg som internasjonal aktør
· gjere greie for FNs arbeid med fred og menneskerettar og forklare FNs rolle i det internasjonale arbeidet for urfolk
· gjere greie for EU sine mål og styringsorgan og diskutere Noreg sitt forhold til EU
· bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og presentere ein aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten
· gjere greie for årsaker til at somme land er fattige og somme rike og drøfte tiltak for å redusere fattigdom i verda
· gjere greie for kva som kjenneteiknar internasjonal terrorisme og reflektere over årsaker til terrorisme
· diskutere samanhengen mellom økonomisk vekst, miljø og berekraftig utvikling
Noen av undervisningsoppleggene skisserer opplegg som strekker seg gjennom flere uker, fra oppstart til vurdering. Andre beskriver mer i detalj undervisningssekvenser som kan gjennomføres i en enkelt undervisningsøkt.
Individ og samfunn» Beskrivelse av hovedområdet
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
· definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Norge
· forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere kvifor kjønnsrollene endrar seg over tid
· rekne ut inntekter, planleggje pengeforbruk i ein familie ved å bruke ulike verktøy og vurdere korleis sparing og låneopptak påverkar personleg økonomi
· drøfte rettane ein har som forbrukar og diskutere forbrukaren sitt etiske ansvar
· gjere greie for endringar i familie- og samlivsformer
· gjere greie for økonomiske og juridiske sider ved å gå inn i eit samliv og diskutere følgjer av samlivsbrot
· bruke digitale verktøy til å finne informasjon om omfanget av kriminalitet i Noreg, grunngje kvifor samfunnet straffar og vurdere korleis kriminalitet kan førebyggjast
Arbeids- og næringsliv» Beskrivelse av hovedområdet
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
· definere omgrepet levestandard, gjere greie for årsaker til at levestandarden i Noreg har auka og diskutere om auken har ført til betre livskvalitet
· bruke digitale verktøy til å hente informasjon om ulike yrker og diskutere moglegheiter og utfordringar på arbeidsmarknaden i dag
· reflektere over verdien av å ha eit arbeid og kva som kjenneteiknar eit godt arbeidsmiljø
· gjere greie for årsaker til arbeidsløyse og drøfte måtar å redusere arbeidsløysa på
· diskutere noen etiske problemstillingar knytte til arbeidslivet
· gjere greie for organisasjonane sin plass i arbeidslivet og drøfte faktorar som bestemmer lønn og arbeidsvilkår
· vurdere utfordringar ved å etablere ei bedrift
· trekkje ut hovudlinene i resultat- og balanserekneskapet til bedrifter med manuelle og digitale verktøy
Politikk og demokrati» Beskrivelse av hovedområdet
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
· gjere greie for korleis ein sjølv kan vere med i og påverke det politiske systemet og diskutere kva som kan truge demokratiet
· diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar
· gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg og drøfte fleirtalsdemokratiet i forhold til urfolk og minoritetar
· identifisere grunnleggjande skilnader mellom dei politiske partia i Noreg, og argumentere frå ulike politiske ståstader
· gjere greie for sentrale kjenneteikn ved norsk økonomisk politikk
· forklare kva som ligg til grunn for velferdsstaten og vurdere utfordringar som velferdsstaten står overfor
Kultur» Beskrivelse av hovedområdet
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
· definere omgrepet kultur og gje døme på at kultur varierer frå stad til stad og endrar seg over tid
· presentere hovudtrekk ved samisk kultur i dag og reflektere over kva det vil seie å vere urfolk
· beskrive hovudtrekk ved kulturen til nokre minoritetar i Noreg og drøfte utfordringar i fleirkulturelle samfunn
· forklare kvifor fordommar oppstår og diskutere korleis framandfrykt og rasisme kan motarbeidast
· gje døme på korleis religion påverkar samfunn og kultur
Internasjonale forhold» Beskrivelse av hovedområdet
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
· definere omgrepet makt og gje døme på korleis makt blir brukt i verdssamfunnet
· forklare omgrepet globalisering og vurdere ulike konsekvensar av globalisering
· gje døme på internasjonalt samarbeid og beskrive Noreg som internasjonal aktør
· gjere greie for FNs arbeid med fred og menneskerettar og forklare FNs rolle i det internasjonale arbeidet for urfolk
· gjere greie for EU sine mål og styringsorgan og diskutere Noreg sitt forhold til EU
· bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og presentere ein aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten
· gjere greie for årsaker til at somme land er fattige og somme rike og drøfte tiltak for å redusere fattigdom i verda
· gjere greie for kva som kjenneteiknar internasjonal terrorisme og reflektere over årsaker til terrorisme
· diskutere samanhengen mellom økonomisk vekst, miljø og berekraftig utvikling
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Om meg
- Torgeir Salih Holgersen
- Jeg er lektor med hovedfag i samfunnsgeografi fra Universitetet i Oslo.