Lærende nettverk - Torgeirs side

Diskusjon og nettdebatt

2010-04-18T12:51:00.001-07:00

Når man bruker diskusjon (link) eller nettdebatt (link) i undervisning, blir det at elevene gir respons på hverandres argumenter og standpunkter automatisk en del av opplegget. En god debatt, enten den foregår muntlig i klasserommet eller på nettet i skolens elektroniske læringsplattform, kjennetegnes av at elevene ikke bare uttrykker sin mening om en gitt problemstilling, men responderer på hverandres innlegg.

Det er viktig at lærer understreker at det å uttrykke at man er enig i noe en annen elev har sagt eller skrevet, er like viktig som å uttrykke uenighet. Elevene bør få beskjed om å være konkrete og presise i forhold til å uttrykke hva det er andre elever har sagt eller skrevet som eleven er enig i, og hvilke argumenter andre elever har kommet med som eleven syns var gode. På samme måte må elevene trenes i å være konkrete og presise når de skal uttrykke uenighet i forhold til noe andre elever (eller læreren) har sagt, og hvorfor de mener noen av argumentene som blir brukt ikke er riktige, eller ikke like viktige som motargumentene. Samtidig kan elevene bes tenke etter, og uttrykke, om det er noe av det andre elever har sagt som de er enige i, selv om de eventuelt er uenige i konklusjonen. Lærer kan gjennom sin deltakelse i diskusjonen eller nettdebatten, bidra med positive tilbakemeldinger til elever som på denne måten bidrar til å skape et saklig diskusjonsklima i klassen, med lav terskel for deltakelse.

Sjørøveri før og nå

2010-04-18T12:49:00.000-07:00

Kompetansemål:
Historie:
· skape forteljingar om menneske i fortida og bruke dei til å vise korleis menneske tenkjer og handlar ut frå samfunnet dei lever i
- gi eksempler på ulike type sjørøvere og sjørøverhistorier fra ”gamle dager”
- skape en egen fortelling om en sjørøver
- presentere noen forklaringer på hvorfor noen engelskmenn slo seg ned i Karibia og ble sjørøvere på 1500-1600 og 1700-tallet, og noen forklaringer på hvorfor noen somaliere er sjørøvere i dag, og sammenligne forklaringene

· bruke omgrepet periode og vise samanhengar mellom fortida og notida ved å plassere ei rekkje historiske hendingar på ei tidsline

- Kunne tegne inn Christoffer Columbus oppdagelse av Amerika (1492), Vasco da Gamas oppdagelse av sjøveien til India (1498) Hernan Cortez’ erobring av Aztekerriket (1521), Fransisco Pizarros erobring av Inkariket (1533) og Sir Francis Drakes angrep på Panama (1571)
· bruke historiske kart og framstille oppdagingsreiser som europearar gjorde, skildre kulturmøte og samtale om korleis dei ulike kulturane opplevde møtet
- Kunne skildre hvordan behovet for blant annet krydder, bomullsstoffer, silke og drev europeerne til å lete etter en sjøvei til India
- Kunne tegne inn Aztekerriket og Inkariket på et omrisskart ved hjelp av historiske kart
- Kunne tegne inn det spanske riket på 1500-tallet på et omrisskart ved hjelp av historiske kart
- Kunne skildre hvordan Spania plyndret rikdommene i Azteker- og Inkarikene etter erobringene
- Kunne tegne inn på et omrisskart skipsruta Spania brukte for å hente rikdommene fra Mexico, og fra Peru og Bolivia via Panama, til Cadiz i Spania.
- Kunne tegne inn på et blankt kart skipsfartsruta fra Europa til Asia, etter Vasco da Gamas oppdagelse av sjøveien til India
- Kunne finne på et kart, og tegne inn på et omrisskart byene Calcutta og Mogador/ Essaouria fra sangen ”Kaptein Sortebill”

Geografi:
· lese og bruke papirbaserte og digitale kart og lokalisere geografiske hovudtrekk i sitt eige fylke, nabofylka, dei samiske busetjingsområda, Noreg, Europa og andre verdsdelar
- kunne tegne inn på et omrisskart de fem landene som har mest (konvensjonell) olje: Saudi-Arabia, Iran, Irak, De forente arabiske Emirater og Kuwait.
- Kunne tegne inn på et omrisskart de ti landene som har størst import av olje: USA, Kina, Japan, Tyskland, Sør-Korea, Frankrike, Italia, Spania, India og Taiwan
- Kunne tegne på et omrisskart den korteste skipsruta mellom de fem landene i verden som har mest olje og hvert av de ti landene som importerer mest olje
- Kunne tegne inn Somalia på et omrisskart
· Forklare samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetnad og levevis
- Kunne forklare hvorfor olje er avgjørende for rike land som produserer industrivarer
- Kunne beskrive at folk langs kysten av Somalia tradisjonelt har livnært seg av fiske

· sammenligne og påvise likskapar og skilnader mellom land i Europa og land i andre verdsdelar
- Kunne påvise forskjeller mellom typiske i-land, som Norge, USA, Japan og Tyskland, typiske u-land, som Somalia
- Kunne påvise det spesielle med Somalia knyttet til at landet etter 1991 ikke har hatt noe fungerende stat, med politi og rettsvesen.

· forklare korleis produksjon og forbruk kan øydeleggje økosystem og forureine jord, vatn og luft, og drøfte korleis dette kan hindrast og reparerast
- Kunne forklare hvordan fiskeriet i Somalia har blitt ødelagt av overfiske fra andre land og dumping av giftig og radioaktivt avfall

Samfunnskunnskap

· registrere flyktningstraumar, forklare kvifor somme rømmer frå heimlandet sitt, og drøfte korleis det kan vere å kome til eit framandt land som flyktning
- Kunne forklare hvorfor mange har flyktet fra Somalia

· gjere greie for ein aktuell konflikt og drøfte framlegg til løysing
- Kunne gjøre greie for ulike årsaker til sjørøveriet i Somalia
- Gjennom rollespill arbeide med mulige løsninger på en konflikt knyttet til sjørøveri

Gjennomføring
Opplegget går over flere økter. Hvor langt man kommer i hver økt vil variere med økta lengde, elevenes forutsetninger og hvor mye man går inn i hvert læringsmål. Det kan ofte være naturlig å avslutte en økt med at elevene skriver en logg om hva de har lært, og starte en ny økt med å la elevene repetere hovedpunkter i hva de lærte i den foregående.

Sabeltann og Sorte Bill
Opplegget starter med at læreren deler ut arbeidsplanen med læringsmål og gjennomgår denne. Elevene limer planen inn i sin arbeidsbok. Arbeidsboka kan brukes som mappe. (Det også mulig å velge elektronisk mappe.) Eleven lager en forside i arbeidsboka med tittelen Sjørøveri før og nå.. Elevene får videre utdelt en kopi av en ”inngangsbillett” (link PDF) til mappa, som også limes inn på forsiden. Inngangsbilletten fungerer som en innholdsfortegnelse samtidig som den klargjør for elevene hva som skal inn i mappa.

Læreren kan deretter tegne ei tavlesol der det står sjørøvere får meg til å tenke på….Elevene tegner sol i boka si og jobber først individuelt, deler så sola si med en medelev før det blir en oppsummering i plenum.

Læreren kan ta med seg en Kaptein Sabeltannskute og legge opp til en samtale med elevene rundt skuta. Læreren har også med seg en Jack Sparrow figur og samtaler med eleven om hvem, hvor, når, hvilken rolle/rang Sparrow har, hvordan han har blitt straffet, og hvorfor han ble sjørøver.

Læreren deler ut en kopi av sangen om: ”Kaptein Sorte Bill” (link PDF). Elevene limer teksten inn i arbeidsboka. Sammen med læreren finner elevene Calcutta på kartet, og får informasjon om at Mogador er et gammelt portugisisk navn på byen Essaouria i Marokko, på kysten mellom Safi og Agadir. Klassen synger sangen.

Azteker- og inkagull og engelske sjørøvere
Læreren starter med å spørre elevene om hva de tror sjørøverne var ute etter å finne når de kapret skip. Svaret kan finnes i sangen og fortellingene: Det var særlig penger (som oftest var av sølv, på fransk er ordet for penger og sølv fortsatt det samme: ”argent”) og gull. Neste spørsmål bli så: Hvorfor var det så mye gull og sølv som ble transportert på verdenshavene på denne tida?

Svaret ligger i det som skjedde etter de store oppdagelsene. Lærer kan starte med å spørre elevene om de har hørt om Kristoffer Columbus og Vasco da Gama. Deretter forteller læreren om bakgrunnen for oppdagelsene som i hovedsak lå i Europas behov for asiatiske varer, særlig krydder. Elevene kan eventuelt bruke en lærebok og lese om dette.

Videre kan elevene lese fra læreboka, eller lærer kan fortelle, om hva som skjedde i Amerika etter at Columbus havnet der: Slaveri, sykdommer og erobring av Aztekerriket og Inkariket. De enorme gull- og sølvrikdommene i disse rikene ble plyndret og brakt på skip til Spania.

Læreren kan videre fortelle at mye av gullet og sølvet som Spania plyndret fra Amerika, gikk på skip videre østover til India og Kina, fordi europeerne brukte gullet og sølvet til å betale for krydder, bomull, silke og porselen fra Asia.

Elevene kan etter dette tegne inn på et omrisskart av verden de elementene som er omtalt i læringsmålene.

Etter dette kan læreren spørre elevene hvor de tror det kan ha vært mange sjørøvere på denne tida. Hvor var det kort vei fra land til seilingsrutene for gull- og sølvtransporten? Svaret læreren kan gi, er at det var særlig mange sjørøvere på øyene i det karibiske hav, men også rundt kysten av Afrika. Elevene finner det karibiske havet i Atlas og tegner inn navn på de viktigste øyene på omrisskartet.

Læreren kan videre fortelle at det i Karibia først og fremst var engelskmenn og nederlendere som slo seg ned og ble sjørøvere. Spesielt engelskmennene fikk støtte fra dronninga hjemme til å drive sjørøveriet. England stjal på denne måten mye av det gullet og sølvet som Spania fra før hadde tatt fra aztekerne og inkaene. Her kan man stille elevene et spørsmål om etikk: Var det galt av engelskmennene å tillate sjørøveri av spanske skip som fraktet gull og sølv som var plyndret fra Amerika? Hva skulle eventuelt til for at sjørøveriet skulle kunne forsvares?

Den historiske delen av prosjektet kan avsluttes med at elevene tegner en tidslinje med de sentrale hendelsene i perioden, fra Christoffer Columbus’ oppdagelse av Amerika i 1492 til begynnelsen på den klassiske sjørøvertida med Sir Francis Drakes angrep på Panama 1571.

”Det sorte gull” og somaliske sjørøvere
Læreren innleder med å spørre elevene om det finns sjørøvere i dag også, eller om dette bare er historie. Lærer kan så be elevene slå inn søkeordet ”sjørøveri” på en søkemotor på internett. Elevene kan så sitte i grupper og sammen forsøke å finne svar på spørsmålet ved hjelp av disse kildene. Dersom elevene ikke finner kilder som beskriver sjørøveriet i Somalia i dag, kan læreren tipse elevene om at de kan kombinere søkeordene ”sjørøveri” og ”Somalia”.

Læreren kan så spørre elevene om de husker årsaken til at det var så mye sjørøvervirksomhet i etterkant av europeernes store oppdagelsesreiser, og eventuelt selv minne om at en hovedårsak var all transporten av gull og sølv fra Amerika.

Læreren kan så peke på at i dag spiller ikke transporten av gull og sølv noen stor rolle lenger. Derimot er den viktigste varen i internasjonal handel det vi kaller ”det sorte gullet”. Læreren kan spørre elevene om de vet hva dette er, og deretter hva de tror er grunnen til at olje i dag betyr mye mer enn gull og sølv.

Læreren kan så spørre elevene om de vet hvilke land det er som har mest olje. Noen tror kanskje at Norge har mye olje, men vi har bare 0,3 prosent av verdens gjenværende oljereserver. De landene som har mest olje igjen er 1. Saudi-Arabia, 2. Iran, 3. Irak, 4. Kuwait og 5. De forente Arabiske Emirater. Elevene kan ved hjelp av Atlas tegne inn disse fem landene, som alle grenser til Persiagulfen, på et omrisskart.

Deretter kan læreren spørre hvilke land som bruker mest olje. Alle land trenger olje, men de folkerikeste og de rikeste landene, og de som produserer mest industrivarer, bruker mest. De ti landene som må kjøpe mest olje fra utlandet er USA, Kina, Japan, Tyskland, Sør-Korea, Frankrike, Italia, Spania, India og Taiwan. Elevene kan tegne inn disse landene på omrisskartet.

Læreren kan fortelle at oljen blir transportert fra Persiagulfen til landene som bruker oljen på enorme tankskip. Elevene kan så bruke omrisskartet og tegne inn den korteste sjøruta fra Persiagulfen til hvert av de ti største oljeimportlandene.

Læreren kan så be elevene tegne inn Somalia på omrisskartet og spørre elevene om de av kartet kan se en grunn til at det i dag er mange sjørøvere akkurat i Somalia.

Læreren kan be elevene ta fram et notatark og notere viktige punkter om sjørøveriet i Somalia og årsakene til dette, mens lærer holder et foredrag støttet av powerpoint. Blant momentene lærer kan trekke fram i foredraget er følgende:
- Nærheten til viktige og verdifulle transportruter er felles for Somalia i dag og øyene i det karibiske hav i sjørøvertida på 16- og 1700-tallet.
- I sjørøvertida syntes den engelske dronningen at det var greit at engelske sjørøvere stjal fra spanjolene. I dag er det ingen land som tillater sjørøvervirksomhet, og der det finns et politi og et rettsvesen, vil sjørøvere bli forsøkt arrestert og satt i fengsel.
- Somalia er, som de fleste landene i Afrika sør for Sahara, et fattig utviklingsland hvor flertallet lever av jordbruk eller fiske
- Også i Somalia fantes det et fungerende politi og rettsvesen fram til 1991, men etter det har samfunnet nesten gått i oppløsning på grunn av krig. Det finns ikke lenger en stat med et politi og rettsvesen. Her kan det legges til at lovløsheten i Somalia ikke bare har skapt sjørøvervirksomhet, det har også ført til at mange somaliere har måttet flykte fra landet for å berge livet. Noen av somalierne har søkt tilflukt i Norge.
- Mange av de som i dag livnærer seg som sjørøvere var før fiskere. Fisket utenfor Somalia har i stor grad blitt ødelagt av overfiske fra trålere fra andre land, og av at rike land har dumpet giftig og radioaktivt avfall utenfor Somalia-kysten.
- De som tas til fange av sjørøverne er for det meste mannskap på skip som går utenfor kysten. Måten sjørøverne tjener penger, er at eierne av skipene eller familiene til de som er tatt til fange overfører penger for at fangene skal slippes fri (løsepenger)
- Flere land har sendt krigsskip til havområdene utenfor Somalia for å forsøke å stanse sjørøveriet

Etter foredraget kan elevene bruke notatene sine og det de husker i tillegg til å skrive noen jeg har lært at.. -setninger inn i arbeidsboka.

Elevene kan få respons av læreren underveis på dette arbeidet. Lærer kan i tillegg dele elevene i par som skal gi hverandre respons underveis. Dersom elevene bruker data, kan de sende tekstene til hverandre først, for så å snakke sammen. Elevene kan gi hverandre respons ut fra en mal om a si minst to positive ting først - før de gir minst et råd for hva medeleven må jobbe videre med.

Elevene kan så bli spurt om å tenke på hvordan ting ville vært i Norge om det verken fantes politi eller rettsvesen, men mange ulike grupper med våpen som kjempet mot hverandre. Ville det være mulig å gå på skole? Hva slags jobber kunne man fortsatt hatt?

Dersom det finns somaliske flyktninger i klassen, kan læreren eventuelt invitere en av foreldrene deres for å fortelle om landet Somalia, hva som skjedde i Somalia etter 1991 og hvordan livet ble i Somalia før de flyktet og kom til Norge. Elevene kan i så fall bli bedt om å notere og etterpå skrive jeg har lært at..-setninger inn i arbeidsboka på samme måte som i forhold til lærerforedrag.

Rollespill om sjørøvere
Som avslutning, kan klassen organisere et rollespill (link idebank) om sjørøvere. Dersom det er en stor klasse, kan den deles i to, hvor en gruppe får et rollespill med grunnlag i den klassiske sjørøvertida og den andre et rollespill hentet fra moderne tid. Læreren kan skissere en grunnhistorie med ulike roller. Elevene får så tildelt hver sin rolle.

Hver elev kan videreutvikle sin rolle med å skrive tekst som føres inn i arbeidsboka, som i korte trekk forteller livshistorien til rollefiguren og hvordan vedkommende havnet i den situasjonen som rollespillet har definert. Eleven kan også få i oppgave å kle seg ut på en måte som samsvarer med rollen.

Måten hver elev spiller sin rolle og interagerer med de andre elevene, vil til slutt avgjøre hvordan historien ender. Dersom rollespillet for eksempel ender tragisk den første gangen, kan klassen diskutere hva og når noe kunne vært gjort annerledes og av hvem, for at resultatet kunne blitt annerledes. Rollespillet kan så spilles om igjen fra det stedet hvor en av aktørene gjorde noe annerledes for å undersøke hva som i så fall ville skjedd.

Vurdering
I det skisserte forslaget vurderer elevene sin egen læring og læringsprosess gjennom aktiv bruk av logg. De gir videre respons til medelev. I det elevene begynner å nærme seg innleveringsfrist, må de selv sjekke inngangsbillett om de har fått med det de skal. Dette for å ansvarliggjøre elevene, men også for å gi økt læringsutbytte gjennom egenvurdering. For at elevene skal vite hva som forventes, er det stort fokus på læringsmålene. I dette opplegget er det videre lagt opp til mye muntlig tilbakemelding fra læreren. Dersom klassestørrelse tillater det, kan det være gunstig å legge inn en individuell veiledningssamtale under jobbing med de siste oppgavene. Vurdering av resultater vil i det skisserte opplegget knytte seg til innlevering av alle arbeidene som er lagt inn i arbeidsbok. Læreren kan benytte responsark (lenke vurdering) som limes inn i arbeidsbøkene til den enkelte elev.

Grunnleggende ferdigheter
Elevene får i dette opplegget mulighet til å utvikle ferdighetene knyttet å skrive stikkord og formulere faktasetninger, samt skrive en sammenhengende tekst når de skal beskrive sin rollefigur til rollespillet.

Elevene får utvikle sine muntlige ferdigheter gjennom gruppe- og klassesamtale hvor de må fortelle om hendinger i fortid og samtid, bruke fagbegreper og gjøre rede for steder og geografiske fakta. De må også formulere seg muntlig i rollespillet.

Leseferdigheten knyttes i dette prosjektet til lesing av ulike faglige tekster fra lærebøker, Internett og eventuelle andre kilder. Videre må også tilegne seg kunnskap gjennom foredrag støttet av PowerPoint. Elevene vil også måtte hente inn informasjon fra ulike kart og bilder. Elevene får trening i å reflektere over faglige og skjønnlitterære tekster samt sangtekster for å kunne finne mer ut om andre tider, steder og mennesker (her pirater).

Den digitale ferdigheten knyttes til bruk av tekstbehandling, samt informasjonsinnsamling med bruk av søkemotorer på Internett.

Regning handler i dette undervisningsopplegget om å kunne bruke målestokk på kart og måle avstanden mellom ulike punkter på kartet for å kunne identifisere de korteste skipsrutene.

Tilpasset opplæring
En sentral tilpasning i dette opplegget ligger i lærers muntlige veiledning underveis. En elev med store forkunnskaper og høyt utviklede grunnleggende ferdigheter kan veiledes i hovedsak med spørsmål og utfordringer til å se på flere aspekter, mens elever med lavere nivå på forkunnskapene og de grunnleggende ferdighetene vil trenge mer direkte forklaringer som hjelp til å forstå oppgaver og tekster.

For mer krevende oppgaver, som innhenting av informasjon fra internett, kan det være en tilpasning å la elevene arbeide i grupper med elever med ulikt ferdighetsnivå slik at elever med gode leseferdigheter kan hjelpe mer lesesvake elever. Det er også mulig å gjøre en tilpasning ved å la elevene arbeide i grupper med mer likt ferdighetsnivå, og at læreren konsentrerer sin veiledning til gruppene med relativt lavt ferdighetsnivå.

PDF 1

Inngangsbillett til ……………………sine arbeider om sjørøvere før og nå
· Tegning Edward Teach (Svart-skjegg)
· Kart med azteker- og inkarikene
· Kart over det spanske riket på 1500-tallet og den globale gull- og sølvtransporten
· Tidslinje om viktige hendelser mellom 1492 og 1571
· Kart som viser de viktigste oljetankrutene i dag
· Jeg har lært-setninger om moderne sjørøveri og Somalia
· Hvem er jeg-tekst om rollefigur til rollespill om sjørøveri

PDF 2

Kaptein Sorte Bill

Jeg er kaptein Sorte Bill fra femten hundr' og fjorten

Hei fadderi fadde rullan dei
En sjørøver kap'ten av den gamle gode sorten
Hei fadderi fadde rullan dei
Og skuta er det mang til i, her er Jack og gamle Billi
Petter Flint og Røde Willi og enda noen til
Når vi heiser alle kluter, kan vi borde alle skuter.
Ingen slipper unna kaptein Sorte Bill

Refr:
Vi seiler på sjøen i vind og i blest
Å hei fadderi fadderullan dei
Vi røver i øst og vi røver i vest
Å hei fadderi fadderullan dei
Vi røver til skuta blir stappende full
Av saltmat og søtmat og penger og gull
Og etterpå skal vi ha sjørøverfest
Og hei fadderi og fadderullan dei
Og hei fadderi fadderullan dei

Skuta heter Klara og er very well bekrutta
Hei fadderi og fadderullan dei
Og kjent og fryktet var'a ifra Moss og til Calcutta
Hei fadderi fadderullan dei
Ja det var vi som røvet skatten, på den spanske gull-fregatten
som ble tatt i femten atten, vest for Mogador
Den gang sloss vi hele natten, men til slutt så fikk vi tatt'en.
Og der skal jeg si at det var gull om bord

Vi seiler………

Det hendte very plenty, i den gamle gode tiden
Hei fadderi og fadderullan dei
Men femten hundre og den'ti det er nokså lenge siden
Hei fadderi og fadderullan dei
Men den dag i dag når vinden tuter, heiser vi de sorte kluter,
seiler ut mot stolte skuter for å røve gull.
Og den som får besøkelser av kaptein Bill og spøkelser
han slipper ikke hjem før skuta vår er full.

Vi seiler…………

Undervisningsopplegg VGI

2010-04-18T12:01:00.001-07:00

Individ og samfunn» Beskrivelse av hovedområdet
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

· definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Norge
Tarzan, Mowgli og Änglagård (oppstart)
"Buddy" (helhetlig opplegg)
"Maria full of Grace" (helhetlig opplegg)
B-gjengen fra Andeby (helhetlig opplegg)
Kvinnelønn (helhetlig opplegg)

· forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere kvifor kjønnsrollene endrar seg over tid
Rødhette og ulven (oppstart)
Kvinnelønn (helhetlig opplegg)

· rekne ut inntekter, planleggje pengeforbruk i ein familie ved å bruke ulike verktøy og vurdere korleis sparing og låneopptak påverkar personleg økonomi

· drøfte rettane ein har som forbrukar og diskutere forbrukaren sitt etiske ansvar
Etisk forbruker (helhetlig opplegg)
Aktuell debatt (helhetlig opplegg)

· gjere greie for endringar i familie- og samlivsformer

· gjere greie for økonomiske og juridiske sider ved å gå inn i eit samliv og diskutere følgjer av samlivsbrot

· bruke digitale verktøy til å finne informasjon om omfanget av kriminalitet i Noreg, grunngje kvifor samfunnet straffar og vurdere korleis kriminalitet kan førebyggjast
"Maria full of Grace" (helhetlig opplegg)
B-gjengen fra Andeby (helhetlig opplegg)

Arbeids- og næringsliv» Beskrivelse av hovedområdet
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
· definere omgrepet levestandard, gjere greie for årsaker til at levestandarden i Noreg har auka og diskutere om auken har ført til betre livskvalitet

· bruke digitale verktøy til å hente informasjon om ulike yrker og diskutere moglegheiter og utfordringar på arbeidsmarknaden i dag

· reflektere over verdien av å ha eit arbeid og kva som kjenneteiknar eit godt arbeidsmiljø
Arbeid (oppstart)
Arbeidsmiljøforbedring med "Modern Times" (helhetlig opplegg)

· gjere greie for årsaker til arbeidsløyse og drøfte måtar å redusere arbeidsløysa på
Partidebatt (flerfaglig helhetlig opplegg)

· diskutere noen etiske problemstillingar knytte til arbeidslivet
Aktuell debatt (helhetlig opplegg)

· gjere greie for organisasjonane sin plass i arbeidslivet og drøfte faktorar som bestemmer lønn og arbeidsvilkår
Rangering av yrker (oppstart)
Kvinnelønn (helhetlig opplegg)

· vurdere utfordringar ved å etablere ei bedrift
Bedriftsintervju (flerfaglig helhetlig opplegg)

· trekkje ut hovudlinene i resultat- og balanserekneskapet til bedrifter med manuelle og digitale verktøy
Bedriftsintervju (flerfaglig helhetlig opplegg)

Politikk og demokrati» Beskrivelse av hovedområdet
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

· gjere greie for korleis ein sjølv kan vere med i og påverke det politiske systemet og diskutere kva som kan truge demokratiet
Aktuell debatt (helhetlig opplegg)

· diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar

· gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg og drøfte fleirtalsdemokratiet i forhold til urfolk og minoritetar
”Vil du bli millionær” om Storting, regjering og kommuner (repetisjonsøvelse)

· identifisere grunnleggjande skilnader mellom dei politiske partia i Noreg, og argumentere frå ulike politiske ståstader
Partidebatt (flerfaglig helhetlig opplegg)

· gjere greie for sentrale kjenneteikn ved norsk økonomisk politikk
Partidebatt (flerfaglig helhetlig opplegg)

· forklare kva som ligg til grunn for velferdsstaten og vurdere utfordringar som velferdsstaten står overfor
Partidebatt (flerfaglig helhetlig opplegg)

Kultur» Beskrivelse av hovedområdet
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

· definere omgrepet kultur og gje døme på at kultur varierer frå stad til stad og endrar seg over tid
”Å forstå kultur er å kunne le av en vits” (oppstart)

· presentere hovudtrekk ved samisk kultur i dag og reflektere over kva det vil seie å vere urfolk

· beskrive hovudtrekk ved kulturen til nokre minoritetar i Noreg og drøfte utfordringar i fleirkulturelle samfunn

· forklare kvifor fordommar oppstår og diskutere korleis framandfrykt og rasisme kan motarbeidast
Amerikaner på sightseeing (helhetlig opplegg)

· gje døme på korleis religion påverkar samfunn og kultur
Religion og kultur (oppstart)

Internasjonale forhold» Beskrivelse av hovedområdet
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

· definere omgrepet makt og gje døme på korleis makt blir brukt i verdssamfunnet

· forklare omgrepet globalisering og vurdere ulike konsekvensar av globalisering
Bedriftsintervju (flerfaglig helhetlig opplegg)

· gje døme på internasjonalt samarbeid og beskrive Noreg som internasjonal aktør
Quiz om FN og EU (repetisjonsøvelse)

· gjere greie for FNs arbeid med fred og menneskerettar og forklare FNs rolle i det internasjonale arbeidet for urfolk
Quiz om FN og EU (repetisjonsøvelse)

· gjere greie for EU sine mål og styringsorgan og diskutere Noreg sitt forhold til EU
Quiz om FN og EU (repetisjonsøvelse)

· bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og presentere ein aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten
Konflikt (helhetlig opplegg)

· gjere greie for årsaker til at somme land er fattige og somme rike og drøfte tiltak for å redusere fattigdom i verda

· gjere greie for kva som kjenneteiknar internasjonal terrorisme og reflektere over årsaker til terrorisme

· diskutere samanhengen mellom økonomisk vekst, miljø og berekraftig utvikling

Tarzan, Mowgli og Änglagård (oppstart)
Kompetansemål og læringsmål

· definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Norge

I dette opplegget ligger hovedvekten på begreper knyttet til sosialisering.

definere og anvende begrepene sosialisering, norm og sanksjon
skille mellom og gi eksempler på formelle og uformelle normer
skille mellom og gi eksempler på formelle, uformelle positive og
negative sanksjoner

Gjennomføring
Opplegget viser oppstarten til temaet sosialisering samtidig som det inkluderer forslag til en innleveringsoppgave i tilknytning til filmen Änglagård.

Første økt
Læreren presenterer kompetansemålet og læringsmålene for elevene. Elevene skal nå være forskere. De skal ut i jungelen for å møte Tarzan. Elevene ser deler av Disneys Tarzan (Mowgli kan ogå brukes). Påfølgende klassesamtale om at Tarzan trengte Jane for å bli menneske, og at han hadde blitt lært opp til(sosialisert til) å bli apekatt først. Læreren forklarer at vi lærer å bli menneske. Tarzan og Mowgli ble født mennesker, men ble ikke menneske før de traff andre mennesker. Elevene jobber med oppgaver til Tarzan(pdf)og gir hverandre respons i par.

Læreren bruker klasserommet som eksempel på at vi lærer regler for å kunne leve sammen i et samfunn, og at reglene vi forholder oss til varierer med ulike situasjoner. Elevene samtaler to og to om hvilke regler som gjelder i klasserommet. Forslag fremmes så i klassen.

Læreren forklarer deretter at eksempler som å rekke opp handa og komme tidsnok til timen kalles normer. Læreren forklarer forskjell på formelle og uformelle normer. Neste spørsmål elevene skal diskutere med sidemann er hvorfor de retter seg etter disse normene? Læreren får videre i gang en dialog på sanksjoner og internalisering av normer.

Timen avrundes med at elevene samtaler i par om hva de har lært denne timen[vurdering].

Andre økt
Læreren innleder med å minne elevene på forrige time der det ble jobbet med normer og regler i et klasserom. Læreren trekker videre fram at hvilke normer som gjelder varierer i ulike situasjoner. Elevene skal tenke seg en situasjon der læreren (her en dame)skal i begravelse. Læreren tar fram to kjoler på hver sin kleshenger. Den ene kjolen er ermeløs, lårkort og dessuten svært ettersittende, den andre er lengre og langermet med jakke til. Elevene snakker sammen i par om hvilken kjole læreren bør velge og begrunner valget. Dette munner ut i en plenumsamtale om lengde, farge og hva som er sømmelig i en begravelse. Disse reglene defineres som uformelle normer. Elevene snakker i par om hvilke reaksjoner de tror lærer ville ha blitt møtt med dersom hun hadde troppet opp med den andre korte kjolen. Dette munner ut i en samtale om uformelle sanksjoner.

Klassen ser videre en sekvens fra en begravelsesscene i filmen Änglagård. Her er det nettopp ei jente som ankommer en begravelse i kort kjole, hun kommer for sent, klamprer seg fremst i kirken på høyhelete sko. Her er det mange normbrudd og sanksjoner som kleskode, øyekast og baksnakking å ta tak i. Klassesamtale i etterkant av å ha sett filmscenen. Det er nå på tide å introdusere begrepet sosialisering. Dette kan gjøres ved at elevene sammen med læreren jobber med å utarbeide et begrepskart[idebank] på sosialisering.

Oppgave til filmen Änglagård(pdf) kan anbefales som arbeidsoppgave eller innleveringsoppgave med elevene i tilknytning til kompetansemålet om sosialisering.

Vurdering
Samtale i par blir brukt som egenvurdering underveis[vurdering]. Elevene gir hverandre respons på oppgave om Tarzan. Dersom læreren velger å se filmen Änglagård med elevene, kan oppgaver til filmen med hjelpeark brukes som innleveringsoppgave[vurdering]. Læreren kan da gi respons ut fra en mal om hva som var elevens styrke og hvilke råd læreren gir eleven for videre læringsarbeid [vurdering].

Grunnleggende ferdigheter
I dette opplegget er det den muntlige ferdigheten med vekt på samtale som er mest fokusert. Jobbing med begreper i forhold til sosialisering knyttes videre til den muntlige og skriftlige ferdigheten i form av å kunne benytte begreper og definisjoner.

Tilpasset opplæring
Dette er en innledende sekvens med bruk av mange kilder og mye samtale, og krever derfor ingen spesielle tilpasninger.

Tarzan (pdf)1. Hva er en norm? 2. Hvilke normer gjelder i apeflokken? 3. Hva er en sanksjon i samfunnsfaglig sammenheng? 4. Hvilke sanksjoner la du merke til i filmen? Hva slags type sanksjoner var dette (formelle, uformelle, positive, negative)? 5. Hva er en rolle i samfunnsfaglig sammenheng? 6. Hvilke roller har Tarzan? 7. Finner du eksempler på rollekonflikter i filmen? Forklar. 8. Hva er en normsender? 9. Hvem og hva er Tarzans normsendere på ulike tidspunkter i filmen? 10. Hva er sosialisering? 11. Gjør rede for Tarzans sosialiseringsprosess. Ta utgangspunkt i at mennesket er et biologisk og sosialt vesen.

OPPGAVER TIL ÄNGLAGÅRD
HJELPEARK NÅR DU SKAL JOBBE MED ÄNGLAGÅRD (pdf)

1. Tenk tilbake på begravelsen i filmen.
a) Hva er en norm?
Husk å definere begrepet og underbygg gjerne med et par eksempler.
b) Kan du vise til eller beskrive brudd på normer i disse scenene?
Få fram hva et normbrudd er og vis de konkrete normene som blir brutt.
c) Hvordan reagerer omgivelsene på normbruddene? Er det rimelig å kalle reaksjonene
for sanksjoner? Begrunn. Her må du definere og avgrense sanksjonsbegrepet. Gi eksempler på reaksjoner/sanksjoner. Når du skal forklare om reaksjonene er sanksjoner, kan det være lurt å gå tilbake å studere definisjonen igjen.

2. Kultur og delkultur.
a) Hva forstår du med begrepet kultur?
Kom gjerne med selvstendige tanker, men vis at du har jobbet med samfunnsfag.
b) Hva mener vi med en delkultur. Gi gjerne eksempler.
Skal du snakke om en delkultur- bør du også trekke inn begrepet hovedkultur.
c) I filmen møtes (kolliderer) to delkulturer. Hvilke? Prøv å få fram hvorfor dette er delkulturer.

3. Fordommer
a) Hvordan oppfatter du begrepet fordom?
Se 2 a- bruk egne ord. Men husk at du er en samfunnsfag elev.
b) Hvilke fordommer blir Fanny og Zac møtt med?
Gi eksempler - hvorfor er dette fordommer?
c) Hvordan kan fordommer motvirkes? (Henvis gjerne til filmen).
Prøv å forklare.

4. Møte med fremmede kulturer.
a) Fanny og Zac møter en ” fremmed kultur”. Kunne de gått fram annerledes? Forklar.
Hva med innbyggerene i lokalsamfunnet, kunne de ha tatt i møt Fanny og Zac på en annen måte? Utdyp. For at dette ikke skal bli for mye synsing - bør du prøve å bruke begrepene kulturrelativistisk og etnosentrisk.
b) Vil du si at noen av innbyggerne i lokalsamfunnet hadde etnosentriske holdninger. Begrunn selvfølgelig. Her må du selvsagt avklare begrepet du skal bruke. Når du skal begrunne, må du underbygge med eksempler og prøve å knytte dette til begrepet etnosentrisk.

"Buddy" (helhetlig opplegg)
Kompetansemål og læringsmål

· definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Noreg

I dette opplegget ligger hovedvekten på begreper knyttet til sosialisering.

- definere og anvende begrepene norm, normsender, rolle og rollekonflikt
- definere og anvende begrepet fordom

Gjennomføring
Elevene ser filmen/deler av filmen "Buddy". Deretter arbeider elevene med oppgaver enkeltvis eller i grupper. Oppgavesettet under kan brukes som øvelse i timen og følges opp med en felles samtale i etterkant, og kan da løses muntlig, eller gi grunnlag for vurdering gjennom en skriftlig innlevering.

1. Hvorfor heter filmen "Buddy"?
2. Hva legger du i begrepet rolle?
3. Hvilken forventninger/normer knytter seg til kameratrollen( hva er å være buddies)?
4. Hva er en rollekonflikt?
5. Gi et eksempel fra filmen der Kristoffer opplever en rollekonflikt.
6. Kristoffer har et forhold til to jenter i filmen. Hvordan er Elisabeth og Henriette ulike? ( prøv å få tak i hvordan deres verdier er ulike)
7. Vi kommer alle opp i situasjoner hvor det kan være vanskelig å være seg selv/kanskje
man ikke engang er trygg nok på seg. Den ”nye ” Kristoffer etter at han blir kjendis sliter med å være seg selv. Gi eksempler.
8. Hva er en normsender?
9. Hvilke normsendere påvirker den nye Kristoffer?
10. Stig Inge – hva slags fordommer vil han kunne bli møtt med?( du husker hva en fordom er?)
11. Hvorfor har ikke Kristoffer og Geir fordommer overfor Stig Inge? ( tips hvordan blir vi kvitt fordommer)
12. Hva er din holdning til Henriettes (og Elisabets) utroskap?
13. Realityshow , sånn som Kristoffers videodagbok, har hatt en enorm oppblomstring og seeroppslutning de siste 5 årene. Hva tror du er grunnen til denne populariteten?
14. Hva er en norm?
15. Hvilke normer/ tabuer utfordrer realityshowene( som for eksempel Kristoffers videodagbok, Temptation Island , Paradise hotel… )

Vurdering
Oppgavesettet kan brukes som øvelse i timen og følges opp med en felles samtale i etterkant, og kan da løses muntlig, eller gi grunnlag for vurdering gjennom en skriftlig innlevering.

Grunnleggende ferdigheter
Skriftlig og muntlig uttrykksevne vil i dette opplegget knytte seg til å kunne reflektere over meningsinnholdet i en film. Jobbing med begreper i forhold til sosialisering, knyttes videre til den muntlige og skriftlige ferdigheten i form av å kunne benytte begreper og definisjoner.
Tilpasset opplæring
Film som kilde er visuell og vil ofte stimulere til følelsesmessige opplevelser hos elevene. For mange elever vil bilder og opplevelse være en tilpasning fordi det letter læringsarbeidet.

"Maria full of Grace" (helhetlig opplegg)
Kompetansemål og læringsmål

· definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Norge

definere og anvende begrepene norm og sanksjon
skille mellom formelle og uformelle normer og sanksjoner

· bruke digitale verktøy til å finne informasjon om omfanget av kriminalitet i Noreg, grunngje kvifor samfunnet straffar og vurdere korleis kriminalitet kan førebyggjast

definere begrepet kriminalitet og kunne gi eksempler på ulike typer lovbrudd
gi eksempler på sanksjoner samfunnet benytter i forhold til kriminalitet
gjøre rede for hvorfor kriminell adferd straffes med vekt på allmennpreventive og individualpreventive hensyn
samtale om hvorfor noen blir kriminelle

Gjennomføring
Elevene ser filmen/deler avfilmen "Maria full of Grace". Deretter arbeider elevene med oppgaver enkeltvis eller i grupper. Oppgavesettet under kan brukes som øvelse i timen, eller gi grunnlag for vurdering gjennom en innlevering og/ eller muntlig presentasjon.

1. Maria begår en kriminell handling. Presiser i forhold til type lovbrudd.
2. a) Hvorfor kan vi si at Maria begår et formelt normbrudd?
b) Dersom Maria hadde blitt tatt, hvilke reaksjoner kunne hun ha forventet seg fra samfunnet?
c) Er det rimelig å kalle de reaksjonene du foreslo i 2b for sanksjoner? Begrunn.
3. Dersom Maria hadde blitt tatt, ville hun ha blitt straffet. Hvordan vil det offentlige begrunne at Maria bør straffes?
4.Sett at Maria ble tatt. Du skal forsvare henne. Trekk fram 3 forhold du mener kan være med å redusere strafferamma. Hvilke årsaker vektla du? Begrunn.

Vurdering
Oppgavesettet under kan brukes som øvelse i timen, eller gi grunnlag for vurdering gjennom en innlevering og/ eller muntlig presentasjon.

Grunnleggende ferdigheter
Skriftlig og muntlig uttrykksevne vil i dette opplegget knytte seg til å kunne reflektere over meningsinnholdet i en film. Jobbing med begreper i forhold til sosialisering og kriminalitet, knyttes videre til den muntlige og skriftlige ferdigheten i form av å kunne benytte begreper og definisjoner.

Tilpasset opplæring
Film som kilde er visuell og vil ofte stimulere til følelsesmessige opplevelser hos elevene. For mange elever vil bilder og opplevelse være en tilpasning fordi det letter læringsarbeidet.

B-gjengen fra Andeby (helhetlig opplegg)

Kompetansemål og læringsmål

· definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Norge

I dette opplegget er det fokus på begreper knyttet til sosialisering, straff og årsaker til kriminalitet.

definere og anvende begrepene norm og sanksjon
skille mellom formelle og uformelle normer og sanksjoner

· bruke digitale verktøy til å finne informasjon om omfanget av kriminalitet i Noreg, grunngje kvifor samfunnet straffar og vurdere korleis kriminalitet kan førebyggjast

definere begrepet kriminalitet og kunne gi eksempler på ulike typer lovbrudd
gjøre rede for hvorfor kriminell adferd straffes
diskutere årsaker til kriminalitet

Gjennomføring
Læreren bruker solmetode[idebank] og tegner ei sol på tavla der det står: kriminalitet får meg til å tenke på……. Elevene jobber et par minutter alene med å fylle ut sine assosiasjoner på solstrålene i sin kladdebok. Deretter deler man sine tanker med naboen. I samlet klasse ber så læreren om forslag til hva som skal stå på tavlesola. Påfølgende klassesamtale med utgangspunkt i det klassen gjennom sine innspill har vist at de allerede vet om temaet.

Elevene diskuterer deretter med naboen hva kriminalitet er. Kriminalitet defineres videre av læreren som brudd på lovbestemmelser som kan føre til straff. Ut fra denne definisjonen får elevene diskutere i par om de har begått noe kriminelt. Ut fra definisjonen har de fleste av oss faktisk begått noe kriminelt. Gjennom en kort klassesamtale kommer det fram at det er Stortinget som gir lover og som bestemmer strafferamme.

Elevene får utdelt spørsmål om kriminalitet knyttet til B-gjengen fra Andeby(pdf) De jobber med spørsmålene og får beskjed om å bruke lærebok og Internett for teori og faktainnhenting. Svarene summeres opp i samlet klasse.

(pdf)
Bruk det du vet om Disneys B-gjengen, og svar på spørsmålene nedenfor.

1. Hva er en norm?
2. Hvis du begår en kriminell handling, bryter du da formelle eller uformelle normer? Begrunn svaret.
3. Hvorfor er B-gjengen kriminelle?
4. Hvilken type lovbrudd begårr B-gjengen?
5. Hva slags type lovbrudd er det mest sannsynlig at Onkel Skrue vil begå?
6. Hvem er ofrene for B-gjengens kriminalitet?
7. Hvordan kan vi begrunne at B-gjengen skal straffes?
8. Hva kan årsakene være til at B-gjengen er blitt kriminelle?

Timen avrundes med bruk av gule lapper[vurdering) der elevene skriver ned mint en ting de har lært denne timen. Lappene klistrer på tavla. Læreren kan velge å lese opp lappene som avslutning på timen, eller bruke dem som en innledning til neste time med klassen.
Vurdering
I dette opplegget brukes gule lapper som egenvurdering for eleven underveis. Læreren gir videre muntlige tilbakemeldinger til klassen under gjennomgang av svar på B-gjengen oppgave.
Grunnleggende ferdigheter
Å kunne uttrykke seg muntlig knyttes i dette opplegget til samtaler i par og deltakelse i plenumssamtaler. Å kunne lese vil i dette opplegget knytte seg til å samle og vurdere informasjon fra ulike kilder som oppslagsverk, lærebok og Internett.
Tilpasset opplæring
Læreren gjør tilpasninger i forhold til veiledning som gis i tilknytning til arbeid med oppgave om B-gjengen.

Kvinnelønn (Helhetlig undervisningsopplegg)
Lærings- og kompetansemål

· definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Norge (LK06-S inkluderer ungdom i Sápmi/Sábme/Saepmie)
Kunne beskrive hvordan jenter og gutter velger ulikt når det gjelder utdanning og yrkesvalg
Kunne anvende begreper knyttet til sosialisering til å forklare at jenter og gutter velger ulikt når det gjelder utdanning og yrkesvalg
Kunne beskrive biologiske forklaringer på hvorfor jenter og gutter velger ulikt når det gjelder utdanning og yrkesvalg, som kontrast til sosialisering som forklaring

· forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere kvifor kjønnsrollene endrar seg over tid (LK06 og LK06-S)
Kunne beskrive i hvilken grad og hvordan jenters og gutters utdannings- og yrkesvalg har endret seg over tid
Kunne diskutere mulige årsaker til at jenters og gutters utdannings- og yrkesvalg har endret seg over tid
Kunne beskrive hvordan jenters og gutters utdannings- og yrkesvalg varierer mellom ulike land og kulturer
Kunne forklare hvorfor jenters og gutters utdannings- og yrkesvalg varierer mellom ulike land og kulturer

· gjere greie for organisasjonane sin plass i arbeidslivet og drøfte faktorar som bestemmer lønn og arbeidsvilkår (LK06 og LK06-S)
Kunne beskrive lønnsforskjeller mellom kvinnedominerte og mannsdominerte sektorer, bransjer og yrker
Kunne beskrive hva tarifforhandlinger, streik og tvungen lønnsnemnd er
Kunne peke på ulike faktorer som kan påvirke lønnsnivået i et yrke
Kunne drøfte den relative betydninga av ulike faktorer som kan påvirke lønnsnivået i et yrke

Gjennomføring
Opplegget forutsetter at elevene allerede har arbeidet noe med sosialisering, for eksempel slik det er skissert i ”Tarzan, Mowgli og Änglagård” (lenke). Kompetansemålet gjere greie for organisasjonane sin plass i arbeidslivet og drøfte faktorar som bestemmer lønn og arbeidsvilkår dekkes heller ikke fullt og helt gjennom opplegget.

Som oppstart kan øvelsen rangering av yrker (link) brukes. Øvelsen bidrar til å bevisstgjøre elevene på at det finns systematiske lønnsforskjeller mellom manns- og kvinnedominerte yrker. Etter dette kan læringsmålene introduseres.

I andre økt kan elevene undersøke nærmere hvilke lønnsforskjeller som finns mellom ulike yrkesgrupper. Her kan elevene ta utgangspunkt i statistikk fra Statistisk Sentralbyrå på http://www.ssb.no/emner/06/05/. En oppgave kan være å be elevene å identifisere noen typisk kvinnedominerte bransjer og noen typisk mannsdominerte bransjer, regne ut gjennomsnittslønna i hver av kategoriene og deretter regne ut den prosentvise forskjellen i gjennomsnittslønn mellom manns- og kvinnedominerte bransjer.

Det er viktig å fortelle elevene at tall de får fram ved en sånn øvelse kan gi et inntrykk av noe av det som ligger til grunn for kjønnsulikheter i inntekt, men at tallene også kan bli litt tilfeldige og at de langt fra dekker alle faktorene. En faktor som ikke kommer med, er at kvinner jobber langt mer deltid. De reelle inntektsforskjellene mellom menn og kvinner er derfor betydelig større enn det som vil framkomme av en slik øvelse.

Neste økt kan klassen diskutere årsakene til at jenter fortsatt har en tendens til å velge bestemte utdanninger og yrker og gutter andre, med hjelp fra begreper knyttet til sosialisering. En mulig måte å lære disse på, er å be elevene skrive en kort tekst der de forutsettes å bruke begreper som norm, normsender, sosialisering, rolle og identitet til å forklare hvorfor jenter har en tendens til å velge andre utdanninger og yrker enn gutter.

I fjerde økt er det mulig å problematisere sosialisering som forklaring ved å bringe inn synspunkter fra bøker, artikler eller fjernsynsprogrammer som hevder at kjønnsulikheter i yrkesvalg i hovedsak er naturbestemt. Da bør også motargumentene mot slike forklaringer presenteres. Et relevant motargument er de store variasjonene som finns i hva som ansees som naturlig å velge mellom ulike tidsperioder og kulturer. Elevene kan bes komme med mulige forklaringer på hvorfor dette varierer ulike kulturer og diskutere hvorfor for eksempel medisin og psykologi er jentedominerte studier i dag, mens lege og psykolog var mannsdominerte yrker for få tiår siden.

I en femte økt kan klassen diskutere årsakene til at de yrkene som kvinner velger har gjennomsnittlig lavere lønn enn menn. En tilnærming til dette, er å la elevene bruke lærebokas omtale av lønnsdannelse og gangen i et lønnsoppgjør for å lete etter mulige forklaringer. Dette står sjelden i bøkene direkte. Lærer kan derfor be elevene være oppmerksomme på hva tvungen lønnsnemnd er, hva som skal til for å bruke tvungen lønnsnemnd, hvilke grupper som særlig rammes av dette, og reflektere over hvilken effekt det kan ha på lønnsnivået.

Den sjette økta kan i sin helhet brukes til en skriftlig prøve hvor elevene skriver en sammenhengende tekst som svar på et spørsmål som binder sammen de ulike temaene som har blitt presentert og diskutert. Et eksempel på et relevant mulig prøvespørsmål er ganske enkelt Hvorfor tjener kvinner i gjennomsnitt betydelig mindre enn menn?.

Vurdering
Underveisvurdering kan gis gjennom skriftlig kommentar fra lærer til de korte tekstene elevene skriver om årsaken til at jenter og gutter velger ulike utdanninger og yrkesveier. Det kan også gis muntlig ved å la noen av elevene lese opp sine tekster, og hvor lærer deretter gir kommentarer knyttet til hva elevene har forstått, og utfyller der elever eventuelt har misforstått.

Kommentarer som framhever viktige poenger elever bringer fram, og utfyller og korrigerer der det er behov for det, er det også naturlig å knytte til elevenes innspill og kommentarer i de ulike diskusjonene i opplegget.

Vurdering med karakter kan gis gjennom en avsluttende skriftlig prøve. En prøve med ett eller noen få spørsmål som elevene får vite om i forkant, gjerne allerede samtidig som læringsmålene introduseres kan bidra til å motivere og gi retning til elevenes læringsarbeid underveis. Det å tydeliggjøre i forkant hva som er vurderingskriterier og karakterbeskrivelser på prøven kan bidra til å rette elevenes oppmerksomhet mot hva slags kunnskap de må tilegne seg og hvordan de skal skrive en god drøftende tekst.

Mulige vurderingskriterier til en prøve med følgende forhåndskjente spørsmål: Hvorfor tjener kvinner i gjennomsnitt betydelig mindre enn menn?

Teksten inneholder:
- en innledning som redegjør for premissene i spørsmålet og den videre strukturen.
- en beskrivelse av hvordan jenter og gutter velger ulikt når det gjelder utdanning og yrkesvalg.
- ulike forklaringer på hvorfor jenter og gutter velger ulikt når det gjelder utdanning og yrkesvalg
- en beskrivelse av lønnsforskjeller mellom kvinnedominerte og mannsdominerte sektorer, bransjer og yrker
- ulike forklaringer på lønnsforskjeller mellom ulike sektorer, bransjer og yrker
- en drøfting hvor ulike faktorer, forklaringer og argumenter stilles opp mot hverandre og hvor eleven argumenterer for hvorfor noen av forklaringene og argumentene står sterkere eller har større betydning enn andre.
- korrekte referanser til statistikk og/eller annen samfunnsvitenskapelig dokumentasjon som underbygger premissene i argumentene.
- en konklusjon som oppsummerer elevens svar på spørsmålet, og som bygger på, og er tydelig i samsvar med, den tidligere gjennomgangen og drøftinga

Karakterbeskrivelse på nivå
5-6: 3-4: 2
En sammenhengende tekst hvor alle deler av teksten er relevant for spørsmålet, og hvor alle, eller nesten alle, elementene over er inkludert En sammenhengende tekst hvor mesteparten av teksten er relevant for spørsmålet, og hvor flere av elementene over er inkludert. En sammenhengende eller oppstykket tekst som er helt eller delvis relevant for spørsmålet, hvor noen få av elementene over er inkludert.

I etterkant av prøven kan læreren oppsummere hva som generelt viste seg å være utfordringer på prøven, og forhold som elever misforsto. Deretter kan elevene skrive en egenvurdering for å bevisstgjøre seg hva de har lært og videreutvikle den faglige forståelsen ut over det de fikk vist på prøven. Egenvurderinga kan, men må ikke, ligge til grunn for lærers kommentar til den enkelte elevs besvarelse.

Eksempel på kommentar til prøve (pdf)

Vurderingsform: Prøve med forhåndskjent spørsmål
Prøvetid: 90 minutter
Prøvespørsmål: Hvorfor tjener kvinner i gjennomsnitt betydelig mindre enn menn?.

Kommentar til en elevs besvarelse:
Du skriver en tekst som både inneholder en innledning, en hoveddel og en konklusjon. I innledninga redegjør du godt for premisset i spørsmålet, ved å peke på konkrete tall som dokumenterer forskjellene på kvinners og menns gjennomsnittlige årsinntekt og gjennomsnittlige timelønn. Du går videre med å redegjøre for hvilke yrker som i dag er typiske manns- og kvinneyrker og du peker på en del faktorer som kan forklare lønnsforskjellene mellom disse yrkene. Du forklarer godt hvordan sosialisering fra mange ulike sosialiseringskilder bidrar til å prege de utdannings- og yrkesvalgene jenter og gutter gjør. I konklusjonen oppsummerer du kort og konsist hovedpoengene i det du tidligere har redegjort for.

Du skriver altså en språklig god og sammenhengende tekst, hvor alt du skriver er relevant som svar på spørsmålet. Jeg savner imidlertid noen flere momenter som du kunne stilt opp ved siden av, eller i kontrast til, de momentene du har med i teksten. Siden du mangler noe å sammenstille med eller kontrastere mot, får du heller ikke grunnlag for noen virkelig drøfting.

Du påpeker innledningsvis at det er større forskjell i kvinners og menns gjennomsnittlige årsinntekt enn i timelønn, men du går ikke inn på de faktorene som kan forklare denne forskjellen, knyttet til ulik yrkesdeltakelse og ulik bruk av deltid.

Du unnlater også å ta opp et annet moment vi diskuterte i timen, nemlig at det er noen forskere som mener at forskjeller i yrkes- og utdanninsvalg mellom menn og kvinner skyldes biologiske forskjeller, ikke ulik sosialisering. Det er en styrke med teksten din at du inntar et klart og tydelig standpunkt som samsvarer med argumentene du presenterer, men teksten hadde blitt enda sterkere om du også hadde inkludert en redegjørelse for argumenter som du selv er uenig i, og også inkludert de motargumentene du har mot disse.

Karakter: 4

Tilpasset opplæring
Gruppediskusjonen i rangering av yrker forutsetter ingen forkunnskaper og er i så måte velegnet for å involvere og engasjere elever som generelt har lave forkunnskaper.

Det å skrive en kort tekst hvor sosiologiske begreper brukes til å forklare hvorfor gutter og jenter velger ulikt, er en type oppgave som faglig sterke elever vil mestre greit uten oppfølging fra lærer. Mens elevene skriver, kan det derfor være hensiktsmessig å fokusere oppmerksomheten inn mot elever med svakere forutsetninger for å sikre seg at disse elevene har forstått oppgave og begrepene riktig.

Det å gi elevene en prøve med forhåndskjente spørsmål, kan ofte bidra til at elever som ellers ikke lett lar seg motivere til å arbeide med faget, ser nytten av å ta notater og stille spørsmål om sammenhenger de ikke har forstått, i forkant av prøven.

Prøver med forhåndskjent spørsmål av typen ”hvorfor tjener kvinner i gjennomsnitt betydelig mindre enn menn”, er det mulig gi svar på både på lavt, middels og høyt nivå. Med spørsmålet kjent på forhånd vil også de aller svakeste elevene kunne forberede seg ved å tilegne seg noen grunnleggende fakta og enkle årsaksforklaringer. Samtidig vil også elever med store forkunnskaper og godt utviklede analytiske evner kunne utfordres på å kunne beskrive ulike teoretiske tilnærminger og drøfte hva slags faktainformasjon som kan styrke og svekke ulike tilnærminger.

Grunnleggende ferdigheter
Oppgaver med å regne ut gjennomsnittslønn i manns- og kvinnedominerte bransjer, gir både anledning til å styrke digital kompetanse knyttet til det å finne fram i statistikkbaser på internett, og anledning til å få regne i samfunnsfag.

Prøveformen med ett forhåndskjent spørsmål legger til rette for at elevene får utviklet ferdigheter i å skrive en sammenhengende drøftende tekst. Det å beherske strukturen er i en drøftende tekst, er her et nødvendig redskap for at elevene skal få utviklet og vist fram dybde i den faglige forståelsen. Det kan derfor være hensiktsmessig å bruke tid i klassen til å gå gjennom og understreke hva som kan gjøre en tekst til en god drøfting i forkant av prøven.
Rødhette og ulven (oppstart)
Kompetansemål og læringsmål

· forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere kvifor kjønnsrollene endrar seg over tid

- definere og anvende begrepet rolle og kjønnsrolle
- gi eksempler på ulike normer som knytter seg til kjønnsrollene
- forklare sammenhengen mellom samfunnsendring, endret sosialisering og endring av kjønnsrollene

Gjennomføring
Dette opplegget viser en oppstart på å jobbe med roller med spesiell vekt på kjønnsroller. Opplegget tar en økt.

Mange forbinder ”rolle” med teater. Dette er et fint utgangspunkt for å snakke om å skifte roller. Læreren forteller hvilke roller hun har hatt så langt i dag, og ber elevene tenke gjennom hvilke roller de har hatt. Tavla brukes til å skrive en definisjon på roller, og ulike kategorier av roller; medfødte, formelle og uformelle.

Læreren gir via eksempler en kort forklaring på begrepet rollekonflikt. Hver elev får i oppgave å beskrive en rollekonflikt. Elevene går så i grupper på 3-4. Gruppemedlemmene presenterer rollekonfliktene for hverandre. Videre får gruppen i oppgave å velge én rollekonflikt, lage et manus til den og dramatisere konflikten. De som ønsker det, framfører så i klassen.

Det er mange mulige innfallsvinkler til å se nærmere på den medfødte rollen kjønnsrolle. Har klasserommet projektor og nett- tilgang kan læreren laste opp forsidene på bladene Det Nye og Autofil. Elevene kan samsnakke om hvordan de ser at bladene er skrevet for henholdsvis jenter og gutter. De kan videre få i oppgave å tenke seg at de er redaktør for Det Nye, og ønsker å gjøre endringer som gjør at bladet vil bli interessant for gutter også. Elevene kommer med forslag til redaksjonelle grep de vil gjøre i forhold til for eksempel lay out og innhold. En annen innfallsvinkel kan være å utfordre elevene på språklige vendinger som sladremann og mannfolk bak rattet.

Etter å ha innledet med øvelsen om Det Nye, velger læreren å be elevene diskuterer hvorfor gutter og jenter blir ulike. I klassesamtale komme fram til at ulikhetene skyldes biologiske og sosiale forhold. Læreren tar tak i det sosiale og gir eksempler på at det knytter seg ulike normer til kjønnene. Sanger som Vi har ei Tulle og Lua av (Nei nei gutt) kan her benyttes som kilder. Lærer legger fram følgende definisjon på kjønnsrolle: et sett av normer som er knyttet til det enkelte kjønn

Læreren ber elevene kort gjenfortelle originalversjonen om eventyret om Rødhette. Leser så et moderne eventyr om Rødhette, for eksempel den engelske versjonen til James Thurber eller til Roald Dahl.

Thurbers versjon ender slik etter at Rødhette har oppdaget at det ligger noen i sengen til bestemor: She had approached no nearer than twenty-five feet from the bed when she saw that it was not her grandmother but the wolf, for even in a nightcap a wolf does not look any more like your grandmother than the Metro-Goldwyn lion looks like Calvin Coolidge. So the little girl took an automatic out of her basket and shot the wolf dead. Moral: It is not so easy to fool little girls nowadays as it used to be.

Roald Dahls versjon går på vers og ender også med at Rødhette skyter ulven med pistol. Slutten er slik: A few weeks later in the wood / I came across Miss Riding Hood. / But what a change! No cloak of red, / No silly hood upon her head. / She said, "Hello, and do please note / My lovely furry WOLFSKIN COAT."

Med utgangspunkt i Rødhettes endring legger læreren opp til en plenumssamtale om hvorfor kjønnsrollene endrer seg. Kommer i samtalen fram til at det er det sosiale aspektet / forventningene som endrer seg, og at dette skyldes bl.a. samfunnsendring.

Læringsøkten avrundes med at elevene fyller ut en utgangsbillett[vurdering] der de må definere begrepet kjønnsrolle og gi eksempler på ulike forventninger til gutte- og jenterollen.
Vurdering I dette opplegget brukes utgangsbillett som egenvurdering underveis.
Grunnleggende ferdigheter I det skisserte opplegget er det den muntlige ferdigheten med vekt på samtale som er mest fokusert. Jobbing med begrepene rolle og kjønnsrolle knyttes videre til den muntlige og skriftlige ferdigheten i form av å kunne benytte begreper og definisjoner.
Tilpasset opplæring
Dette er en innledende sekvens med bruk av mange kilder og mye samtale, og krever derfor ingen spesielle tilpasninger.

Etisk forbruker (helhetlig)
Kompetansemål:

- drøfte rettane ein har som forbrukar og diskutere forbrukaren sitt etiske ansvar

Gjennomføring
I dette opplegget jobber elevene med oppgaver til temaet. Læreren velger om oppgavene skal besvares muntlig eller skriftlig, og om elevene skal jobbe individuelt eller sammen med noen.

Oppgave 1 Forbruker

1. Har du selv byttet en vare det siste året? Dersom ja, hva byttet du og gikk dette greit?
Gå inn på siden www.ung.no. Dette er sider med offentlig informasjon for ungdom. Du vil på forsiden finne temaer i alfabetisk rekkefølge. Gå inn på temaet forbruker.
2. Hvilke type varer er som regel uproblematiske å bytte?
3. Har butikken plikt til å gi deg penger tilbake ved bytte? Forklar.
4. Hva er angrerett og har du benyttet deg av denne retten?
5. Hva er tommelfingerregelen for hvor lenge du bør vente før du bytter en vare?
6. Du har bestilt en cd over nettet og angrer. Kan du sende den tilbake og hvem skal i så fall betale returkostnadene, du eller selger?
7. Hvilke rettigheter har du dersom du kjøper noe som de er feil/mangler ved?
8. Hva bør du være oppmerksom på dersom du velger å handle over nettet?
Oppgave 2 Etisk ansvar som forbruker
Les sitatene og teksten og svar på spørsmålene.
"Before you've finished your breakfast this morning, you'll have relied on half the world"
- Martin Luther King
An interesting thought. And a depressing one, when you realise that those people you've relied on for your coffee and muesli are almost certainly being exploited and oppressed by the unfair power balance in world trade.
(www.press.no) Press =Redd barna ungdom)

1. Hva er viktigst for deg når du skal kjøpe en vare ( kvalitet, pris…osv)?
2. Hvor bevisst er du på hvor varen er produsert og hvilke forhold produsentene av varen har hatt? Forklar.
3. Hvilket etisk ansvar synes du den enkelte forbruker har?

Vurdering
I dette opplegget vil vurderingen være avhengig av om læreren tenker å samle inn og vurdere oppgavene eller om det skjer en muntlig samtale/diskusjon i klassen.

Grunnleggende ferdigheter
Muntlig og skriftlig uttrykksevne gjennom oppgaver og samtaler.

Tilpasset opplæring

Læreren kan gjøre tilpasninger i forhold til om elevene skal jobbe muntlig eller skriftlig, og i forhold til veiledning av elevene underveis.

Aktuell debatt (helhetlig opplegg)
Kompetansemål og læringsmål (diskusjonstema)

· drøfte rettane ein har som forbrukar og diskutere forbrukaren sitt etiske ansvar (LK06 og LK06-S)
Kunne diskutere om og hvordan vi som forbrukere kan bidra til å bekjempe barnearbeid

· diskutere noen etiske problemstillingar knytte til arbeidslivet (LK06 og LK06-S)
Kunne diskutere årsaker til noen arbeidstakere og noen bedrifter opplever høyt sykefravær og diskutere ulike tiltak for å redusere sykefravær

· gjere greie for korleis ein sjølv kan vere med i og påverke det politiske systemet og diskutere kva som kan truge demokratiet (LK06 og LK06-S)
Kunne diskutere hvilke metoder er det greit å bruke for å protestere mot urettferdighet

Gjennomføring
Kompetansemålene og læringsmålene over er kun eksempler. Opplegget kan i prinsippet brukes på alle kompetansemålene i læreplanen. I hvilken grad man dekker hele eller deler av kompetansemål vil også variere avhengig av konkret problemstilling.

Opplegget innebærer at en eller to elever har ansvaret for å presentere og problematisere et aktuelt tema og deretter lede klassen i debatt om dette. Tidsramme er 45 minutter per debatt.

Læreren kan stille krav om at elevene må kunne knytte temaet for debatten til minst ett av kompetansemålene i faget. For at alle skal ha best mulig forutsetninger for å delta, kan det stilles som krav at eleven som skal lede diskusjonen redegjør kort for tema og problemstilling økta før.

Debatten i klasserommet kan foregå i samlet klasse gjennom hele økta eller det kan åpnes for at elevene diskuterer sammen i mindre grupper først, og deretter i samlet klasse. Diskusjonen kan eventuelt følges opp med nettdiskusjon i skolens digitale læringsplattform.

Klassedebatter må ikke sementere misoppfatninger hos elevene, men bidra til å utvide elevenes forståelse ved å gi kjennskap til flere synspunkter og argumenter. Lærerens egen deltakelse i debatten kan bidra til dette.

Deltakelse forutsetter ikke et klart standpunkt. Det kan presiseres at det er like verdifullt å komme med argumenter som peker mot ulike konklusjoner, og forklare hvorfor man er usikker, som å argumentere sterkt for et bestemt standpunkt.

Vurdering
Opplegget legger til grunn at elevene gjennom deltakelse i diskusjonen skal gi konkret og direkte tilbakemelding på hverandres argumenter. Samtidig forutsetter opplegget også at lærer gjennom sin deltakelse i diskusjonen gir tilbakemelding på argumentene som framsettes. Det er viktig at lærer må si fra dersom elever bruker argumenter som inneholder feilaktige premisser samtidig som det er viktig å gi positiv respons til de som deltar på en saklig og reflektert måte i debatten, selv om det de sier eventuelt baserer seg på feilaktige premisser. I forkant kan det være greit å understreke at det å framsette argumenter som læreren må korrigere, ikke er noe som teller negativt i forhold til vurdering med karakter.

Vurdering med karakter kan både knyttes til debatten eleven leder og til deltakelse i de andre debattene. Følgende vurderingskriterier kan brukes:

Eleven har
- i en økt presentert et tema til debatt gjennom å definere aktuelle og læreplanrelevante problemstillinger
- i en økt ledet debatten på en slik måte at alle relevante synspunkter og argumenter som er framme i den offentlige debatten kommer fram. Det kan enten gjøres ved å presentere sentrale argumenter innledningsvis, eller ved passe på å supplere med de relevante synspunktene og argumentene som andre elever eventuelt ikke bringer fram i debatten underveis
- vist faglig forståelse for flere av læreplanens kompetansemål gjennom å delta med relevante og saklige argumenter i flere av debattene som andre elever er ansvarlige for muntlig i timen
- vist faglig forståelse for flere av læreplanens kompetansemål gjennom å skrive minimum ett innlegg med relevante og saklige synspunkter og argumenter i hver av nettdebattene som opprettes til hvert tema
- vist faglig innsikt gjennom å vise forståelse for andres argumenter, ved enten å justere sine standpunkter i tråd med vektige motargumenter som presenteres, eller klart å imøtegå disse med nye saklige motargumenter.

Karakterbeskrivelse på nivå
2 3-4: 5-6:
Eleven har delvis innfridd noen av vurderingskriteriene over Eleven har fullt og helt innfridd noen av vurderingskriteriene over, eller delvis innfridd alle vurderingskriteriene over Eleven har fullt og helt innfridd alle eller nesten alle vurderingskriteriene over.

Ettersom opplegget kan strekke seg over hele året, er det hensiktsmessig at elevene får tilbakemelding fra lærer på hvordan de ligger an i forhold vurderingskriteriene underveis, og ikke bare til slutt, etter at opplegget er avsluttet. Her er det viktig at elevene får innspill til hva de kan fokusere på videre, i tillegg til å få tilbakemelding på hva de allerede har gjort. Noen av elevene vil da allerede ha ledet sin debatt og kan få tilbakemelding på denne, mens for andre vil dette gjenstå. Slike kommentarer kan like gjerne gis muntlig som skriftlig. (eksempel på kommentar (pdf)

Eksempel på kommentar til elev (pdf)
Du har deltatt aktivt muntlig i de fleste av de sju debattene vi har hatt i klassen til nå. Du har derimot ikke fulgt opp med å skrive minimum ett innlegg til hver av debattene på nettforumet i Fronter. Kun på to av nettdebattene har jeg registrert at du har levert innlegg.

Når du deltar i debattene, både muntlig og i de to nettdebattene du har skrevet innlegg på, har du presentert argumenter som både er relevante og saklige. Det som er utfordringa, er at du hittil bare har presentert ditt syn, og hvilke argumenter du har for det. Når andre har kommet med andre synspunkter og argumenter, har du ikke gått inn i det, verken ved å endre ditt standpunkt eller ved å komme med motargumenter.

Det kan være vanskelig å komme opp med nye argumenter med en gang når andre elever kommer med nye synspunkter og argumenter. Og det er heller ikke sånn at du da automatisk må gi opp det standpunktet du har hatt. Det er noe av grunnen til at vi har nettdebattene i etterkant. Da kan du få tid til å tenke deg om, og tid til å lese deg opp dersom det blir presentert argumenter som du ikke kjente til fra før. Det å være påpasselig med å følge opp kravet om å skrive minst ett innlegg på hver av nettdebattene, og forsøke å svare på en annen elevs innlegg, er derfor mitt viktigste råd til hvordan du kan bli bedre.

Når du skal lede debatten om et par uker, blir det særlig viktig for deg å lese deg opp i forkant og gjøre deg kjent med flere argumenter og flere synspunkter på temaet. Du må huske at det da er ditt ansvar å sørge for at alle de sentrale argumentene som framkommer om dette i debatten i media også blir presentert i klasserommet.

Tilpasset opplæring
Når elever skal presentere et tema og problemstillinger til debatt, vil mange trenge veiledning. De som har ressurssterke foreldre vil kunne få veiledning hjemme, noe elever med mindre ressurssterke foreldre ikke kan. For å utjevne dette, er det viktig at lærer tilbyr alle elever veiledning og hjelp til å finne tema og problemstillinger, og understreke at det å søke veiledning fra lærer ikke teller negativt i vurderinga.

Diskusjoner i klassen om aktuelle politiske saker, vil aktivisere noen elever mer enn andre. Det er ofte ikke nivået på forkunnskapene som styrer hvem som deltar muntlig her, men mer hvem som våger å kaste seg frampå. Særlig kan gutter mer enn jenter våge å kaste seg frampå med sine meninger. Det å gjennomføre diskusjonen i mindre grupper før man tar det i samlet klasse kan stimulere flere til å delta. For å sikre at terskelen for deltakelse blir så lav som mulig, er det viktig at læreren passer på at diskusjonstonen er saklig og at nedsettende bemerkninger om andre elevers uttalelser ikke blir tolerert. Flere vil kunne delta dersom temaet er kjent på forhånd og det dermed blir mulig å lese seg opp i forkant.

Noen vil uansett ikke ønske å si sin mening i åpent klasserom. Det er derfor hensiktmessig å supplere debatten i klasserommet med en nettdebatt, hvor mer forsiktige elever kan få bedre tid til å reflektere over det som har blitt sagt tidligere før de gir uttrykk for sin oppfatning.

Grunnleggende ferdigheter
Opplegget legger til særlig til rette for at elevene skal få trening i å delta i muntlig diskusjon, som er en viktig del av det å kunne formulere seg muntlig.

Det å kunne delta i nettdebatter på med saklige og relevante innlegg en viktig del av digital kompetanse i dagens demokrati. Det reint tekniske knyttet til å skrive og poste innlegg vil for de fleste elever i dag være enkelt. Det å lære elevene hva som kjennetegner gode innlegg i nettdebatter, og tydeliggjøre hva som er gode holdninger når de debatterer på nettet, vil det ofte være langt mer behov for å tydeliggjøre.

Arbeid (oppstart)
Kompetansemål og læringsmål
· reflektere over verdien av å ha eit arbeid og kva som kjenneteiknar et godt arbeidsmiljø

I dette opplegget er det fokus på verdien av arbeid.

diskutere hva som er arbeid og hvor skille går mellom det som er arbeid og det som ikke er arbeid
diskutere grunner til å arbeide
diskutere arbeidets funksjoner i samfunnet og forklare hvordan arbeid kan tilfredsstille sentrale menneskelige behov
samtale om hvordan arbeidsløshet kan oppleves

Gjennomføring
Elevene snakker sammen i par om hva arbeid er, og hvordan skille mellom arbeid og ikke-arbeid. Summerer opp i en klassesamtale der det blir naturlig å komme inn på endring fra bondesamfunnet til industrisamfunnet og nyere undersøkelser fra vårt moderne høyteknologiske kunnskaps- og informasjonssamfunn, som igjen viser mindre skille arbeid – fritid.

Elevene får så i oppgave å skrive ned 4 grunner til å arbeide i prioritert rekkefølge. Lønn vil utvilsomt komme opp. Det kan da diskuteres hvorfor lottomillionærer fortsetter å arbeide? Kanskje ser vi ikke betydningen av arbeid før vi en gang mister det?

Det gjennomføres en fantasireise [idebank] om arbeidsledighet:

Livet er ingen dans på roser. En dag får du beskjed om at du ikke lenger har noen jobb å gå til. Du er arbeidsledig.

Hvordan føler du det? Hva gjør du om dagen? Er det noe du ikke får gjort, som du egentlig ønsker å gjøre? I så fall hva? Forklar også om det er noe du savner.

Eleven kan dele sin fantasireise med en medelev før det legges opp til en samtale i klassen om hvordan de tror det ville være å være arbeidsledig, og om hva de ville savne mest. Sentrale stikkord for samtalen kan være: selvbilde, føle at man gjør noe av betydning, sosialt samvær, bidra i samfunnet, lønn osv.

Timen avrundes med en kortskrivingsoppgave: Det verste ved å være arbeidsledig ville være…… Dersom tiden tillater det, oppsummeres kortskrivingssvarene.
Vurdering
I dette opplegget vil kortskrivingsoppgave brukes for at eleven skal reflekter over egen læring underveis.
Grunnleggende ferdigheter
Å kunne uttrykke seg muntlig knyttes i dette opplegget til samtaler i par og deltakelse i plenumssamtaler.
Tilpasset opplæring
Dette er en innledende sekvens med mye bruk av samtale og fantasi, og krever derfor ingen spesielle tilpasninger.

Arbeidsmiljøforbedring med "Modern Times" (helhetlig opplegg)
Kompetansemål

· reflektere over verdien av å ha eit arbeid og kva som kjenneteiknar eit godt arbeidsmiljø

I dette opplegget ligger fokus på arbeidsmiljø.

- gi eksempler på og forklare hva som ligger i et godt fysisk- og psykososialt arbeidsmiljø

Gjennomføring

Elevene dels inn i grupper på fire. Læreren har utformet en kopioriginal på et A3 ark. Alle gruppene får utdelt dette arket. A3 arket er delt i fire felt med en rute i midten. Hver elev har nå hver sin rute å skrive i. Elevene skriver individuelt i sin rute om hva han legger i et godt arbeidsmiljø. Elevene samtaler om hva de har skrevet i rutene sine, og blir enige om 5 kriterier som beskriver et godt arbeidsmiljø, og skriver disse inn i ruta i midten av arket. En elev fra hver gruppe presenterer for klassen og læreren gruppas 5 kriterier.

Læreren gjør rede for begrepene fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. Elevene sorterer så sine 5 kriterier i henhold til dette. Kort oppsummering i klassen. Elevene kan videre utforme og jobbe med et skjema for eget arbeidsmiljø ved skolen.

Læreren bruker lysark for å summere opp hva som må være tilstede for at vi kan snakke om et godt arbeidsmiljø. Det er her naturlig å komme kort innpå arbeidsmiljølov og arbeidstilsyn.

Klassen gjennomfører press-skriving[idebank] og skriver i 3 minutter ut fra: Et godt arbeidsmiljø kjennetegnes ved…… Elevene snakker med en medelev om hva de har skrevet før påfølgende samtale i plenum.

Elevene gis følgende case: Du er ekspert på organisering av arbeid. I forrige uke ble du kontaktet av bedriftsledelsen ved en arbeidsplass der de sliter med: høyt sykefravær, mange som slutter, synkende produktivitet og effektivitet.

Denne oppgaven knytter seg til arbeidsmiljø og tar utgangspunkt i de 20 første minuttene av Moderen Times. Elevene ser sekvensen fra filmen og skal ha fokus på årsaker til problemene.

Etter å ha sett filmsekvensen, jobber elevene i grupper med andre ”eksperter”. Alle gruppene får utdelt et ark der de skal ta ned stikkord på årsaker til problemene og skissere noen forslag til tiltak. Læreren kan velge å gi de ulike gruppemedlemmene ulike roller som gruppeleder, skriver, tidtaker og oppmuntrer (idebank] . Avhengig av gruppestørrelse, kan også rollen spion brukes der en av gruppemedlemmene etter en viss tid sendes ut for å spionere på en annen gruppe for så å ta med ideer tilbake til egen gruppe. Elevene bør få 15-20 minutter til gruppearbeidet.

Læreren skal videre være en representant for fabrikken. Ekspertene (altså elevene) kommer først med en ”diagnose” av hva som er galt deretter med forslag til læreren på hva som må gjøres. Forslagene skrives ned på tavla og læreren får sammen med elevene fram tiltak i forhold til fysisk – og psykososialt arbeidsmiljø.

Repetisjonsarbeid. Eleven sitter fortsatt i gruppen. Hver gruppe får utdelt en konvolutt [idebank]som inneholder mange kort med temaer fra arbeid og arbeidsmiljø. En elev trekker et kort. Her kan det for eksempel stå psykososialt arbeidsmiljø. For å kunne beholde kortet må eleven kunne forklare dette på en tilfredsstillende måte til de andre gruppemedlemmene. Neste elev trekker et kort osv., og den eleven som til slutt sitter igjen med flest kort har vunnet.
Vurdering
I dette opplegget brukes press-skriving og spørsmål fra konvolutt for etterlæring og refleksjon rundt egen læring underveis.
Grunnleggende ferdigheter
Elevene trener den muntlige ferdigheten gjennom gruppe- og plenumssamtaler. Den skriftlige ferdigheten knyttes til press-skriving. Å kunne lese vil i dette opplegget handle om å tolke film som kilde.
Tilpasset opplæring
Læreren kan velge å gjøre tilpasninger i forhold til gruppesammensetninger og veiledning til gruppene underveis.

Partidebatt (helhetlig flerfaglig opplegg)
Kompetansemål og læringsmål
· identifisere grunnleggjande skilnader mellom dei politiske partia i Noreg, og argumentere frå ulike politiske ståstader (LK06-S inkluderer samisk politikk)
Kjenne til hovedforskjellen på høyreorientert/ borgerlig/ blå og venstreorientert/ sosialistisk/ rødgrønn politikk
Kjenne til de ulike partienes standpunkter i et utvalg av sentrale dagsaktuelle politiske stridsspørsmål
Kunne bruke de sentrale argumentene ulike partier bruker for å begrunne og kritisere ulike standpunkter i ulike sentrale dagsaktuelle politiske stridsspørsmål
· gjere greie for sentrale kjenneteikn ved norsk økonomisk politikk (LK06 og LK06-S)
Kjenne til begrepene markedsøkonomi, planøkonomi, blandingsøkonomi og velferdsstat
Kjenne til dagens fordeling mellom offentlig og privat sektor i norsk økonomi
Kjenne til hvordan ulike partier stiller seg til dagens fordeling mellom offentlig og privat sektor i norsk økonomi
· forklare kva som ligg til grunn for velferdsstaten og vurdere utfordringar som velferdsstaten står overfor (LK06 og LK06-S)
Kjenne til hvordan ulike partier stiller seg til dagsaktuelle spørsmål knyttet til velferdsstaten, for eksempel sykelønn, uføretrygd og alderspensjon
Kunne bruke de sentrale argumentene ulike partier bruker for å begrunne og kritisere ulike standpunkter i knyttet til dagsaktuelle problemstillinger knyttet til velferdsstaten
· gjere greie for årsaker til arbeidsløyse og drøfte måtar å redusere arbeidsløysa på (LK06 og LK06-S)
Kjenne til hvilke tiltak ulike partier ønsker å bruke for å forhindre og bekjempe arbeidsløshet
Kjenne til og kunne vurdere argumenter for og imot ulike mulige tiltak for å forhindre og bekjempe arbeidsløshet
· (flere kompetansemål og læringsmål fra samfunnsfag og eventuelt geografi og naturfag, avhengig av debattema)

Relevante kompetansemål fra norsk
· mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører
· bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon
· bruke fagkunnskap fra ulike fag til å drøfte spørsmål knyttet til skole, samfunn og arbeidsliv

Gjennomføring
1. økt og 2. økt: Elevene deles inn i sju til åtte grupper, basert på de viktigste partiene i Norge. Det er et poeng å ikke la elevene velge grupper selv, og ikke få velge parti selv, ettersom det å kunne argumentere for ulike politiske vinkler, er et sentralt aspekt.

Lærer presenterer problemstillingene som skal tas opp og framdriftsplanen for de kommende ukene. Elevene får resten av økta, og neste økt, til å sette seg inn i fagstoffet med utgangspunkt i læreboka og andre informasjonskilder. Lærer har en samtale med hver av gruppene i løpet av 2. økt for å se på arbeidsfordelinga og framdriftsplanen.

3. økt: Hver elevgruppe får inntil 10 minutter til å gi en presentasjon av sitt partis ideologi, og hvilke saker partiet er særlig opptatt av å kjempe for. Lærer oppsummerer på slutten ved å poengtere hovedforskjellene mellom høyre og venstre, borgerlige og rød-grønne partiers ideologi.

4. økt: Klassen gjennomgår i fellesskap noen hovedpunkter knyttet til det norske økonomiske systemet med blandingsøkonomi, og ulike synspunkter på det offentliges rolle i økonomien. Lærer utdyper og forklarer de problemstillingene som elevene skal diskutere i paneldebatt i neste økt.

5. økt: Klasserommet organiseres til paneldebatt, med en representant for hver partigruppe i panelet. Lærer leder debatten med grunnlag i problemstillinger elevene har forberedt seg på, knyttet til økonomisk politikk, arbeidsløshet og velferdsstatens utfordringer.

Debatten starter med en kort utspørringsrunde hvor hver partirepresentant blir stilt ett eller to konkrete spørsmål. Andre partirepresentanter kan ta replikk til spørsmålene. Deretter styrer lærer en runde hvor paneldeltakerne kan utfordre hverandre direkte. Til slutt åpnes det for spørsmål fra salen, hvor de andre representantene for hvert parti kan stille støttende oppfølgingsspørsmål til sin representant i panelet, eller kritiske spørsmål til de andre partiene.

Etter dette er det også mulig å åpne et diskusjonsforum på skolens læringsplattform hvor elevene kan fortsette å diskutere problemstillingene.

Flere økter: Prossessen med en økt hvor problemstillinger knyttet til neste økts debatt blir utdypet og forklart av lærer med grunnlag i lærebokas presentasjon, og neste økt brukes til paneldebatt, gjentas med to-tre andre temaer, for eksempel knyttet til miljø og bærekraftig utvikling, internasjonal politikk og forholdet til EU, og kriminalitet.

Ettersom opplegget også berører læreplanmål i norsk, og eventuelt geografi og naturfag, og kan det med hell organiseres tverrfaglig.

Vurdering
Elevene får underveisvurdering gjennom gruppesamtale med lærer i forkant av hver presentasjons- eller diskusjonsøkt. Lærer må her bidra til at alle elevene i gruppa får arbeidsoppgaver og at gruppene faktisk fungerer som grupper, ved at de elevene som ikke skal presentere eller delta i diskusjon i neste økt faktisk bistår det gruppemedlemmet som skal ut i diskusjon med å finne relevant informasjon og relevante argumenter.

Elevene kan vurderes med karakter på grunnlag av sin deltakelse i dette rollespillet, med grunnlag i utspørringa og deltakelsen i sin paneldebatt, deltakelse med spørsmål fra salen i andre paneldebatter og, eventuelt, deltakelse i nettdebatter.

Karakterbeskrivelse på nivå
2 3-4 5-6
Eleven har deltatt i gruppas informasjons-innsamling, og presentert partiet, eller svart for partiet på forberedte spørsmål, delvis i tråd med partiets standpunkter. Eleven har en sjelden gang deltatt i debatten ved å svare på spontane utfordringer og selv komme med utfordrende spørsmål til andre partier gjennom innlegg, muntlig og skriftlig, som er i tråd med sitt partis ideologi og partiprogram, eller eleven har flere ganger deltatt i debatten, men bare en sjelden gang til i tråd med sitt partis ideologi og partiprogram Eleven har deltatt i gruppas informasjonsinnsamling, og presentert partiet, eller svart for partiet på forberedte spørsmål, i hovedsak i tråd med partiets standpunkter. Eleven har også flere ganger deltatt i debatten ved å svare på spontane utfordringer og selv komme med utfordrende spørsmål til andre partier gjennom innlegg, muntlig og skriftlig, ofte i tråd med sitt partis ideologi og partiprogram Eleven har deltatt i gruppas informasjonsinnsamling, og presentert partiet, eller svart for partiet på forberedte spørsmål, i tråd med partiets standpunkter. Eleven har også flere ganger deltatt i debatten ved å svare på spontane utfordringer og selv komme med utfordrende spørsmål til andre partier gjennom innlegg, muntlig og skriftlig, alltid eller nesten alltid i tråd med sitt partis ideologi og partiprogram

Tilpasset opplæring
Det å holde en presentasjon om et partis ideologi, er i utgangspunktet en oppgave som det er lettere å løse for elever med relativt svake faglige forutsetninger enn deltakelse i rollespilldebatt. I et forberedt framlegg er det større muligheter for at elever kan få hjelp av medelever eller lærer til å samle og systematisere informasjonen, og det forutsettes i mindre grad at eleven er i stand til å anvende kunnskapen i nye og mer uforutsigbare sammenhenger. Dersom det er flere i klassen som vil ha problemer med å mestre fri debattdeltakelse, kan lærer vurdere å inkludere reine forhåndsforberedte partiinnlegg om hvert av temaene i debattene. For elever som har forutsetninger for å nå høyt på karakterskalaen, er det imidlertid viktig å klargjøre at det er gjennom aktiv deltakelse i den spontane delen av debatten de får muligheten til å vise dybden i sin faglige forståelse.

Grunnleggende ferdigheter
Opplegget legger til særlig til rette for at elevene skal få trening i å delta i muntlig diskusjon, som er en viktig del av det å kunne formulere seg muntlig. Ved å videreføre diskusjonene i et nettdebattforum på skolens digitale læringsplattform får elevene trening i å bruke et medium som både er en del av digital kompetanse og en øvelse i det å formulere seg skriftlig.

Rangering av yrker (oppstart)
Kompetansemål og læringsmål
· gjere greie for organisasjonane sin plass i arbeidslivet og drøfte faktorar som bestemmer lønn og arbeidsvilkår (LK06 og LK06-S)
Kunne reflektere over forhold som kan påvirke lønnsnivået i ulike yrker

Gjennomføring
Denne øvelsen kan være en introduksjon til undervisning om yrkesvalg og inntektsforskjeller, for eksempel slik det er skissert i opplegget ”kvinnelønn” (link til opplegget).

Opplegget starter med at elevene i grupper får i oppgave å rangere ni ulike yrker etter hvilke de oppfatter som mest og minst ansvarsfulle. De ni yrkene kan være: Administrerende direktør, aksjemegler, brannmann, bussjåfør, fiskefiletarbeider, førskolelærer, historieprofessor, oljearbeider og sykepleier.

Normalt er det god praksis å klargjøre for elevene hva undervisninga skal handle om, og hvorfor de skal gjøre en øvelse. I akkurat denne øvelsen er det imidlertid et poeng å ikke i utgangspunktet forklare elevene hvorfor de skal gjøre denne øvelsen eller presentere læringsmålet før etter øvelsen er gjennomført, ettersom det kan komme til å påvirke elevenes vurderinger.

For å kunne gjennomføre rangeringa, må elevene ha en forståelse av hva som ligger i begrepet ansvar. En mulig definisjon kan være at graden av ansvar er knyttet til hvor store konsekvenser det får å gjøre feil.

Deretter bes elevene rangere yrkene etter hvilke yrker de oppfatter som mest og minst slitsomme. Elevenes rangeringer settes opp på tavla.

Deretter tar klassen en felles diskusjon av hva som styrer lønninger. Er lønn en kompensasjon for ansvar eller slit, eller reflekterer lønn noe annet? De ni yrkene rangeres etter lønn. Lærer tar styringa her i dialog med klassen.

Utdanning blir trolig nevnt av elevene som en faktor som påvirker lønn. Ranger yrkene etter hvor lang utdanning de krever. Kan det forklare lønnsforskjellene?

Noen av yrkene vil utmerke seg ved å kreve relativt høy utdanning men relativt lav lønn. Ofte vil elevene også ha rangert disse yrkene som både ansvarstunge og slitsomme. Hva kan forklare dette?

Diskuter til slutt hvilke av de ni yrkene som er typiske mannsyrker og typiske kvinneyrker. Et interessant mønster vil normalt framkomme.
Vurdering
Det finns ingen riktige eller gale svar på gruppediskusjonsoppgavene hvor elevene skal rangere ni yrker etter hvor ansvarstunge og hvor slitsomme de er. Elevenes svar er per definisjon de riktige, ettersom gruppediskusjonene og oppsummeringa av disse er den metoden som brukes for å finne fram til en intersubjektiv vurdering av disse spørsmålene. Det inngår dermed ingen vurdering fra lærer av elevenes faglige prestasjon i dette opplegget isolert, verken med eller uten karakter. Derimot kan det være hensiktsmessig å la elevene selv reflektere over om de har oppnådd noen nye erkjennelser i løpet av økta, for eksempel gjennom logg (link) eller ”gule lapper” (link). Disse erkjennelsene vil være en del av kunnskapen elevene bringer med seg og får vurdert seinere, for eksempel gjennom en skriftlig prøve (link) slik det er skissert i opplegget ”kvinnelønn” (link).

Tilpasset opplæring
Gruppediskusjonen forutsetter ingen forkunnskaper ut over et visst kjennskap til hva arbeidsoppgavene i hver av de ni yrkene som skal rangeres består i, og er i så måte velegnet for å involvere og engasjere elever som generelt har lave forkunnskaper. Lærer kan under diskusjonene gå rundt og se til at alle elevene i gruppene får lagt fram sin oppfatning under diskusjonen og at diskusjoner og konklusjoner ikke domineres av noen dominerende enkeltelever på bekostning av andre.
Grunnleggende ferdigheter
Opplegget forutsetter at alle elevene får formulere sin oppfatning i diskusjon i mindre grupper. Dette gir trening i den grunnleggende ferdigheten å formulere seg muntlig, spesielt for elever som sjelden tar ordet i diskusjoner i samlet klasse.

Bedriftsintervju (flerfaglig helhetlig opplegg)
Kompetansemål og læringsmål
· vurdere utfordringar ved å etablere ei bedrift (LK06 og LK06-S)
Innhente informasjon om hvilke utfordringer en konkret bedrift sto overfor da den ble etablert
Innhente informasjon om hvilke utfordringer en konkret bedrift står overfor i dag
Kunne vurdere hva som er vanlige utfordringer knyttet til det å etablere og drive bedrifter

· trekkje ut hovudlinene i resultat- og balanserekneskapet til bedrifter med manuelle og digitale verktøy (LK06 og LK06-S)
Kunne vurdere lønnsomheten i en bedrift ved å lese tilgjengelige regnskapstall

· forklare omgrepet globalisering og vurdere ulike konsekvensar av globalisering (LK06-S inkluderer: ”…med vekt på urfolks situasjon”)
Kunne definere begrepet globalisering
Gjøre rede for virkningene av globalisering for en konkret bedrift
Gjøre rede for ulike virkninger av globalisering for et utvalg ulike bedrifter

Relevant kompetansemål i geografi
· gje døme på lokaliseringsfaktorar som er viktige for global økonomisk verksemd og internasjonal arbeidsdeling, og vurdere kva dette har å seie i dag

Innhente informasjon om hvilke faktorer som var og er avgjørende for lokaliseringa av en konkret bedrift
Innhente informasjon om hvilke faktorer som var og er avgjørende for lokaliseringa av et utvalg ulike bedrifter

Gjennomføring
Opplegget er ikke ment å skulle dekke fullt og helt kompetansemålet forklare omgrepet globalisering og vurdere ulike konsekvensar av globalisering. Elevene deles inn i grupper på 3-4. Hver gruppe får ansvar for å finne hver sin bedrift som de skal intervjue og få svar på følgende spørsmål:

1. Hva slags type virksomhet driver bedriften?
2. Når ble bedriften etablert?
3. Hvor er vare- eller tjenesteproduksjonen lokalisert i dag?
4. Har den alltid ligget på samme sted?
5. Hvorfor valgte bedriften å lokalisere seg akkurat der den ligger i dag? Hvilke lokaliseringsfaktorer var avgjørende?
6. Hva forteller bedriftens regnskaper om lønnsomheten?
7. Hvem er bedriftens viktigste konkurrenter, og hvor befinner disse seg?
8. Hva slags utfordringer hadde bedriften da den ble etablert?
9. Hva slags utfordringer har bedriften i dag?
10.I hvilken grad forholder bedriften seg til begrepet globalisering?

Elevene gis til sammen fire økter, fra og med den første hvor opplegget, kompetansemål og læringsmål presenteres, til å gjøre avtale om intervju, gjennomføre intervju, systematisere informasjonen og forberede presentasjon. Ettersom også kompetansemål i geografi berøres, er det naturlig å organisere dette som et tverrfaglig opplegg med geografi.

Elevene må få klar beskjed om at de må gjennomføre et intervju, enten ved personlig oppmøte eller på telefon, og at e-post-forespørsler eller surfing på bedriftens nettsider sjelden fører fram. De bør også bevisstgjøres på at dette krever personlig initiativ og pågåenhet, og at det ofte krever tid og flere forsøk før det lykkes å få avtalt et intervju.

I den femte og eventuelt deler av sjette økta legger hver av gruppene fram sine funn gjennom en muntlig presentasjon. Elevene bes skrive notater fra alle framføringene med tanke på å kunne besvare følgende spørsmål:

1. Var det noen felles utfordringer knyttet til etablering av bedriften som flertallet av bedriftene som ble presentert hadde til felles?
2. Hvilke utfordringer var spesifikke for etableringa av enkelte bedrifter? Var disse utfordringene knyttet til personlige forhold eller typiske for den bransjen bedriften opererer innenfor?
3. Er det noen felles utfordringer knyttet til driften av bedriften som flertallet av bedriftene som ble presentert hadde til felles?
4. Hvilke utfordringer er spesifikke for driften av enkelte bedrifter? Var disse utfordringene knyttet til personlige forhold eller typiske for den bransjen bedriften opererer innenfor?
5. Fantes det noe mønster i forhold til hva slags type lokaliseringsfaktorer som var viktige og mindre viktige bedrifter i ulike bransjer?

I den siste økta går elevene først tilbake til gruppene og diskuterer spørsmålene over i 15 minutter. Deretter diskuterer klassen i plenum. Lærer tar her en aktiv rolle i forhold til å korrigere og strukturere. Alternativt kan elevene levere svar på spørsmålene over som en individuell eller gruppevis innlevering.

Opplegget kan avsluttes ved at elevene skriver en individuell logg som beskriver framdriften i gruppearbeidet, hvilke oppgaver eleven har utført og hva eleven opplever å ha lært med utgangspunkt i kompetansemålene.

Vurdering
Underveisvurdering kan gis gjennom at lærer gjennomfører en gruppesamtale med hver av gruppene flere ganger i løpet av arbeidet med opplegget. Dette vil kunne bidra til å sikre at alle gruppemedlemmene får arbeidsoppgaver og muligheter for å tilegne seg fagstoff. Samtalene vil også bidra til å sikre at alle i gruppa får innsikt i hva de andre har gjort.

Lærer gir videre muntlig tilbakemelding til hver gruppe på i hvilken grad de lyktes med å presentere relevante svar på spørsmålene knyttet til sin muntlige presentasjon (link). Sammen med eventuell innlevering og /eller individuell logg, kan det som ble vist gjennom gruppepresentasjonen ligge til grunn for en avsluttende tilbakemelding fra lærer, muntlig eller skriftlig, knyttet til graden av måloppnåelse eleven har vist i forhold til de aktuelle kompetansemålene. Denne tilbakemeldinga kan, men må ikke, inkludere en karakter. Opplegget vil uansett naturlig inngå som del av vurdering med karakter i faget, selv om det ikke gis separat karakter på opplegget. Dersom eleven ikke senere arbeider videre med de aktuelle kompetansemålene, vil graden av måloppnåelse som eleven viste gjennom opplegget inngå som et av elementene når lærer skal vurdere elevens kompetanse i faget med karakter.
Tilpasset opplæring
Oppgava er utforskende og forutsetter ikke spesielt store forkunnskaper. Pågangsmot er en langt viktigere egenskap for å lykkes med opplegget. Faren med opplegget er, som i alle gruppeoppgaver, at noen av elevene kan ta styringa helt mens andre trekker seg unna. Det å gjennomføre flere gruppesamtaler i løpet av øktene opplegget pågår er viktig for å unngå dette.
Grunnleggende ferdigheter
Elevene får øving i å kunne lese tall og regne når de analyserer og presenterer regnskapstall som uttrykk for bedriftens lønnsomhet. Det forutsettes også at elevene bruker digitale ferdigheter til å presentere inntrykket av bedriften til de andre elevene i klassen. Opplegget gir samtidig elevene trening i å kunne avtale og gjennomføre intervjuer utenfor skolen, noe som er en viktig del av det å kunne formulere seg muntlig.

Vil du bli millionær om Storting, regjering og kommuner (repetisjonsøvelse)
Kompetansemål
· gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg og drøfte fleirtalsdemokratiet i forhold til urfolk og minoritetar

Gjennomføring
Målet med dette undervisningsopplegget er å gi elevene en underholdende tilnærming til en del av læreplanen som må innebære en viss grad av pugging av faktakunnskap.

Undervisningsopplegget følger malen fra gameshowet "Vil du bli millionær (link idebank)". Det forutsetter at elevene har lest de aktuelle sidene i læreboka eller på annen måte tidligere arbeidet med å tilegne seg kunnskap om ansvarsoppgaver og organisering av Stortinget, regjeringa og kommuner og fylkeskommuner. Siden dette er ment som lek, går noen av spørsmålene i eksemplet (link PDF) på allmennkunnskap som går ut over det som kreves i kompetansemålene.

Vurdering
Opplegget gir umiddelbar respons til elevene om hva som er korrekt svar på konkrete faktaspørsmål. Opplegget mister sin lek-karakter om det blir vurdert med karakter. Det er derfor ikke å anbefale. Skal det likevel vurderes med karakter, må allmennkunnskapsspørsmål som det ikke er dekning for i kompetansemålene fjernes. Spørsmålene med svaralternativer kan imidlertid brukes av elevene i forkant av en eventuell prøve. Ved å omformulere spørsmålene til for eksempel fakta- eller løgn-påstander, kan lærer bruke mange av spørsmålene som grunnlag for en flervalgsprøve (link vurdering).

Tilpasset opplæring
Spørrekonkurranser er ofte morsomst for de flinkeste elevene som i størst grad kan svare. Det faktum at det i dette opplegget alltid finns svaralternativer, og dessuten muligheter for å bruke andre elever gjennom mulighetene ”ringe en venn” og ”spør publikum”, gjør at terskelen for deltakelse senkes for flere kategorier av elever. Det at konkurransepreget kan gjøre læringsarbeidet underholdende, kan bidra til at elever som ellers kan være mindre motiverte for å pugge faktakunnskap kan motiveres.

Grunnleggende ferdigheter
Opplegget fokuserer på faktakunnskap og aktiverer ikke direkte noen av de grunnleggende ferdighetene. Ferdigheten ”å lese” er imidlertid viktig som forberedelse til opplegget

Eksempel på spørsmål og svar (PDF)

Om Stortinget

1. Hvor ofte har vi Stortingsvalg i Norge?
a. Annet hvert år.
b. hvert fjerde år.
c. hver gang Stortinget ikke klarer å samarbeide med regjeringa lenger.

2. Hvem kan stemme ved Stortingsvalg?
a. Alle norske statsborgere over 18.
b. Alle norske statsborgere over 18 år som ikke er straffedømt.
c. Alle nordiske borgere bosatt i Norge og alle andre som har bodd i Norge mer enn tre år.

3. Hva stemmer vi på ved Stortingsvalg?
a. Ulike statsministerkandidater.
b. Ulike partilister i hvert fylke.
c. Ulike stortingskandidater i hver kommune.

4. Hva er Stortingets tre hovedoppgaver?
a. Vedta lover, statsbudsjett og forskrifter
b. Vedta lover, statsbudsjett og utenrikspolitikken
c. Vedta lover, statsbudsjett og kontrollere regjeringa

5. Hver stortingsrepresentant inngår i to grupper på Stortinget. Hvilke?
a. partigruppe og Stortingskomite
b. Senatet og representantenes hus
c. Lagtinget og Odelstinget

6. Hva må til for å endre grunnloven?
a. Enkelt flertall
b. ¾ flertall
c. 2/3 flertall etter at det har vært avholdt nytt Stortingsvalg etter at forslaget ble fremma.

7. Hva heter Stortingspresidenten?
a. Torbjørn Jagland.
b. Terje Riis Johansen
c. Dag Terje Andersen

8. Hva er en parlamentarisk leder?
a. Et annnet navn for Stortingspresidenten.
b. Leder for en partigruppe på Stortinget.
c. Leder for en av Stortingskomiteene.

9. Hvilken av disse er ikke en oppgave for Stortingskomiteene?
a. Diskutere og lage innstilling på forslag til nye lover som gjelder fagfeltet.
b. Diskutere og lage forskrifter for hvordan nye lover skal fortolkes
c. Følge opp og kontrollere det regjeringa foretar seg på det aktuelle fagfeltet?

10. Hva skjer i Stortingets spørretime?
a. Stortingsrepresentantene stiller hverandre spørsmål
b. Stortingsrepresentantene stiller spørsmål til regjeringa
c. Stortingsrepresentantene stiller opp for spørsmål fra pressen

Om regjeringa

1. Hvilken av de tre statsmaktende utgjør regjeringa?
a. Den lovgivende
b. Den utøvende
c. Den dømmende

2. Hvilke partier deltar i den nåværende norske regjeringa?
a. Ap, Venstre og KrF
b. Ap, SV og Sp
c. Ap og Høyre

3. Hva er en mindretallsregjering?
a. En regjering med færre enn 18 medlemmer
b. En regjering som har mange medlemmer med etnisk minoritetsbakgrunn
c. En regjering bestående av ett eller flere partier som til sammen ikke har flertall på Stortinget

4. Hva er en koalisjonsregjering?
a. En regjering med mer enn 20 medlemmer
b. En regjering bestående av to eller flere partier
c. En regjering bestående av ett eller flere partier som til sammen har flertall på Stortinget

5. Hva slags regjering er den sittende regjeringa?
a. En ettparti/mindretallsregjering
b. En koalisjons/ mindretallsregjering
c. En koalisjons/ flertallsregjering

6. Hvilken av disse betegnelsene blir ikke brukt om medlemmene i en regjering?
a. Statsråd
b. Departementsråd
c. Minister

7. Hvordan velges ministrene?
a. Av folket samtidig med stortingsvalget
b. Av statsministeren i samråd med partilederne i regjeringspartiene
c. Av kongen og stortingspresidenten i fellesskap

8. Hva er et departement?
a. Det øverste styringsorganet i staten på ulike fagfelt, styrt av en minister
b. Det nest øverste styringsorganet i staten, underlagt hvert sitt direktorat
c. Et forhandlingsorgan som formidler synspunkter fra Stortinget til regjeringa

9. Hva er en ministers hovedoppgaver?
a. Styre hvert sitt departement, delta i regjeringas felles diskusjoner og delta i diskusjoner om sitt fagfelt i media
b. Styre hvert sitt departement, delta i regjeringas felles diskusjoner og vedta lover på sitt fagfelt
c. Styre hvert sitt departement, delta i regjeringas felles diskusjoner og vedta statsbudsjett på sitt fagfelt

10. Hvilken av disse oppgavene har regjeringa fullmakt til å gjøre uten å få godkjennelse fra Stortinget først?
a. Vedta nye lover med strafferamme under 1 års fengsel
b. Vedta forskrifter til nye lover
c. Vedta at Norge skal delta i krigsoperasjoner

Om kommuner og fylker

1. Hvor mange fylker er det i Norge?
a. 5
b. 19
c. 51

2. Hvor mange kommuner er det i Norge?
d. 69
e. 290
f. 431

3. Er Oslo
a. En kommune
b. Et fylke
c. Både fylke og kommune

4. Når er det valg til kommunestyrer og fylkesting?
a. Annethvert år
b. Hvert fjerde år, parallelt med Stortingsvalg
c. Hvert fjerde år, mellom Stortingsvalg

5. Hvem kan stemme ved valg til kommune- og fylkesting?
a. Alle norske statsborgere over 18.
b. Alle norske statsborgere over 18 år som ikke er straffedømt.
c. Alle nordiske borgere bosatt i Norge og alle andre som har bodd i Norge mer enn tre år.

6. Hva er hovedoppgaver for kommunene?
a. Grunnskole, eldreomsorg og politi
b. Grunnskole, eldreomsorg og sjukehus
c. Grunnskole, eldreomsorg og lokal arealforvaltning

7. Hva er hovedoppgaver for fylkeskommunene?
a. Videregående opplæring, fylkesveier og sjukehus
b. Videregående opplæring, fylkesveier og psykiatriske institusjoner
c. Videregående opplæring, fylkesveier og landbruksstøtte

8. Hvordan velges byrådet i Oslo?
a. Velges av representanter for de ulike bydelsutvalgene i Oslo
b. Hvert parti i bystyret velger fra 1 til 4 representanter til byrådet, avhengig av størrelsen.
c. Utgår fra bystyrets flertall på samme måte som regjeringa utgår fra Stortingets flertall

9. Hvilke partier deltar i det sittende byrådet i Oslo?*
a. Høyre, Venstre og Krf
b. Høyre og Fremskrittspartiet
c. Høyre, Venstre, KrF og Fremskrittspartiet

10. Hvilke oppgaver har Oslo valgt å gi i ansvar til bydelene?*
a. Alle oppgaver som i ellers i landet avgjøres av kommunene
b. Drift av parker og idrettsanlegg
c. Barnehager, SFO og eldreomsorg

*Bør erstattes med annet lokalpolitisk spørsmål for elever utenfor Oslo

”Å forstå kultur er å kunne le av en vits” (oppstart)
Kompetansemål

· definere omgrepet kultur og gje døme på at kultur varierer frå stad til stad og endrar seg over tid

Gjennomføring
Opplegget viser oppstart på arbeidet med temaet kultur. Arbeid med kultur med elevene bør også sees i sammenheng med sosialisering med vekt på hvordan vi lærer oss å være sammen med andre i et samfunn.

Læreren innleder med sol-metode(idebank) og tegner ei sol på tavla der det står: Kultur får meg til å tenke på ... Elevene jobber først alene før de "deler" sin sol med naboen. Læreren skriver forslag fra elevene på tavlesola. Påfølgende klassesamtale med utgangspunkt i innspillene fra elevene.

Læreren understreker at kultur er alt som er lært. Mennesket som et biologisk og sosialt vesen fra temaet sosialisering bør gjentas. Læreren får gjennom klassesamtale fram at det er det sosiale, altså det lærte som er kultur.

Elevene skal kunne utdype hva som ligger i følgende påstand: Å forstå kultur er det samme som å kunne le av en vits.

Lærer forteller så følgende vits: Sneglen kom løpende ut av skogen. Den møter en bjørn. Bjørnen spør: "Hvorfor har du det så travelt?" "Jo, du skjønner," sier sneglen, "skatteoppkreveren er etter meg, og jeg har hus, kona har hus, og barna har hus, og det blir så mye skatt av slikt." Bjørnen begynner å løpe, den med. Så møter den en hest. "Hvorfor har du det så travelt?" spør hesten bjørnen. "Jo, du skjønner," sier bjørnen, "skatteoppkreveren er etter meg, og jeg har pels, kona har pels, og barna har pels, og det blir så mye skatt av slikt." Hesten begynner å løpe, den med. Etter en stund stopper hesten og tenker: "Hvorfor løper jeg? Jeg er blakk, kona er blakk og barna er blakke."

Elevene samtaler med naboeleven om hva hun måtte kunne/forstå for å kunne le av vitsen. Elevene kommer med innspill. Her vil læreren kunne konkludere med at det er nødvendig med forståelse av språk og dobbeltbetydningen av ordet "blakk". Elever fra urbane miljøer vil ofte ikke kjenne denne dobbeltbetydningen, men da kan læreren utnytte dette poenget til å få fram at kultur er lært og kan være knyttet til for eksempel bosted. Elevene må dessuten vite at Norge er et svært gjennomregulert samfunn. I og med at elevene i en klasse kan ha ulik kulturell bakgrunn vil læreren kunne oppleve at det er elever som da ikke skjønner vitsene. Dette kan da brukes til å illustrere hva kultur er og hvordan kultur er lært.
Et vitseforslag til: Det var en liten gutt som hadde så veldig lyst på 1000 kroner for å kunne kjøpe et nytt nintendospill. Han skrev en e-mail til Gud hvor han på en pen måte spurte om 1000 kroner. Ved en feiltakelse endte e-posten hos finansminister Sigbjørn Johnsen. Johnsen syntes gutten burde få noen kroner, men sendte en sms til statsminister Jens Stoltenberg for å få hans godkjenning. Sigbjørn og Jens fra AP sitter i en rødgrønn koalisjonsregjering og måtte derfor også få godkjenning fra partileder for SP Liv Signe og partileder for SV Kristin. Til slutt ble de enige om å sende gutten 100 kroner. Gutten ble glad og satte seg ned for å skrive takkebrev til Gud: Tusen takk for de 100 kronene. PS neste gang ikke sendt brevet innom den rødgrønne regjering det blir så mye skatt av det.

Denne vitsen klarer du ikke å le av uten forståelse av politiske forhold i Norge som politikere og skattetrykk.

For å forstå kultur er det ikke nok bare å gå på skolen. Lærer ber elevene teste sin kulturforståelse ut fra påstander på et ark(pdf), og sier til elevene at for å kunne kalle seg en ekte nordmann må de kunne svare ja på halvparten av påstandene på arket. Dersom det er elever i klassen med en annen kulturbakgrunn, er det en ide å be disse elevene om å utarbeide et tilsvarende ark for sin kultur og be klassekameratene sette kryss. På denne måten vil det veldig tydelig komme fram hva som ligger i at kultur er lært.

Ark til elevene (pdf):
Norsk kultur

Her er noen eksempler på ting man gjør, vet eller mener noe om i Norge. Dette er små detaljer som du ikke har lært på skolen eller på kurs…, men som er viktig for å forstå den norske kulturen. Kryss av for det du kjenner deg igjen i …

Påstand Ja Nei
Har spilt yatzy en dag med dårlig vær
Vet at man skal bade selv om det er kaldt i vannet
Skjønner hva som ligger i uttrykket ”selvgjort er velgjort”
Vet at det regnes som bra å stå opp tidlig
Har skåret gulost med ostehøvel
Har gått noen lange turer på ski, enten man likte det eller ikke, og så har man spist appelsin og Kvikklunsj etterpå
Vet forskjellen på Ole Einar Bjørndalen og Jens Stoltenberg
Har hørt uttrykket ”jentelus” mens man gikk på barneskolen
Tar av seg støvlene når man kommer inn i huset i vinterhalvåret
En norsk person har hørt at Norge er verdens beste land mange ganger…

Læreren ber elevene tolke bildet 17.mai 2005. En avreise av Rolf Groven [bruk av bilete og skjønnlitteratur - idebank] Gjennom klassesamtale får læreren fram at for å kunne tolke bildet må elevene ha god kjennskap til norsk historie og symboler som EU- flagget, og at dette handler om at man har vokst opp i og lært en kultur.

For å få fram at kultur ikke bare er knyttet til nasjon og sted, men også tid og generasjonstilhørighet, kan lærer be elevene samsnakke om følgende påstand: Bjørn Dæhlie er et klesmerke. Yngre elever vil kanskje ikke ha kjennskap til skiløperen Bjørn Dæhlie.

Lærer og elever definerer kultur sammen. Følgende definisjon kan legges til grunn: Kultur er de kunnskaper, ferdigheter, tanker og trosformer som et menneske tilegner seg som medlem av et samfunn, og som overføres fra generasjon til generasjon i noe endret form. Læreren bør gjennom eksempler forklare kunnskaper og ferdigheter, og få fram at kultur er lært og at den endrer seg. Eleven kan videre fylle inn begrepskart på begrepet kultur [idebank].

For å belyse hvorfor kultur varierer fra sted til sted, ser elevene på et bilde fra varmere klimasoner, og de får beskjed om å se ut av vinduet og tenke på Norge (snø, 12 kuldegrader, eller ”grønn vinter”). Hvorfor er kulturer forskjellige? I klassesamtale kan det trekkes fram klima og ulike materielle ressurser som olje, hva som blir naturlig å spise, dessuten et lands historie, kunnskaper en trenger, og ulike krav i ulike samfunn. Her kan man også komme inn på sosialisering/normer.

Neste spørsmål er hvorfor kultur endrer seg. Parene får her utdelt et bilde (pdf)av familien til Emil fra Lønneberget der de sitter samlet på kjøkkenet. Læreren understreker at dette er omkring hundre år tilbake i tid. Ut fra bildet skal elevene samtale om hva som har skjedd, og hvordan forholdene i familie og samfunn har endret seg. Deretter en kort oppsummering: det har skjedd endringer i måten vi produserer på, modernisering med moderne massemedier, moderne kommunikasjon. Det kan være naturlig å komme inn på begrepet globalisering.

Timen avrundes med at elevene fyller inn en utgangsbillett [vurdering] der de fullfører setningen Å forstå kultur er det sammen som å le av en vits fordi…..
Vurdering
I dette opplegget brukes utgangsbillett for at elevene skal reflektere over egen læring underveis.
Grunnleggende ferdigheter
Å kunne lese handler i dette opplegget om å kunne tolke vitser og bilder og bruke dette i arbeidet med faget. Utvikling av muntlig og skriftlig ferdighet knyttes videre til begreps- og definisjonskunnskap.
Tilpasset opplæring
Dette er en innledende sekvens med bruk av mange kilder og mye samtale, og krever derfor ingen spesielle tilpasninger.

Amerikaner på sightseeing (helhetlig opplegg)
Kompetansemål og læringsmål

· forklare kvifor fordommar oppstår og diskutere korleis framandfrykt og rasisme kan motarbeidast

- reflektere over meningsinnholdet i uttrykket ”norsk kultur”
- problematisere begrepene” typisk norsk” og ”nordmann”
- definere og anvende begrepet fordom
- trekke fram årsaker til at fordommer oppstår
- diskutere hvordan fordommer kan bearbeides/endres

Gjennomføring

Vær oppmerksom på at begrepet fordommer i dette undervisningsopplegget brukes synonymt med begrepet stereotypier. Dette fordi et skille mellom fordommer og stereotypier ikke trekkes inn før en elev eventuelt velger faget Sosiologi og sosialantropologi på VG2 studiespesialiserende.

Dette opplegget egner seg godt som en innledning til mer alvorlige diskusjoner om rasisme og fordommer i samfunnet.

Læreren legger ut mye kritt ved tavla. Elevene får beskjed om å fylle tavla med de tanker de får i forbindelse med uttrykket typisk norsk. Etter tavlestormen [idebank]samtales det om innholdet på tavla.

Læreren tar opp begrepet fordommer. Kommer fram til at mye av det typisk norske ofte er positive fordommer på oss selv. Læreren sier at fordommer ofte knyttes til nasjonalitet og sier at vitser ofte er basert på fordommer. Forteller vits om svensker og amerikanere:

Og så var det svensken som helte øl i vannsengen fordi han ville ha skummadrass…

Amerikaner på sightseeing
En amerikaner var på besøk i Oslo, og var på sightseeingtur i en åpen buss. Hver gang guiden gjorde oppmerksom på en bygning, sa han noe sånt som:

- 10 etasjer? En slik bygning bygger vi på to uker hjemme i Amerika!
Guiden ble veldig irritert på alle kommentarene fra amerikaneren. Etter en stund passerer de Oslo Spektrum, og amerikaneren spør hva slags bygning det er?
- Det vet jeg ikke, svarer guiden. - Den var ikke her i morges.

Klassesamtale om hvilke fordommer disse vitsene uttrykker.

Elevene fyller ut et ark med egne fordommer overfor ulike grupperinger i folket: Bergensere er..., kommuneansatte er..., jenter på helse- og sosialfag er..., elever på idrettsfag er...

Klassesamtale om; hva er problemet med fordommer? Videre samtale om ”farlige” og ”ufarlige” fordommer. Å si at amerikanere spiser hamburgere og at nordmenn er født med ski på beina er eksempler på de første. Derimot er det folkegrupper og religiøse grupperinger som virkelig har fått oppleve hva farlige fordommer kan lede til. Her kan det være relevant å gå videre og snakke om for eksempel fordommer som leder til hat mot jøder eller muslimer.

Elevene samtaler i par om hva vi kan gjøre for å motvirke fordommer. Konkludere i samlet klasse med at fordommer som oftest skyldes mangel på kunnskap, og at vi ikke kjenner dem det gjelder. Læreren konkluderer med at alle har fordommer om noen. Det viktigste er at vi er klar over at vi har fordommer, og hvordan de kan bearbeides.

Timen avrundes med at elevene skriver en kort logg [vurdering]til læreren på hva de har lær i timen og hvor de samtidig gir læreren en tilbakemelding på hvordan opplegget fungerte.
Vurdering
I dette opplegget brukes logg for at elevene skal reflektere over egen læring underveis og for å gi læreren en tilbakemelding på undervisningsopplegget.
Grunnleggende ferdigheter
Å kunne lese handler i dette opplegget om å kunne tolke vitser og bruke dette i arbeidet med faget. Det er videre fokus på å kunne utrykke seg muntlig gjennom klassesamtaler.
Tilpasset opplæring
Dette er en innledende sekvens med bruk av mange kilder og mye samtale, og krever derfor ingen spesielle tilpasninger.

Religion og kultur (oppstart)

Kompetansemål
· gje døme på korleis religion påverkar samfunn og kultur

Gjennomføring
Opplegget skisserer en mulig innledning til temaet. Dette kompetansemålet kan med fordel knyttes til religiøse symboler. For mer om kulturelle og religiøse symboler se undervisningskopplegg 5.-7. trinn Doskilt og andre kulturelle symboler. Et annet interessant tema i tilknytning til målet, kan være normer knyttet il mat som igjen har opphav i religion som Hellig ku og forbud mot svinekjøtt.

Temaet er religionens betydning for kulturen. Elevene snakker sammen om: Hvordan kan vi merke at Norge er et kristent land? Kommer fram til symboler i flagget, merkedager, årstall osv. Snakker om hvordan religionen har mistet noe av sin betydning – sekulariseringsbegrepet tas opp.

Det diskuteres videre: Hvordan påvirker religionen kulturen? Trekker her inn normer med utspring i religion. Læreren kan så utforme en fantasireise[idebank] til en kirke og gjennomføre denne med eleven. Med bakgrunn i fantasireisen kan det legges opp til en klassesamtale om religiøse symboler. Relevante kilder kan være eksempler fra Dan Browns bøker Da Vince Koden og Engler og Demoner. Filmen Robin Hood Tyvenes Prins viser også hvordan religionen påvirker normer og kultur.

Sekvensen avrundes med at elevene snakker sammen i par om hva de har lært.

Vurdering
Dette opplegget legger opp til samtale i par som egenvurdering.
Grunnleggende ferdigheter
Den muntlige ferdigheten vektlegges gjennom bruk av samtale. Muntlig og skriftlig uttrykksevne knyttes videre til arbeid med begrepet sekulalisering i forhold til å bruke begreper og definisjoner.
Tilpasset opplæring
Dette er en innledende sekvens med bruk av mange kilder og mye samtale, og krever derfor ingen spesielle tilpasninger.

Quiz om FN og EU (repetisjonsøvelse)
Kompetansemål
gje døme på internasjonalt samarbeid og beskrive Noreg som internasjonal aktør
· gjere greie for FNs arbeid med fred og menneskerettar og forklare FNs rolle i det internasjonale arbeidet for urfolk
· gjere greie for EU sine mål og styringsorgan og diskutere Noreg sitt forhold til EU

Gjennomføring
Målet med dette undervisningsopplegget er å gi elevene en underholdende tilnærming til en del av læreplanen som må innebære en viss grad av pugging av faktakunnskap.

Undervisningsopplegget består i at elevene sitter sammen i grupper og svarer på et sett oppgaver med svaralternativer. Det forutsetter at elevene har lest de aktuelle sidene i læreboka, eller på annen måte tidligere arbeidet med å tilegne seg kunnskap om FN, EU og EØS. Siden dette er ment som lek, går noen av spørsmålene i eksemplet (link PDF) på allmennkunnskap som går ut over det som kreves i kompetansemålene.

Vurdering
Etter at elevene har svart på oppgavene uten hjelpemidler, kan gruppene bytte ark og rette hverandres besvarelser ved hjelp av lærebok, Internett og eventuelle andre hjelpemidler. Til slutt går lærer gjennom spørsmålene og tar imot rett svar fra gruppene ved håndsopprekning, og korrigerer eventuelle gale svar.

Gjennom at elevene retter hverandres oppgaver gir opplegget en dobbel repetisjonseffekt. Spørsmålene med svaralternativer kan også brukes av elevene seinere, i forkant av en eventuell prøve. Ved å omformulere spørsmålene til for eksempel fakta- eller løgn-påstander, kan lærer bruke mange av spørsmålene som grunnlag for en flervalgsprøve (link vurdering).

Tilpasset opplæring
Når elevene konkurrerer i grupper, kan det være et poeng å lage faglig heterogene grupper som kan konkurrere på noen lunde like fot med hverandre. Gjennom diskusjon om svaralternativene, først uten, og deretter, under rettinga, med hjelpemidler, vil elever med lavere forkunnskaper kunne lære av elever med høyere forkunnskaper. Det at konkurransepreget kan gjøre læringsarbeidet underholdende, kan bidra til at elever som ellers kan være mindre motiverte for å pugge faktakunnskap kan motiveres

Grunnleggende ferdigheter
Opplegget fokuserer på faktakunnskap men under retting av oppgavene aktiveres ferdigheten ”å lese”, som også er viktig som forberedelse til opplegget

Eksempel på spørsmål og svar (PDF)

Om FN
1. Hvor mange av FNs medlemsland er representert i Generalforsamlinga?
a. 15
b. 51
c. 192

2. Hvor mange av FNs medlemsland er representert i Sikkerhetsrådet?
a. 5
b. 15
c. 51

3. Hva heter FNs Generalsekretær?
a. Boutros Boutros Ghali
b. Ban Ki-Moon
c. Kofi Annan

4. Hva er en konvensjon?
a. En folkerettslig bindende avtale mellom flere land
b. En militær allianse om kollektivt forsvar dersom ett land blir angrepet
c. En forsamling av representanter fra alle medlemslandene i FN

5. Hva betyr at en konvensjon er ratifisert?
a. At den blir avvist og ikke gjennomført
b. At den blir utsatt midlertidig
c. At den er godkjent og gjort bindende for landet

6. Hvilken av disse organisasjonene er en underorganisasjon av FN?
a. NATO
b. WTO
c. WHO

7. Hva slags type vedtak kan FNs Generalforsamling gjøre?
a. Kun vedta resolusjoner som fordømmer enkeltlands oppførsel dersom de bryter folkeretten eller menneskerettighetene
b. Også vedta bruk av økonomiske sanksjoner for å straffe enkeltland
c. Også vedta bruk av militærmakt mot enkeltland

8. Hva slags type vedtak kan FNs Sikkerhetsråd gjøre?
a. Kun vedta resolusjoner som fordømmer enkeltlands oppførsel dersom de bryter folkeretten eller menneskerettighetene
b. Også vedta bruk av økonomiske sanksjoner for å straffe enkeltland
c. Også vedta bruk av militærmakt mot enkeltland

9. Hva betyr det å ha vetorett?
a. Retten til å kunne bestemme hva som skal vedtas, uansett hva alle andre måtte mene.
b. Retten til å kunne hindre et vedtak fra å bli gjennomført, uansett hva alle andre måtte mene
c. Retten til å kunne protestere offentlig mot vedtak som er fatta før de er gjennomført

10. Hvem har vetorett i Sikkerhetsrådet?
a. Kun supermakten USA
b. De fem seirende stormaktene fra 2. Verdenskrig: USA, Storbritannia, Frankrike, Russland og Kina
c. De ni landene i verden som har atomvåpen: USA, Storbritannia, Frankrike, Russland, Kina, India, Pakistan, Israel og Nord-Korea

Om EU
1. Hva er grunnideen med EU?
a. Sikre fri bevegelse av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital på tvers av landegrensene i medlemslandene
b. Sikre økonomisk utjevning mellom øst og vest i Europa
c. Forsvare medlemsstatene mot mulig militære angrep utafra.

2. Hva er et EU-direktiv?
a. Et vedtak i EU som automatisk gjelder i alle medlemslandene
b. Et vedtak i EU som alle EU-land plikter å vedta i sine nasjonale myndighetsorganer sånn at det blir gjennomført i hele EU
c. En sterk oppfordring fra EU til medlemslandene om å gjennomføre et bestemt tiltak.

3. Hvem utarbeider normalt forslag til nye direktiver i EU?
a. Europaparlamantet
b. EU-kommisjonen
c. Ministerrådet

4. Hvem vedtar direktivene i EU?
a. Ministerrådet og Europaparlamantet
b. EU-kommisjonen
c. De lovgivende forsamlingene i hvert enkelt medlemsland i EU

5. Hvordan utpekes medlemmene i Europaparlamentet?
a. Gjennom direkte valg
b. Velges av hver enkelt nasjonalforsamling
c. Utpekes av regjeringene i medlemslandene for en bestemt periode

6. Hvordan utpekes medlemmene i EU-kommisjonen?
a. Gjennom direkte valg
b. Velges av hver enkelt nasjonalforsamling
c. Utpekes av regjeringene i medlemslandene for en bestemt periode

7. Hvordan utpekes medlemmene i Ministerrådet?
a. Velges av hver enkelt nasjonalforsamling
b. Utpekes av regjeringene i medlemslandene for en bestemt periode
c. Består av ulike ministre i alle medlemslandene avhengig av sak

8. Hva slags saker avgjør EU-domstolen?
a. Alle straffesaker som ankes fra nasjonale rettsssystemer i EU med strafferamme på over 10 års fengsel
b. Kun saker som gjelder bruk av dødsstraff
c. Saker som gjelder mulig brudd på EUs regelverk fra medlemsland

9. Hva er EØS?
a. En frihandelsavtale mellom Norge, Liechtenstein, Sveits og Island
b. En avtale som gjør Norge, Liechtenstein og Island til del i EUs indre marked, unntatt fisk og landbruksvarer
c. En frihandelsavtale mellom Norge og EU som sikrer fri handel med fisk og landbruksvarer

10. Hva slags saker avgjør EFTA-domstolen?
a. Alle straffesaker som ankes fra nasjonale rettsssystemer i EFTA med strafferamme på over 10 års fengsel
b. Kun saker som gjelder mulig bruk av dødsstraff i medlemslandene i EFTA.
c. Saker som handler om mulige brudd på EØS-avtalens regelverk fra medlemsland i EØS, utenfor EU
Konflikt (helhetlig)
Kompetansemål og læringsmål

- bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konflikter i verda og presentere ei aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten

- utforme en definisjon på konfliktbegrepet
- definer interesse – og verdikonflikt og forklare forskjellen på disse
- gi eksempler på ulike typer konflikter
- trekke fram årsaker til at konflikter oppstår
- trekke fram ulike løsninger på konflikter
- forklare hvordan det å løse konflikter på en fredelig måte kan knyttes til demokrati som styringsform
- søke på Internett for å finne informasjon om en aktuell internasjonal konflikt

Gjennomføring
Opplegget nedenfor er en oppstart om konflikt og konfliktløsning, og anbefales knyttet til demokratiforståelsen som ligger i faget. Dette med utgangspunkt i at demokrati handler mye om hvordan vi sosialiseres i forhold til konflikthåndtering. Dersom du har anledning til å jobbe mer med demokrati og konflikt, kan det anbefales at du tar en titt på opplegget Bygg Tårn for 5.-7.trinn. Dette oppleggene kan enkelt tolkes inn mot eldre elever. Opplegget nedenfor fungerer videre godt i forkant av den foreslåtte oppgaven om en internasjonal konflikt.

Læreren påpeker at konflikter oppstår på alle nivåer og ikke bare er negative. De kan føre til endring og forbedring. Elevene informeres om at de etter endt time skal kunne vite hvorfor konflikter oppstår, de skal kjenne forskjellen på interesse- og verdikonflikt, og de skal kunne komme med forslag til hvordan konflikter kan løses.

Deretter gjøres en øvelse for å belyse konfliktbegrepet. Læreren legger fram tre karameller. Elevene får beskjed om at disse karamellene skal representere et gode alle ønsker en bit av, men som de ser det er for lite av. Lærer poengterer at dette godet kunne ha vært olje, vann, fisk o.l. Viser et lysark med definisjon av denne typen konflikt. En konflikt der partene er enige om hva som er et gode, men ikke enige om hvordan de skal fordele det, defineres som en interessekonflikt. Elevene får i oppgave å diskutere forslag til hvordan godet, her karamellene, skal fordeles. Ut fra disse forslagene kan læreren trekke inn ulike måter å møte konflikter på: maktbruk, tilbaketrekning og kompromiss. Læreren kan også vise til fredsforsker Johan Galtung som trekker opp et fjerde alternativ nemlig kreativ løsning. Læreren velger å løse karamellkonflikten ved å skaffe nok av godet til alle. Alle får én karamell hver. Det må poengteres at dette stemmer dårlig med det virkelige liv. Læreren nevner at det finnes en annen type konflikt. Igjen brukes lysark: Konflikter der partene ikke er enige om hva som er et gode, defineres som verdikonflikter. Det gis eksempler på slike konflikter (strid om abortlov, alkoholpolitikk, miljøvern). Elevene jobber i par og får utdelt et ark med utklipp som viser en rekke konflikter funnet i lokale og landsdekkende aviser, gjerne også fra Internett. Oppgaven er å avgjøre type konflikt og begrunne denne avgjørelsen. Noen av konfliktene diskuteres i plenum etter at parene har hatt tid til å jobbe med konfliktene. Dersom det er tid til det kan et annet alternativ være at elevene har med aviser, bruker Internett osv. for selv å finne fram til konflikter.

Læreren legger opp til en samtale der hun får fram at demokratier sjelden går til krig mot hverandre og at dette ikke handler om at vi som bor i demokratiske land er snillere enn andre, men at det handler om hvordan vi gjennom hele livet har blitt sosialisert til å prøve å løse konflikter på en fredelig måte. Læreren gir eksempler på dette.

Oppgave om en internasjonal konflikt
Oppgaven kan løses på mange måter. Velger læreren at elevene skal jobbe sammen i gruppe, oppnår læreren at elevene jobber med læring i en samarbeidende ramme, og dersom læreren ser for seg muntlige framlegg vil det være tidsbesparende å legge opp til gruppepresentasjoner. Utfordringen ved gruppepresentasjoner kan være problemet med å sette individuelle karakterer. En annen variant er at læreren ikke benytter karakter, men bruker opplegget for å fokusere på egenvurdering og lar elevene tilbakemelde på hverandres arbeid. Det er videre en mulighet at klassen sammen ser en film om en internasjonal konflikt for at alle så jobber med denne. Hotell Rwanda og måten den viser folkemordet i landet på i 1990 åren kan anbefales, dette også fordi FN trekkes inn.

PowerPoint kan benyttes i forhold til presentasjonene, men en annen variant kan være at elevene jobber digitalt og ender opp med en nettavis om ulike konflikter. Oppgaven (pdf)her legger opp til en individuell oppgave der elevene skal bygge ut en hjemmeside om en selvvalgt internasjonal konflikt. Kompetansemålets krav om bruk av digitale verktøy og presentasjon imøtekommes gjennom hjemmesiden og ved aktiv bruk av Internett som kilde.

Oppgave om en internasjonalkonflikt(pdf)

Du skal utforme en nettside om din internasjonale konflikt. Bruk kilder du finner på nettet (nettaviser, Norsk utenrikspolitisk institutt osv.), og vurder samtidig troverdigheten til disse kildene. Husk å illustrere med bilder.

På hjemmesiden din :

1 Har du innledning der du definerer konfliktbegrepet, gjør rede for interesse- og verdikonflikt, og nevner ulike årsaker til konflikter. Underbygg med eksempler/bilder.
2 Gjør kort rede for status for den du konflikten du har valgt.
3 Presenter minst to forklaringer på konflikten og vurder ut fra disse forklaringene hva slags type konflikt det er snakk om.
4 Drøft mulig løsninger på konflikten (her må du huske å se løsningsforslagene dine i en sammenheng med forkaringen du skisserte under punkt 3.)
Siden må være ferdig til………og så da sender du nettadressen for siden til din lærer.
Vurdering
Det legges opp til en veiledningssamtale vurdering]. med læreren under arbeidet med oppgaven. Læreren har videre delt klassen inn i par som i løpet av arbeidsprosessen skal gi hverandre en respons ut fra hva som ser bra ut og hva medeleven må fokusere mer på. Eleven får en skriftlig tilbakemelding på sin hjemmeside fra læreren ut fra malen din styrke mine råd[vurdering].

Grunnleggende ferdigheter

Dette opplegget vektlegger særlig digitale ferdigheter gjennom at elevene skal søke etter og velge ut informasjon, samt å bruke hjemmeside som publiseringsverktøy.

Tilpasset opplæring
Den innledende sekvensen legger opp til konkretisering gjennom bruk av karameller og til mye samtale, og krever derfor ingen spesielle tilpasninger. I forhold til oppgaven om en internasjonal konflikt, vil læreren veilede elevene i valg av konflikt da disse varierer i kompleksitet. Læreren kan videre tilpasse den veiledningen hun gir til elevene underveis.

Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag VGI

2010-02-02T12:40:00.000-08:00

Samfunnsfag gir elevene anledning til å øve seg i å bruke digitale verktøy i flere sammenhenger.

Ettersom samfunnet er i permanent endring, er samfunnsfag et av fagene hvor lærebøkene per definisjon vil være ute av stand til å formidle oppdatert informasjon i alle sammenhenger, og hvor det derfor er nødvendig å bruke internett som informasjonskilde. Noen av kompetansemålene forutsetter derfor eksplisitt at elevene går på nettet for å hente informasjon. I den sammenhengen er det viktig at lærer gir elevene tilstrekkelig innføring i kildekritikk til at elevene blir i stand til å vurdere hvilke nettsteder som kan antas å gi balansert, korrekt og oppdatert informasjon om de temaene de leter etter.

Internett er ikke bare et sted for å hente informasjon. Det er også et stadig viktigere forum for diskusjon og deltakelse. Gjennom å organisere nettdebatter innen rammen av skolens elektroniske læringsplattformer, kan elevene bevisstgjøres på mulighetene for demokratisk deltakelse på nettet innenfor en tryggere ramme enn det offentlige nettdebattforumer gir.

Gjennom elevundervisning og muntlige presentasjoner får elevene trening i å kunne bruke digitale presentasjonsverktøy til å formidle et budskap.

Å uttrykke seg muntlig i samfunnsfag VGI

2010-02-02T12:19:00.000-08:00

Samfunnsfag gir elevene anledning til å øve seg i den grunnleggende ferdigheten å uttrykke seg muntlig i en rekke ulike sammenhenger.

Gjennom elevundervisning og muntlige presentasjoner får elevene trening i å snakke til en forsamling og formidle et budskap. Gjennom muntlig utspørring får elevene trening i å svare på spørsmål, og gjennom muntlig diskusjon får elevene trening i å formulere standpunkter og argumentere for disse i møte med motargumenter.

Også rollespill og teater kan være velegnet som metode for å arbeide muntlig med kompetansemål i samfunnsfag.

Drøfting

2010-02-02T08:52:00.000-08:00

Drøfting er en ferdighet det kreves trening for å mestre. Samtidig forutsetter en god drøfting gode kunnskaper om temaet. Det å legge til rette for at elevene får skrive flere drøftende oppgaver i løpet året kan derfor være en effektiv læringsstrategi. Gjennom innleveringer og skriftlige prøver kan elevene få øvelse i å drøfte samfunnsfaglige spørsmål.

Det å gjennomgå hvilke elementer en drøfting består av, kan hjelpe flere elever til å mestre det å drøfte bedre:

En god drøftende tekst trenger en innledning. Her kan påstander og beskrivelser som ligger til grunn for spørsmålet bli klargjort. Det kan også være hensiktsmessig å gi en kort beskrivelse av hvilke argumenter eller forklaringer som vil bli tatt opp i den videre drøftinga.

Hovedddelen i en drøftende tekst kan starte med å redegjøre for argumenter som støtter opp om et bestemt syn. Neste skritt er å beskrive motargumenter eller alternative synspunkter, argumenter eller forklaringer. Det tredje, og vanskeligste, skrittet, er å vurdere de ulike argumentene og forklaringene. I den prosessen kan det kanskje være til hjelp å be elevene stille seg følgende spørsmål når de skal vurdere argumenter eller forklaringer opp mot hverandre:

- Er de ulike forklaringene som kan finnes på ett og samme forhold i strid med hverandre, eller kan forklaringene utfylle hverandre?
- Er de beskrivelsene av virkeligheten som et argument eller en forklaring legger til grunn godt dokumenterte?
- Er de hensynene som vektlegges i et argument viktigere enn hensynene som vektlegges i motargumentet?

Etter en drøfting kommer er en konklusjon. Her skal det aldri presenteres nye argumenter eller poenger, men svaret på oppgavespørsmålet skal oppsummeres på grunnlag av den foregående drøftinga. Den skal gjenspeile de forklaringene og argumentene som eleven fant å være best begrunnet og/eller viktigst.

Å uttrykke seg skriftlig i samfunnsfag VGI

2010-01-29T05:50:00.000-08:00

Samfunnsfag gir elevene anledning til å øve seg i den grunnleggende ferdigheten å skrive i en rekke ulike sammenhenger. Samfunnsfag egner seg svært godt for tverrfaglig samarbeid med norsk ettersom ulike kompetansemål i samfunnsfag kan være tema for skriveoppgaver som omfatter alle mulige sjangre.

Å mestre drøfting krever trening. Samtidig forutsetter en god drøfting brei kunnskap om temaet som skal drøftes. Det å arbeide med drøftende tekster gjennom innleveringer og skriftlige prøver fungerer dermed som et godt redskap til å utvikle elevenes kunnskap i faget og evne til å reflektere.

Gjennom bruk av diskusjonsforum på læringsplattform kan elevene få øvelse i å skrive den typen korte meningsytringer som i økende grad preger den offentlige debatten. Det å mestre denne typen diskurs blir derfor et viktig bidrag til å sette elevene i stand til å fremme sine standpunkter og derigjennom delta i demokratiet.

Også kunstneriske uttrykksformer kan være velegnet som metode for å arbeide skriftlig med kompetansemål i samfunnsfag. Gjennom å vise hvordan forfattere har behandlet samfunnsmessige temaer i romaner, noveller eller dikt, kan elevene inspireres til å selv å skrive samfunnsfagsrelevante skjønnlitterære tekster. Dette forutsetter at lærer også lager arbeidsoppgaver og vurderingssituasjoner som åpner for at elevene kan velge en skjønnlitterær uttrykksform.

Kvinnelønn

2010-01-27T11:34:00.000-08:00

Som oppstart kan øvelsen rangering av yrker brukes. Øvelsen bidrar til å bevisstgjøre elevene på at det finns systematiske lønnsforskjeller mellom manns- og kvinnedominerte yrker. Etter dette kan læringsmålene introduseres.

Neste økt kan klassen diskutere årsakene til at jenter fortsatt har en tendens til å velge bestemte utdanninger og yrker og gutter andre, med hjelp fra begreper knyttet til sosialisering. En mulig måte å lære disse på, er å be elevene skrive en kort tekst der de forutsettes å bruke begreper som norm, normsender, sosialisering, rolle og identitet til å forklare hvorfor jenter har en tendens til å velge andre utdanninger og yrker enn gutter.

I tredje økt er det mulig å problematisere sosialisering som forklaring ved å bringe inn synspunkter fra bøker, artikler eller fjernsynsprogrammer som hevder at kjønnsulikheter i yrkesvalg i hovedsak er naturbestemt. Da bør også motargumentene mot slike forklaringer presenteres. Et relevant motargument er de store variasjonene som finns i hva som ansees som naturlige kjønnsroller mellom ulike tidsperioder og kulturer. Dermed anvendes også kulturbegrepet i en konkret sammenheng.

I en fjerde økt kan klassen diskutere årsakene til at de yrkene som kvinner velger har gjennomsnittlig lavere lønn enn menn. En tilnærming til dette, er å la elevene bruke lærebokas omtale av lønnsdannelse og gangen i et lønnsoppgjør for å lete etter mulige forklaringer. Dette står sjelden i bøkene direkte. Lærer kan derfor be elevene være oppmerksomme på hva tvungen lønnsnemnd er, hva som skal til for å bruke tvungen lønnsnemnd, hvilke grupper som særlig rammes av dette, og reflektere over hvilken effekt det kan ha på lønnsnivået.

Vurdering
En mulig vurderingsform til dette opplegget er prøve med kun ett spørsmål som elevene får vite allerede samtidig som læringsmålene introduseres: Hvorfor tjener kvinner i gjennomsnitt betydelig mindre enn menn?. Det å tydeliggjøre hva som er kjennetegn på høy måloppnåelse knyttet til en besvarelse av dette spørsmålet , kan bidra til å skjerpe elevenes oppmerksomhet mot hva slags kunnskap de må tilegne seg og hvordan de skal skrive en drøftende tekst.

Lærers kommentar til den enkelte elevs besvarelse er også en del undervisningsopplegget. Den skal bistå eleven til å forstå hvilke læringsmål som ble nådd på prøven og bistå eleven med å forstå bedre de læringsmålene som ikke fullt ut ble oppnådd på selve prøven.

Lærings og kompetansemål
· Kunne beskrive hvordan jenter og gutter velger ulikt når det gjelder utdanning og yrkesvalg
· Kunne forklare hvordan ulik sosialisering kan forklare at jenter og gutter velger ulikt når det gjelder utdanning og yrkesvalg
· Kunne beskrive biologiske forklaringer på hvorfor jenter og gutter velger ulikt når det gjelder utdanning og yrkesvalg, som kontrast til sosialisering som forklaring
· Kunne beskrive i hvilken grad og hvordan jenters og gutters utdannings- og yrkesvalg har endret seg over tid
· Kunne beskrive hvordan kjønnsroller varierer mellom ulike verdensdeler, land og kulturer
· Kunne beskrive lønnsforskjeller mellom kvinnedominerte og mannsdominerte sektorer, bransjer og yrker
· Kunne beskrive hva tarifforhandlinger, streik og tvungen lønnsnemnd er
· Kunne vurdere hvilken betydning muligheten til å streike kan ha for lønnsnivået i et yrke
· Kunne anvende kunnskap fra ulike områder i samfunnsfag til å kunne skrive en helhetlig og sammenhengende tekst som relevant svar på et spørsmålet

Foredrag/ lærerstyrt klassediskusjon

2010-01-26T15:58:00.000-08:00

Lærerforedrag støttet av digital presentasjon kan være en effektiv undervisningsmetode når lærer har som mål at elevene skal tilegne seg noen konkrete kunnskaper eller forståelser på kort tid.

Problemet med foredrag, er at tilhørernes oppmerksomhet har en tendens til å dale etter 15-20 minutter nærmest uansett hvor interessant temaet er, dersom tilhørerne kun lytter passivt. Dersom foredraget er ment å vare lengre, kan det derfor være nyttig å be elevene ta notater. Et godt alternativ er å bryte opp foredraget med en sesjon med elevaktivitet i midten.

Lærerstyrt klassediskusjon har mye til felles med foredrag, men her aktiviseres elevene mer underveis gjennom at lærer nærmer seg et faglig poeng gjennom å stille en serie spørsmål framfor å gi alle svarene direkte. Her vil bruk av tradisjonell eller elektronisk tavle gjerne være et bedre redskap enn presentasjonsverktøy som power point, ettersom det gir større mulighet for å bygge på elevenes svar underveis.

En utfordring med lærerstyrt klassediskusjon, er at det kan engasjere et mindretall av elevene så sterkt at det kan ta lang tid å komme til det sentrale poenget. Det kan føre til at resten av elevene blir passivisert. Når man bruker foredrag eller lærerstyrt klassediskusjon er det derfor viktig å være bevisst på balansen mellom det å følge opp elevers innspill og spørsmål og det å få fram det sentrale poenget man ønsker å formidle innen rimelig tid.

Lærerstyrt undervisning fungerer best for elevene når de forstår hvorfor det er viktig for dem å lære akkurat det som læreren står foran klassen og formidler. Det å gjøre stoffet relevant for elevene, kan skje gjennom å trekke koblinger mellom fagstoffet og aktuelle hendelser som elevene er opptatt av. Det kan også skapes motivasjon gjennom at elevene bevisstgjøres på at de selv skal anvende kunnskapen som formidles, for eksempel på en vurderingssituasjon. Prøve med forhåndskjent spørsmål er en vurderingsmåte som derfor kan støtte opp om et undervisningsopplegg som i betydelig grad baserer seg på lærerforedrag eller lærerstyrt klassediskusjon.

Prøve om kvinnelønn - kjennetegn på høy måloppnåelse

2010-01-26T12:20:00.000-08:00

Denne prøven er en avsluttende vurderingssituasjon tilpasset et undervisningsopplegg om arbeid, inntekt og kjønn. Elevene har 90 minutter til å skrive en tekst med utgangspunkt i følgende spørsmål som elevene har blitt gjort kjent med i forkant: Hva kan forklare at kvinner i gjennomsnitt tjener betydelig mindre enn menn? Elevene har lov til å ha med seg et enkelt A4-notatark med håndskrevet tekst på en side. Notatarket kan inneholde faktareferanser, disposisjon og eventuelt utkast til innledning, men skal ikke være en helhetlig tekst som svarer på spørsmålet. Arket leveres sammen med prøven.

Sammen med prøvespørsmålet har elevene blitt gjort kjent med følgende kjennetegn på høy måloppnåelse på prøven:
* Eleven skriver en sammenhengende tekst som er tydelig svar på spørsmålet, og hvor alle deler av teksten er relevant i forhold til spørsmålet
* Teksten inneholder en innledning som redegjør for premissene i spørsmålet og den videre strukturen i teksten.
* Teksten beskriver hvordan jenter og gutter velger ulikt når det gjelder utdanning og yrkesvalg.
* Teksten inneholder ulike forklaringer på hvorfor jenter og gutter velger ulikt når det gjelder utdanning og yrkesvalg
* Teksten beskriver lønnsforskjeller mellom kvinnedominerte og mannsdominerte sektorer, bransjer og yrker
* Teksten beskriver mulige forklaringer på lønnsforskjeller mellom ulike sektorer, bransjer og yrker
* Teksten inneholder drøfting hvor ulike faktorer, forklaringer og argumenter stilles opp mot hverandre og hvor eleven argumenterer for hvorfor noen av forklaringene og argumentene står sterkere eller har større betydning enn andre.
* Teksten inneholder korrekte referanser til statistikk og/eller annen samfunnsvitenskapelig dokumentasjon som underbygger premissene i argumentene.
* Teksten inneholder en konklusjon som oppsummerer elevens svar på spørsmålet som bygger på, og er tydelig i samsvar med, den tidligere gjennomgangen og drøftinga

Kommentar
Med grunnlag i de overnevnte kjennetegnene på høy måloppnåelse får hver elev en kommentar fra lærer. Under gis et eksempel på en slik kommentar:

Du skriver en tekst som både inneholder en innledning, en hoveddel og en konklusjon. I innledninga redegjør du godt for premisset i spørsmålet, ved å peke på konkrete tall som dokumenterer forskjellene på kvinners og menns gjennomsnittlige årsinntekt og gjennomsnittlige timelønn. Du går videre med å redegjøre for hvilke yrker som i dag er typiske manns- og kvinneyrker og du peker på en del faktorer som kan forklare lønnsforskjellene mellom disse yrkene. Du forklarer godt hvordan sosialisering fra mange ulike sosialiseringskilder bidrar til å prege de utdannings- og yrkesvalgene jenter og gutter gjør. I konklusjonen oppsummerer du kort og konsist hovedpoengene i det du tidligere har redegjort for.

Du skriver altså en språklig god og sammenhengende tekst, hvor alt du skriver er relevant som svar på spørsmålet. Jeg savner imidlertid noen flere momenter som du kunne stilt opp ved siden av, eller i kontrast til, de momentene du har med i teksten. Siden du mangler noe å sammenstille med eller kontrastere mot, får du heller ikke grunnlag for noen virkelig drøfting.

Du påpeker innledningsvis at det er større forskjell i kvinners og menns gjennomsnittlige årsinntekt enn i timelønn, men du går ikke inn på de faktorene som kan forklare denne forskjellen, knyttet til ulik yrkesdeltakelse og ulik bruk av deltid.

Du unnlater også å ta opp et annet moment vi diskuterte i timen, nemlig at det er noen forskere som mener at forskjeller i yrkes- og utdanninsvalg mellom menn og kvinner skyldes biologiske forskjeller, ikke ulik sosialisering. Det er en styrke med teksten din at du inntar et klart og tydelig standpunkt som samsvarer med argumentene du presenterer, men teksten hadde blitt enda sterkere om du også hadde inkludert en redegjørelse for argumenter som du selv er uenig i, og også inkludert de motargumentene du har mot disse.

Logg

2010-01-26T06:21:00.000-08:00

Logg kan være et verktøy eleven kan bruke for å reflektere over egen læringsprosess. Hvor ofte elevene skal skrive logg og hva fokuset skal være må tilpasses av lærer og elevgruppe.

For noen kan det være velegnet med daglige skriftlige refleksjoner over hva eleven har lært og hva eleven ikke har forstått, mens for andre er det bedre å bruke logg når et tema avsluttes.

Loggskrivingen kan skje i egen loggbok, i kladdebok for det enkelte fag eller kan gjøres elektronisk i mappe på læringsplattform. Brukt på denne måten vil bruk av logg utvikle elevenes evnt til å reflektere over hva de har forstått eller ikke har forstått. I tillegg er det mulig å melde til lærer hva elevene trenger mer hjelp til. Lærer vil få innsikt i i hvor eleven står faglig og hva elevene trenger hjelp til. Lærer kan også be elevene logg i forhold til undervisningen.

Kommentar til prøve

2010-01-19T14:59:00.000-08:00

Kommentaren knytter seg til en prøve hvor elevene fikk valg mellom tre ulike spørsmål knyttet til temaene sosialisering, kjønnsroller, kultur og arbeid og inntekt. Eleven valgte følgende spørsmål: I hvilken grad kan ulike religioner sees som forklaring på det faktum at kvinners stilling i forhold til menn varierer mellom ulike land og regioner i verden?

Kommentar
Du redegjør tydelig for hvordan normer er nedfelt i religionen og hvordan disse bidrar til å opprettholde kjønnsundertrykking. Du hevder at hvilken religion som praktiseres i et gitt land er mindre viktig enn religionens betydning i samfunnet som sådan. Dette argumenterer du godt for gjennom å vise til konkrete eksempler fra ulike land som underbygger poenget ditt.

I konklusjonen din framhever du at ulik grad av industrialisering er en viktig forklaring på hvorfor graden av kvinneundertrykking varierer mellom ulike land. Problemet er at du ikke forklarer grunnen til at det går an å trekke en slik konklusjon gjennom drøftinga. Av argumenter vi har diskutert i klassen, kunne du gått inn på det at religionens betydning i samfunnet henger sammen med økonomisk utviklingsnivå gjennom at økonomisk høyt utvikla samfunn har en tendens til å være mer sekulære, og pekt på mulige årsaker til dette. Du kunne også pekt på den direkte virkninga av industrialisering for kvinners stilling, ved å peke på betydninga av at kvinner får mulighet til arbeid utenfor hjemmet.

Gjennom denne oppgava viser du at du har innsikt i grunnleggende begreper knyttet til sosialisering og innsikt i hvilken rolle religion kan spille for etablering av normer. Du viser også at du evner å bruke konkrete eksempler for å underbygge et teoretisk resonnement. Dette er en viktig ferdighet som du må passe på å ta med deg videre til neste gang du skal skrive en resonnerende tekst.

Det du kan gjøre for å bli bedre, er å være mer påpasselig med å underbygge alle konklusjonene dine på tilsvarende måte. Neste gang bør du lese gjennom konklusjonen og spørre deg selv dette før du leverer: Er denne konklusjonen helt og fullt i tråd med det jeg har redegjort for tidligere i oppgava?

Kommentar til aktuell debatt

2010-01-19T12:31:00.000-08:00

Eksempelet på kommentar til eleven er gitt underveis i opplegget aktuell debatt – et opplegg og en vurderingssituasjon som strekker seg over flere timer gjennom hele året. Kommentaren tar utgangspunkt i følgende vurderingskriterier som elevene har blitt gjort kjent med fra starten. Her er den gitt skriftlig, men den kunne like gjerne vært gitt muntlig:

1. I en økt presentere et tema for debatt med å definere aktuelle og læreplanrelevante problemstillinger

2. Lede en av debattene på en slik måte at alle relevante synspunkter og argumenter som er framme i den offentlige debatten kommer fram. Det kan enten gjøres ved å presentere sentrale argumenter innledningsvis, eller ved passe på å supplere med de relevante synspunktene og argumentene som andre elever eventuelt ikke bringer fram i debatten underveis.

3. Delta med relevante og saklige argumenter i flere av debattene som andre elever er ansvarlige for muntlig i timen.

4. Delta i nettdebattene som opprettes til hvert tema med minimum ett innlegg i hver debatt med relevante og saklige synspunkter og argumenter.

5. Vise evne til å forstå andres argumenter, ved enten å justere sine standpunkter i tråd med vektige motargumenter som presenteres, eller klart å imøtegå disse med nye saklige motargumenter.

Kommentar
Du har deltatt aktivt muntlig i de fleste av de sju debattene vi har hatt i klassen til nå. Du har derimot ikke fulgt opp med å skrive minimum ett innlegg til hver av debattene på nettforumet i Fronter. Kun på to av nettdebattene har jeg registrert at du har levert innlegg.

Når du deltar i debattene, både muntlig og i de to nettdebattene du har skrevet innlegg på, har du presentert argumenter som både er relevante og saklige. Det som er utfordringa er at du hittil bare har presentert ditt syn, og hvilke argumenter du har for det. Når andre har kommet med andre synspunkter og sine argumenter for det, har du ikke gått inn i det, verken ved å endre ditt standpunkt eller ved å komme med motargumenter.

Det kan være vanskelig å komme opp med nye argumenter med en gang når andre elever kommer med andre synspunkter og andre argumenter. Og det er heller ikke sånn at du da automatisk må gi opp det standpunktet du har hatt. Det er noe av grunnen til at vi har nettdebattene i etterkant. Da kan du få tid til å tenke deg om, og tid til å lese deg opp dersom det blir presentert argumenter som du ikke kjente til fra før. Det å være påpasselig med å følge opp kravet om å skrive minst ett innlegg på hver av nettdebattene, og forsøke å svare på en annen elevs innlegg, er derfor mitt viktigste råd til hvordan du kan bli bedre.

Når du skal lede debatten om et par uker, blir det særlig viktig for deg å lese deg opp i forkant og gjøre deg kjent med flere argumenter og flere synspunkter på temaet. Du må huske at det da er ditt ansvar å sørge for at alle de sentrale argumentene som framkommer om dette i debatten i media også blir presentert i klasserommet.

Eksempel på kommentar til egenvurdering fra elev

2010-01-19T08:43:00.000-08:00

Utgangspunktet for denne kommentaren, er at elevene har skrevet hver sin egenvurdering i forkant av halvårsvurderinga hvor de oppsummerer hva de opplever å ha fått bra til, som de kan bygge videre på, og hva som kunne vært gjort enda bedre. Kommentaren her er skriftlig, men den kunne like gjerne blitt gitt til eleven muntlig.

Kommentar
Du skriver i egenvurderinga di at du har jobbet godt i gruppearbeid og er fornøyd med de gruppepresentasjonene dere har hatt. Det er jeg enig med deg i. Du er flink til å ta initiativ og du gjennomfører dine ansvarsoppgaver i gruppearbeidet. Det som er viktig å tenke på også, er å sørge for at oppgavene blir noen lunde jevnt fordelt, og at også de elevene som i utgangspunktet tar mindre initiativ enn deg får en rimelig andel av arbeidsoppgavene.

Du skriver også at du er noe mindre fornøyd med det du har fått til på skriftlige prøver. Du skriver at du må bli flinkere til å ta notater når vi gjennomgår lærestoff i timene og lese på disse som lekse hver dag, ikke bare lese rett før prøver. Jeg er enig med deg i at dette er lurt, men samtidig vil jeg peke på at du faktisk har vist at du har fått med deg svært mye av det faktastoffet vi har gjennomgått.

Det jeg mener er minst like viktig for deg, er å arbeide med det å skrive en drøfting. Du klarer å argumentere godt for ditt standpunkt i tekstene dine, men det som er viktig når du skal drøfte et tema, er at du også redegjør skikkelig for synspunkter og argumenter som du ikke deler selv. Deretter kan du komme med motargumenter til disse argumentene igjen. Du må altså ikke bli redd for å ta klart og tydelig standpunkt slik som du har gjort til nå, det er tvert imot en av dine styrker som du må ta vare på, men før du leverer teksten kan du tenke på om du nå vet at du har redegjort også for de viktigste argumentene til de som er uenig med deg i den saka du skriver om.

· gjere greie for FNs arbeid med fred og menneskerettar og forklare FNs rolle i det internasjonale arbeidet for urfolk

2010-01-19T07:38:00.000-08:00

Quiz om FN og EU

2010-01-19T06:45:00.000-08:00

Opplegget forutsetter at elevene har lest de aktuelle sidene i læreboka om FN og EU. Quizen printes ut og deles ut til elevene på ark. Elevene sitter sammen i grupper og forsøker seg først på alle spørsmålene uten hjelpemidler.

Når alle gruppene har levert, eventuelt innen en gitt tidsfrist, leverer lærer tilbake quizsvarene slik at hver gruppe får svarene fra en annen gruppe. Gruppa skal nå rette quizen ved hjelp av alle hjelpemidler. Noen av spørsmålene i quizen går på faktakunnskap som framkommer i de fleste lærebøker, men noen av spørsmålene går også på allmennkunnskap som går ut over dette. Her kan elevene oftest finne svar på internett.

Til slutt går lærer gjennom og avklarer hva som er rett svar på alle spørsmålene.

Om FN
1. Hvor mange av FNs medlemsland er representert i Generalforsamlinga?
a. 15
b. 51
c. 192

2. Hvor mange av FNs medlemsland er representert i Sikkerhetsrådet?
a. 5
b. 15
c. 51

3. Hva heter FNs Generalsekretær?
a. Boutros Boutros Ghali
b. Ban Ki-Moon
c. Kofi Annan

4. Hva er en konvensjon?
a. En folkerettslig bindende avtale mellom flere land
b. En militær allianse om kollektivt forsvar dersom ett land blir angrepet
c. En forsamling av representanter fra alle medlemslandene i FN

5. Hva betyr at en konvensjon er ratifisert?
a. At den blir avvist og ikke gjennomført
b. At den blir utsatt midlertidig
c. At den er godkjent og gjort bindende for landet

6. Hvilken av disse organisasjonene er en underorganisasjon av FN?
a. NATO
b. WTO
c. WHO

7. Hva slags type vedtak kan FNs Generalforsamling gjøre?
a. Kun vedta resolusjoner som fordømmer enkeltlands oppførsel dersom de bryter folkeretten eller menneskerettighetene
b. Også vedta bruk av økonomiske sanksjoner for å straffe enkeltland
c. Også vedta bruk av militærmakt mot enkeltland

8. Hva slags type vedtak kan FNs Sikkerhetsråd gjøre?
a. Kun vedta resolusjoner som fordømmer enkeltlands oppførsel dersom de bryter folkeretten eller menneskerettighetene
b. Også vedta bruk av økonomiske sanksjoner for å straffe enkeltland
c. Også vedta bruk av militærmakt mot enkeltland

9. Hva betyr det å ha vetorett?
a. Retten til å kunne bestemme hva som skal vedtas, uansett hva alle andre måtte mene.
b. Retten til å kunne hindre et vedtak fra å bli gjennomført, uansett hva alle andre måtte mene
c. Retten til å kunne protestere offentlig mot vedtak som er fatta før de er gjennomført

10. Hvem har vetorett i Sikkerhetsrådet?
a. Kun supermakten USA
b. De fem seirende stormaktene fra 2. Verdenskrig: USA, Storbritannia, Frankrike, Russland og Kina
c. De ni landene i verden som har atomvåpen: USA, Storbritannia, Frankrike, Russland, Kina, India, Pakistan, Israel og Nord-Korea

Om EU
1. Hva er grunnideen med EU?
a. Sikre fri bevegelse av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital på tvers av landegrensene i medlemslandene
b. Sikre økonomisk utjevning mellom øst og vest i Europa
c. Forsvare medlemsstatene mot mulig militære angrep utafra.

2. Hva er et EU-direktiv?
a. Et vedtak i EU som automatisk gjelder i alle medlemslandene
b. Et vedtak i EU som alle EU-land plikter å vedta i sine nasjonale myndighetsorganer sånn at det blir gjennomført i hele EU
c. En sterk oppfordring fra EU til medlemslandene om å gjennomføre et bestemt tiltak.

3. Hvem utarbeider normalt forslag til nye direktiver i EU?
a. Europaparlamantet
b. EU-kommisjonen
c. Ministerrådet

4. Hvem vedtar direktivene i EU?
a. Ministerrådet og Europaparlamantet
b. EU-kommisjonen
c. De lovgivende forsamlingene i hvert enkelt medlemsland i EU

5. Hvordan utpekes medlemmene i Europaparlamentet?
a. Gjennom direkte valg
b. Velges av hver enkelt nasjonalforsamling
c. Utpekes av regjeringene i medlemslandene for en bestemt periode

6. Hvordan utpekes medlemmene i EU-kommisjonen?
a. Gjennom direkte valg
b. Velges av hver enkelt nasjonalforsamling
c. Utpekes av regjeringene i medlemslandene for en bestemt periode

7. Hvordan utpekes medlemmene i Ministerrådet?
a. Velges av hver enkelt nasjonalforsamling
b. Utpekes av regjeringene i medlemslandene for en bestemt periode
c. Består av ulike ministre i alle medlemslandene avhengig av sak

8. Hva slags saker avgjør EU-domstolen?
a. Alle straffesaker som ankes fra nasjonale rettsssystemer i EU med strafferamme på over 10 års fengsel
b. Kun saker som gjelder bruk av dødsstraff
c. Saker som gjelder mulig brudd på EUs regelverk fra medlemsland

9. Hva er EØS?
a. En frihandelsavtale mellom Norge, Liechtenstein, Sveits og Island
b. En avtale som gjør Norge, Liechtenstein og Island til del i EUs indre marked, unntatt fisk og landbruksvarer
c. En frihandelsavtale mellom Norge og EU som sikrer fri handel med fisk og landbruksvarer

10. Hva slags saker avgjør EFTA-domstolen?
a. Alle straffesaker som ankes fra nasjonale rettsssystemer i EFTA med strafferamme på over 10 års fengsel
b. Kun saker som gjelder mulig bruk av dødsstraff i medlemslandene i EFTA.
c. Saker som handler om mulige brudd på EØS-avtalens regelverk fra medlemsland i EØS, utenfor EU

Vil du bli millionær om Storting, regjering og kommuner

2010-01-13T16:31:00.000-08:00

Undervisningsopplegget følger malen fra gameshowet "Vil du bli millionær". Det forutsetter at elevene har lest de aktuelle sidene i læreboka om Stortinget, regjeringa og kommunalt selvstyre. Siden dette er ment som lek, går noen av spørsmålene på allmennkunnskap som går ut over det som står i de fleste lærebøker.

Om Stortinget

1. Hvor ofte har vi Stortingsvalg i Norge?
a. Annet hvert år.
b. hvert fjerde år.
c. hver gang Stortinget ikke klarer å samarbeide med regjeringa lenger.

2. Hvem kan stemme ved Stortingsvalg?
a. Alle norske statsborgere over 18.
b. Alle norske statsborgere over 18 år som ikke er straffedømt.
c. Alle nordiske borgere bosatt i Norge og alle andre som har bodd i Norge mer enn tre år.

3. Hva stemmer vi på ved Stortingsvalg?
a. Ulike statsministerkandidater.
b. Ulike partilister i hvert fylke.
c. Ulike stortingskandidater i hver kommune.

4. Hva er Stortingets tre hovedoppgaver?
a. Vedta lover, statsbudsjett og forskrifter
b. Vedta lover, statsbudsjett og utenrikspolitikken
c. Vedta lover, statsbudsjett og kontrollere regjeringa

5. Hver stortingsrepresentant inngår i to grupper på Stortinget. Hvilke?
a. partigruppe og Stortingskomite
b. Senatet og representantenes hus
c. Lagtinget og Odelstinget

6. Hva må til for å endre grunnloven?
a. Enkelt flertall
b. ¾ flertall
c. 2/3 flertall etter at det har vært avholdt nytt Stortingsvalg etter at forslaget ble fremma.

7. Hva heter Stortingspresidenten?
a. Torbjørn Jagland.
b. Terje Riis Johansen
c. Dag Terje Andersen

8. Hva er en parlamentarisk leder?
a. Et annnet navn for Stortingspresidenten.
b. Leder for en partigruppe på Stortinget.
c. Leder for en av Stortingskomiteene.

9. Hvilken av disse er ikke en oppgave for Stortingskomiteene?
a. Diskutere og lage innstilling på forslag til nye lover som gjelder fagfeltet.
b. Diskutere og lage forskrifter for hvordan nye lover skal fortolkes
c. Følge opp og kontrollere det regjeringa foretar seg på det aktuelle fagfeltet?

10. Hva skjer i Stortingets spørretime?
a. Stortingsrepresentantene stiller hverandre spørsmål
b. Stortingsrepresentantene stiller spørsmål til regjeringa
c. Stortingsrepresentantene stiller opp for spørsmål fra pressen

Om regjeringa

1. Hvilken av de tre statsmaktende utgjør regjeringa?
a. Den lovgivende
b. Den utøvende
c. Den dømmende

2. Hvilke partier deltar i den nåværende norske regjeringa?
a. Ap, Venstre og KrF
b. Ap, SV og Sp
c. Ap og Høyre

3. Hva er en mindretallsregjering?
a. En regjering med færre enn 18 medlemmer
b. En regjering som har mange medlemmer med etnisk minoritetsbakgrunn
c. En regjering bestående av ett eller flere partier som til sammen ikke har flertall på Stortinget

4. Hva er en koalisjonsregjering?
a. En regjering med mer enn 20 medlemmer
b. En regjering bestående av to eller flere partier
c. En regjering bestående av ett eller flere partier som til sammen har flertall på Stortinget

5. Hva slags regjering er den sittende regjeringa?
a. En ettparti/mindretallsregjering
b. En koalisjons/ mindretallsregjering
c. En koalisjons/ flertallsregjering

6. Hvilken av disse betegnelsene blir ikke brukt om medlemmene i en regjering?
a. Statsråd
b. Departementsråd
c. Minister

7. Hvordan velges ministrene?
a. Av folket samtidig med stortingsvalget
b. Av statsministeren i samråd med partilederne i regjeringspartiene
c. Av kongen og stortingspresidenten i fellesskap

8. Hva er et departement?
a. Det øverste styringsorganet i staten på ulike fagfelt, styrt av en minister
b. Det nest øverste styringsorganet i staten, underlagt hvert sitt direktorat
c. Et forhandlingsorgan som formidler synspunkter fra Stortinget til regjeringa

9. Hva er en ministers hovedoppgaver?
a. Styre hvert sitt departement, delta i regjeringas felles diskusjoner og delta i diskusjoner om sitt fagfelt i media
b. Styre hvert sitt departement, delta i regjeringas felles diskusjoner og vedta lover på sitt fagfelt
c. Styre hvert sitt departement, delta i regjeringas felles diskusjoner og vedta statsbudsjett på sitt fagfelt

10. Hvilken av disse oppgavene har regjeringa fullmakt til å gjøre uten å få godkjennelse fra Stortinget først?
a. Vedta nye lover med strafferamme under 1 års fengsel
b. Vedta forskrifter til nye lover
c. Vedta at Norge skal delta i krigsoperasjoner

Om kommuner og fylker

1. Hvor mange fylker er det i Norge?
a. 5
b. 19
c. 51

2. Hvor mange kommuner er det i Norge?
d. 69
e. 290
f. 431

3. Er Oslo
a. En kommune
b. Et fylke
c. Både fylke og kommune

4. Når er det valg til kommunestyrer og fylkesting?
a. Annethvert år
b. Hvert fjerde år, parallelt med Stortingsvalg
c. Hvert fjerde år, mellom Stortingsvalg

5. Hvem kan stemme ved valg til kommune- og fylkesting?
a. Alle norske statsborgere over 18.
b. Alle norske statsborgere over 18 år som ikke er straffedømt.
c. Alle nordiske borgere bosatt i Norge og alle andre som har bodd i Norge mer enn tre år.

6. Hva er hovedoppgaver for kommunene?
a. Grunnskole, eldreomsorg og politi
b. Grunnskole, eldreomsorg og sjukehus
c. Grunnskole, eldreomsorg og lokal arealforvaltning

7. Hva er hovedoppgaver for fylkeskommunene?
a. Videregående opplæring, fylkesveier og sjukehus
b. Videregående opplæring, fylkesveier og psykiatriske institusjoner
c. Videregående opplæring, fylkesveier og landbruksstøtte

8. Hvordan velges byrådet i Oslo?
a. Velges av representanter for de ulike bydelsutvalgene i Oslo
b. Hvert parti i bystyret velger fra 1 til 4 representanter til byrådet, avhengig av størrelsen.
c. Utgår fra bystyrets flertall på samme måte som regjeringa utgår fra Stortingets flertall

9. Hvilke partier deltar i det sittende byrådet i Oslo?*
a. Høyre, Venstre og Krf
b. Høyre og Fremskrittspartiet
c. Høyre, Venstre, KrF og Fremskrittspartiet

10. Hvilke oppgaver har Oslo valgt å gi i ansvar til bydelene?*
a. Alle oppgaver som i ellers i landet avgjøres av kommunene
b. Drift av parker og idrettsanlegg
c. Barnehager, SFO og eldreomsorg

*Bør erstattes med annet lokalpolitisk spørsmål for elever utenfor Oslo

Afghanistan

2010-01-11T23:38:00.000-08:00

Aktuelle kompetansemål
Fra VGII:
· forklare drivkrefter bak den europeiske oversjøiske ekspansjonen og diskutere kulturmøter, sett fra ulike perspektiver

Fra VGIII
· presentere sentrale trekk ved kolonialismen og situasjonen i et ikke-europeisk område på 1800-tallet, sett fra ulike perspektiver
· vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet
· gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn
· undersøke to eller flere internasjonale konflikter etter 1945, og vurdere konfliktene, sett fra ulike perspektiver
· finne eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900, og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse hendelsene ikke hadde funnet sted
· undersøke bakgrunnen for en pågående konflikt, og drøfte reaksjoner i det internasjonale samfunnet

Aktuelle drøftingsspørsmål:
A) Redegjør for årsakene til Den kalde krigen, og drøft hvilken betydning den kalde krigen har hatt for utviklinga av den pågående krigen i Afghanistan.
B) Redegjør for årsakene til at India ble delt ved uavhengigheten, og drøft hvilken betydning konflikten mellom India og Pakistan har hatt og har for den pågående krigen i Afghanistan.
C) Redegjør for årsakene til Israel/Palestinakonflikten og drøft hvilken betydning denne konflikten har hatt og har for den pågående krigen i Afghanistan.

Faktakunnskap som trengs for drøftinga:

Den kalde krigen
1. Hvem var de stridende partene under den russiske borgerkrigen?
2. Hvilke begrunnelser ga Frankrike og Storbritannia for å undertegne Munchenforliket 30. september 1938?
3. Hvilke begrunnelser ga Sovjetunionen for å undertegne ikke-angrepspakten med Nazi-Tyskland 23. august 1939?
4. Hva var Operasjon Barbarossa?
5. Hva var betydninga av slaget ved Stalingrad?
6. Hva var innholdet i Jaltaavtalen?
7. Hvordan var og er maktforholdene i FN?
8. Når og hvorfor ble NATO og Warszawapakten oppretta?
9. Nevn og tidfest 10 ”varme” kriger som kan sees som resultat av Den kalde krigen mellom 1945 og 1989.
10. Når og hvordan ble den kalde krigen avslutta?

Tidslinje India/Afghanistan
1206: Qutb ud-Din Aybak invaderer India fra Afghanistan og etablerer Gholamdynastiet, det første dynastiet i en serie sunnimuslimske sultaner med base i Delhi.
1526: De sjiamuslimske moghulene invaderer India fra Afghanistan, og etablerer seg som arvtakere til de sunnimuslimske sultanene i Delhi.
1600: Det engelske Øst-India-kompaniet etableres.
1612: Det engelske Øst-India-kompaniet etablerer sin første handelsstasjon i India, i Surat, etter avtale med Moghulkeiseren.
1674: Det hinduistiske Marathariket etableres i Vest-India.
1707: Keiser Aurangzeb dør. Marathariket anerkjenner Moghulkeiserens overhøyhet og Marathakongen blir formelt en vasall under Moghulkeiseren. Moghulriket når sin største utbredelse.
1717: Kamp om tronen i Moghulriket. En av tronkandidatene søker støtte fra Marathariket som invaderer Delhi og får innsatt sin kandidat. Marathariket oppnår reell uavhengighet og Moghulriket begynner å gå i oppløsning. Guvernørene i de ulike provinsene får stadig mer uavhengige posisjoner.
1757: Det britiske Øst-India-kompaniet overtar den reelle kontrollen over Bengal (formelt del av Moghulriket) ved å støtte en kandidat til kampen om guvernørstillinga i provinsen.
1777-83/1803-1805/1817-1818: Krig mellom Marathariket og det britiske Øst-Indiakompaniet. Ender med at kompaniet overtar størstedelen av Marathariket.
1804: Moghulkeiseren i Delhi søker beskyttelse fra Øst-India-kompaniet
1839-42: Den første anglo-afghanske krigen. Britene invaderer Afghanistan for å blande seg inn i tronfølgestriden i Afghanistan for å sikre seg en trygg alliert
1857: Det store indiske opprøret
1858: Moghulkeiseren i Delhi avsettes formelt. Den britiske staten overtar direkte styringa over de tidligere Øst-India-kompani-kontrollerte områdene.
1865/68: Russland erobrerer de muslimske rikene Tashkent og Samarkand i Sentral-Asia.
1876: Det indiske keiserdømmet etableres som en politisk union mellom de britiskstyrte delene av India og de fyrstestyrte statene. Den britiske dronningen, Victoria, erklæres som keiserinne over India.
1876-78: Sultkatastrofe: 6,1-10,3 millioner dødsofre i følge Mike Davis
1878: Både Russland og Storbritannia kjemper for innflytelse i Afghanistan ved å sende uinviterte diplomater til Kabul. Britenes forsøk leder til den andre anglo-afghnaske krigen
1885: Indian National Congress etableres for å kjempe for selvstyre, og etter hvert uavhengighet, for India.
1899-1900: Sultkatastrofe: 1,25-10 millioner dødsofre i følge Mike Davis
1900: Britene endrer det offisielle språket i Nord-India fra persisk (moghulenes tradisjonelle språk) til hindi etter press fra indiske nasjonalister.
1906: India Moslem League etableres for å kjempe for rettighetene til den muslimske minoriteten i India.
1919: Den tredje Anglo-Afghanske krigen. Ender med våpenhvile. Afghanistan anerkjenner Durrand-linja som grense (dagens grense mellom Afghanistan og Pakistan) og lover å ikke støtte opprør blant pashtunerne på britisk side. Storbritannia anerkjenner Afghanistans uavhengighet.
1925: Den hindunasjonalistiske bevegelsen Rashtrya Swayamsewak Sangh etableres. Kommunalistisk vold mellom hinduer og muslimer øker i deler av India.
1930: Lederen for Moslem League, Mohammed Iqbal, fremmer kravet om en egen stat for Indias muslimer, Pakistan.
1947: India deles i to: De direkte britisk-styrte provinsene deles mellom India og Pakistan hvor provinsene med muslimsk flertall går til Pakistan og provinsene med hinduflertall til India. Provinsene Punjab og Bengal deles også i to. I fyrstestatene får fyrstene velge. Fyrsten i Jammu og Kashmir er hindu og velger India, selv om flertallet er muslimer. Fyrsten i Hyderabad er muslim og velger Pakistan, selv om flertallet er hinduer, men India overtar likevel Hyderabad. Omfattende vold mellom muslimer og hinduer og sikher. Anslagsvis 25 millioner muslimerfra India og hinduer og sikher fra Pakistan flykter.
1947-48: Krig mellom India og Pakistan om Kashmir. Ender med våpenhvile hvor India får kontroll over 2/3 og Pakistan 1/3 av Kashmir.

Sammenlign tre land

2010-01-10T10:48:00.000-08:00

Dette er en oppgave som dekker store deler av geografidelen av kompetansemålene i ungdomsskolen. Den egner seg trolig best for elever i 10. klasse.

Elevene deles i grupper på tre-fem elever. Hver elevgruppe får i oppgave å velge seg tre ulike land som skal presenteres. Presentasjonen kan skje som et foredrag med power-point eller som en veggavis.

Elevene velger land selv, men det skal være ett land med brutto nasjonalprodukt per innbygger over 15 000 dollar, ett mellom 3000 og 15 000 og ett under 3000 dollar per innbygger. Dermed får hver gruppe ett utpreget industriland, ett MUL-land (minst utviklede utviklingsland) og ett som befinner seg et sted i mellom når det gjelder økonomisk utvikling. Det er et poeng å unngå at gruppene velger samme land.

Før elevene går i gang med å finne land, må lærer forklare hva BNP per innbygger er. Oppdatert informasjon kan elevene finne på globalis.no, Wikipedia og mange andre nettsteder.

Hva slags konkret informasjon elevene skal presentere om hvert av landene, kan læreren velge, men det er et poeng at alle elevene søker opp den samme typen informasjon, sånn at likheter og ulikheter mellom landene blir tydelige.

Blant mulige oppgaver kan være:
- Beskrive klima- og vegetasjonsforholdene i landet ved hjelp av klima- og vegetasjonskart
- Beskrive hva slags naturressurser landet inneholder ved hjelp av kart som viser ressurser og økonomisk virksomhet
- Finne ut hvilken fase i den demografiske overgangsmodellen landene befinner seg i med grunnlag i tall for fødselsrate, dødsrate og samlet fruktbarhetstall (dette forutsetter at elevene enten har arbeidet med demografi før gruppearbeidet settes i gang, eller at det legges inn en undervisningsøkt i gruppearbeidet for å forklare disse begrepene)
- Si noe om befolkningas helsetilstand ut fra indikatorer som spedbarndsdødelighet og forventet levealder
- Beskrive flyttemønstrene i landet, og inn og ut av landet, ved å lete fram informasjon om dette på nettet.
- Definere de tre største problemene/utfordringene landet står overfor

Aktuelle kompetansemål
* lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn
* lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk i verda og samanlikne ulike land og regionar
* fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon, og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn
* forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda
* vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt
* gjere greie for storleik, struktur og vekst i befolkningar og drøfte befolkningsutvikling og flytting i nyare tid, inkludert urbanisering
* forklare og drøfte variasjonar i levekår i ulike delar av verda og samanlikne og vurdere dei store skilnadene mellom fattige og rike
* drøfte premissar for ei berekraftig utvikling

Energiplan

2010-01-10T03:58:00.000-08:00

Utgangspunktet for opplegget er at elevene har fått innføring i problemene knyttet til global oppvarming og problemene med overforbruk av ikke-fornybare naturressurser.

Elevene deles i grupper. Hver av gruppene spiller rollen som en ekspertgruppe som skal gi råd til en regjering i et land om hvordan landet skal skaffe nok energi for å dekke behovene fram til år 2100. Elevene skal

1. Lage en liste over tilgjengelige ressurser og tiltak det er mulig å gjennomføre for å skaffe mer energi i landet

2. Setter opp en liste med fordeler og ulemper ved hvert av forslagene

3. Velge ut to eller flere forslag som gruppa ikke vil foreslå å gjennomføre med begrunnelse for hvorfor gruppa ikke vil foreslå disse tiltakene.

4. Sette opp en plan med de ulike tiltakene i prioritert rekkefølge, det vil si med det tiltaket de mener bør gjøre først, som nummer en osv. Det skal gis en begrunnelse for hvorfor de har valgt å prioritere som de har gjort.

5. Presentere planen og begrunnelsene for resten av klassen.

Aktuelle kompetansemål
* forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda
* vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt
*drøfte premissar for ei berekraftig utvikling

Tilpasset opplæring i samfunnsfag

2010-01-10T03:55:00.000-08:00

Målet med tilpasset opplæring er at alle elever skal få mulighet til å oppleve mestring og få utfordringer som er tilpasset deres kunnskapsmessige og evnemessige forutsetninger.

Samfunnsfag er et av fagene hvor en lærer ofte vil oppleve at variasjonen i forkunnskapene mellom elever av samme årgang er stor, særlig på ungdomstrinnet og i videregående. Noen elever er tidlig interessert i politikk og samfunnsliv. Andre vil aldri bli det, om ikke en engasjert samfunnsfagslærer klarer å vekke engasjementet likevel.

Det viktigste en samfunnsfagslærer kan gjøre for å nå målet om tilpasset opplæring, å sørge for mest mulig varierte tilnærminger til faget og dermed også varierte vurderingsformer. Dermed øker man sjansen for å treffe ulike elevers forutsetninger på måter som vekker deres interesse og engasjement for faget.

En mulig måte å oppnå tilpasset opplæring, er å gi elevene ulike oppgaver med ulik vanskegrad, til samme tema. Også i samfunnsfag vil dette kunne være aktuelt i enkelte sammenhenger, men som oftest vil problemstillinger i samfunnsfag være mulige å løse på ulikt nivå, uten å variere selve spørsmålsstillinga.

Det er en del av samfunnsfagets mål om trening i demokrati, at elevene skal lære å samarbeide, diskutere og respektere hverandre på tvers av alle typer ulikheter. Det at elevenes forkunnskaper varierer så mye, kan også fungere som en ressurs ved at elever med store kunnskaper ofte kan bidra til å lære elever med svakere forkunnskaper mye. Dette er argumenter for at nivådelt undervisning i samfunnsfag sjeldent er formålstjenlig for å nå målet om tilpasset opplæring.

· gjere greie for organisasjonane sin plass i arbeidslivet og drøfte faktorar som bestemmer lønn og arbeidsvilkår

2010-01-04T14:56:00.000-08:00

"Rangering av yrker"
· Kunne reflektere over forhold som kan påvirke lønnsnivået i ulike yrker, inkludert kjønn

"Kvinnelønn"
· Kunne beskrive lønnsforskjeller mellom kvinnedominerte og mannsdominerte sektorer, bransjer og yrker
· Kunne beskrive hva tarifforhandlinger, streik og tvungen lønnsnemnd er
· Kunne vurdere hvilken betydning muligheten til å streike kan ha for lønnsnivået i et yrke

Rangering av yrker

2010-01-04T14:49:00.000-08:00

Denne øvelsen kan være en introduksjon til undervisning om yrkesvalg, kjønnsroller og sosialisering og om inntektsforskjeller og systemet for lønnsfastsettelse.

Læringsmål
* Kunne reflektere over forhold som kan påvirke lønnsnivået i ulike yrker, inkludert kjønn

Gjennomføring
Opplegget starter med at elevene i grupper får i oppgave å rangere ni ulike yrker etter hvilke de oppfatter som mest og minst ansvarsfulle. De ni yrkene kan være: Administrerende direktør, aksjemegler, brannmann, bussjåfør, fiskefiletarbeider, førskolelærer, historieprofessor, oljearbeider og sykepleier.

Normalt er det god praksis å klargjøre for elevene hva undervisninga skal handle om, og hvorfor de skal gjøre en øvelse. I akkurat denne øvelsen er det imidlertid et poeng å ikke i utgangspunktet forklare elevene hvorfor de skal gjøre denne øvelsen eller presentere læringsmålet før etter øvelsen er gjennomført, ettersom det kan komme til å påvirke elevenes vurderinger.

For å kunne gjennomføre rangeringa, må elevene ha en forståelse av hva som ligger i begrepet ansvar. En mulig definisjon kan være at graden av ansvar er knyttet til hvor store konsekvenser det får å gjøre feil.

Deretter bes elevene rangere yrkene etter hvilke yrker de oppfatter som mest og minst slitsomme. Elevenes rangeringer settes opp på tavla.

Deretter tar klassen en felles diskusjon av hva som styrer lønninger. Er lønn en kompensasjon for ansvar eller slit, eller reflekterer lønn noe annet? De ni yrkene rangeres etter lønn. Lærer tar styringa her i dialog med klassen.

Utdanning blir trolig nevnt som en faktor som påvirker lønn av elevene. Ranger yrkene etter hvor lang utdanning de krever. Kan det forklare lønnsforskjellene?

Noen av yrkene vil utmerke seg ved å kreve relativt høy utdanning men relativt lav lønn. Ofte vil elevene også ha rangert disse yrkene som både ansvarstunge og slitsomme. Hva kan forklare dette?

Diskuter til slutt hvilke av de ni yrkene som er typiske mannsyrker og typiske kvinneyrker.

tegneserier, vitser og gåter

2010-01-04T11:14:00.000-08:00

Tegneserier, karikaturer, vitser og gåter er ideelle som utgangspunkt for tolkning og til å trene tenkeferdigheter på. Det er et hav av vitser å finne på humorbua.no.

Donald Duck og hans medborgere i Andeby kan være et godt utgangspunkt for å jobbe med samfunnsfaget; Kriminalitet: B-gjengen = tragisk oppvekst eller? Svarte Petter; typisk kriminelt utseende? Hvilket politisk parti tror du Donald ville stemt på? Hva med Bestemor Duck og Onkel Skrue? For ikke å snakke om sosial lagdeling og fordeling av goder.

Eksempler på undervisningsopplegg
Amerikaner på sightseeing (kultur, fordommer)
B-gjengen (normer, kriminalitet)

Bruk av skjønnlitteratur/bilder/kunst

2010-01-04T10:55:00.000-08:00

Bilder i form av malerier, foto eller karikaturtegninger er ideelle som utgangspunkt for tolkning og til å trene tenkeferdigheter på. Skjønnlitteratur gir opplevelse og kan åpne opp for noe som er kjent, og som læringen kan forankres i.

Bruk av skjønnlitteratur for å dekke kompetansemål i samfunnsfag kan ta forholdsvis lang tid. Timetallet elevene har til disposisjon til et slikt opplegg kan imidlertid utvides gjennom å organisere arbeidet tverrfaglig med norsk, eventuelt engelsk.

Aktuelle bøker
· ”Gutten”, novelle av Ingvar Ambjørnsen (Arbeidsmiljø)
· ”Grisen”, novelle av Lars Saabye Christensen (Kulturkonflikt)
· ”Små-Brekker’n”, Novelle av Tore Tveit (Sosialisering)
· Jungelbarnet. Bok av Sabine Kuegler (Sosialisering og ferdigheter)
· Øyeblikkets tyranni. Bok av Thomas Hylland Eriksen (Det moderne samfunn)
· ”Anekdote til senkning av arbeidsmoralen” Novelle av Heinrich Böhl (Samfunnsendring, sosialisering, arbeid, produksjon)
· Letters to Lilly on how the World works. Bok av Alan MacFarlane. (Forfatteren er professor i antropologi; boka inneholder noe om alle hovedområder i faget)
· Lesebok for levende. Lillian og Vigdis Hjorth(red.) (Alle temaer)

Aktuelle bilder
Samfunnskritiske bilder av Rolf Groven

”Krabb og skriv”

2010-01-04T09:49:00.000-08:00

Metoden er velegnet til oppstart av prosjektarbeid. Lærer har tatt med en gråpapirrull og tusjer. Gråpapiret rulles ut på gulvet. Alle elevene får hver sin tusj. Elevene får i oppgave å skrive ned forslag til tema/problemstillinger for prosjektet. Lærer krabber også sammen med elevene og skriver. Den lange plakaten henges så opp i klasserommet slik at elevene kan lese forslagene.

Tanken bak at elevene skal krappe og skrive, er at bevegelse kombinert med at elevene ser hva medelever skriver fremmer kreativitet og gode ideer. Metoden skaper en ”myldrestermning” som gjør at terskel for å komme med innspill senkes. Det er sannsynlig at flere elever våger å komme med ideer på en slik måte en dersom lærer skulle bedt elevene rekke opp hånda for så å skrive forslag på tavla.

Selvstendig studiearbeid

2010-01-04T09:46:00.001-08:00

Med selvstendig studiearbeid menes at elever etter avtale med lærer arbeider på egen hånd ut fra læreplanmål. Det individuelle læringsarbeidet kan være organisert eller tilrettelagt i større eller mindre grad. Elevene bør uansett lage en plan for arbeidet og forevise lærer denne planen.

Ekspert på et tema

2010-01-04T09:30:00.000-08:00

Øvelse i gruppe hentet fra samarbeidslæring og som egner seg godt dersom læreboka skal brukes til innhenting av fagstoff over et nytt tema.

Elevene sitter i grupper på 4. Lærer har kopiert opp et A4 ark til alle elevene. Arket er delt i fire nummererte ruter og der hver nummererte rute inneholder et tema og referanse til sider som skal leses i læreboka. Hver elev skal så ta ansvar for å lese og fylle ut stikkord i sin rute på arket. Hver elev har kun ansvar for en rute.

Etter en avtalt tid skal elev 1 melde tilbake til de andre gruppemedlemmene om hva han/hun har lest- medelevene lytter og tar ned notater i rute en på sitt ark. Når alle elevene har meldt tilbake og alle har skrevet inn stikkord, vil elevene sitte tilbake med et ark der alle rutene er fylt inn med stikkord. Hjelpearket kan så brukes av elevene til videre lesing og etterlæring.

"Del et problem"

2010-01-04T08:45:00.000-08:00

Dette er en øvelse hentet fra samarbeidslæring og som egner seg spesielt godt som en repetisjonsøvelse: Elevene sitter i grupper på fire og fire. Hver gruppe får utdelt fire nummererte stiftede ark, hvert ark med et sentralt stikkord. Hver elev får et ark. Lærer tar tiden: Elevene får 2--3 minutter til å skrive ned det de kommer på i tilknytning til sitt tildelte stikkord. Når tiden er ute, gir eleven arket fra seg til sidemannen i gruppen. Etter fjerde veksling har alle elevene fått kommentere alle stikkordene. Hver elev vil nå ha det samme arket som han/hun startet med. Elevene kan i tur presentere sitt stikkord.

En annen variant når "fire runder er kjørt", er at de som sitter med ark nummer fire, danner nye grupper med andre firere i klassen. De deler det de har med hverandre, for deretter å gå tilbake til sin utgangsgruppe for å presentere sine funn for resten av gruppemedlemmene. Det anbefales her å sette nummerlapper på de ulike bordene, slik at når elevene skal bevege seg, får treere fra bord 1, 2 og 3 beskjed om å gå til bord 4, mens treere fra bord 4, 5 og 6 setter seg på gruppe 5 osv.

Rollespill

2010-01-04T08:41:00.000-08:00

Rollespill er arbeidsmetode der elevene får brukt fantasi og innlevelse samt bevegelse og tenkeferdigheter.

Det kan være for tidkrevende i et enkeltfag at elevene skal jobbe ut rollespillene selv. Lærer kan da i forkant ha skissert roller som skal brukes og hvilke setting de skal inngå i for så å la elevene jobbe videre på bakgrunn av dette.

Rollepill kan brukes på mange temaer. Innen sosialisering kan en for eksempel tenke seg at elevene deles i grupper og at en gruppe skal vise et klasserom der normer og regler blir fulgt, andre et klasserom med brudd på normer. Regler og normer knyttet til det å sitte rundt et bord og spise kan også være et godt utgangspunkt for et rollespill til temaet sosialisering.

Rollespill knyttet til politikk kan også være aktuelt. Her kan elevene gå inn i roller som politikere for så å diskutere en sak. Dette krever forberedelse fra elevene i forhold til partienes grunnsyn. Med tanke på elevenes læring, er det viktig at lærer konkretiserer hvilke kompetansemål elevene gjennom rollespillene skal vise at de har forstått.

Eksempel på undervisningsopplegg med bruk av rollespill
Partidebatt

Press-skriving

2010-01-04T08:39:00.000-08:00

Dette er en skriveøvelse som kan brukes innledningsvis, underveis og mot slutten av en arbeidsperiode. Øvelsen kan brukes som en kort-skrivingsøvelse eller den kan resultere i videre skriving.

Elevene gis en setning eller et stikkord og får beskjed om at de skal skrive alt de kan komme på. Skrivingen skjer under press, det vil si at de får 2--3 minutter til oppgaven. Dersom skrivingen blir gjort som en innledende øvesle til et nytt tema, kan elevene bli bedt om å ta vare på det de har skrevet. Når arbeidperioden nærmer seg slutten kan samme skriveøvelse over samme tema gjentas. Elevene kan så sammmenligne det de skrev først med siste skriving for deretter å reflektere over egen læring.

Litt lengre ut i en arbeidsperiode kan en slik prerss-skrivingsøvesle bernyttes for videre arbeid emd tekst. Eleven kan da bearbeide det de har skrevet gjennom å identifisere temasetninger som kan utvides til en tekst med flere avsnitt innledningn og konklusjon

Brettspill

2010-01-04T08:35:00.000-08:00

Lærer kan lage et brettspill til elevene selv der det legges inn spørsmål fra faget. Det anbefales å kopiere spillet over på flere A3 ark slik at elevene kan spille i par-eller grupper. Det bør avklares regler som at eleven må stå over et kast dersom han/hun ikke klarer å svare. Det bør også legges inn noen ruter der eleven blir bedt om å rykke fram eller tilbake. Det anbefales terning og brikker. Eleven som kommer først i mål har vunnet.

Da det er tidkrevende å lage et slikt spill, bør lærer passe på å bruke det flere ganger som repetisjonsarbeid.

"Spørsmål fra konvolutt"

2010-01-04T08:13:00.000-08:00

Her lager lærer et ark med 15-30 spørsmål. Spørsmålene klippes opp og legges i konvolutt. Antall konvolutter er avhengig av gruppestørrelse som skal brukes og antall elever i klassen.

Elevene organiseres i grupper og hver gruppe får utdelt en konvolutt med spørsmålene i. Første elev trekker et spørsmål og dersom eleven klarer å svare riktig beholder eleven spørsmålet. Klarer han/hun ikke å svare får neste elev på gruppa sjansen osv. Elevene trekker og svarer etter tur. Den eleven som sitter igjen med flest spørsmål til slutt har vunnet.

Denne øvelsen egner seg også godt til begrepsinnlæring. Spørsmålene byttes da ut med samfunnsfaglige begreper.

Det tar litt tid for lærer å ordne konvoluttene, så pass på å samle dem inn for gjentatt bruk i for eksempel repetisjonsarbeid.

Quiz

2010-01-04T07:29:00.000-08:00

En quiz er en spørrekonkurranse der elevene individuelt eller i grupper svarer på en serie spørsmål.

Lærer kan ha skrevet ned et visst antall spørsmål på et ark ut fra tema klassen har jobbet med og deler arkret ut til elevene.Et alternativ kan være at lærer bruker en powerpoint der ett lysbilde er ett svar. Elevene skriver ned spørsmålet og lærer går til neste bilde og svar osv.

Velger lærer å samle inn svarene, kan resultatet inngå i underveisvurdering. Lærer bør da være oppmerksom på at en slik konkurranse oftest etterspør reproduserende kunnskap.

Eksempel på undervisningsopplegg
Quiz om FN og EU

"Vil du bli millionær"

2010-01-04T07:21:00.000-08:00

Dette er en spørrekonkurranseform kjent fra TV.

For å velge ut hvilken elev som skal utfordres først, kan man bruke en innledende runde der de elevene som melder seg skal svare fortest mulig på noen inngangsspørsmål. Inngangsspørsmål og spørsmål i selve konkurransen er knyttet til tema klassen har jobbet med og utformes av lærer.

Vinneren av innledende runde plassers i en stol, mens resten av klassen er publikum. Lærer fungerer som programleder og stiller spørsmål og oppgir svaralternativ. For å aktivisere de andre elevene, kan de underveis i konkurransen bli bedt om å skrive ned svar på et ark for å sjekke seg selv. Når eleven i stolen ryker ut, kan ,alt avhengig av tid, ny runde med nye elever ta til.

Selv om denne konkurransen i utgangspunktet er individuell, kan flere aktiveres gjennom at det finns noen hjelpemidler som det å ”ringe en venn” eller å bruke klassen som ”barometer” ved at de i klasssen som tror at svaralternativ A er rett reiser seg osv…

Eksempel på undervisningsopplegg
Vil du bli millionær om Storting, regjering og kommuner

Jeopardy

2010-01-04T06:41:00.000-08:00

Dette er en spørrekonkurranse hentet fra TV hvor lærer gir svaret og elevene skal formulere spørsmålet. Jeopardy egner seg godt som gruppekonkurranse, men kan også organiseres individuelt, som en turnering.

Konkurransen består av spørsmål fra tre til fire ulike kategorier. Det kan være en ide å ha en til to kategorier med faglige begreper som er gjennomgått, og en til to kategorier med allmennkunnskap om samfunnet, som navn på land eller politikere. Det er også et poeng å ha spørsmål i alle kategoriene i ulik vanskelighetsgrad fra 1 til 5.

Når lærer har lest svaret, gjelder det for konkurransedeltakerne å sikre seg retten til å svare raskest mulig. Det må gjøres ved et signal, for eksempel gripe en gjenstand, for eksempel svampen, slik at det blir tydelig hvilken elev/gruppe som har sikret seg retten til å svare.

Dersom svaret blir levert som et korrekt spørsmål får eleven/gruppa et antall poeng tilsvarende vanskegraden, og sikrer seg retten til å velge kategori og vanskegrad. Dersom spørsmålet var feil, eller korrekt, men formulert som svar, ikke spørsmål, får eleven/gruppa tilsvarende minuspoeng.

Kafevert

2009-12-30T05:31:00.000-08:00

Klassen deles inn i grupper på 4-6. Hver gruppe velger en kafevert. Denne personen skal sitte på samme plass hele øvelsen igjennom. Hver kafevert får tildelt et ark med et tema som skal diskuteres i gruppa. Kafeverten tar ned notater. Etter 3-4 minutter, beveger alle gruppemedlemmene seg med unntak av kafeverten seg til neste gruppe. Igjen diskuteres temaet.

Kafevertene har som jobb å ta i mot nye personer å sette disse inn i temaet så langt. Dersom klassen ikke er for stor, beveger gruppene seg fra kafevert/og tema til alle grupper er besøkt. Deretter er det kafevertenes oppgave å legge fram temaene for klassen.

Framovermeldinger/ vurdering for læring

2009-12-30T03:17:00.000-08:00

Framovermeldinger og vurdering for læring betegner de muntlige og skriftlige tilbakemeldingene lærer gir som har til hensikt å hjelpe eleven å forstå hva han/hun må gjøre for å øke sin kompetanse i faget.

I framovermeldinger/ vurdering for læring inngår normalt også vurdering av læring, det vil si en konkretisering av hva eleven har fått til og ikke fått til på den eller de vurderingssituasjonene som ligger til grunn for framovermeldinga.

For at vurdering av læring også skal fungere som vurdering for læring, er det viktig å ikke bare peke på hva eleven har gjort feil/ ikke fått til, men også konkretisere hva eleven har mestret, slik at eleven kan bygge videre på dette ved framtidige vurderingssituasjonener.

Både det å konkretisere hva eleven har fått til og hva eleven må arbeide med for å bli bedre, blir lettere å identifisere, både for lærer og elev, når lærer i forkant har gitt elevene konkrete vurderingskriterier til de aktuelle vurderingssituasjonene.

Det å basere framovermeldinger på elevens egenvurdering kan ofte være hensiktsmessig, særlig når framovermeldinga skal baseres på flere vurderingssituasjoner hvor eleven allerede har fått konkrete tilbakemeldinger, som ved halvårsvurdering.

Eksempler på framovermeldinger
Kommentar til prøve
Kommentar til aktuell debatt
Kommentar til elevers egenvurdering til halvårsvurdering

Vurderingsplan

2009-12-06T11:50:00.000-08:00

Variasjon i arbeidsmåter henger nært sammen med variasjon i vurderingsformer. Ulike vurderingsformer passer også i ulik grad til vektlegginga i de ulike kompetansemålene i læreplanen.

Noen kompetansemål, og deler av kompetansemål, vektlegger elevens evne til å reprodusere og anvende faktakunnskap. Der kan det være aktuelt å bruke for eksempel flervalgsprøve, en vurderingsform som kan være arbeidsbesparende for lærer.

Andre kompetansemål vektlegger det mer det å kunne diskutere og se problemstillinger fra ulike sider. Der kan vurderingsformer som muntlig diskusjon eller nettdebatt være mer aktuelle.

Flere av kompetansemålene vektlegger tenkeferdigheter rundt bruk av tall og tabeller, og flere inviterer til bruk av varierte kilder, inkludert film, skjønnlitteratur og sakprosa. Dette bør også gjenspeiles i valg av vurderingsformer.

Vurderingssituasjonene bør i sum bidra til at alle de grunnleggende ferdighetene; uttrykke seg muntlig, uttrykke seg skriftlig, regne og utvikle digital kompetanse, blir godt integrert i faget. Samtidig er det viktig i samfunnsfag, som et demokratifag, at elevene stimuleres til samarbeid, og får muligheten til å utnytte andres kompetanse i samarbeid.

For å sikre at alle disse hensynene ivaretas, kan det være lurt å lage en vurderingsplan tidlig. Det kan være fordelaktig å diskutere en slik plan med elevene, både for å sikre elevmedvirkning, og som et redskap for å øke elevenes innsikt i hva de ulike kompetansemålene innbærer og forutsetter.

Eksempler på vurderingsplaner
Eksempel 1
Eksempel 2
Eksempel 3

Læringsfremmende kommentarer

2009-12-06T09:02:00.000-08:00

Tilbakemeldinger til eleven fra lærer skal ha som hovedsiktemål å forklare eleven hva eleven har fått til, men også hva eleven må gjøre for å bli bedre.

Tilbakemeldinger kan kan både kobles direkte til konkrete vurderingssituasjoner, eller gis på ulike tidspunkter underveis som oppsummering av elevens arbeid så langt. Tilbakemeldingene kan gis muntlig, for eksempel mens elevene arbeider med et prosjekt eller selvstendig med oppgaver fra lærebok, eller skriftlig. Responsark er et eksempel på en form som tilbakemeldinger kan gis i.

Ofte vil eleven ha bedre forutsetninger for å ta imot læringsfremmende kommentarer fra lærer etter å ha gjort et arbeid med egenvurdering.

RAV-modellen (forkortelsen står for reproduksjon, anvendelse og vurdering) egner seg godt til å drøfte med eleven hvilken sammenheng det er mellom det kunnskapsnivået som er nådd, og den vurderingen som blir gitt. Det er viktig å gjøre elevene oppmerksomme på forskjellen på for eksempel å vurdere, forklare og å liste opp. Samtidig er det viktig at lærer gjennom eksempler får fram at det ikke er noe automatikk i at et verb som kan virke som ligger på et lavt nivå nødvendigvis trenger å gi et svar på lavt nivå.

Læringsfremmende kommentarer vil dels måtte være individuelle, til den enkelte elevs arbeid, men de kan også inkludere felles kommentarer til hele klassen eller grupper av elever. For å konkretisere for elevene hvordan kompetansemål kan løses på ulike nivå, kan lærer gi elevene eksempler på ulike svar. Eleven vil da for eksempel se at å forklare noe kan ligge på ulike nivåer ut fra kompleksiteten i svaret. Da er det imidlertid viktig å ivareta elevenes integritet og ikke bruke eksempler fra elever i klassen, eller andre identifiserbare elevers svar, som eksempler på mindre gode svar.

Eksempel på læringsfremmende kommentarer
Responsark til innleveringsoppgave om Emil

Egenvurdering

2009-12-06T07:07:00.001-08:00

Det er et krav i den nye vurderingsforskriften at elevene skal drive egenvurdering. Målet med egenvurdering er å bevisstgjøre eleven på hva som ligger i kompetansemålene og hva det betyr å nå disse på ulike nivåer, og dermed gi eleven et redskap for å forstå hva som skal til for å bli bedre i faget.

Egenvurdering kan kobles både til hva elev har lært i en enkelt undervisningsøkt, til konkrete vurderingssituasjoner som prøver, framføringer, innleveringer, osv, og til en mer generell underveisvurdering.

Egenvurdering i tilknytning til en enkelt undervisningsøkt, kan enkelt organiseres ved at elevene rett før timen slutter bes snakke med sidemann om hva hun/han har lært i dag. Blir det tid, kan enkelte av parene melde tilbake til klassen samlet.

Et alternativ kan være å ta med en blokk med gule lapper. Når timen går mot slutten får hver elev en gul-lapp. Eleven blir bedt om å skrive ned hva hun/han har lært og hvordan. Elevene kan klistre sin gule lapp på døra i det de går og lærer kan bruke lappene til oppstart i neste time. Eller la elevene klistre lappene på tavla – lærer kan fort lese igjennom for klassen før timen er slutt.

Egenvurdering av vurderingssituasjoner kan ta utgangspunkt i at elevene, etter en felles gjennomgang fra lærer om hva som ble forventet på hver av de aktuelle oppgavene, skriver en oppsummering av hva eleven oppleser å ha fått til, og hva som kunne vært bedre, før lærer leverer sin tilbakemelding. Elevene kan også komme med forslag til karakter. Det er imidlertid viktig å understreke at det er lærer som forblir faglig ansvarlig for at karaktersetting er riktig.

En metode for å gi elevene litt veiledning i forkant av egenvurderinga, kan være å i første omgang kun gi eleven tilbakemelding på hva slags karakter eleven fikk på vurderingssituasjonen. Eleven kan så selv skrive et forslag til begrunnelse med utgangspunkt i egne styrker og svakheter, og med forslag til hvor det er mulig å arbeide for forbedring.

Et alternativ kan være å gjøre det motsatt, kun gi eleven tilbakemelding i form av kommentarer, og la eleven utarbeide et forslag til egen karakter basert på, og begrunnet med disse.

I begge tilfeller er det naturlig at elevens egenvurdering følges opp med en dialog med lærer, muntlig eller skriftlig.

Muntlig eksamen

2009-12-06T05:57:00.002-08:00

Elever kan kun bli trukket til muntlig eksamen i samfunnsfag. Eksamen kan organiseres på flere måter. Det varierer i hvor stor grad skoleeier legger føringer på de valgene lærer kan gjøre.

Eksemensformen for muntlig eksamen i samfunnsfag bør legge til rette for at eleven får vist bredde i kunnskaper og ferdigheter i flere kompetansemål.

En del av samfunnsfagets egenart som er nedfelt i læreplanen, er at faget vektlegger utvikling elevenes evne til analyse, anvendelse, refleksjon og vurdering. Samfunnsfag vil ofte ikke søke etter ett riktig svar, men gi rom for tolkning. Bruk av ulike former for kilder er også en viktig del av kompetansemålene i faget. Dette er argumenter som peker i retning av at det ofte vil være hensiktsmessig å gi elevene lang forberedelsestid (normalt 48 timer) på eksamensoppgavene.

Eksempel på eksamensoppgave
"Venner for Livet"

2009-12-06T05:57:00.001-08:00

Quiz/jeopardy

2009-12-06T03:09:00.000-08:00

En quiz består av en rekke spørsmål som lærer presenterer og som elevene kan besvare med korte og konsise svar, individuelt eller i grupper. Jeopardy er en "snudd" quiz hvor lærer oppgir svaret og elevene skal finne spørsmålet.

Disse oppgavetypene egner seg best til repetisjon, eventuelt dokumentasjon, av mer reproduserende kunnskap.

Det kan anbefales å legge quizspørsmålene, eller svarene i jeopardykonkurransen, inn på en power point slik at elevene vil få se spørsmålene/svarene ett og ett.

I en quiz kan elevene svare skriftlig på et ark med nummererte ruter. I jeopardy er noe av poenget at elevene gir spørsmålene muntlig umiddelbart. Det er et poeng her å kun belønne det som er levert i form av korrekt spørsmål, ikke i form av svar.

Dette kan fungere som en underholdende lek, men bli langt mer alvor dersom det inngår som del av grunnlaget for standpunktkarakter. Lærer bør derfor vurdere grundig om en quiz eller jeopardykonkurranse faktisk skal inngå som en vurderingssituasjon eller beholdes som ren lek. Uansett er det viktig å kommunisere dette tydelig til elevene i forkant.

Utstilling

2009-12-06T02:56:00.000-08:00

Elevene kan lage en utstilling over et tema. Utstillingen kan bestå av tegninger/malerier elevene har laget samt fotografier. Dette bør kombineres med tekst. Andre klasser kan inviteres til utstillingen. Det kan da gis små foredrag i tilknytning til utstillingen.

Mulige vurderingskriterier
- problematisere tema på en relevant måte gjennom utstillinga
- finne relevante utstillingsobjekter som kommuniserer i tråd med målet for utstillinga
- lage tekster og/ eller muntlige presentasjoner som bidrar til å utdype og forklare faglige poenger knyttet til utstillingsobjekten

Eksempler på temaer for en utstilling i samfunnsfag kan være ungdom og økonomi/arbeidsliv eller sosialisering før og nå.

· bruke digitale verktøy til å hente informasjon om ulike yrker og diskutere moglegheiter og utfordringar på arbeidsmarknaden i dag

2009-11-29T12:55:00.000-08:00

* Elevforedrag om egen framtid

Elevforedrag om egen framtid

2009-11-29T12:24:00.000-08:00

Lærer starter med å be elevene om å se seg selv noen år fram i tid, i arbeid, etter endt utdanning/læretid. Elevene får selv velge hva slags yrke de kommer til å være i.

Oppgava består i at elevene mottar en mail fra sin gamle samfunnsfagslærer med spørsmål om å komme og holde et foredrag for hans/hennes nåværende samfunnsfagsklasse. Foredraget skal være på maks 10 minutter, støttes av powerpoint og holdes med grunnlag i følgende stikkord:

· type jobb/utdanning/finansiering/krav og muligheter i jobben
· bakgrunn for at du ønsker denne jobben - hvem har påvirket deg (normsendere)
· normer og sanksjoner i denne jobben
· arbeidsmiljøet
· arbeidsmuligheter/arbeidsledighet
· hvor er yrket i det blandingsøkonomiske systemet
· påvirker EU/EØS ditt yrke
· globalisering
· tradisjonelt i forhold til kjønn

Denne typen oppgave kan gis i etterkant av at klassen har gjennomgått de aktuelle temaene, og dermed fungere som repetisjon i tillegg til vurderingsgrunnlag. Alternativt kan oppgava gis før de korresponderene sidene i lærebok og andre kunnskapskilder er gjennomgått, og slik stimulere elevene til å følge med underveis. Framføringene vil det uansett være naturlig å holde etter at elevene har fått anledning til å gå gjennom fagstoffet.

Kompetansemål
· definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Norge
· forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere kvifor kjønnsrollene endrar seg over tid
· bruke digitale verktøy til å hente informasjon om ulike yrker og diskutere moglegheiter og utfordringar på arbeidsmarknaden i dag
- reflektere over verdien av å ha et arbeid og hva som kjennetegner et godt arbeidsmiljø
· gjere greie for sentrale kjenneteikn ved norsk økonomisk politikk
· gjere greie for EU sine mål og styringsorgan og diskutere Noreg sitt forhold til EU
forklare omgrepet globalisering og vurdere ulike konsekvensar av globalisering

Mappe

2009-11-29T11:28:00.000-08:00

Mappe som vurderingsform handler om at eleven blir vurdert på grunnlag av et utvalg av arbeider. Mappa kan både inneholde innleveringer og prøver.

Mappe kan brukes som vurderings- og arbeidsform over hele året med en innlevering av utvalgte produkter ved slutten av 1 og 2 termin. Mappe brukt på denne måten kan da også brukes i en eksamenssituasjon.

Alternativt kan mappe brukes for å dokumentere måloppnåelse i forhold til et hovedområde.

Eksempel på bruk av mappe som vurderingsform i vurderingsplan

Oppgaver med hjelpeark til Emil i Lønneberget

2009-11-29T05:13:00.000-08:00

Bruk vedlagt tekst om Emil og din kjennskap til Emil og hans familie, som utgangspunkt for å svare på spørsmålene nedenfor.

1. Beskriv noen normer i Emils familie.
Definer normbegrepet og vis hvilke type normer du beskriver.

2. Hvilke sanksjoner blir Emil møtt med ved normbrudd?
Definer sanksjon og få fram ulike type sanksjoner. Snekkerbua , kjeft osv.- type sanksjon?

3. Vis hvordan mor til Emil stadig opplever rollekonflikter i sin hverdag.
Her kan det være lurt å definere rolle for så å beskrive normer i to roller mor har. (f.eks :mor – kone som du nevner her ) Deretter viser du hvordan normer i disse rollene kolliderer.

4. Hva er en kjønnsrolle, og beskriv kort normer som knyttet seg til de ulike kjønnene på Emils tid.
Avklar begrepet kjønnsrolle. Gi eksempler på normer som knytter seg til kjønnsrollene på denne tiden- formelle/uformelle?

5. Hva er bakgrunnen for at kjønnsrollene endrer seg? ( Henvis gjerne til teksten for å utdype/illustrere).
Prøv å forklare sammenhengen mellom samfunnsendring og endring av kjønnsroller. Huske dette med biologisk og sosialt – hva er det som endrer seg tror du?

6. Ut fra det du nå vet om sosialisering og endring av sosialisering, utform en velstrukturert og faglig tekst, der du først beskriver Emils sosialisering for så å trekke ut hovedforskjeller mellom Emils sosialisering og sosialiseringen for en ungdom på egen alder i dagens Norge.

Lag en innledning der du får fram begrepene primær og sekundær sosialisering. Deretter anvender du disse begrepene: beskriv Emils primær og sekundær sosialisering og sammenlign med dagens Norge - få fram likheter og ulikheter . Tenk over om normsendere er et begrepet du kan knytte inn i teksten.

Oppgaver med hjelpeark til Änglagård

2009-11-29T04:56:00.000-08:00

1. Tenk tilbake på begravelsen i filmen.
a) Hva er en norm?
Husk å definere begrepet og underbygg gjerne med et par eksempler.
b) Kan du vise til eller beskrive brudd på normer i disse scenene?
Få fram hva et normbrudd er og vis de konkrete normene som blir brutt.
c) Hvordan reagerer omgivelsene på normbruddene? Er det rimelig å kalle reaksjonene
for sanksjoner? Begrunn. Her må du definere og avgrense sanksjonsbegrepet. Gi eksempler på reaksjoner/sanksjoner. Når du skal forklare om reaksjonene er sanksjoner, kan det være lurt å gå tilbake å studere definisjonen igjen

2. Kultur og delkultur.
a) Hva forstår du med begrepet kultur?
Kom gjerne med selvstendige tanker, men vis at du har jobbet med samfunnsfag.
b) Hva mener vi med en delkultur. Gi gjerne eksempler.
Skal du snakke om en delkultur- bør du også trekke inn begrepet hovedkultur.
c) I filmen møtes (kolliderer) to delkulturer. Hvilke? Prøv å få fram hvorfor dette er delkulturer.

3. Fordommer
a) Hvordan oppfatter du begrepet fordom?
Se 2 a- bruk egne ord. Men husk at du er en samfunnsfag elev.
b) Hvilke fordommer blir Fanny og Zac møtt med?
Gi eksempler - hvorfor er dette fordommer?
c) Hvordan kan fordommer motvirkes? (Henvis gjerne til filmen).
Prøv å forklare.

4. Møte med fremmede kulturer.
a) Fanny og Zac møter en ” fremmed kultur”. Kunne de gått fram annerledes? Forklar.
Hva med innbyggerene i lokalsamfunnet, kunne de ha tatt i møt Fanny og Zac på en annen måte? Utdyp. For at dette ikke skal bli for mye synsing - bør du prøve å bruke begrepene kulturrelativistisk og etnosentrisk.
b) Vil du si at noen av innbyggerne i lokalsamfunnet hadde etnosentriske holdninger. Begrunn selvfølgelig. Her må du selvsagt avklare begrepet du skal bruke. Når du skal begrunne, må du underbygge med eksempler og prøve å knytte dette til begrepet etnosentrisk.

Oppgaver med hjelpeark

2009-11-29T01:42:00.000-08:00

Oppgaver med hjelpeark er konkrete spørsmål hvor lærer også har gitt klare retningslinjer i forhold til hva eleven forventes å skulle levere i hvert svar. Disse kommentarene kan også brukes som vurderingskriterier. Oppgaver med hjelpeark kan både brukes til innleveringer og til skriftlige prøve.

Det vil gjerne være et mål at lærers kommenaterer etter hvert blir internalisert slik at kommentarene kan fjernes, slik at eleven skjønner på egenhånd hva som forventes av en besvarelse ved framtidige innleveringer og skriftlige prøver.

Undervisningsopplegg med innlevering med hjelpeark som vurderingsform
Tarzan, Mowgli og Änglagård (· definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Norge)
- Oppgaver til Änglagård
Emil i Lønneberget (· definere omgrepet kultur og gje døme på at kultur varierer frå stad til stad og endrar seg over tid)
- Oppgaver til Emil i Lønneberget

Nettavis om konflikt

2009-11-28T12:57:00.000-08:00

Klassen lager en nettavis om konflikter. Ett av temaene er konflikten i ……... Teksten skal være på maks 4 sider. Elevene bruker kilder de finner på nettet (nettaviser, Norsk utenrikspolitisk institutt osv.), og vurderer samtidig troverdigheten til disse kildene. Nettavisa kan publiseres gjennom å opprette en blogg, eller legges inn i skolens digitale læringsplattform.

Oppgaveformulering
1 Lag en innledning der du definerer konfliktbegrepet, gjør rede for interesse- og verdikonflikt, og nevner ulike årsaker til konflikter. Gi gjerne eksempler.
2 Gjør kort rede for status for …..konflikten i dag.
3 Presenter minst to forklaringer på konflikten og vurder ut fra disse forklaringene hva slags type konflikt det er snakk om.
4 Drøft hvorfor det tilsynelatende er vanskelig å demokratisere ( f.eks Irak og Afghanistan) (Husk: Hva er et demokrati? Hva innebærer det å leve i et demokrati?)

Kompetansemål
· bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og presentere ein aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten

Arbeidsmiljøforbedring med "Modern Times"

2009-11-27T11:34:00.000-08:00

Klassen gjennomfører press-skriving. Skriver i 3 minutter ut fra : Hva legger jeg i et godt arbeidsmiljø? Snakk med naboen før en kort oppsummering i klassen.

Eleven gis følgende case: du er ekspert på organisering av arbeid. I forrige uke ble du kontaktet av bedriftsledelsen ved en arbeidsplass der de sliter med: høyt sykefravær, mange som slutter, synkende produktivitet og effektivitet. Denne oppgaven knytter seg til organisering av arbeid og tar utgangspunkt i de 20 første minuttene av Moderen Times. Elevene ser sekvensen fra filmen og tar ned notater.

Etter å ha sett filmen avholdes det møte med 3 andre eksperter på organisasjonsteori og arbeidsmiljø. Elevene jobber sammen.

Lærer skal så være en representant for fabrikken. Ekspertene ( altså elevene) kommer nå med forslag til lærer på hva som må gjøres.

Kompetansemål
reflektere over verdien av å ha eit arbeid og kva som kjenneteiknar eit godt arbeidsmiljø

Startside

2009-11-12T03:23:00.000-08:00

Barnetrinnet (1.- 4. klasse)

Mellomtrinnet (5. - 7. klasse)

Ungdomstrinnet (8. - 10. klasse)

Videregående (VGI)

"Bend it Like Beckham"

2009-11-11T12:09:00.000-08:00

Elevene ser filmen "Bend it Like Beckham". Deretter arbeider elevene med å lage spørsmål til filmen, og deretter svar, som berører følgende læringsmål:

Kultur
· drøfte ulike tilnærmingsmåter til fremmede kulturer
· definere og anvende begrepene fordommer og stereotypier, gjøre rede for årsaker til at fordommer oppstår og gjøre rede for hvordan de kan motarbeides
· gi eksempler på hvordan religion påvirker kulturen
· drøfter utfordringer og muligheter i flerkulturelle samfunn

Sosialisering
· definere og anvende begreper knyttet til sosialisering som normer, sanksjoner, normsendere
· utdype begrepet rollekonflikt
· utdype begrepet kjønnsrolle og bakgrunn for at kjønnsrollene endres

Opplegget kan brukes som øvelse i en time, eller som grunnlag for vurdering gjennom en innlevering eller presentasjon, som gruppe eller individuelt.

Kompetansemål
· definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Norge
· forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere kvifor kjønnsrollene endrar seg over tid
· definere omgrepet kultur og gje døme på at kultur varierer frå stad til stad og endrar seg over tid
· beskrive hovudtrekk ved kulturen til nokre minoritetar i Noreg og drøfte utfordringar i fleirkulturelle samfunn
· forklare kvifor fordommar oppstår og diskutere korleis framandfrykt og rasisme kan motarbeidast

"Maria full of Grace"

2009-11-11T11:25:00.000-08:00

Elevene ser filmen "Maria full of Grace". Deretter arbeider elevene med oppgaver enkeltvis eller i grupper. Oppgavesettet under kan brukes som øvelse i timen, eller gi grunnlag for vurdering gjennom en innlevering og/ eller muntlig presentasjon.

1. Maria begår en kriminell handling. Presiser i forhold til type kriminalitet.
2. a) Hvorfor kan vi si at Maria begår et formelt normbrudd?
b) Dersom Maria hadde blitt tatt, hvilke reaksjoner kunne hun ha forventet seg fra
samfunnet?
c) Er det rimelig å kalle de reaksjonene du foreslo i 2b for sanksjoner? Begrunn.
3. Dersom Maria hadde blitt tatt, ville hun ha blitt straffet. Hvordan vil det offentlige begrunne at Maria bør straffes?
4. Lag en velstrukturert og sammenhengende tekst* der du drøfter årsaker til Maria
begikk en kriminell handling(* =innledning, hoveddel og en kort konklusjon).
5. Igjen sett at Maria ble tatt. Du skal forsvare henne. Trekk fram 3 forhold du mener kan være med å redusere strafferamma. Hvilke årsaker vektla du? Begrunn.

Kompetansemål
· definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Norge
· bruke digitale verktøy til å finne informasjon om omfanget av kriminalitet i Noreg, grunngje kvifor samfunnet straffar og vurdere korleis kriminalitet kan førebyggjast

"Buddy"

2009-11-10T12:19:00.000-08:00

Elevene ser filmen "Buddy". Deretter arbeider elevene med oppgaver enkeltvis eller i grupper. Oppgavesettet under kan brukes som øvelse i timen og følges opp med en felles samtale i etterkant, eller gi grunnlag for vurdering gjennom en innlevering.

1. Hvorfor heter filmen "Buddy"?
2. Hva legger du i begrepet rolle?
3. Hvilken forventninger/normer knytter seg til kameratrollen( hva er å være buddies)?
4. Hva er en rollekonflikt?
5. Gi et eksempel fra filmen der Kristoffer opplever en rollekonflikt.
6. Kristoffer har et forhold til to jenter i filmen. Hvordan er Elisabeth og Henriette ulike?
( prøv å få tak i hvordan deres verdier er ulike)
7. Vi kommer alle opp i situasjoner hvor det kan være vanskelig å være seg selv/kanskje
man ikke engang er trygg nok på seg. Den ”nye ” Kristoffer etter at han blir kjendis sliter med å være seg selv. Gi eksempler.
8. Hva er en normsender?
9. Hvilke normsendere påvirker den nye Kristoffer?
10. Stig Inge – hva slags fordommer vil han kunne bli møtt med?( du husker hva en fordom er?)
11. Hvorfor har ikke Kristoffer og Geir fordommer overfor Stig Inge? ( tips hvordan blir vi kvitt fordommer)
12. Hva er din holdning til Henriettes (og Elisabets) utroskap?
13. Realityshow , sånn som Kristoffers videodagbok, har hatt en enorm oppblomstring og seeroppslutning de siste 5 årene. Hva tror du er grunnen til denne populariteten?
14. Hva er en norm?
15. Hvilke normer/ tabuer utfordrer realityshowene( som for eksempel Kristoffers videodagbok, Temptation Island , Paradise hotel… )

Kompetansemål
· definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Noreg

Bruk av film og filmsekvenser

2009-11-09T15:52:00.000-08:00

Det å henge teori på filmer og filmsekvenser en god måte for mange elever å strukturere og huske fagstoff på. Gjennom film får man ofte konkrete personer og hendelser å knytte teorien til.

Knapp tid i faget kan gjøre at det kan være hensiktsmessig å bare vise sekvenser og filmscener. En annen måte å spare tid i det engelt fag på er å knytte bruk av film til et tverrfaglig undervisnignsopplegg.

Filmene som foreslås nedenfor er egnet til bruk innenfor ulike temaområder i samfunnsfaget. Til en del av filmene er det utarbeidet forslag til oppgaver, enkelte har bare en omtale.

Foruten at elevene gjør de foreslåtte oppgavene til filmene, kan det anbefales å gi elevene læringsmål til en film. Ut fra disse læringsmålene skal så elevene selv utforme relevante spørsmål til filmen. Spørsmålene kan eventuelt besvares av eleven selv. (Se oppgave til "Bend it like Beckham".)

Filmer som kan brukes i undervisningsopplegg
- Buddy (sosialisering og identitet)
- Maria full of Grace (kriminalitet og internasjonal politikk- fattigdom)
- Änglagård (sosialisering og kultur)
- Bend it Like Beckham (sosialisering, kjønnsroller og kultur - Oppgaver)
- Dagen er din (Store deler av faget. Oppgavene kan med enkelthet også tilpasses Harry Potter filmene)
- Venner for livet: sosialisering (ulike ferdigheter by/land, flerkulturelt samfunn, fordommer/stereotypier og kriminalitet)
- Robin Hood Tyvenes Prins (kultur og religion)
- Moderen Times (arbeidsmiljø og samfunnsendring)
- North country (arbeidsmiljø og kjønnsroller)
- Disnesys Tarzan og Mowgli (sosialisering)
- Emil i Lønneberget (samfunnsendring)

Solmetode

2009-11-09T12:50:00.000-08:00

Solmetoden er fin som en innledning til et nytt tema nettopp ved at elevene får aktivisert sine forkunnskaper. Elevene tegner en sol med solstråler på et ark. Læreren tegner tilsvarende en sol på tavla og skriver en setning inni sola. Setningen skal sette i gang tankevirksomhet hos eleven.

Måten vi utformer setningen på, er viktig. Ber vi om kunnskap eller følelser? Dersom vi skriver: ”Ordet familie får meg til å tenke på ...,” får vi helt andre svar enn om vi skriver: ”Med familie forstår jeg ...”. Elevene jobber først individuelt for så å ”dele” med naboen. Deretter fylles strålene på tavlesola ut i samlet klasse. Hvorvidt elevene skal dele med hverandre, eller det skal oppsummeres i klassen, er helt avhengig av hvor "personlig" sola har vært.

Undervisningsopplegg som bruker sol-metoden

Hot seat

2009-11-09T11:50:00.000-08:00

Fin øvelse særlig til innlæring og repetisjon av begreper. Først deles klassen inn i lag ( antallet lag er selvsagt avhengig av klassestørrelse). Elevene skal se tavla. Sett fram en tom stol fra hvert lag. Stolene skal være vendt mot klassen. Disse stolene er da : hot seats.

Et medlem fra hvert lag må innta de tomme stolene – de skal ha ansiktet mot lagkameratene og ryggen mot tavla. Som lærer har du tatt med en liste med relevante samfunnsfagbegreper. Skriv første ord på lista på tavla.

Målet med spillet er for elevene på de ulike lagene å beskrive begrepet ved bruk av synonymer, definisjoner osv. til lagkameraten som sitter på hot seat- som selvsagt ikke kan se begrepet i og med at ryggen er mot tavla. Eleven i hot seat hører på sine lagkamerater og prøver å gjette ordet. Den første hot seat eleven som sier det riktige begrepet har skåret et poeng til sitt lag. Lærer skriver neste ord på tavla…...

Fantasireise

2009-11-09T11:34:00.000-08:00

Navnet taler for seg selv: Elevene skal foreta en reise i fantasien. Ofte er denne reisen styrt av lærer. Elevene bes om å sette seg godt og lukke øynene før lyset i klasserommet slukkes. Lærer styrer så elevenes fantasireise ved hjelp av beskrivelser og små spørsmål. Det er viktig at du som lærer bruker god tid.

Når fantasireisen er slutt, ber lærer elevene om å vende tilbake til klasserommet. Elevene kan nå om ønskelig dele opplevelsen med sine medelever. Deretter kan de som ønsker det, presentere sin opplevelse i klassen.

Her er tanken igjen å bruke følelser for så å få en mer tankemessig erkjennelse av et tema. Igjen en metode som kan anbefales som innledning til nederste trinn i trappetrinnsmodellen.

Eksempel på undervisningsopplegg
Fantasireise til arbeidsløshet

Elevundervisning

2009-11-09T11:30:00.000-08:00

Denne metoden gir rikt læringsutbytte for dem som underviser, enten det er i egen eller i andre klasser. Dessuten innebærer det variasjon for de andre elevene.

Elevundervisning kan gjøres på ulike måter. Elevene i klassen kan få ansvar for ulike temaer og undervise hverandre om disse. Her må selvsagt tema og tid avklares. Det er viktig at elevene får tid til å forberede seg og at læreren gir noen pedagogiske tips.

Elevene kan eventuelt undervise i andre klasser. Det er selvsagt mer arbeidsomt å planlegge undervisning i andre klasser. Et lite tips er å spre denne undervisningen utover året, slik at klassen får variasjon.

Eksempel på undervisningsopplegg

Debatt/diskusjon

2009-11-09T11:25:00.000-08:00

For å få til en god diskusjon bør selvsagt temaet fenge og ha en sammenheng med læreplanen: Dessuten må deltakerne være forberedt.

En mulighet er plenumsdebatt der alle i klassen deltar. Her står og faller det på om deltakerne er forberedt, og at det er avtalt hvordan en diskusjon skal foregå. En ordstyrer er en god idé.

En paneldebatt der noen deltar, mens resten av klassen er publikum, er et alternativ.

Det er også mulig å gjennomføre diskusjoner på nettet gjennom debattgrupper på læringsplattform.

Eksempler på undervisningsopplegg
Aktuell debatt
Partidebatt

Brainstorming ved bruk av lysark

2009-11-09T11:22:00.000-08:00

Dette er en øvelse hentet fra samarbeidslæring og er spesielt egnet som en oppsummerende øvelse når elevene har jobbet en stund med et tema. Det anbefales at elevene har forbereds seg på et tema.

Først deles det ut et ark med angitt tema og elevene blir bedt om å foreta en individuell brainstorming. De tar videre med seg sine skriverier og plasserer seg i grupper. Hver gruppe får utdelt et lysark og tusjer. Oppgaven er i fellesskap å lage et lysark som er faglig og pedagogisk godt. Etter avtalt tid, holder hver gruppe en kort presentasjon med lysarket som hjelpemiddel.

Ut fra kriterier som lærer og elever har blitt enige om, kan det stemnmes i klassen over beste lysark. Brukt på denne måten er øvelsen velegnet til underveis- og egenvurdering.

Eksempel på undervisningsopplegg

Idebank

2009-11-09T11:10:00.000-08:00

Læreplanverket legger opp til variert bruk av arbeidsmåter og kilder. Elevene lærer på ulik måte og gjennom variasjon av kilder, arbeids- og vurderingsmåter vil en legge til rette for bedre læring, differensiering og tilpasset opplæring.

Opplevelse et godt utgangspunkt for intellektuell læring, og opplevelsen kan knyttes til variert kildebruk i faget. Et utgangspunkt er at samfunnsfagene handler om å være menneske. Dermed vil alt det menneskeskapte kunne gi innhold til faget. Litteratur, skjønnlitteratur som noveller og dikt, tegneserier, aktuelt stoff fra aviser og TV, bilder, karikaturer, vitser og gåter og ikke minst film.

I menyen nedenfor finner du et utvalg av arbeidsmåter og forslag til ulike kilder i faget. I tillegg finner du innspill til hvordan arbeidet med de grunnleggende ferdighetene kan integreres i undervisninga i samfunnsfag på dette nivået.

Innledningsøvelser
Brainstorming
Solmetode
Fantasireise
Press-skriving
"Krabb og skriv"

Elevbasert undervisning
Debatt/diskusjon
Elevundervisning
Rollespill
Selvstendig studiearbeid

Samarbeidslæring
Ekspert på et tema
Del et problem
Kafevert

Konkurranser og spill
Hot seat
Quiz
Jeopardy
"Vil du bli millionær?"
Spørsmål fra konvolutt
Brettspill

Bruk av kultur
Film og filmsekvenser
Bruk av skjønnlitteratur, bilder og kunst
Bruk av tegneserier, vitser og gåter

Grunnleggende ferdigheter
Å uttrykke seg muntlig i samfunnsfag
Å uttrykke seg skriftlig i samfunnsfag
Å lese i samfunnsfag
Å regne i samfunnsfag
Å kunne bruke digital verktøy i samfunnsfag

Gode nettsider i faget
Forslag til tema
Planer

· forklare omgrepet globalisering og vurdere ulike konsekvensar av globalisering

2009-11-08T15:06:00.000-08:00

Bedriftsintervju

Elevforedrag om egen framtid

· trekkje ut hovudlinene i resultat- og balanserekneskapet til bedrifter med manuelle og digitale verktøy

2009-11-08T15:05:00.001-08:00

Bedriftsintervju

· vurdere utfordringar ved å etablere ei bedrift

2009-11-08T15:04:00.001-08:00

Bedriftsintervju

2009-11-08T14:27:00.000-08:00

Elevene deles inn i grupper på 3-4. Hver gruppe får ansvar for å finne hver sin bedrift som de skal intervjue og få svar på følgende spørsmål:

1. Hva slags type virksomhet driver bedriften?
2. Når ble bedriften etablert?
3. Hvor er vare- eller tjenesteproduksjonen lokalisert i dag?
4. Har den alltid ligget på samme sted?
5. Hvorfor valgte bedriften å lokalisere seg akkurat der den ligger i dag? Hvilke lokaliseringsfaktorer var avgjørende?
6. Hva forteller bedriftens regnskaper om lønnsomheten?
7. Hvem er bedriftens viktigste konkurrenter, og hvor befinner disse seg?
8. Hva slags utfordringer hadde bedriften da den ble etablert?
9. Hva slags utfordringer har bedriften i dag?
10.I hvilken grad forholder bedriften seg til begrepet globalisering?

Elevene gis til sammen fire økter, fra og med den første, til å gjøre avtale om intervju, gjennomføre intervju, systematisere informasjonen og forberede presentasjon. Halvparten av spørsmålene berører kompetansemål i geografi. Det er dermed naturlig å organisere dette som et tverrfaglig opplegg med geografi.

Elevene må få klar beskjed om at de må gjennomføre et intervju, enten ved personlig oppmøte eller på telefon, og at e-post-forespørsler eller surfing på bedriftens nettsider sjelden fører fram. De bør også bevisstgjøres på at dette krever personlig initiativ og pågåenhet, og at det ofte krever tid og flere forsøk før det lykkes å få avtalt et intervju. Det å få gjort intervjuavtaler bør derfor være førsteprioritet for gruppene.

Vurdering
Arbeidet vurderes på grunnlag av en muntlig gruppepresentasjon hvor hver gruppe får inntil 20 minutter til disposisjon

Kompetansemål
· vurdere utfordringar ved å etablere ei bedrift
· trekkje ut hovudlinene i resultat- og balanserekneskapet til bedrifter med manuelle og digitale verktøy
· forklare omgrepet globalisering og vurdere ulike konsekvensar av globalisering
· gje døme på lokaliseringsfaktorar som er viktige for global økonomisk verksemd og internasjonal arbeidsdeling, og vurdere kva dette har å seie i dag (geografi)

Gruppepresentasjoner

2009-11-08T11:18:00.000-08:00

Gruppepresentasjoner innebærer at to eller flere elever jobber sammen om en oppgave som vurderes gjennom en felles muntlig presentasjon. Gruppearbeid kan også leveres skriftlig som innleveringsoppgave.

Når en gruppe virkelig arbeider som gruppe, vil det ofte være vanskelig å skjelne ut enkeltmedlemmenes bidrag til fellesproduktet. Dersom det er vanskelig å gi elevene individuelle karakterer ved et gruppearbeid, kan lærer vurdere å ikke sette karakter, men nøye seg med å gi konkrete tilbakemeldinger på hva elevene i fellesskap har lykkes med, og hva som kunne blitt gjort enda bedre. Gruppearbeid er dessuten en fin anledning til å la elevene vurdere hverandres arbeid.

Det er mulig å kombinere vurderingskriterier på gruppas felles produkt med andre som vurderer eleven individuelt, eventuelt ved å kombinere en muntlig presentasjon med en muntlig utspørring hvor elevene kan få hver sine spørsmål.

Følgende vurderingskriterier kan brukes til å vurdere et felles produkt:
- finne relevante kilder og hente ut relevant informasjon fra disse
- problematisere tema på en relevant måte
- presentere ulike relevante argumenter og motargumenter
- veie og vurdere argumenter på en reflektert måte
- trekke konklusjoner basert på vekting og vurdering av argumenter
- integrere bruk av digitale presentasjonsverktøy på en måte som underbygger faglige poenger
- vise evne til å identifisere det essensielle ved å klare å holde seg innenfor en gitt tidsramme
- uttrykke faglige poenger gjennom et presist språk
- vise faglig innsikt gjennom å ha god struktur med gode overganger, uten oppstykking og gjentakelser, og med jevn fordeling av presentasjonstid mellom deltakerne

Følgende vurderingskriterier kan brukes for å vurdere enkeltelever innen rammen av en gruppepresentasjon:
- faglig relevant deltakelse i diskusjoner innad i gruppa underveis i arbeidet
- oppfølging av egne ansvarsoppgaver underveis i arbeidet
- vise kontroll over fagstoffet ved å evne å kommunisere ut til tilhørerne, ikke ned i manus

Vurderingskriterier knyttet til muntlig utspørring kan eventuelt supplere disse.

Undervisningsopplegg som bruker gruppepresentasjon som vurdering:
· Bedriftsintervju

Nettdebatt

2009-11-08T11:09:00.000-08:00

Gjennom bruk av diskusjonsforum på læringsplattform kan elevene få øvelse i å skrive den typen korte meningsytringer som i økende grad preger den offentlige debatten. Det å mestre denne typen diskurs blir derfor et viktig bidrag til å sette elevene i stand til å fremme sine standpunkter og derigjennom delta i demokratiet.

Det å formulere en mening kort og konsist er like viktig som å kunne redegjøre grundig og detaljert. I nettdebatt trenger ikke elevene å redegjøre for ulike argumenter og ulike standpunkter, men kan konsentrere seg om å få fram argumentene for sitt eget standpunkt. Konstruktiv deltakelse i nettdebatter legger likevel til grunn de samme prinsippene for argumentasjon som en god drøfting.

Offentlige nettdebatter har i dag ofte en svært tøff og nær mobbende tone. Det er et poeng å bevisstgjøre elevene på dette, men ikke lære dem opp til å bruke den typen stil selv. Tvert imot, en av skolens viktigste oppdragerfunksjoner i vår tid er å lære elevene av med å bruke en slik tone når de kommuniserer på internett, og framheve at empati og respekt alltid må være en del av kommunikasjonen mellom mennesker, uansett hvilket forum kommunikasjonen foregår i.

Nettdebatter kan ta utgangspunkt i at elevene deltar med egne argumenter og standpunkter, eller organiseres som rollespilldiskusjon.

Nettdebatt kan brukes som vurderingsform alene eller supplere en muntlig diskusjon.

Mulige vurderingskriterier:
- bidra med relevante argumenter
- formulere et standpunkt, eller en usikkerhet, som gjenspeiler elevens argumentasjon
- vise forståelse for andre argumenter enn de som støtter eget utgangspunkt, ved enten å justere standpunkt i tråd med relevante motargumenter, eller ved å reise nye relevante motargumenter som svar på disse
- formulere argumenter og standpunkter på en presis måte
- delta i diskusjonen på en respektfull måte som stimulerer flere til å delta

- linke til nettsteder med relevant informasjon
- kunne dokumentere eller imøtegå påstander som framsettes i debatten ved å linke til relevante nettsteder
- kunne imøtegå påstander som refererer til kilder ved å utøve relevant kildekritikk

Undervisningsopplegg som bruker nettdebatt som vurderingsform:
Aktuell debatt
Partidebatt

Rollespilldiskusjon

2009-11-08T11:02:00.000-08:00

I en rollespilldiskusjon får elevene tildelt en bestemt samfunnsaktør som de skal argumentere ut fra. Avhengig av tema, kan det være en person, et parti, en organisasjon eller en stat.

Rollespilldiskusjoner forutsetter at elevene både har fått tid i forkant av diskusjonen til å gjøre seg kjent med samfunnsaktøren de er tildelt, og hvordan denne argumenterer i den aktuelle debatten. Samtidig må elevene også gjøre seg kjent med hvordan motpartene argumenterer.

Rollespilldiskusjoner gir i særlig grad grunnlag for å skape engasjement for, og vurdere elevenes kjennskap til, problemstillinger som ikke ligger umiddelbart nær deres egen virkelighet, og til å forstå og resonnere ut fra andre synsvinkler enn deres egne. Dette gjelder særlig når elevene ikke har fått anledning til å velge rolle selv, og fått en rolle som ikke ligger nær deres eget ståsted.

En rollespilldiskusjon kan organiseres som nettdebatt i stedet for, eller i tillegg til, muntlig diskusjon.

Mulige vurderingskriterier:
- bidra med relevante argumenter
- presentere argumenter og standpunkter på en representativ måte i forhold til rollen eleven har fått tildelt
- vise forståelse for motargumenter ved å reise nye relevante motargumenter som svar på disse
- formulere presise argumenter og standpunkter
- delta i diskusjonen på en saklig måte som stiller aktøren eleven har fått i oppgave å spille, i et mest mulig positivt lys, ut fra aktørens eget perspektiv.

Undervisningsopplegg som bruker rollespilldebatt som vurdering:
Partidebatt

Muntlig diskusjon

2009-11-08T10:56:00.000-08:00

Muntlige diskusjoner kan være del av læringsarbeidet i samfunnsfag som korte innslag i økter med ”tavleundervisning”, eller organiseres som lengre økter i mindre grupper eller full klasse.

Diskusjon kan brukes for å skape interesse og forståelse underveis i læringsarbeidet, og det er ikke gitt at alle diskusjoner skal være vurderingssituasjoner. Det viktige er at elevene kjenner til hvilke diskusjoner som inngår som vurderingssituasjoner.

Når diskusjonen tar utgangspunkt i at elevene deltar med egne argumenter, kan det understrekes at elev en ikke trenger å innta et klart standpunkt for å delta. Det å begrunne usikkerhet, kan gi like høy måloppnåelse.

Muntlige diskusjoner kan også organiseres som rollespilldiskusjon.

Mulige vurderingskriterier:
- bidra med relevante argumenter
- formulere et standpunkt, eller en usikkerhet, som gjenspeiler elevens argumentasjon
- vise forståelse for andre argumenter enn de som støtter eget utgangspunkt, ved enten å justere standpunkt i tråd med relevante motargumenter, eller ved å reise nye relevante motargumenter som svar på disse
- formulere faglig begrunnede argumenter og standpunkter på en tydelig og presis målte
- delta i diskusjonen på en respektfull måte som stimulerer flere til å delta

Undervisningsopplegg som bruker muntlig diskusjon som vurderingsform:
Aktuell debatt
Partidebatt

Muntlig utspørring

2009-11-08T10:53:00.000-08:00

En muntlig utspørring består i at en elev, eller en gruppe av elever, svarer på spørsmål fra læreren med grunnlag i et tema eller en problemstilling eleven/e har forberedt seg til.

Muntlig utspørring kan brukes som ”leksehøring”, med spørsmål som elevene ikke kjenner på forhånd, for å gjennomgå et tekstutdrag som eleven skal ha lest i forkant.

Muntlig utspørring kan også gjennomføres med utgangspunkt i en konkret problemstilling som eleven har forberedt seg på å svare på, eventuelt som oppfølging av en muntlig presentasjon. Dette er den formen muntlig eksamen vanligvis gjennomføres på. Det kan derfor være hensiktsmessig å ha brukt denne typen muntlig utspørring også tidligere, for at elevene skal få erfaring med vurderingsmåten.

Dersom muntlig utspørring skal kunne gi grunnlag for å vurdere om eleven kan anvende lærestoffet og reflektere rundt det, er det viktig at læreren stiller gjennomtenkte spørsmål som legger opp til at eleven får vist mer enn evne til å gjenfortelle lærestoff.

Mulige vurderingskriterier:
- gjengi relevant og korrekt informasjon fra lærestoffet
- sammenligne, kontrastere og kategorisere forhold som beskrives
- anvende lærestoffet til å gjøre selvstendige antakelser
- veie og vurdere argumenter på en reflektert måte
- formulere faglige sammenhenger tydelig og presist

Undervisningsopplegg som bruker muntlig utspørring som vurdering:
Partidebatt

Muntlig presentasjon

2009-11-08T10:46:00.000-08:00

En muntlig presentasjon består av et innlegg som er forberedt av en enkeltelev eller en gruppe elever. Elevene kan ha hatt lang tid til å forberede seg, men det er også mulig å be elevene forberede og levere en presentasjon i løpet av en undervisningsøkt. Presentasjonen kan understøttes av power point eller andre hjelpemidler, eller være en rent muntlig framføring.

Muntlig presentasjon kan være individuell eller i gruppe.

Muntlig presentasjon kan fungere som elevundervisning for hele klassen, eller framføres foran lærer alene mens resten av klassen arbeider med noe annet. Bruken av muntlig presentasjon som elevundervisning må vurderes ut fra den konkrete nytten resten av klassen vil kunne ha av å høre andre elevers presentasjoner.

Muntlig presentasjon kan enten vurderes direkte på grunnlag av elevens/elevenes forhåndsforbredte presentasjon, eller kombineres med en utspørring i etterkant.

Mulige vurderingskriterier:
- finne relevante kilder og hente ut relevant informasjon fra disse
- problematisere tema på en relevant måte
- presentere ulike relevante argumenter og motargumenter
- veie og vurdere argumenter på en reflektert måte
- trekke konklusjoner basert på vekting og vurdering av argumenter
- vise evne til å fokusere på det viktigste slik at innlegget holder seg innenfor en gitt tidsramme
- bruke et godt språk som uttrykker faglige sammenhengene på en presis måte
- ha oversiktelig og logisk oppbygd struktur som tydeliggjør den faglige forståelsen
- vise en selvstendighet til og innsikt i fagstoppet som kommer til uttrykk gjennom evne til å kommunisere ut til tilhørerne, ikke ned i manus
- vise en faglig forståelse som gir seg uttrykk i at bruken av digitale presentasjonsverktøy integreres på en måte som støtter og understreker hovedbudskapet

Undervisningsopplegg som bruker muntlig presentasjon som vurdering
Aktuell debatt (kompetansemål avhengig av tema)
"Maria Full of Grace" (sosialisering/kriminalitet)
"Bend it like Beckham" (sosialisering/kjønnsroller/kultur)
Elevforedrag om egen framtid

Innlevering i prosess

2009-11-08T10:44:00.000-08:00

Innlevering i prosess innebærer at eleven utarbeider et førsteutkast som lærer gir respons på, før endelig versjon leveres.

Innlevering via læringsplattform kan ofte være hensiktsmessig ettersom det gjør det enkelt for lærer å sette inn kommentarer, og enkelt for eleven å åpne dokumentet med kommentarer i og gjøre endringer i dette.

For omfattende og direkte kommentarer på et førsteutkast, kan føre til at læreren direkte eller indirekte dikterer elevens videre arbeid. Det å rette kommentarene i form av spørsmål, kan være en metode for å motvirke dette. Spørsmål til et førsteutkast kan blant annet rette seg mot følgende forhold:

- samsvar mellom problemstilling, innledning, kildegrunnlag, argumentasjon og konklusjon
- mulige motargumenter og tilleggsargumenter
- reliabiliteten til brukte kilder
- mulige alternative kilder
- referanseteknikk

Vurderingskriterier for det endelige produktet, trenger ikke å skille seg fra andre innleveringer.

Et problem med innlevering i prosess kan være at det kan bli arbeidskrevende for læreren å gi tilbakemelding til eleven på det samme arbeidet i to omganger. Innlevering med hjelpeark kan være et alternativ som ivaretar noe av det samme formålet med å gi en faglig støtte til eleven i forkant av endelig innlevering.

Undervisningsopplegg som bruker innlevering i prosess som vurderingsgrunnlag:

Innlevering

2009-11-08T10:24:00.000-08:00

En innleveringsoppgave er et arbeid eleven har gjort hjemme og/ eller på skolen som leveres inn for vurdering. Det kan ta utgangspunkt i ett eller flere gitte spørsmål, eller en selvvalgt problemstilling. Det kan være et individuelt arbeid eller et gruppearbeid.

Vurdering av innleveringer gjort hjemme, må ta hensyn til at elevene i ulik grad kan ha fått hjelp fra andre til å løse oppgava. Det kan derfor ofte være lurt å ikke la innleveringsoppgaver ligge til grunn for vurdering av et kompetansemål alene, men kombinere innlevering med muntlig presentasjon, muntlig utspørring eller skriftlig prøve. Innlevering i prosess kan også bidra til at læreren oppnår større innsikt i elevens arbeid underveis.

Mulige vurderingskriterier:
- finne relevante kilder og hente ut relevant informasjon fra disse
- referere kilder med korrekt referanseteknikk
- problematisere tema på en relevant måte
- presentere ulike relevante argumenter og motargumenter
- veie og vurdere argumenter på en reflektert måte
- trekke konklusjoner basert på vekting og vurdering av argumenter
- sette opp relevante og korrekte regnestykker
- bruke et godt språk som uttrykker faglige sammenhengene på en presis måte
- ha oversiktelig og logisk oppbygd struktur som tydeliggjør den faglige forståelsen
- vise evne til å fokusere på det viktigste slik at innleveringa holdes innenfor en gitt ramme hva gjelder antall tegn

Undervisningsopplegg og kompetansemål som bruker innleveringsoppgave som vurderingsform:
* "Buddy" (sosialisering)
"Maria Full of Grace" (sosialisering/kriminalitet)
"Bend it like Beckham" (Sosialisering/kjønnsroller/kultur)

Flervalgsprøve

2009-11-08T10:10:00.000-08:00

En flervalgsprøve kan enten bestå av spørsmål med flere svaralternativer (tradisjonell flervalgsprøve), eller av påstander som elevene skal finne om er sanne eller usanne (”fakta eller løgn”-prøve).

Vurderingsformen kan avklare i hvilken grad elevene har tilegnet seg faktakunnskap, men også om de evner å anvende kunnskapen.

Flervalgsprøver måler ikke elevenes evne til å vurdere og drøfte. Flervalgsoppgaver kan kombineres med andre typer oppgaver for også å vurdere disse ferdighetene på en prøve. Et alternativ kan være å kun gi poengscore på slike prøver, ikke karakter. De kunnskapene og ferdighetene en flervalgsprøve måler, kan sees sammen med flere vurderingssituasjoner før eleven gis en helhetlig tilbakemelding i form av karakter.

Flervalgsprøver kan også brukes som underholdende repetisjonsøvelser med konsepter som quiz eller "Vil du bli millionær".

Skriftlig prøve

2009-11-08T09:54:00.000-08:00

En skriftlig prøve er en oppgave, eller et sett med spørsmål og/ eller oppgaver, som blir løst av elevene i skoletida innenfor en avgrensa tid.

Skriftlig prøve i tradisjonell form består av oppgaver som elevene ikke har sett før prøven begynner. Det er også mulig å la elevene få vite oppgava på forhånd. Prøve med forhåndskjent oppgave gjør prøven mer lik en innlevering, men gir større kontroll med at det er eleven selv som har skrevet oppgava.

Ut fra de kompetansemålene som skal måles, må lærer og elever ta stilling til hjelpmidler eller ikke. På prøver med på forhånd ukjent spørsmål som i første rekke skal måle elevenes forståelse og evne til å drøfte en problemstilling, kan det ofte være god grunn til å tillate alle hjelpemidler.

Dersom prøven skal gi grunnlag for å vurdere elevenes evne til å gjengi faktakunnskap, er det mer naturlig å ikke tillate hjelpemidler under hele eller deler av prøven, eller avgrense bruken av hjelpemidler på prøven, for eksempel til et enkelt notatark, eller et hjelpeark. Dersom elevene har fått vite oppgava på forhånd, er det spesielt viktig å avgrense tilgangen til hjelpemidler slik at eleven ikke kan ha med seg en ferdigskrevet oppgave.

Mulige vurderingskriterier:
- gjengi relevant og korrekt informasjon som svar på spørsmål
- anvende kunnskap til å løse nye oppgaver
- problematisere tema på en relevant måte
- presentere ulike relevante argumenter og motargumenter
- veie og vurdere argumenter på en reflektert måte
- trekke konklusjoner basert på vekting og vurdering av argumenter
- bruke et godt språk som uttrykker faglige sammenhenger på en presis måte
- ha oversiktelig og logisk oppbygd struktur som tydeliggjør den faglige forståelsen

Undervisningsopplegg som bruker skriftlig prøve som vurderingsform:

Vurdering

2009-11-08T09:47:00.000-08:00

Vurdering er ofte styrende for læringsarbeidet. Variasjon i læringsarbeidet er viktig både for å skape motivasjon og tilpasset undervisning. Dermed blir det også viktig med variasjon i vurderingssituasjoner. Under finner du en liste med ulike konkrete vurderingssituasjoner. Til hver av disse finner du en kort gjennomgang av anvendelsesområde og utfordringer, og forslag til vurderingskriterier.

* Skriftlig prøve
* Muntlig presentasjon
* Innlevering
* Gruppepresentasjon
* Innlevering i prosess
* Muntlig utspørring
* Muntlig diskusjon
* Flervalgsprøve
* Rollespilldiskusjon
* Nettdebatt

Vurdering handler ikke bare om å skaffe grunnlag for å gi og begrunne karakterer. Det å få tilbakemeldinger på hva man har lyktes med, som man kan bygge videre på, og tips til hvordan man kan arbeide enda bedre, er viktig i de fleste læringsprosesser. Under vil du finne beskrivelser av, og eksempler på, ulike måter lærer kan gi konkrete tilbakemeldinger underveis med arbeidet i faget. Inn under dette går også tilrettelegging for at elevene skal kunne vurdere seg selv, og gi og motta vurdering til og fra medelever.

* Kommentarer til vurderingssituasjoner
* Eksempel på kommentar til skriftlig prøve
* Eksempel på kommentar til innlevering med bruk av responsark (Itslearning VGI Vurdering 20.12 "Noen endringer vurdering Vibeke")
* Eksempel på kommentar til debattdeltakelse
* Tilrettelegging for egenvurdering
* Eksempel på kommentar til egenvurdering
* Logg
* Eksempel på bruk av logg (Itslearning VGI Vurdering 20.12 "Noen endringer vurdering Vibeke")
* Mappevurdering
* Eksempel på bruk av mappe

Eksamen

VGI

2009-11-08T08:28:00.000-08:00

Idebank

Undervisningsopplegg

Vurdering

Dypdykk

· gjere greie for korleis ein sjølv kan vere med i og påverke det politiske systemet og diskutere kva som kan truge demokratiet

2009-11-08T06:58:00.000-08:00

Aktuell debatt

· bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og presentere ein aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løyse ko

2009-11-08T06:38:00.000-08:00

Nettavis om konflikt
Aktuell debatt

· beskrive hovudtrekk ved kulturen til nokre minoritetar i Noreg og drøfte utfordringar i fleirkulturelle samfunn

2009-11-08T06:37:00.001-08:00

Aktuell debatt

"Bend it like Beckham"

· gjere greie for korleis ein sjølv kan vere med i og påverke det politiske systemet og diskutere kva som kan truge demokratiet

2009-11-08T06:01:00.000-08:00

Aktuell debatt

· diskutere noen etiske problemstillingar knytte til arbeidslivet

2009-11-08T05:58:00.000-08:00

Læringsmål
Kjenne til og kunne ta stilling til ulike argumenter i debatten rundt sykefravær og uføretrygd: Aktuell debatt

· diskutere samanhengen mellom økonomisk vekst, miljø og berekraftig utvikling

2009-11-08T04:56:00.000-08:00

Partidebatt

· gjere greie for kva som kjenneteiknar internasjonal terrorisme og reflektere over årsaker til terrorisme

2009-11-08T04:55:00.000-08:00

Partidebatt

· gjere greie for årsaker til at somme land er fattige og somme rike og drøfte tiltak for å redusere fattigdom i verda

2009-11-08T04:43:00.001-08:00

Partidebatt

· gjere greie for EU sine mål og styringsorgan og diskutere Noreg sitt forhold til EU

2009-11-08T04:39:00.000-08:00

Quiz om FN og EU

Partidebatt

Elevforedrag om egen framtid

· gje døme på internasjonalt samarbeid og beskrive Noreg som internasjonal aktør

2009-11-08T04:34:00.000-08:00

Pattidebatt

· forklare kva som ligg til grunn for velferdsstaten og vurdere utfordringar som velferdsstaten står overfor

2009-11-08T04:33:00.002-08:00

Partidebatt

· gjere greie for sentrale kjenneteikn ved norsk økonomisk politikk

2009-11-08T04:33:00.001-08:00

Partidebatt

Elevforedrag om egen framtid

· gjere greie for årsaker til arbeidsløyse og drøfte måtar å redusere arbeidsløysa på

2009-11-08T04:30:00.000-08:00

Partidebatt

· identifisere grunnleggjande skilnader mellom dei politiske partia i Noreg, og argumentere frå ulike politiske ståstader

2009-11-08T04:29:00.000-08:00

Partidebatt

· definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Norge

2009-11-08T00:55:00.001-08:00

* Kvinnelønn
· Kunne beskrive hvordan jenter og gutter velger ulikt når det gjelder utdanning og yrkesvalg
· Kunne forklare hvordan ulik sosialisering kan forklare at jenter og gutter velger ulikt når det gjelder utdanning og yrkesvalg

* Tarzan, Mowgli og Änglagård

* Rødhette og ulven

* "Buddy"

* "Maria Full of Grace"

* "Bend it like Beckham"

* Elevforedrag om egen framtid

· forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere kvifor kjønnsrollene endrar seg over tid

2009-11-08T00:53:00.000-08:00

Kvinnelønn
· Kunne beskrive i hvilken grad og hvordan jenters og gutters utdannings- og yrkesvalg har endret seg over tid
· Kunne beskrive hvordan kjønnsroller varierer mellom ulike verdensdeler, land og kulturer

Rødhette og ulven (undervisningssekvens 90 minutter)

"Bend it Like Beckham"

Elevforedrag om egen framtid

- reflektere over verdien av å ha et arbeid og hva som kjennetegner et godt arbeidsmiljø

2009-11-08T00:48:00.000-08:00

Fantasireise til arbeidsløshet (undervisningssekvens 45 minutter)

Arbeidsmiljøforbedring med "Modern Times"

Elevforedrag om egen framtid

- begrunne hvorfor samfunnet straffer og vurdere hvordan kriminalitet kan forbebygges

2009-11-08T00:44:00.000-08:00

B-gjengen
"Maria Full of Grace"
Partidebatt

- reflektere over verdien av å ha et arbeid og hva som kjennetegner et godt arbeidsmiljø

2009-11-07T05:50:00.000-08:00

Fantasireise til arbeidsløshet

Arbeidsmiljø og "Modern Times"

Elevforedrag om egen framtid