Praksisfortelling: Fronterdiskusjon i aktualitetstimen

Ramme for opplegget
Jeg underviser en VGI-klasse i geografi og samfunnsfag skoleåret 2008/09. Det betyr at jeg har klassen totalt fem skoletimer per uke. Fire av uketimene er lagt som dobbelttimer, mens den siste er en enkelttime. I de fire dobbelttimene har jeg periodisert lærestoffet etter de ulike kompetansemålene fra læreplanene i geografi og samfunnsfag i løpet av året. Den femte timen har jeg dette skoleåret valgt å trekke ut fra den ordinære framdriftsplanen i fagene. Det er det faglige opplegget i denne femte timen jeg vil drøfte i denne praksisfortellinga.

Aktualitetstimen
Konseptet med en aktualitetstime er ikke nytt. Også på min skole har andre samfunnsfagslærere hatt et slikt opplegg tidligere, men dette er det første skoleåret jeg har valgt å ta konseptet inn i undervisninga.

Konseptet er i utgangspunktet enkelt: Hver uke har en elev ansvar for timen. Ansvaret går på rundgang mellom elevene (i alt 30) gjennom året slik at alle elever får ansvaret én uke. Eleven skal da seinest økta før aktualitetstimen informere de andre elevene om temaet og problemstillinga/ene som skal diskuteres. Det er et krav at temaet til diskusjon er et reelt samfunnsmessig tema, og at det eksisterer en reell diskusjon om dette i samfunnet. Eleven har ansvaret for å lede diskusjonen, og har ansvaret for at de ulike synspunktene som finns i diskusjonen utafor klasserommet, blir presentert i klasserommet. Hvorvidt eleven ønsker å starte med en presentasjon av temaet og de ulike standpunktene og argumentene som forekommer, eller sørge for at de ulike standpunktene blir brakt inn gjennom spørsmålsstillinger og egen deltakelse i diskusjonen, har vært valgfritt.

Jeg har i dette opplegget valgt å delta aktivt i diskusjonene sjøl, men har da satt meg sammen med elevene og har deltatt på like premisser med de øvrige elevene, det vil si jeg har kun tatt ordet etter å ha rakt opp handa og venta på tur som de andre. Det er eleven som har ansvaret som styrer debatten.

Målet med opplegget er å skape interesse for samfunnsspørsmål samt øve elevene i det å delta i debatt og få kjennskap til sentrale argumenter i sentrale debatter.

Elevene fikk i utgangspunktet beskjed om at de ville bli vurdert med karakter, med utgangspunkt i følgende vurderingskriterier:
- I hvilken grad eleven gjennom sin aktualitetstime har evna å få fram for klassen hva problemstillinga dreier seg om, og hva som er de viktigste argumentene i debatten.
- I hvilken grad eleven gjennom sin aktualitetstime har evna å lede diskusjonen på en sånn måte at flest mulig får komme til orde.
- I hvilken grad eleven har bidratt aktivt og konstruktivt til diskusjonen i andre elevers aktualitetstimer.

Etter at jeg hadde presentert opplegget for elevene, og et stort flertall av elevene hadde stemt for at de ønska å ha konseptet med i planene for året, kom ganske umiddelbart noen av elevene opp til meg og ga uttrykk for at de oppfatta det som veldig utrygt å skulle stå foran klassen og styre en diskusjon aleine. Jeg valgte da å godta at elever som eksplisitt ber om det, kan få presentere som par. Med bortfall av timer gjennom året, har denne parpresentasjonen også vist seg å være nødvendig for at alle skal få presentert.

Slik opplegget var skissert fra starten, var det ikke noe krav om bruk av IKT i opplegget. Snaut halvparten av elevene har valgt å starte sin aktualitetstime med en powerpointpresentasjon.

Bruk av Fronterdiskusjon
Midtveis i året, valgte jeg å justere opplegget ved å legge til et nytt krav til eleven/e som har ansvar for aktualitetstimen. I tillegg til å holde lede debatten i timen, har jeg krevd at eleven/e skal opprette en diskusjon i en egen mappe jeg oppretta for formålet på klassens Fronterrom i etterkant av timen, og starte denne med å legge fram den/de samme problemstillingene som var oppe til muntlig diskusjon i timen. De andre elevene har da hjemmefra kunnet fortsette debatten fra timen gjennom å poste innlegg.

Denne ideen kom som et resultat av deltakelsen i dette nettverket. Sjøl om jeg i og for seg kjente til diskusjonsfunksjonen på Fronter, hadde jeg ikke i utgangspunktet reflektert over anvendelsesmulighetene. Ideen til at jeg kunne ta funksjonen i bruk i tilknytning til aktualitetstimen, kom mens jeg var i London på BETT-konferansen og gikk rundt og så på de ulike kommersielle presentasjonene som foregikk i messehallen: Flere av disse fokuserte på ulike former for interaktiv dialog. Kravet om å skulle skrive denne praksisfortellinga, kan også ha vært medvirkende til at jeg også søkte å bli inspirert mens jeg var der.

Ideen om å ta i bruk Fronterdiskusjon i aktualitetstimen, hadde også sin basis i et reelt behov for å finne former som legger til rette for breiere deltakelse. Det at elevene som har ansvaret blir vurdert ut fra sin evne til å trekke flest mulig av elevene med, samt det at elevene også blir vurdert på grunnlag av sin deltakelse i andre aktualitetstimer, har bidratt til at en rimelig stor del av klassen har deltatt. Deltakelsen har imidlertid variert mye med tema. Typisk har det vært at vi har sett brei deltakelse når temaet har vært lett å forstå og relatere seg til, som ja eller nei til kontantstøtte, men smal når diskusjonen har forutsatt større forkunnskaper, som Israel/Palestinakonflikten. Samtidig har det vært noen elever som aldri har deltatt.

Mitt utgangspunkt er at manglende deltakelse fra elever kan ha tre årsaker:
- Sjenanse og frykt for å ta ordet i klassen
- Manglende forkunnskaper og vansker med å ta stilling til nye problemstillinger og fakta på stående fot.
- Manglende interesse og motivasjon for å delta.

Tanken min er at bruk av Fronterdiskusjon kan motvirke de to førstnevnte barrierene mot deltakelse. Jeg antar at det vil være lettere for en sjenert elev å skrive et innlegg og publisere på Fronter enn å ta ordet direkte i klassen. Videre er det et poeng at Fronterdiskusjonen åpnes etter diskusjonen i klasserommet. Det gjør det mulig for elever som opplever å ha lite kunnskap om temaet i utgangspunktet, å sitte og ta til seg kunnskap og argumenter i timen, for deretter gjøre seg opp et standpunkt etter timen.

Erfaringer: Hva var bra?
Både opplegget med aktualitetstime i seg sjøl, og den seinere bruken av Fronterdiskusjon, har i stor grad fungert i tråd med intensjonen. En stor fordel med opplegget er at flertallet av elevene gir uttrykk for at de liker opplegget veldig godt, noe som har bidratt til å skape en mer positiv holdning til fagene generelt enn det som kunne vært tilfelle dersom vi ikke hadde brukt en time i uka på dette. Den positive holdninga til opplegget, har gjort at det ikke har forekommet noen negative kommentarer fra den halvdelen av elevene som har blitt pålagt en ekstra oppgave som elevene i første halvår slapp, knytta til å opprette diskusjon på Fronter.

Elevene synes å ha sett verdien av å ta i bruk Fronterdiskusjonsforumet i tillegg til klassediskusjonen. Andelen av elever som har deltatt i nettdiskusjonene på Fronter er omtrent den samme som i klasseromsdiskusjonene, men ettersom det ikke nødvendigvis er sammenfall mellom hvilke elever som sier noe i timene og hvem som skriver innlegg på nettforumet, har den samla deltakelsen i klassen økt. Grovt kan jeg anslå at det nå er omtrent en fjerdedel av klassen som både er aktive i timene og på nettet, en fjerdedel som kun er aktive i timene (i hovedsak når temaet innbyr til relativt brei deltakelse) og en fjerdedel som kun deltar i nettdebattene (men gjerne også i de mer krevende debattene som i utgangspunktet har en samlere deltakelse i klasserommet). Mens det før var omtrent halve klassen som sjelden eller aldri deltok i aktualitetstimene, er denne andelen nå halvert til rundt en fjerdedel.

Aktualitetstimene viste seg alt i alt å bli mer direkte læreplanrelevante enn jeg i utgangspunktet hadde sett for meg. Elevene har ikke bare valgt de lettvinte og gjerne overflatiske problemstillingene som oftest dominerer TV-debatter, men har valgt å bringe inn temaer som atomkraft og fornybar energi, handel og utvikling og internasjonale konflikter.

Hva vil jeg gjøre annerledes?
Det største problemet med opplegget, har ikke overraskende vært at det har blitt for liten tid til det systematiske arbeidet med kompetansemålene i de gjenværende fire uketimene. Når jeg skal gå videre med opplegget i nye VGI-klasser neste år, vil jeg derfor forsøke å integrere aktualitetstimene mer systematisk i det øvrige arbeidet.

Et tiltak for å oppnå dette, som jeg veit at andre samfunnsfagslærere på skolen har gjort med hell, er å stille det som krav til elevene at problemstillinga er relevant for minst ett av de faglige kompetansemålene i enten geografi eller samfunnsfag, og at dette skal presenteres for klassen. Det er også mulig å be elevene definere sider i læreboka som er relevante for problemstillinga i forkant. Det forutsetter lengre tids planlegging fra elevenes side enn opplegget i år. Jeg valgte å ikke gjøre det sånn fordi jeg frykta at det ville gjøre det mindre spennende og spontant for elevene, men det har vist seg at elevene i mindre grad enn jeg trodde var opptatt av å bringe opp temaer som preger mediedebatten akkurat den uka. Det at elevene må ha bestemt seg for tema og problemstilling mer enn en uke i forveien, vil derfor neppe virke negativt på interessen.

Et tiltak jeg kunne gjort, men som jeg nok ikke kommer til å gjøre, ville være å kombinere skjerpa krav til kobling til faglige kompetansemål fra elevene, med mer direkte faglig oppfølging av de aktuelle læreplanmålene i den etterfølgende økta. Men for å få dette til å fungere, ville jeg enten måtte stille for spesifikke krav til elevenes valg av problemstilling, og dermed svekke noe av verdien med opplegget ved at elevene får ta tak i problemstillinger de spesifikt interesserer seg for, eller så ville jeg risikere at kompetansemål på læreplanen som ikke blir berørt av elevenes valg av problemstillinger, heller ikke ville bli behandla i løpet av året. Jeg vil nok derfor fortsette å la aktualitetstimen være et faglig avbrudd fra de øvrige timene, og fortsette å arbeide systematisk med læreplanmålene og lærestoffet i de øvrige timene. Jeg vil imidlertid søke å poengtere tydeligere når et kompetansemål bringes opp før vi kommer til opplegget som ellers er ment å dekke opplegget, at diskusjonen i denne timen er relevant for det som kommer, og tilsvarende, når diskusjonen berører et læreplanmål som allerede er dekka gjennom et faglig opplegg, påpeke at diskusjonen er en utdyping av dette. Dermed vil aktualitetstimediskusjonene også kunne inkluderes temamessig i fagrapporten, og inngå som del av grunnlaget for eventuell muntlig eksamen.

At aktualitetstimedebattene ikke kun har foregått muntlig, men også ligger på Fronter som nettdebatter (som gjerne kan fortsette i uker etter skoletimen), vil i den sammenhengen gjøre det lettere å inkludere temaene til eventuelle prøver og som i problemstillinger til eventuell muntlig eksamen fordi elevene da kan gå inn på nettet for å repetere hva problemstilling og argumenter handler om.

Jeg har i år ikke stilt som eksplisitt krav at alle elever skal delta i alle aktualitetstimedebatter. For det første ville det være vanskelig å få tid til dette muntlig i en time: For det andre ville det trolig bli veldig hemmende for flyten i debatten. En runde med mange ”veit ikke jeg” svar, kan også virke demotiverende. I nettdebatten er det derimot ingenting til hinder for å stille et krav om deltakelse. Det kan da understrekes at deltakelse ikke forutsetter at man inntar et klart standpunkt. Det må være like legitimt å ikke vite hva man skal mene om en kontroversiell sak, som å mene noe bastant. Men det kan stilles som krav at eleven da skal forklare hvilke argumenter som peker i hver sin retning og som gjør at han eller hun ikke er i stand til å innta et standpunkt. Ved å stille krav om at alle elever deltar med minimum ett innlegg på nettet, vil jeg også i større grad kunne oppfange om noen elever ikke har forstått hva problemstillinga egentlig handler om, og vil ha muligheter til å forklare dette grundigere for de aktuelle elevene.

Jeg har valgt å likevel ikke innføre dette kravet nå, ettersom vurderingssituasjonene hoper seg opp på slutten av skoleåret, og fordi det å endre for mye på rammene for aktualitetstimen i løpet av et år ikke er så hensiktsmessig. Jeg kommer imidlertid til å gjennomføre kravet om at alle skal skrive minimum ett nettdebattinnlegg etter hver aktualitetstime, dersom de VGI-klassene jeg skal ha neste år ønsker å bruke aktualitetstime som del av undervisningsopplegget.

Inntrykk fra BETT

I dag er det en uke siden første dagen på BETT - en stor messe i London for pedagogisk bruk av IKT. Så er spørsmålet, hva sitter jeg igjen med av inntrykk? Og dernest, hva kan jeg bruke, og hva kan andre bruke?

For få PCer på IKT-messe
Jeg ankom London allerede tirsdag kveld, og tok t-banen ut til Kensington Olympia for å være der i god tid før åpninga kl. 10. Jeg hadde nemlig sett meg ut et seminar som startet kl. 10.45 og ville derfor få hentet adgangskort og skaffe billett til seminaret i god tid. Det hjalp ikke. Selv om dørene var åpne, slapp jeg ikke inn, og registrering og utdeling av adgangskort begynte ikke før kl. 10. Da de så begynte å registrere, måtte jeg stå i lenge og vel i kø. De hadde nemlig bare fire PCer i bruk for innregistrering av mange hundre deltakere. Dette viser et viktig poeng: All infrastrukturen må være på plass for at ting skal fungere bra med IKT-bruk. Det har nok mange lærere følt på. At dette også viste seg å være et betydelig problem på en IKT-messe hvor det inne på messeområdet var oversvømmelse av alt det nyeste av det nye innen datamaskiner, er ikke så ganske lite ironisk.

Rigid om fleksibilitet
Da jeg omsider kom gjennom, måtte jeg stå i en ny lang kø inne på messeområdet for å skaffe billett til seminaret. Billetten var gratis, men da jeg spurte om å få slippe inn uten billett fordi køen var så lang og seminaret skulle begynne om få minutter, fikk jeg blankt nei. Vær så god, gå tilbake til køen! Så jeg sto i kø i 20 minutter, sånn at foredraget var godt og vel halvveis da jeg kom tilbake og slapp inn. Der satt omtrent 10 personer på 50 plasser. Jeg må innrømme at irritasjonen over mangelen på fleksibilitet og en organisering som tross iherdig innsats fra min side, ikke ga resultater i form av plass på seminaret i tid til at det begynte, overskygget noe av det faglige innholdet i det som var igjen av seminaret. Men temaet var interessant: Hvordan kan IKT brukes for å lage individtilpassede opplegg for elever som av en eller annen grunn har problemer med å møte til undervisninga. Dette er noe jeg skal ta med meg og forsøke å bruke ettersom jeg i år har en klasse hvor flere elever har svært høyt fravær.

Kommers til inspirasjon uten penger
Mangelen på fleksibilitet i forhold til det offisielle seminarprogrammet, sto i massiv kontrast til den kommersielle delen, som anslagsvis la beslag på 98 prosent av den enorme messehallen. Her ble man nærmest overfalt av ivrige selgere, og ble revet mellom demonstrasjoner av alle de fantastiske programvarene som skulle vises fram. Det var to store problemer med disse visningene: For det første la de fleste til grunn bruk av whiteboards/ smartboards, som vi i liten grad har fått installert på min skole. For det andre var det demonstrasjon av programvare som selvfølgelig koster penger.

Men mange av programvarene ligner hverandre i stor grad. Dermed var det også mulig å hente inspirasjon til bruk av de programvarene vi faktisk har hjemme. Selv om demonstrasjonen verken handlet om Fronter, eller var relatert til undervisning i samfunnsfag på videregående nivå, fikk jeg uansett gjennom en av demonstrasjonene inspirasjon til hvordan jeg kan bruke diskusjonsfunksjonen i Fronter som et redskap for å involvere flere av klassens elever i faglige diskusjoner i samfunnsfag. Her dreier det seg ikke for meg om å få kjennskap til noen ny teknisk funksjon, ei heller noe nytt undervisningskonsept. I teorien kunne jeg like gjerne sittet hjemme og tenkt på dette. Men det var faktisk mens jeg var på BETT at denne tanken på hvordan jeg vil gjøre det dukket opp i hodet mitt. Og det viser kanskje den viktigste effekten av å delta på et sånt arrangement: Man kan bli inspirert. Så det kan jeg faktisk si at jeg ble, til tross for at alle selgerne til slutt ble så intense at jeg i totida måtte dra tilbake til hotellet og legge meg med en kraftig hodepine (noe jeg ellers svært sjelden har).

Google Earth for ekskursjon og skolebesøk
Det andre offisielle programseminaret jeg hadde sett meg ut på forhånd, var et seminar om gratis programvare for GIS i geografifaget. GIS har jo lenge vært på læreplanen også i det norske geografifaget, men jeg skal innrømme at det er et av læreplanpunktene jeg hittil har hoppet over. Det har nok delvis å gjøre med at jeg har hatt mangel på teknisk kunnskap om bruken av de ulike programvarene, selv om jeg for så vidt har kjent til gratisprogramvarer som Google Earth lenge. Enda viktigere er det nok at jeg ikke helt har sett hvordan bruken av GIS kunne være et hjelpemiddel til å lære de andre læreplanmålene. For det er jo det det skal være, ble det understreket på seminaret. Det er ikke noe poeng å bruke GIS for å bruke GIS. Derfor var det nyttig å se hvordan Google Earth kan brukes i konkrete skolesituasjoner. Det mest aktuelle for meg, vil bli å bruke det i forberedelsen til ekskursjon. Fra og med i år skal jeg ta med meg elevene på en virtuell tur til Ringeriket før vi drar av gårde fysisk.

Allerede dagen før hadde jeg fått en imponerende demonstrasjon av hvordan systemet har blitt utviklet. Etter å ha studert området på Google Earth navigerte lederen vår, Kirsti Engelien, oss sikkert fram gjennom gatene i et boligstrøk på sørsida i London, fram til skolen vi skulle besøke, alt etter hukommelsen. Når jeg nå i ettertid har sett på programmet mer skikkelig, kan jo faktisk opplevelsen nesten være som å ha vært der.