Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag VGI

Samfunnsfag gir elevene anledning til å øve seg i å bruke digitale verktøy i flere sammenhenger.

Ettersom samfunnet er i permanent endring, er samfunnsfag et av fagene hvor lærebøkene per definisjon vil være ute av stand til å formidle oppdatert informasjon i alle sammenhenger, og hvor det derfor er nødvendig å bruke internett som informasjonskilde. Noen av kompetansemålene forutsetter derfor eksplisitt at elevene går på nettet for å hente informasjon. I den sammenhengen er det viktig at lærer gir elevene tilstrekkelig innføring i kildekritikk til at elevene blir i stand til å vurdere hvilke nettsteder som kan antas å gi balansert, korrekt og oppdatert informasjon om de temaene de leter etter.

Internett er ikke bare et sted for å hente informasjon. Det er også et stadig viktigere forum for diskusjon og deltakelse. Gjennom å organisere nettdebatter innen rammen av skolens elektroniske læringsplattformer, kan elevene bevisstgjøres på mulighetene for demokratisk deltakelse på nettet innenfor en tryggere ramme enn det offentlige nettdebattforumer gir.

Gjennom elevundervisning og muntlige presentasjoner får elevene trening i å kunne bruke digitale presentasjonsverktøy til å formidle et budskap.

Å uttrykke seg muntlig i samfunnsfag VGI

Samfunnsfag gir elevene anledning til å øve seg i den grunnleggende ferdigheten å uttrykke seg muntlig i en rekke ulike sammenhenger.

Gjennom elevundervisning og muntlige presentasjoner får elevene trening i å snakke til en forsamling og formidle et budskap. Gjennom muntlig utspørring får elevene trening i å svare på spørsmål, og gjennom muntlig diskusjon får elevene trening i å formulere standpunkter og argumentere for disse i møte med motargumenter.

Også rollespill og teater kan være velegnet som metode for å arbeide muntlig med kompetansemål i samfunnsfag.

Drøfting

Drøfting er en ferdighet det kreves trening for å mestre. Samtidig forutsetter en god drøfting gode kunnskaper om temaet. Det å legge til rette for at elevene får skrive flere drøftende oppgaver i løpet året kan derfor være en effektiv læringsstrategi. Gjennom innleveringer og skriftlige prøver kan elevene få øvelse i å drøfte samfunnsfaglige spørsmål.

Det å gjennomgå hvilke elementer en drøfting består av, kan hjelpe flere elever til å mestre det å drøfte bedre:

En god drøftende tekst trenger en innledning. Her kan påstander og beskrivelser som ligger til grunn for spørsmålet bli klargjort. Det kan også være hensiktsmessig å gi en kort beskrivelse av hvilke argumenter eller forklaringer som vil bli tatt opp i den videre drøftinga.

Hovedddelen i en drøftende tekst kan starte med å redegjøre for argumenter som støtter opp om et bestemt syn. Neste skritt er å beskrive motargumenter eller alternative synspunkter, argumenter eller forklaringer. Det tredje, og vanskeligste, skrittet, er å vurdere de ulike argumentene og forklaringene. I den prosessen kan det kanskje være til hjelp å be elevene stille seg følgende spørsmål når de skal vurdere argumenter eller forklaringer opp mot hverandre:

- Er de ulike forklaringene som kan finnes på ett og samme forhold i strid med hverandre, eller kan forklaringene utfylle hverandre?
- Er de beskrivelsene av virkeligheten som et argument eller en forklaring legger til grunn godt dokumenterte?
- Er de hensynene som vektlegges i et argument viktigere enn hensynene som vektlegges i motargumentet?

Etter en drøfting kommer er en konklusjon. Her skal det aldri presenteres nye argumenter eller poenger, men svaret på oppgavespørsmålet skal oppsummeres på grunnlag av den foregående drøftinga. Den skal gjenspeile de forklaringene og argumentene som eleven fant å være best begrunnet og/eller viktigst.