fredag 29. januar 2010

Å uttrykke seg skriftlig i samfunnsfag VGI

Samfunnsfag gir elevene anledning til å øve seg i den grunnleggende ferdigheten å skrive i en rekke ulike sammenhenger. Samfunnsfag egner seg svært godt for tverrfaglig samarbeid med norsk ettersom ulike kompetansemål i samfunnsfag kan være tema for skriveoppgaver som omfatter alle mulige sjangre.

Å mestre drøfting krever trening. Samtidig forutsetter en god drøfting brei kunnskap om temaet som skal drøftes. Det å arbeide med drøftende tekster gjennom innleveringer og skriftlige prøver fungerer dermed som et godt redskap til å utvikle elevenes kunnskap i faget og evne til å reflektere.

Gjennom bruk av diskusjonsforum på læringsplattform kan elevene få øvelse i å skrive den typen korte meningsytringer som i økende grad preger den offentlige debatten. Det å mestre denne typen diskurs blir derfor et viktig bidrag til å sette elevene i stand til å fremme sine standpunkter og derigjennom delta i demokratiet.

Også kunstneriske uttrykksformer kan være velegnet som metode for å arbeide skriftlig med kompetansemål i samfunnsfag. Gjennom å vise hvordan forfattere har behandlet samfunnsmessige temaer i romaner, noveller eller dikt, kan elevene inspireres til å selv å skrive samfunnsfagsrelevante skjønnlitterære tekster. Dette forutsetter at lærer også lager arbeidsoppgaver og vurderingssituasjoner som åpner for at elevene kan velge en skjønnlitterær uttrykksform.

onsdag 27. januar 2010

Kvinnelønn

Som oppstart kan øvelsen rangering av yrker brukes. Øvelsen bidrar til å bevisstgjøre elevene på at det finns systematiske lønnsforskjeller mellom manns- og kvinnedominerte yrker. Etter dette kan læringsmålene introduseres.

Neste økt kan klassen diskutere årsakene til at jenter fortsatt har en tendens til å velge bestemte utdanninger og yrker og gutter andre, med hjelp fra begreper knyttet til sosialisering. En mulig måte å lære disse på, er å be elevene skrive en kort tekst der de forutsettes å bruke begreper som norm, normsender, sosialisering, rolle og identitet til å forklare hvorfor jenter har en tendens til å velge andre utdanninger og yrker enn gutter.

I tredje økt er det mulig å problematisere sosialisering som forklaring ved å bringe inn synspunkter fra bøker, artikler eller fjernsynsprogrammer som hevder at kjønnsulikheter i yrkesvalg i hovedsak er naturbestemt. Da bør også motargumentene mot slike forklaringer presenteres. Et relevant motargument er de store variasjonene som finns i hva som ansees som naturlige kjønnsroller mellom ulike tidsperioder og kulturer. Dermed anvendes også kulturbegrepet i en konkret sammenheng.

I en fjerde økt kan klassen diskutere årsakene til at de yrkene som kvinner velger har gjennomsnittlig lavere lønn enn menn. En tilnærming til dette, er å la elevene bruke lærebokas omtale av lønnsdannelse og gangen i et lønnsoppgjør for å lete etter mulige forklaringer. Dette står sjelden i bøkene direkte. Lærer kan derfor be elevene være oppmerksomme på hva tvungen lønnsnemnd er, hva som skal til for å bruke tvungen lønnsnemnd, hvilke grupper som særlig rammes av dette, og reflektere over hvilken effekt det kan ha på lønnsnivået.

Vurdering
En mulig vurderingsform til dette opplegget er prøve med kun ett spørsmål som elevene får vite allerede samtidig som læringsmålene introduseres: Hvorfor tjener kvinner i gjennomsnitt betydelig mindre enn menn?. Det å tydeliggjøre hva som er kjennetegn på høy måloppnåelse knyttet til en besvarelse av dette spørsmålet , kan bidra til å skjerpe elevenes oppmerksomhet mot hva slags kunnskap de må tilegne seg og hvordan de skal skrive en drøftende tekst.

Lærers kommentar til den enkelte elevs besvarelse er også en del undervisningsopplegget. Den skal bistå eleven til å forstå hvilke læringsmål som ble nådd på prøven og bistå eleven med å forstå bedre de læringsmålene som ikke fullt ut ble oppnådd på selve prøven.

Lærings og kompetansemål
· Kunne beskrive hvordan jenter og gutter velger ulikt når det gjelder utdanning og yrkesvalg
· Kunne forklare hvordan ulik sosialisering kan forklare at jenter og gutter velger ulikt når det gjelder utdanning og yrkesvalg
· Kunne beskrive biologiske forklaringer på hvorfor jenter og gutter velger ulikt når det gjelder utdanning og yrkesvalg, som kontrast til sosialisering som forklaring
· Kunne beskrive i hvilken grad og hvordan jenters og gutters utdannings- og yrkesvalg har endret seg over tid
· Kunne beskrive hvordan kjønnsroller varierer mellom ulike verdensdeler, land og kulturer
· Kunne beskrive lønnsforskjeller mellom kvinnedominerte og mannsdominerte sektorer, bransjer og yrker
· Kunne beskrive hva tarifforhandlinger, streik og tvungen lønnsnemnd er
· Kunne vurdere hvilken betydning muligheten til å streike kan ha for lønnsnivået i et yrke
· Kunne anvende kunnskap fra ulike områder i samfunnsfag til å kunne skrive en helhetlig og sammenhengende tekst som relevant svar på et spørsmålet

tirsdag 26. januar 2010

Foredrag/ lærerstyrt klassediskusjon

Lærerforedrag støttet av digital presentasjon kan være en effektiv undervisningsmetode når lærer har som mål at elevene skal tilegne seg noen konkrete kunnskaper eller forståelser på kort tid.

Problemet med foredrag, er at tilhørernes oppmerksomhet har en tendens til å dale etter 15-20 minutter nærmest uansett hvor interessant temaet er, dersom tilhørerne kun lytter passivt. Dersom foredraget er ment å vare lengre, kan det derfor være nyttig å be elevene ta notater. Et godt alternativ er å bryte opp foredraget med en sesjon med elevaktivitet i midten.

Lærerstyrt klassediskusjon har mye til felles med foredrag, men her aktiviseres elevene mer underveis gjennom at lærer nærmer seg et faglig poeng gjennom å stille en serie spørsmål framfor å gi alle svarene direkte. Her vil bruk av tradisjonell eller elektronisk tavle gjerne være et bedre redskap enn presentasjonsverktøy som power point, ettersom det gir større mulighet for å bygge på elevenes svar underveis.

En utfordring med lærerstyrt klassediskusjon, er at det kan engasjere et mindretall av elevene så sterkt at det kan ta lang tid å komme til det sentrale poenget. Det kan føre til at resten av elevene blir passivisert. Når man bruker foredrag eller lærerstyrt klassediskusjon er det derfor viktig å være bevisst på balansen mellom det å følge opp elevers innspill og spørsmål og det å få fram det sentrale poenget man ønsker å formidle innen rimelig tid.

Lærerstyrt undervisning fungerer best for elevene når de forstår hvorfor det er viktig for dem å lære akkurat det som læreren står foran klassen og formidler. Det å gjøre stoffet relevant for elevene, kan skje gjennom å trekke koblinger mellom fagstoffet og aktuelle hendelser som elevene er opptatt av. Det kan også skapes motivasjon gjennom at elevene bevisstgjøres på at de selv skal anvende kunnskapen som formidles, for eksempel på en vurderingssituasjon. Prøve med forhåndskjent spørsmål er en vurderingsmåte som derfor kan støtte opp om et undervisningsopplegg som i betydelig grad baserer seg på lærerforedrag eller lærerstyrt klassediskusjon.

Prøve om kvinnelønn - kjennetegn på høy måloppnåelse

Denne prøven er en avsluttende vurderingssituasjon tilpasset et undervisningsopplegg om arbeid, inntekt og kjønn. Elevene har 90 minutter til å skrive en tekst med utgangspunkt i følgende spørsmål som elevene har blitt gjort kjent med i forkant: Hva kan forklare at kvinner i gjennomsnitt tjener betydelig mindre enn menn? Elevene har lov til å ha med seg et enkelt A4-notatark med håndskrevet tekst på en side. Notatarket kan inneholde faktareferanser, disposisjon og eventuelt utkast til innledning, men skal ikke være en helhetlig tekst som svarer på spørsmålet. Arket leveres sammen med prøven.

Sammen med prøvespørsmålet har elevene blitt gjort kjent med følgende kjennetegn på høy måloppnåelse på prøven:
* Eleven skriver en sammenhengende tekst som er tydelig svar på spørsmålet, og hvor alle deler av teksten er relevant i forhold til spørsmålet
* Teksten inneholder en innledning som redegjør for premissene i spørsmålet og den videre strukturen i teksten.
* Teksten beskriver hvordan jenter og gutter velger ulikt når det gjelder utdanning og yrkesvalg.
* Teksten inneholder ulike forklaringer på hvorfor jenter og gutter velger ulikt når det gjelder utdanning og yrkesvalg
* Teksten beskriver lønnsforskjeller mellom kvinnedominerte og mannsdominerte sektorer, bransjer og yrker
* Teksten beskriver mulige forklaringer på lønnsforskjeller mellom ulike sektorer, bransjer og yrker
* Teksten inneholder drøfting hvor ulike faktorer, forklaringer og argumenter stilles opp mot hverandre og hvor eleven argumenterer for hvorfor noen av forklaringene og argumentene står sterkere eller har større betydning enn andre.
* Teksten inneholder korrekte referanser til statistikk og/eller annen samfunnsvitenskapelig dokumentasjon som underbygger premissene i argumentene.
* Teksten inneholder en konklusjon som oppsummerer elevens svar på spørsmålet som bygger på, og er tydelig i samsvar med, den tidligere gjennomgangen og drøftinga

Kommentar
Med grunnlag i de overnevnte kjennetegnene på høy måloppnåelse får hver elev en kommentar fra lærer. Under gis et eksempel på en slik kommentar:

Du skriver en tekst som både inneholder en innledning, en hoveddel og en konklusjon. I innledninga redegjør du godt for premisset i spørsmålet, ved å peke på konkrete tall som dokumenterer forskjellene på kvinners og menns gjennomsnittlige årsinntekt og gjennomsnittlige timelønn. Du går videre med å redegjøre for hvilke yrker som i dag er typiske manns- og kvinneyrker og du peker på en del faktorer som kan forklare lønnsforskjellene mellom disse yrkene. Du forklarer godt hvordan sosialisering fra mange ulike sosialiseringskilder bidrar til å prege de utdannings- og yrkesvalgene jenter og gutter gjør. I konklusjonen oppsummerer du kort og konsist hovedpoengene i det du tidligere har redegjort for.

Du skriver altså en språklig god og sammenhengende tekst, hvor alt du skriver er relevant som svar på spørsmålet. Jeg savner imidlertid noen flere momenter som du kunne stilt opp ved siden av, eller i kontrast til, de momentene du har med i teksten. Siden du mangler noe å sammenstille med eller kontrastere mot, får du heller ikke grunnlag for noen virkelig drøfting.

Du påpeker innledningsvis at det er større forskjell i kvinners og menns gjennomsnittlige årsinntekt enn i timelønn, men du går ikke inn på de faktorene som kan forklare denne forskjellen, knyttet til ulik yrkesdeltakelse og ulik bruk av deltid.

Du unnlater også å ta opp et annet moment vi diskuterte i timen, nemlig at det er noen forskere som mener at forskjeller i yrkes- og utdanninsvalg mellom menn og kvinner skyldes biologiske forskjeller, ikke ulik sosialisering. Det er en styrke med teksten din at du inntar et klart og tydelig standpunkt som samsvarer med argumentene du presenterer, men teksten hadde blitt enda sterkere om du også hadde inkludert en redegjørelse for argumenter som du selv er uenig i, og også inkludert de motargumentene du har mot disse.

Logg

Logg kan være et verktøy eleven kan bruke for å reflektere over egen læringsprosess. Hvor ofte elevene skal skrive logg og hva fokuset skal være må tilpasses av lærer og elevgruppe.

For noen kan det være velegnet med daglige skriftlige refleksjoner over hva eleven har lært og hva eleven ikke har forstått, mens for andre er det bedre å bruke logg når et tema avsluttes.

Loggskrivingen kan skje i egen loggbok, i kladdebok for det enkelte fag eller kan gjøres elektronisk i mappe på læringsplattform. Brukt på denne måten vil bruk av logg utvikle elevenes evnt til å reflektere over hva de har forstått eller ikke har forstått. I tillegg er det mulig å melde til lærer hva elevene trenger mer hjelp til. Lærer vil få innsikt i i hvor eleven står faglig og hva elevene trenger hjelp til. Lærer kan også be elevene logg i forhold til undervisningen.

tirsdag 19. januar 2010

Kommentar til prøve

Kommentaren knytter seg til en prøve hvor elevene fikk valg mellom tre ulike spørsmål knyttet til temaene sosialisering, kjønnsroller, kultur og arbeid og inntekt. Eleven valgte følgende spørsmål: I hvilken grad kan ulike religioner sees som forklaring på det faktum at kvinners stilling i forhold til menn varierer mellom ulike land og regioner i verden?


Kommentar
Du redegjør tydelig for hvordan normer er nedfelt i religionen og hvordan disse bidrar til å opprettholde kjønnsundertrykking. Du hevder at hvilken religion som praktiseres i et gitt land er mindre viktig enn religionens betydning i samfunnet som sådan. Dette argumenterer du godt for gjennom å vise til konkrete eksempler fra ulike land som underbygger poenget ditt.

I konklusjonen din framhever du at ulik grad av industrialisering er en viktig forklaring på hvorfor graden av kvinneundertrykking varierer mellom ulike land. Problemet er at du ikke forklarer grunnen til at det går an å trekke en slik konklusjon gjennom drøftinga. Av argumenter vi har diskutert i klassen, kunne du gått inn på det at religionens betydning i samfunnet henger sammen med økonomisk utviklingsnivå gjennom at økonomisk høyt utvikla samfunn har en tendens til å være mer sekulære, og pekt på mulige årsaker til dette. Du kunne også pekt på den direkte virkninga av industrialisering for kvinners stilling, ved å peke på betydninga av at kvinner får mulighet til arbeid utenfor hjemmet.

Gjennom denne oppgava viser du at du har innsikt i grunnleggende begreper knyttet til sosialisering og innsikt i hvilken rolle religion kan spille for etablering av normer. Du viser også at du evner å bruke konkrete eksempler for å underbygge et teoretisk resonnement. Dette er en viktig ferdighet som du må passe på å ta med deg videre til neste gang du skal skrive en resonnerende tekst.

Det du kan gjøre for å bli bedre, er å være mer påpasselig med å underbygge alle konklusjonene dine på tilsvarende måte. Neste gang bør du lese gjennom konklusjonen og spørre deg selv dette før du leverer: Er denne konklusjonen helt og fullt i tråd med det jeg har redegjort for tidligere i oppgava?

Kommentar til aktuell debatt

Eksempelet på kommentar til eleven er gitt underveis i opplegget aktuell debatt – et opplegg og en vurderingssituasjon som strekker seg over flere timer gjennom hele året. Kommentaren tar utgangspunkt i følgende vurderingskriterier som elevene har blitt gjort kjent med fra starten. Her er den gitt skriftlig, men den kunne like gjerne vært gitt muntlig:

1. I en økt presentere et tema for debatt med å definere aktuelle og læreplanrelevante problemstillinger

2. Lede en av debattene på en slik måte at alle relevante synspunkter og argumenter som er framme i den offentlige debatten kommer fram. Det kan enten gjøres ved å presentere sentrale argumenter innledningsvis, eller ved passe på å supplere med de relevante synspunktene og argumentene som andre elever eventuelt ikke bringer fram i debatten underveis.

3. Delta med relevante og saklige argumenter i flere av debattene som andre elever er ansvarlige for muntlig i timen.

4. Delta i nettdebattene som opprettes til hvert tema med minimum ett innlegg i hver debatt med relevante og saklige synspunkter og argumenter.

5. Vise evne til å forstå andres argumenter, ved enten å justere sine standpunkter i tråd med vektige motargumenter som presenteres, eller klart å imøtegå disse med nye saklige motargumenter.


Kommentar
Du har deltatt aktivt muntlig i de fleste av de sju debattene vi har hatt i klassen til nå. Du har derimot ikke fulgt opp med å skrive minimum ett innlegg til hver av debattene på nettforumet i Fronter. Kun på to av nettdebattene har jeg registrert at du har levert innlegg.

Når du deltar i debattene, både muntlig og i de to nettdebattene du har skrevet innlegg på, har du presentert argumenter som både er relevante og saklige. Det som er utfordringa er at du hittil bare har presentert ditt syn, og hvilke argumenter du har for det. Når andre har kommet med andre synspunkter og sine argumenter for det, har du ikke gått inn i det, verken ved å endre ditt standpunkt eller ved å komme med motargumenter.

Det kan være vanskelig å komme opp med nye argumenter med en gang når andre elever kommer med andre synspunkter og andre argumenter. Og det er heller ikke sånn at du da automatisk må gi opp det standpunktet du har hatt. Det er noe av grunnen til at vi har nettdebattene i etterkant. Da kan du få tid til å tenke deg om, og tid til å lese deg opp dersom det blir presentert argumenter som du ikke kjente til fra før. Det å være påpasselig med å følge opp kravet om å skrive minst ett innlegg på hver av nettdebattene, og forsøke å svare på en annen elevs innlegg, er derfor mitt viktigste råd til hvordan du kan bli bedre.

Når du skal lede debatten om et par uker, blir det særlig viktig for deg å lese deg opp i forkant og gjøre deg kjent med flere argumenter og flere synspunkter på temaet. Du må huske at det da er ditt ansvar å sørge for at alle de sentrale argumentene som framkommer om dette i debatten i media også blir presentert i klasserommet.

Eksempel på kommentar til egenvurdering fra elev

Utgangspunktet for denne kommentaren, er at elevene har skrevet hver sin egenvurdering i forkant av halvårsvurderinga hvor de oppsummerer hva de opplever å ha fått bra til, som de kan bygge videre på, og hva som kunne vært gjort enda bedre. Kommentaren her er skriftlig, men den kunne like gjerne blitt gitt til eleven muntlig.


Kommentar
Du skriver i egenvurderinga di at du har jobbet godt i gruppearbeid og er fornøyd med de gruppepresentasjonene dere har hatt. Det er jeg enig med deg i. Du er flink til å ta initiativ og du gjennomfører dine ansvarsoppgaver i gruppearbeidet. Det som er viktig å tenke på også, er å sørge for at oppgavene blir noen lunde jevnt fordelt, og at også de elevene som i utgangspunktet tar mindre initiativ enn deg får en rimelig andel av arbeidsoppgavene.

Du skriver også at du er noe mindre fornøyd med det du har fått til på skriftlige prøver. Du skriver at du må bli flinkere til å ta notater når vi gjennomgår lærestoff i timene og lese på disse som lekse hver dag, ikke bare lese rett før prøver. Jeg er enig med deg i at dette er lurt, men samtidig vil jeg peke på at du faktisk har vist at du har fått med deg svært mye av det faktastoffet vi har gjennomgått.

Det jeg mener er minst like viktig for deg, er å arbeide med det å skrive en drøfting. Du klarer å argumentere godt for ditt standpunkt i tekstene dine, men det som er viktig når du skal drøfte et tema, er at du også redegjør skikkelig for synspunkter og argumenter som du ikke deler selv. Deretter kan du komme med motargumenter til disse argumentene igjen. Du må altså ikke bli redd for å ta klart og tydelig standpunkt slik som du har gjort til nå, det er tvert imot en av dine styrker som du må ta vare på, men før du leverer teksten kan du tenke på om du nå vet at du har redegjort også for de viktigste argumentene til de som er uenig med deg i den saka du skriver om.

· gjere greie for FNs arbeid med fred og menneskerettar og forklare FNs rolle i det internasjonale arbeidet for urfolk

Quiz om FN og EU

Quiz om FN og EU

Opplegget forutsetter at elevene har lest de aktuelle sidene i læreboka om FN og EU. Quizen printes ut og deles ut til elevene på ark. Elevene sitter sammen i grupper og forsøker seg først på alle spørsmålene uten hjelpemidler.

Når alle gruppene har levert, eventuelt innen en gitt tidsfrist, leverer lærer tilbake quizsvarene slik at hver gruppe får svarene fra en annen gruppe. Gruppa skal nå rette quizen ved hjelp av alle hjelpemidler. Noen av spørsmålene i quizen går på faktakunnskap som framkommer i de fleste lærebøker, men noen av spørsmålene går også på allmennkunnskap som går ut over dette. Her kan elevene oftest finne svar på internett.

Til slutt går lærer gjennom og avklarer hva som er rett svar på alle spørsmålene.

Om FN
1. Hvor mange av FNs medlemsland er representert i Generalforsamlinga?
a. 15
b. 51
c. 192

2. Hvor mange av FNs medlemsland er representert i Sikkerhetsrådet?
a. 5
b. 15
c. 51

3. Hva heter FNs Generalsekretær?
a. Boutros Boutros Ghali
b. Ban Ki-Moon
c. Kofi Annan

4. Hva er en konvensjon?
a. En folkerettslig bindende avtale mellom flere land
b. En militær allianse om kollektivt forsvar dersom ett land blir angrepet
c. En forsamling av representanter fra alle medlemslandene i FN

5. Hva betyr at en konvensjon er ratifisert?
a. At den blir avvist og ikke gjennomført
b. At den blir utsatt midlertidig
c. At den er godkjent og gjort bindende for landet

6. Hvilken av disse organisasjonene er en underorganisasjon av FN?
a. NATO
b. WTO
c. WHO

7. Hva slags type vedtak kan FNs Generalforsamling gjøre?
a. Kun vedta resolusjoner som fordømmer enkeltlands oppførsel dersom de bryter folkeretten eller menneskerettighetene
b. Også vedta bruk av økonomiske sanksjoner for å straffe enkeltland
c. Også vedta bruk av militærmakt mot enkeltland

8. Hva slags type vedtak kan FNs Sikkerhetsråd gjøre?
a. Kun vedta resolusjoner som fordømmer enkeltlands oppførsel dersom de bryter folkeretten eller menneskerettighetene
b. Også vedta bruk av økonomiske sanksjoner for å straffe enkeltland
c. Også vedta bruk av militærmakt mot enkeltland

9. Hva betyr det å ha vetorett?
a. Retten til å kunne bestemme hva som skal vedtas, uansett hva alle andre måtte mene.
b. Retten til å kunne hindre et vedtak fra å bli gjennomført, uansett hva alle andre måtte mene
c. Retten til å kunne protestere offentlig mot vedtak som er fatta før de er gjennomført

10. Hvem har vetorett i Sikkerhetsrådet?
a. Kun supermakten USA
b. De fem seirende stormaktene fra 2. Verdenskrig: USA, Storbritannia, Frankrike, Russland og Kina
c. De ni landene i verden som har atomvåpen: USA, Storbritannia, Frankrike, Russland, Kina, India, Pakistan, Israel og Nord-Korea


Om EU
1. Hva er grunnideen med EU?
a. Sikre fri bevegelse av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital på tvers av landegrensene i medlemslandene
b. Sikre økonomisk utjevning mellom øst og vest i Europa
c. Forsvare medlemsstatene mot mulig militære angrep utafra.

2. Hva er et EU-direktiv?
a. Et vedtak i EU som automatisk gjelder i alle medlemslandene
b. Et vedtak i EU som alle EU-land plikter å vedta i sine nasjonale myndighetsorganer sånn at det blir gjennomført i hele EU
c. En sterk oppfordring fra EU til medlemslandene om å gjennomføre et bestemt tiltak.

3. Hvem utarbeider normalt forslag til nye direktiver i EU?
a. Europaparlamantet
b. EU-kommisjonen
c. Ministerrådet

4. Hvem vedtar direktivene i EU?
a. Ministerrådet og Europaparlamantet
b. EU-kommisjonen
c. De lovgivende forsamlingene i hvert enkelt medlemsland i EU

5. Hvordan utpekes medlemmene i Europaparlamentet?
a. Gjennom direkte valg
b. Velges av hver enkelt nasjonalforsamling
c. Utpekes av regjeringene i medlemslandene for en bestemt periode

6. Hvordan utpekes medlemmene i EU-kommisjonen?
a. Gjennom direkte valg
b. Velges av hver enkelt nasjonalforsamling
c. Utpekes av regjeringene i medlemslandene for en bestemt periode

7. Hvordan utpekes medlemmene i Ministerrådet?
a. Velges av hver enkelt nasjonalforsamling
b. Utpekes av regjeringene i medlemslandene for en bestemt periode
c. Består av ulike ministre i alle medlemslandene avhengig av sak

8. Hva slags saker avgjør EU-domstolen?
a. Alle straffesaker som ankes fra nasjonale rettsssystemer i EU med strafferamme på over 10 års fengsel
b. Kun saker som gjelder bruk av dødsstraff
c. Saker som gjelder mulig brudd på EUs regelverk fra medlemsland

9. Hva er EØS?
a. En frihandelsavtale mellom Norge, Liechtenstein, Sveits og Island
b. En avtale som gjør Norge, Liechtenstein og Island til del i EUs indre marked, unntatt fisk og landbruksvarer
c. En frihandelsavtale mellom Norge og EU som sikrer fri handel med fisk og landbruksvarer

10. Hva slags saker avgjør EFTA-domstolen?
a. Alle straffesaker som ankes fra nasjonale rettsssystemer i EFTA med strafferamme på over 10 års fengsel
b. Kun saker som gjelder mulig bruk av dødsstraff i medlemslandene i EFTA.
c. Saker som handler om mulige brudd på EØS-avtalens regelverk fra medlemsland i EØS, utenfor EU

onsdag 13. januar 2010

Vil du bli millionær om Storting, regjering og kommuner

Undervisningsopplegget følger malen fra gameshowet "Vil du bli millionær". Det forutsetter at elevene har lest de aktuelle sidene i læreboka om Stortinget, regjeringa og kommunalt selvstyre. Siden dette er ment som lek, går noen av spørsmålene på allmennkunnskap som går ut over det som står i de fleste lærebøker.

Om Stortinget

1. Hvor ofte har vi Stortingsvalg i Norge?
a. Annet hvert år.
b. hvert fjerde år.
c. hver gang Stortinget ikke klarer å samarbeide med regjeringa lenger.

2. Hvem kan stemme ved Stortingsvalg?
a. Alle norske statsborgere over 18.
b. Alle norske statsborgere over 18 år som ikke er straffedømt.
c. Alle nordiske borgere bosatt i Norge og alle andre som har bodd i Norge mer enn tre år.

3. Hva stemmer vi på ved Stortingsvalg?
a. Ulike statsministerkandidater.
b. Ulike partilister i hvert fylke.
c. Ulike stortingskandidater i hver kommune.

4. Hva er Stortingets tre hovedoppgaver?
a. Vedta lover, statsbudsjett og forskrifter
b. Vedta lover, statsbudsjett og utenrikspolitikken
c. Vedta lover, statsbudsjett og kontrollere regjeringa

5. Hver stortingsrepresentant inngår i to grupper på Stortinget. Hvilke?
a. partigruppe og Stortingskomite
b. Senatet og representantenes hus
c. Lagtinget og Odelstinget

6. Hva må til for å endre grunnloven?
a. Enkelt flertall
b. ¾ flertall
c. 2/3 flertall etter at det har vært avholdt nytt Stortingsvalg etter at forslaget ble fremma.

7. Hva heter Stortingspresidenten?
a. Torbjørn Jagland.
b. Terje Riis Johansen
c. Dag Terje Andersen

8. Hva er en parlamentarisk leder?
a. Et annnet navn for Stortingspresidenten.
b. Leder for en partigruppe på Stortinget.
c. Leder for en av Stortingskomiteene.

9. Hvilken av disse er ikke en oppgave for Stortingskomiteene?
a. Diskutere og lage innstilling på forslag til nye lover som gjelder fagfeltet.
b. Diskutere og lage forskrifter for hvordan nye lover skal fortolkes
c. Følge opp og kontrollere det regjeringa foretar seg på det aktuelle fagfeltet?

10. Hva skjer i Stortingets spørretime?
a. Stortingsrepresentantene stiller hverandre spørsmål
b. Stortingsrepresentantene stiller spørsmål til regjeringa
c. Stortingsrepresentantene stiller opp for spørsmål fra pressen



Om regjeringa

1. Hvilken av de tre statsmaktende utgjør regjeringa?
a. Den lovgivende
b. Den utøvende
c. Den dømmende

2. Hvilke partier deltar i den nåværende norske regjeringa?
a. Ap, Venstre og KrF
b. Ap, SV og Sp
c. Ap og Høyre

3. Hva er en mindretallsregjering?
a. En regjering med færre enn 18 medlemmer
b. En regjering som har mange medlemmer med etnisk minoritetsbakgrunn
c. En regjering bestående av ett eller flere partier som til sammen ikke har flertall på Stortinget

4. Hva er en koalisjonsregjering?
a. En regjering med mer enn 20 medlemmer
b. En regjering bestående av to eller flere partier
c. En regjering bestående av ett eller flere partier som til sammen har flertall på Stortinget

5. Hva slags regjering er den sittende regjeringa?
a. En ettparti/mindretallsregjering
b. En koalisjons/ mindretallsregjering
c. En koalisjons/ flertallsregjering

6. Hvilken av disse betegnelsene blir ikke brukt om medlemmene i en regjering?
a. Statsråd
b. Departementsråd
c. Minister

7. Hvordan velges ministrene?
a. Av folket samtidig med stortingsvalget
b. Av statsministeren i samråd med partilederne i regjeringspartiene
c. Av kongen og stortingspresidenten i fellesskap

8. Hva er et departement?
a. Det øverste styringsorganet i staten på ulike fagfelt, styrt av en minister
b. Det nest øverste styringsorganet i staten, underlagt hvert sitt direktorat
c. Et forhandlingsorgan som formidler synspunkter fra Stortinget til regjeringa

9. Hva er en ministers hovedoppgaver?
a. Styre hvert sitt departement, delta i regjeringas felles diskusjoner og delta i diskusjoner om sitt fagfelt i media
b. Styre hvert sitt departement, delta i regjeringas felles diskusjoner og vedta lover på sitt fagfelt
c. Styre hvert sitt departement, delta i regjeringas felles diskusjoner og vedta statsbudsjett på sitt fagfelt

10. Hvilken av disse oppgavene har regjeringa fullmakt til å gjøre uten å få godkjennelse fra Stortinget først?
a. Vedta nye lover med strafferamme under 1 års fengsel
b. Vedta forskrifter til nye lover
c. Vedta at Norge skal delta i krigsoperasjoner


Om kommuner og fylker

1. Hvor mange fylker er det i Norge?
a. 5
b. 19
c. 51

2. Hvor mange kommuner er det i Norge?
d. 69
e. 290
f. 431

3. Er Oslo
a. En kommune
b. Et fylke
c. Både fylke og kommune

4. Når er det valg til kommunestyrer og fylkesting?
a. Annethvert år
b. Hvert fjerde år, parallelt med Stortingsvalg
c. Hvert fjerde år, mellom Stortingsvalg

5. Hvem kan stemme ved valg til kommune- og fylkesting?
a. Alle norske statsborgere over 18.
b. Alle norske statsborgere over 18 år som ikke er straffedømt.
c. Alle nordiske borgere bosatt i Norge og alle andre som har bodd i Norge mer enn tre år.

6. Hva er hovedoppgaver for kommunene?
a. Grunnskole, eldreomsorg og politi
b. Grunnskole, eldreomsorg og sjukehus
c. Grunnskole, eldreomsorg og lokal arealforvaltning

7. Hva er hovedoppgaver for fylkeskommunene?
a. Videregående opplæring, fylkesveier og sjukehus
b. Videregående opplæring, fylkesveier og psykiatriske institusjoner
c. Videregående opplæring, fylkesveier og landbruksstøtte

8. Hvordan velges byrådet i Oslo?
a. Velges av representanter for de ulike bydelsutvalgene i Oslo
b. Hvert parti i bystyret velger fra 1 til 4 representanter til byrådet, avhengig av størrelsen.
c. Utgår fra bystyrets flertall på samme måte som regjeringa utgår fra Stortingets flertall

9. Hvilke partier deltar i det sittende byrådet i Oslo?*
a. Høyre, Venstre og Krf
b. Høyre og Fremskrittspartiet
c. Høyre, Venstre, KrF og Fremskrittspartiet

10. Hvilke oppgaver har Oslo valgt å gi i ansvar til bydelene?*
a. Alle oppgaver som i ellers i landet avgjøres av kommunene
b. Drift av parker og idrettsanlegg
c. Barnehager, SFO og eldreomsorg

*Bør erstattes med annet lokalpolitisk spørsmål for elever utenfor Oslo

mandag 11. januar 2010

Afghanistan

Aktuelle kompetansemål
Fra VGII:
· forklare drivkrefter bak den europeiske oversjøiske ekspansjonen og diskutere kulturmøter, sett fra ulike perspektiver

Fra VGIII
· presentere sentrale trekk ved kolonialismen og situasjonen i et ikke-europeisk område på 1800-tallet, sett fra ulike perspektiver
· vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet
· gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn
· undersøke to eller flere internasjonale konflikter etter 1945, og vurdere konfliktene, sett fra ulike perspektiver
· finne eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900, og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse hendelsene ikke hadde funnet sted
· undersøke bakgrunnen for en pågående konflikt, og drøfte reaksjoner i det internasjonale samfunnet

Aktuelle drøftingsspørsmål:
A) Redegjør for årsakene til Den kalde krigen, og drøft hvilken betydning den kalde krigen har hatt for utviklinga av den pågående krigen i Afghanistan.
B) Redegjør for årsakene til at India ble delt ved uavhengigheten, og drøft hvilken betydning konflikten mellom India og Pakistan har hatt og har for den pågående krigen i Afghanistan.
C) Redegjør for årsakene til Israel/Palestinakonflikten og drøft hvilken betydning denne konflikten har hatt og har for den pågående krigen i Afghanistan.



Faktakunnskap som trengs for drøftinga:

Den kalde krigen
1. Hvem var de stridende partene under den russiske borgerkrigen?
2. Hvilke begrunnelser ga Frankrike og Storbritannia for å undertegne Munchenforliket 30. september 1938?
3. Hvilke begrunnelser ga Sovjetunionen for å undertegne ikke-angrepspakten med Nazi-Tyskland 23. august 1939?
4. Hva var Operasjon Barbarossa?
5. Hva var betydninga av slaget ved Stalingrad?
6. Hva var innholdet i Jaltaavtalen?
7. Hvordan var og er maktforholdene i FN?
8. Når og hvorfor ble NATO og Warszawapakten oppretta?
9. Nevn og tidfest 10 ”varme” kriger som kan sees som resultat av Den kalde krigen mellom 1945 og 1989.
10. Når og hvordan ble den kalde krigen avslutta?

Tidslinje India/Afghanistan
1206: Qutb ud-Din Aybak invaderer India fra Afghanistan og etablerer Gholamdynastiet, det første dynastiet i en serie sunnimuslimske sultaner med base i Delhi.
1526: De sjiamuslimske moghulene invaderer India fra Afghanistan, og etablerer seg som arvtakere til de sunnimuslimske sultanene i Delhi.
1600: Det engelske Øst-India-kompaniet etableres.
1612: Det engelske Øst-India-kompaniet etablerer sin første handelsstasjon i India, i Surat, etter avtale med Moghulkeiseren.
1674: Det hinduistiske Marathariket etableres i Vest-India.
1707: Keiser Aurangzeb dør. Marathariket anerkjenner Moghulkeiserens overhøyhet og Marathakongen blir formelt en vasall under Moghulkeiseren. Moghulriket når sin største utbredelse.
1717: Kamp om tronen i Moghulriket. En av tronkandidatene søker støtte fra Marathariket som invaderer Delhi og får innsatt sin kandidat. Marathariket oppnår reell uavhengighet og Moghulriket begynner å gå i oppløsning. Guvernørene i de ulike provinsene får stadig mer uavhengige posisjoner.
1757: Det britiske Øst-India-kompaniet overtar den reelle kontrollen over Bengal (formelt del av Moghulriket) ved å støtte en kandidat til kampen om guvernørstillinga i provinsen.
1777-83/1803-1805/1817-1818: Krig mellom Marathariket og det britiske Øst-Indiakompaniet. Ender med at kompaniet overtar størstedelen av Marathariket.
1804: Moghulkeiseren i Delhi søker beskyttelse fra Øst-India-kompaniet
1839-42: Den første anglo-afghanske krigen. Britene invaderer Afghanistan for å blande seg inn i tronfølgestriden i Afghanistan for å sikre seg en trygg alliert
1857: Det store indiske opprøret
1858: Moghulkeiseren i Delhi avsettes formelt. Den britiske staten overtar direkte styringa over de tidligere Øst-India-kompani-kontrollerte områdene.
1865/68: Russland erobrerer de muslimske rikene Tashkent og Samarkand i Sentral-Asia.
1876: Det indiske keiserdømmet etableres som en politisk union mellom de britiskstyrte delene av India og de fyrstestyrte statene. Den britiske dronningen, Victoria, erklæres som keiserinne over India.
1876-78: Sultkatastrofe: 6,1-10,3 millioner dødsofre i følge Mike Davis
1878: Både Russland og Storbritannia kjemper for innflytelse i Afghanistan ved å sende uinviterte diplomater til Kabul. Britenes forsøk leder til den andre anglo-afghnaske krigen
1885: Indian National Congress etableres for å kjempe for selvstyre, og etter hvert uavhengighet, for India.
1899-1900: Sultkatastrofe: 1,25-10 millioner dødsofre i følge Mike Davis
1900: Britene endrer det offisielle språket i Nord-India fra persisk (moghulenes tradisjonelle språk) til hindi etter press fra indiske nasjonalister.
1906: India Moslem League etableres for å kjempe for rettighetene til den muslimske minoriteten i India.
1919: Den tredje Anglo-Afghanske krigen. Ender med våpenhvile. Afghanistan anerkjenner Durrand-linja som grense (dagens grense mellom Afghanistan og Pakistan) og lover å ikke støtte opprør blant pashtunerne på britisk side. Storbritannia anerkjenner Afghanistans uavhengighet.
1925: Den hindunasjonalistiske bevegelsen Rashtrya Swayamsewak Sangh etableres. Kommunalistisk vold mellom hinduer og muslimer øker i deler av India.
1930: Lederen for Moslem League, Mohammed Iqbal, fremmer kravet om en egen stat for Indias muslimer, Pakistan.
1947: India deles i to: De direkte britisk-styrte provinsene deles mellom India og Pakistan hvor provinsene med muslimsk flertall går til Pakistan og provinsene med hinduflertall til India. Provinsene Punjab og Bengal deles også i to. I fyrstestatene får fyrstene velge. Fyrsten i Jammu og Kashmir er hindu og velger India, selv om flertallet er muslimer. Fyrsten i Hyderabad er muslim og velger Pakistan, selv om flertallet er hinduer, men India overtar likevel Hyderabad. Omfattende vold mellom muslimer og hinduer og sikher. Anslagsvis 25 millioner muslimerfra India og hinduer og sikher fra Pakistan flykter.
1947-48: Krig mellom India og Pakistan om Kashmir. Ender med våpenhvile hvor India får kontroll over 2/3 og Pakistan 1/3 av Kashmir.

søndag 10. januar 2010

Sammenlign tre land

Dette er en oppgave som dekker store deler av geografidelen av kompetansemålene i ungdomsskolen. Den egner seg trolig best for elever i 10. klasse.

Elevene deles i grupper på tre-fem elever. Hver elevgruppe får i oppgave å velge seg tre ulike land som skal presenteres. Presentasjonen kan skje som et foredrag med power-point eller som en veggavis.

Elevene velger land selv, men det skal være ett land med brutto nasjonalprodukt per innbygger over 15 000 dollar, ett mellom 3000 og 15 000 og ett under 3000 dollar per innbygger. Dermed får hver gruppe ett utpreget industriland, ett MUL-land (minst utviklede utviklingsland) og ett som befinner seg et sted i mellom når det gjelder økonomisk utvikling. Det er et poeng å unngå at gruppene velger samme land.

Før elevene går i gang med å finne land, må lærer forklare hva BNP per innbygger er. Oppdatert informasjon kan elevene finne på globalis.no, Wikipedia og mange andre nettsteder.

Hva slags konkret informasjon elevene skal presentere om hvert av landene, kan læreren velge, men det er et poeng at alle elevene søker opp den samme typen informasjon, sånn at likheter og ulikheter mellom landene blir tydelige.

Blant mulige oppgaver kan være:
- Beskrive klima- og vegetasjonsforholdene i landet ved hjelp av klima- og vegetasjonskart
- Beskrive hva slags naturressurser landet inneholder ved hjelp av kart som viser ressurser og økonomisk virksomhet
- Finne ut hvilken fase i den demografiske overgangsmodellen landene befinner seg i med grunnlag i tall for fødselsrate, dødsrate og samlet fruktbarhetstall (dette forutsetter at elevene enten har arbeidet med demografi før gruppearbeidet settes i gang, eller at det legges inn en undervisningsøkt i gruppearbeidet for å forklare disse begrepene)
- Si noe om befolkningas helsetilstand ut fra indikatorer som spedbarndsdødelighet og forventet levealder
- Beskrive flyttemønstrene i landet, og inn og ut av landet, ved å lete fram informasjon om dette på nettet.
- Definere de tre største problemene/utfordringene landet står overfor

Aktuelle kompetansemål
* lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn
* lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk i verda og samanlikne ulike land og regionar
* fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon, og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn
* forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda
* vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt
* gjere greie for storleik, struktur og vekst i befolkningar og drøfte befolkningsutvikling og flytting i nyare tid, inkludert urbanisering
* forklare og drøfte variasjonar i levekår i ulike delar av verda og samanlikne og vurdere dei store skilnadene mellom fattige og rike
* drøfte premissar for ei berekraftig utvikling

Energiplan

Utgangspunktet for opplegget er at elevene har fått innføring i problemene knyttet til global oppvarming og problemene med overforbruk av ikke-fornybare naturressurser.

Elevene deles i grupper. Hver av gruppene spiller rollen som en ekspertgruppe som skal gi råd til en regjering i et land om hvordan landet skal skaffe nok energi for å dekke behovene fram til år 2100. Elevene skal

1. Lage en liste over tilgjengelige ressurser og tiltak det er mulig å gjennomføre for å skaffe mer energi i landet

2. Setter opp en liste med fordeler og ulemper ved hvert av forslagene

3. Velge ut to eller flere forslag som gruppa ikke vil foreslå å gjennomføre med begrunnelse for hvorfor gruppa ikke vil foreslå disse tiltakene.

4. Sette opp en plan med de ulike tiltakene i prioritert rekkefølge, det vil si med det tiltaket de mener bør gjøre først, som nummer en osv. Det skal gis en begrunnelse for hvorfor de har valgt å prioritere som de har gjort.

5. Presentere planen og begrunnelsene for resten av klassen.

Aktuelle kompetansemål
* forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda
* vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt
*drøfte premissar for ei berekraftig utvikling

Tilpasset opplæring i samfunnsfag

Målet med tilpasset opplæring er at alle elever skal få mulighet til å oppleve mestring og få utfordringer som er tilpasset deres kunnskapsmessige og evnemessige forutsetninger.

Samfunnsfag er et av fagene hvor en lærer ofte vil oppleve at variasjonen i forkunnskapene mellom elever av samme årgang er stor, særlig på ungdomstrinnet og i videregående. Noen elever er tidlig interessert i politikk og samfunnsliv. Andre vil aldri bli det, om ikke en engasjert samfunnsfagslærer klarer å vekke engasjementet likevel.

Det viktigste en samfunnsfagslærer kan gjøre for å nå målet om tilpasset opplæring, å sørge for mest mulig varierte tilnærminger til faget og dermed også varierte vurderingsformer. Dermed øker man sjansen for å treffe ulike elevers forutsetninger på måter som vekker deres interesse og engasjement for faget.

En mulig måte å oppnå tilpasset opplæring, er å gi elevene ulike oppgaver med ulik vanskegrad, til samme tema. Også i samfunnsfag vil dette kunne være aktuelt i enkelte sammenhenger, men som oftest vil problemstillinger i samfunnsfag være mulige å løse på ulikt nivå, uten å variere selve spørsmålsstillinga.

Det er en del av samfunnsfagets mål om trening i demokrati, at elevene skal lære å samarbeide, diskutere og respektere hverandre på tvers av alle typer ulikheter. Det at elevenes forkunnskaper varierer så mye, kan også fungere som en ressurs ved at elever med store kunnskaper ofte kan bidra til å lære elever med svakere forkunnskaper mye. Dette er argumenter for at nivådelt undervisning i samfunnsfag sjeldent er formålstjenlig for å nå målet om tilpasset opplæring.

mandag 4. januar 2010

· gjere greie for organisasjonane sin plass i arbeidslivet og drøfte faktorar som bestemmer lønn og arbeidsvilkår

"Rangering av yrker"
· Kunne reflektere over forhold som kan påvirke lønnsnivået i ulike yrker, inkludert kjønn

"Kvinnelønn"
· Kunne beskrive lønnsforskjeller mellom kvinnedominerte og mannsdominerte sektorer, bransjer og yrker
· Kunne beskrive hva tarifforhandlinger, streik og tvungen lønnsnemnd er
· Kunne vurdere hvilken betydning muligheten til å streike kan ha for lønnsnivået i et yrke

Rangering av yrker

Denne øvelsen kan være en introduksjon til undervisning om yrkesvalg, kjønnsroller og sosialisering og om inntektsforskjeller og systemet for lønnsfastsettelse.

Læringsmål
* Kunne reflektere over forhold som kan påvirke lønnsnivået i ulike yrker, inkludert kjønn

Gjennomføring
Opplegget starter med at elevene i grupper får i oppgave å rangere ni ulike yrker etter hvilke de oppfatter som mest og minst ansvarsfulle. De ni yrkene kan være: Administrerende direktør, aksjemegler, brannmann, bussjåfør, fiskefiletarbeider, førskolelærer, historieprofessor, oljearbeider og sykepleier.

Normalt er det god praksis å klargjøre for elevene hva undervisninga skal handle om, og hvorfor de skal gjøre en øvelse. I akkurat denne øvelsen er det imidlertid et poeng å ikke i utgangspunktet forklare elevene hvorfor de skal gjøre denne øvelsen eller presentere læringsmålet før etter øvelsen er gjennomført, ettersom det kan komme til å påvirke elevenes vurderinger.

For å kunne gjennomføre rangeringa, må elevene ha en forståelse av hva som ligger i begrepet ansvar. En mulig definisjon kan være at graden av ansvar er knyttet til hvor store konsekvenser det får å gjøre feil.

Deretter bes elevene rangere yrkene etter hvilke yrker de oppfatter som mest og minst slitsomme. Elevenes rangeringer settes opp på tavla.

Deretter tar klassen en felles diskusjon av hva som styrer lønninger. Er lønn en kompensasjon for ansvar eller slit, eller reflekterer lønn noe annet? De ni yrkene rangeres etter lønn. Lærer tar styringa her i dialog med klassen.

Utdanning blir trolig nevnt som en faktor som påvirker lønn av elevene. Ranger yrkene etter hvor lang utdanning de krever. Kan det forklare lønnsforskjellene?

Noen av yrkene vil utmerke seg ved å kreve relativt høy utdanning men relativt lav lønn. Ofte vil elevene også ha rangert disse yrkene som både ansvarstunge og slitsomme. Hva kan forklare dette?

Diskuter til slutt hvilke av de ni yrkene som er typiske mannsyrker og typiske kvinneyrker.

tegneserier, vitser og gåter

Tegneserier, karikaturer, vitser og gåter er ideelle som utgangspunkt for tolkning og til å trene tenkeferdigheter på. Det er et hav av vitser å finne på humorbua.no.

Donald Duck og hans medborgere i Andeby kan være et godt utgangspunkt for å jobbe med samfunnsfaget; Kriminalitet: B-gjengen = tragisk oppvekst eller? Svarte Petter; typisk kriminelt utseende? Hvilket politisk parti tror du Donald ville stemt på? Hva med Bestemor Duck og Onkel Skrue? For ikke å snakke om sosial lagdeling og fordeling av goder.

Eksempler på undervisningsopplegg
Amerikaner på sightseeing (kultur, fordommer)
B-gjengen (normer, kriminalitet)

Bruk av skjønnlitteratur/bilder/kunst

Bilder i form av malerier, foto eller karikaturtegninger er ideelle som utgangspunkt for tolkning og til å trene tenkeferdigheter på. Skjønnlitteratur gir opplevelse og kan åpne opp for noe som er kjent, og som læringen kan forankres i.

Bruk av skjønnlitteratur for å dekke kompetansemål i samfunnsfag kan ta forholdsvis lang tid. Timetallet elevene har til disposisjon til et slikt opplegg kan imidlertid utvides gjennom å organisere arbeidet tverrfaglig med norsk, eventuelt engelsk.

Aktuelle bøker
· ”Gutten”, novelle av Ingvar Ambjørnsen (Arbeidsmiljø)
· ”Grisen”, novelle av Lars Saabye Christensen (Kulturkonflikt)
· ”Små-Brekker’n”, Novelle av Tore Tveit (Sosialisering)
· Jungelbarnet. Bok av Sabine Kuegler (Sosialisering og ferdigheter)
· Øyeblikkets tyranni. Bok av Thomas Hylland Eriksen (Det moderne samfunn)
· ”Anekdote til senkning av arbeidsmoralen” Novelle av Heinrich Böhl (Samfunnsendring, sosialisering, arbeid, produksjon)
· Letters to Lilly on how the World works. Bok av Alan MacFarlane. (Forfatteren er professor i antropologi; boka inneholder noe om alle hovedområder i faget)
· Lesebok for levende. Lillian og Vigdis Hjorth(red.) (Alle temaer)

Aktuelle bilder
Samfunnskritiske bilder av Rolf Groven

”Krabb og skriv”

Metoden er velegnet til oppstart av prosjektarbeid. Lærer har tatt med en gråpapirrull og tusjer. Gråpapiret rulles ut på gulvet. Alle elevene får hver sin tusj. Elevene får i oppgave å skrive ned forslag til tema/problemstillinger for prosjektet. Lærer krabber også sammen med elevene og skriver. Den lange plakaten henges så opp i klasserommet slik at elevene kan lese forslagene.

Tanken bak at elevene skal krappe og skrive, er at bevegelse kombinert med at elevene ser hva medelever skriver fremmer kreativitet og gode ideer. Metoden skaper en ”myldrestermning” som gjør at terskel for å komme med innspill senkes. Det er sannsynlig at flere elever våger å komme med ideer på en slik måte en dersom lærer skulle bedt elevene rekke opp hånda for så å skrive forslag på tavla.

Selvstendig studiearbeid

Med selvstendig studiearbeid menes at elever etter avtale med lærer arbeider på egen hånd ut fra læreplanmål. Det individuelle læringsarbeidet kan være organisert eller tilrettelagt i større eller mindre grad. Elevene bør uansett lage en plan for arbeidet og forevise lærer denne planen.

Ekspert på et tema

Øvelse i gruppe hentet fra samarbeidslæring og som egner seg godt dersom læreboka skal brukes til innhenting av fagstoff over et nytt tema.

Elevene sitter i grupper på 4. Lærer har kopiert opp et A4 ark til alle elevene. Arket er delt i fire nummererte ruter og der hver nummererte rute inneholder et tema og referanse til sider som skal leses i læreboka. Hver elev skal så ta ansvar for å lese og fylle ut stikkord i sin rute på arket. Hver elev har kun ansvar for en rute.

Etter en avtalt tid skal elev 1 melde tilbake til de andre gruppemedlemmene om hva han/hun har lest- medelevene lytter og tar ned notater i rute en på sitt ark. Når alle elevene har meldt tilbake og alle har skrevet inn stikkord, vil elevene sitte tilbake med et ark der alle rutene er fylt inn med stikkord. Hjelpearket kan så brukes av elevene til videre lesing og etterlæring.

"Del et problem"

Dette er en øvelse hentet fra samarbeidslæring og som egner seg spesielt godt som en repetisjonsøvelse: Elevene sitter i grupper på fire og fire. Hver gruppe får utdelt fire nummererte stiftede ark, hvert ark med et sentralt stikkord. Hver elev får et ark. Lærer tar tiden: Elevene får 2--3 minutter til å skrive ned det de kommer på i tilknytning til sitt tildelte stikkord. Når tiden er ute, gir eleven arket fra seg til sidemannen i gruppen. Etter fjerde veksling har alle elevene fått kommentere alle stikkordene. Hver elev vil nå ha det samme arket som han/hun startet med. Elevene kan i tur presentere sitt stikkord.

En annen variant når "fire runder er kjørt", er at de som sitter med ark nummer fire, danner nye grupper med andre firere i klassen. De deler det de har med hverandre, for deretter å gå tilbake til sin utgangsgruppe for å presentere sine funn for resten av gruppemedlemmene. Det anbefales her å sette nummerlapper på de ulike bordene, slik at når elevene skal bevege seg, får treere fra bord 1, 2 og 3 beskjed om å gå til bord 4, mens treere fra bord 4, 5 og 6 setter seg på gruppe 5 osv.

Rollespill

Rollespill er arbeidsmetode der elevene får brukt fantasi og innlevelse samt bevegelse og tenkeferdigheter.

Det kan være for tidkrevende i et enkeltfag at elevene skal jobbe ut rollespillene selv. Lærer kan da i forkant ha skissert roller som skal brukes og hvilke setting de skal inngå i for så å la elevene jobbe videre på bakgrunn av dette.

Rollepill kan brukes på mange temaer. Innen sosialisering kan en for eksempel tenke seg at elevene deles i grupper og at en gruppe skal vise et klasserom der normer og regler blir fulgt, andre et klasserom med brudd på normer. Regler og normer knyttet til det å sitte rundt et bord og spise kan også være et godt utgangspunkt for et rollespill til temaet sosialisering.

Rollespill knyttet til politikk kan også være aktuelt. Her kan elevene gå inn i roller som politikere for så å diskutere en sak. Dette krever forberedelse fra elevene i forhold til partienes grunnsyn. Med tanke på elevenes læring, er det viktig at lærer konkretiserer hvilke kompetansemål elevene gjennom rollespillene skal vise at de har forstått.

Eksempel på undervisningsopplegg med bruk av rollespill
Partidebatt

Press-skriving

Dette er en skriveøvelse som kan brukes innledningsvis, underveis og mot slutten av en arbeidsperiode. Øvelsen kan brukes som en kort-skrivingsøvelse eller den kan resultere i videre skriving.

Elevene gis en setning eller et stikkord og får beskjed om at de skal skrive alt de kan komme på. Skrivingen skjer under press, det vil si at de får 2--3 minutter til oppgaven. Dersom skrivingen blir gjort som en innledende øvesle til et nytt tema, kan elevene bli bedt om å ta vare på det de har skrevet. Når arbeidperioden nærmer seg slutten kan samme skriveøvelse over samme tema gjentas. Elevene kan så sammmenligne det de skrev først med siste skriving for deretter å reflektere over egen læring.

Litt lengre ut i en arbeidsperiode kan en slik prerss-skrivingsøvesle bernyttes for videre arbeid emd tekst. Eleven kan da bearbeide det de har skrevet gjennom å identifisere temasetninger som kan utvides til en tekst med flere avsnitt innledningn og konklusjon

Brettspill

Lærer kan lage et brettspill til elevene selv der det legges inn spørsmål fra faget. Det anbefales å kopiere spillet over på flere A3 ark slik at elevene kan spille i par-eller grupper. Det bør avklares regler som at eleven må stå over et kast dersom han/hun ikke klarer å svare. Det bør også legges inn noen ruter der eleven blir bedt om å rykke fram eller tilbake. Det anbefales terning og brikker. Eleven som kommer først i mål har vunnet.

Da det er tidkrevende å lage et slikt spill, bør lærer passe på å bruke det flere ganger som repetisjonsarbeid.

"Spørsmål fra konvolutt"

Her lager lærer et ark med 15-30 spørsmål. Spørsmålene klippes opp og legges i konvolutt. Antall konvolutter er avhengig av gruppestørrelse som skal brukes og antall elever i klassen.

Elevene organiseres i grupper og hver gruppe får utdelt en konvolutt med spørsmålene i. Første elev trekker et spørsmål og dersom eleven klarer å svare riktig beholder eleven spørsmålet. Klarer han/hun ikke å svare får neste elev på gruppa sjansen osv. Elevene trekker og svarer etter tur. Den eleven som sitter igjen med flest spørsmål til slutt har vunnet.

Denne øvelsen egner seg også godt til begrepsinnlæring. Spørsmålene byttes da ut med samfunnsfaglige begreper.

Det tar litt tid for lærer å ordne konvoluttene, så pass på å samle dem inn for gjentatt bruk i for eksempel repetisjonsarbeid.

Quiz

En quiz er en spørrekonkurranse der elevene individuelt eller i grupper svarer på en serie spørsmål.

Lærer kan ha skrevet ned et visst antall spørsmål på et ark ut fra tema klassen har jobbet med og deler arkret ut til elevene.Et alternativ kan være at lærer bruker en powerpoint der ett lysbilde er ett svar. Elevene skriver ned spørsmålet og lærer går til neste bilde og svar osv.

Velger lærer å samle inn svarene, kan resultatet inngå i underveisvurdering. Lærer bør da være oppmerksom på at en slik konkurranse oftest etterspør reproduserende kunnskap.


Eksempel på undervisningsopplegg
Quiz om FN og EU

"Vil du bli millionær"

Dette er en spørrekonkurranseform kjent fra TV.

For å velge ut hvilken elev som skal utfordres først, kan man bruke en innledende runde der de elevene som melder seg skal svare fortest mulig på noen inngangsspørsmål. Inngangsspørsmål og spørsmål i selve konkurransen er knyttet til tema klassen har jobbet med og utformes av lærer.

Vinneren av innledende runde plassers i en stol, mens resten av klassen er publikum. Lærer fungerer som programleder og stiller spørsmål og oppgir svaralternativ. For å aktivisere de andre elevene, kan de underveis i konkurransen bli bedt om å skrive ned svar på et ark for å sjekke seg selv. Når eleven i stolen ryker ut, kan ,alt avhengig av tid, ny runde med nye elever ta til.

Selv om denne konkurransen i utgangspunktet er individuell, kan flere aktiveres gjennom at det finns noen hjelpemidler som det å ”ringe en venn” eller å bruke klassen som ”barometer” ved at de i klasssen som tror at svaralternativ A er rett reiser seg osv…


Eksempel på undervisningsopplegg
Vil du bli millionær om Storting, regjering og kommuner

Jeopardy

Dette er en spørrekonkurranse hentet fra TV hvor lærer gir svaret og elevene skal formulere spørsmålet. Jeopardy egner seg godt som gruppekonkurranse, men kan også organiseres individuelt, som en turnering.

Konkurransen består av spørsmål fra tre til fire ulike kategorier. Det kan være en ide å ha en til to kategorier med faglige begreper som er gjennomgått, og en til to kategorier med allmennkunnskap om samfunnet, som navn på land eller politikere. Det er også et poeng å ha spørsmål i alle kategoriene i ulik vanskelighetsgrad fra 1 til 5.

Når lærer har lest svaret, gjelder det for konkurransedeltakerne å sikre seg retten til å svare raskest mulig. Det må gjøres ved et signal, for eksempel gripe en gjenstand, for eksempel svampen, slik at det blir tydelig hvilken elev/gruppe som har sikret seg retten til å svare.

Dersom svaret blir levert som et korrekt spørsmål får eleven/gruppa et antall poeng tilsvarende vanskegraden, og sikrer seg retten til å velge kategori og vanskegrad. Dersom spørsmålet var feil, eller korrekt, men formulert som svar, ikke spørsmål, får eleven/gruppa tilsvarende minuspoeng.

Følgere

Om meg

Bildet mitt
Jeg er lektor med hovedfag i samfunnsgeografi fra Universitetet i Oslo.