Rollespill er arbeidsmetode der elevene får brukt fantasi og innlevelse samt bevegelse og tenkeferdigheter.
Det kan være for tidkrevende i et enkeltfag at elevene skal jobbe ut rollespillene selv. Lærer kan da i forkant ha skissert roller som skal brukes og hvilke setting de skal inngå i for så å la elevene jobbe videre på bakgrunn av dette.
Rollepill kan brukes på mange temaer. Innen sosialisering kan en for eksempel tenke seg at elevene deles i grupper og at en gruppe skal vise et klasserom der normer og regler blir fulgt, andre et klasserom med brudd på normer. Regler og normer knyttet til det å sitte rundt et bord og spise kan også være et godt utgangspunkt for et rollespill til temaet sosialisering.
Rollespill knyttet til politikk kan også være aktuelt. Her kan elevene gå inn i roller som politikere for så å diskutere en sak. Dette krever forberedelse fra elevene i forhold til partienes grunnsyn. Med tanke på elevenes læring, er det viktig at lærer konkretiserer hvilke kompetansemål elevene gjennom rollespillene skal vise at de har forstått.
Eksempel på undervisningsopplegg med bruk av rollespill
Partidebatt
mandag 4. januar 2010
Press-skriving
Dette er en skriveøvelse som kan brukes innledningsvis, underveis og mot slutten av en arbeidsperiode. Øvelsen kan brukes som en kort-skrivingsøvelse eller den kan resultere i videre skriving.
Elevene gis en setning eller et stikkord og får beskjed om at de skal skrive alt de kan komme på. Skrivingen skjer under press, det vil si at de får 2--3 minutter til oppgaven. Dersom skrivingen blir gjort som en innledende øvesle til et nytt tema, kan elevene bli bedt om å ta vare på det de har skrevet. Når arbeidperioden nærmer seg slutten kan samme skriveøvelse over samme tema gjentas. Elevene kan så sammmenligne det de skrev først med siste skriving for deretter å reflektere over egen læring.
Litt lengre ut i en arbeidsperiode kan en slik prerss-skrivingsøvesle bernyttes for videre arbeid emd tekst. Eleven kan da bearbeide det de har skrevet gjennom å identifisere temasetninger som kan utvides til en tekst med flere avsnitt innledningn og konklusjon
Elevene gis en setning eller et stikkord og får beskjed om at de skal skrive alt de kan komme på. Skrivingen skjer under press, det vil si at de får 2--3 minutter til oppgaven. Dersom skrivingen blir gjort som en innledende øvesle til et nytt tema, kan elevene bli bedt om å ta vare på det de har skrevet. Når arbeidperioden nærmer seg slutten kan samme skriveøvelse over samme tema gjentas. Elevene kan så sammmenligne det de skrev først med siste skriving for deretter å reflektere over egen læring.
Litt lengre ut i en arbeidsperiode kan en slik prerss-skrivingsøvesle bernyttes for videre arbeid emd tekst. Eleven kan da bearbeide det de har skrevet gjennom å identifisere temasetninger som kan utvides til en tekst med flere avsnitt innledningn og konklusjon
Brettspill
Lærer kan lage et brettspill til elevene selv der det legges inn spørsmål fra faget. Det anbefales å kopiere spillet over på flere A3 ark slik at elevene kan spille i par-eller grupper. Det bør avklares regler som at eleven må stå over et kast dersom han/hun ikke klarer å svare. Det bør også legges inn noen ruter der eleven blir bedt om å rykke fram eller tilbake. Det anbefales terning og brikker. Eleven som kommer først i mål har vunnet.
Da det er tidkrevende å lage et slikt spill, bør lærer passe på å bruke det flere ganger som repetisjonsarbeid.
Da det er tidkrevende å lage et slikt spill, bør lærer passe på å bruke det flere ganger som repetisjonsarbeid.
"Spørsmål fra konvolutt"
Her lager lærer et ark med 15-30 spørsmål. Spørsmålene klippes opp og legges i konvolutt. Antall konvolutter er avhengig av gruppestørrelse som skal brukes og antall elever i klassen.
Elevene organiseres i grupper og hver gruppe får utdelt en konvolutt med spørsmålene i. Første elev trekker et spørsmål og dersom eleven klarer å svare riktig beholder eleven spørsmålet. Klarer han/hun ikke å svare får neste elev på gruppa sjansen osv. Elevene trekker og svarer etter tur. Den eleven som sitter igjen med flest spørsmål til slutt har vunnet.
Denne øvelsen egner seg også godt til begrepsinnlæring. Spørsmålene byttes da ut med samfunnsfaglige begreper.
Det tar litt tid for lærer å ordne konvoluttene, så pass på å samle dem inn for gjentatt bruk i for eksempel repetisjonsarbeid.
Elevene organiseres i grupper og hver gruppe får utdelt en konvolutt med spørsmålene i. Første elev trekker et spørsmål og dersom eleven klarer å svare riktig beholder eleven spørsmålet. Klarer han/hun ikke å svare får neste elev på gruppa sjansen osv. Elevene trekker og svarer etter tur. Den eleven som sitter igjen med flest spørsmål til slutt har vunnet.
Denne øvelsen egner seg også godt til begrepsinnlæring. Spørsmålene byttes da ut med samfunnsfaglige begreper.
Det tar litt tid for lærer å ordne konvoluttene, så pass på å samle dem inn for gjentatt bruk i for eksempel repetisjonsarbeid.
Quiz
En quiz er en spørrekonkurranse der elevene individuelt eller i grupper svarer på en serie spørsmål.
Lærer kan ha skrevet ned et visst antall spørsmål på et ark ut fra tema klassen har jobbet med og deler arkret ut til elevene.Et alternativ kan være at lærer bruker en powerpoint der ett lysbilde er ett svar. Elevene skriver ned spørsmålet og lærer går til neste bilde og svar osv.
Velger lærer å samle inn svarene, kan resultatet inngå i underveisvurdering. Lærer bør da være oppmerksom på at en slik konkurranse oftest etterspør reproduserende kunnskap.
Eksempel på undervisningsopplegg
Quiz om FN og EU
Lærer kan ha skrevet ned et visst antall spørsmål på et ark ut fra tema klassen har jobbet med og deler arkret ut til elevene.Et alternativ kan være at lærer bruker en powerpoint der ett lysbilde er ett svar. Elevene skriver ned spørsmålet og lærer går til neste bilde og svar osv.
Velger lærer å samle inn svarene, kan resultatet inngå i underveisvurdering. Lærer bør da være oppmerksom på at en slik konkurranse oftest etterspør reproduserende kunnskap.
Eksempel på undervisningsopplegg
Quiz om FN og EU
"Vil du bli millionær"
Dette er en spørrekonkurranseform kjent fra TV.
For å velge ut hvilken elev som skal utfordres først, kan man bruke en innledende runde der de elevene som melder seg skal svare fortest mulig på noen inngangsspørsmål. Inngangsspørsmål og spørsmål i selve konkurransen er knyttet til tema klassen har jobbet med og utformes av lærer.
Vinneren av innledende runde plassers i en stol, mens resten av klassen er publikum. Lærer fungerer som programleder og stiller spørsmål og oppgir svaralternativ. For å aktivisere de andre elevene, kan de underveis i konkurransen bli bedt om å skrive ned svar på et ark for å sjekke seg selv. Når eleven i stolen ryker ut, kan ,alt avhengig av tid, ny runde med nye elever ta til.
Selv om denne konkurransen i utgangspunktet er individuell, kan flere aktiveres gjennom at det finns noen hjelpemidler som det å ”ringe en venn” eller å bruke klassen som ”barometer” ved at de i klasssen som tror at svaralternativ A er rett reiser seg osv…
Eksempel på undervisningsopplegg
Vil du bli millionær om Storting, regjering og kommuner
For å velge ut hvilken elev som skal utfordres først, kan man bruke en innledende runde der de elevene som melder seg skal svare fortest mulig på noen inngangsspørsmål. Inngangsspørsmål og spørsmål i selve konkurransen er knyttet til tema klassen har jobbet med og utformes av lærer.
Vinneren av innledende runde plassers i en stol, mens resten av klassen er publikum. Lærer fungerer som programleder og stiller spørsmål og oppgir svaralternativ. For å aktivisere de andre elevene, kan de underveis i konkurransen bli bedt om å skrive ned svar på et ark for å sjekke seg selv. Når eleven i stolen ryker ut, kan ,alt avhengig av tid, ny runde med nye elever ta til.
Selv om denne konkurransen i utgangspunktet er individuell, kan flere aktiveres gjennom at det finns noen hjelpemidler som det å ”ringe en venn” eller å bruke klassen som ”barometer” ved at de i klasssen som tror at svaralternativ A er rett reiser seg osv…
Eksempel på undervisningsopplegg
Vil du bli millionær om Storting, regjering og kommuner
Jeopardy
Dette er en spørrekonkurranse hentet fra TV hvor lærer gir svaret og elevene skal formulere spørsmålet. Jeopardy egner seg godt som gruppekonkurranse, men kan også organiseres individuelt, som en turnering.
Konkurransen består av spørsmål fra tre til fire ulike kategorier. Det kan være en ide å ha en til to kategorier med faglige begreper som er gjennomgått, og en til to kategorier med allmennkunnskap om samfunnet, som navn på land eller politikere. Det er også et poeng å ha spørsmål i alle kategoriene i ulik vanskelighetsgrad fra 1 til 5.
Når lærer har lest svaret, gjelder det for konkurransedeltakerne å sikre seg retten til å svare raskest mulig. Det må gjøres ved et signal, for eksempel gripe en gjenstand, for eksempel svampen, slik at det blir tydelig hvilken elev/gruppe som har sikret seg retten til å svare.
Dersom svaret blir levert som et korrekt spørsmål får eleven/gruppa et antall poeng tilsvarende vanskegraden, og sikrer seg retten til å velge kategori og vanskegrad. Dersom spørsmålet var feil, eller korrekt, men formulert som svar, ikke spørsmål, får eleven/gruppa tilsvarende minuspoeng.
Konkurransen består av spørsmål fra tre til fire ulike kategorier. Det kan være en ide å ha en til to kategorier med faglige begreper som er gjennomgått, og en til to kategorier med allmennkunnskap om samfunnet, som navn på land eller politikere. Det er også et poeng å ha spørsmål i alle kategoriene i ulik vanskelighetsgrad fra 1 til 5.
Når lærer har lest svaret, gjelder det for konkurransedeltakerne å sikre seg retten til å svare raskest mulig. Det må gjøres ved et signal, for eksempel gripe en gjenstand, for eksempel svampen, slik at det blir tydelig hvilken elev/gruppe som har sikret seg retten til å svare.
Dersom svaret blir levert som et korrekt spørsmål får eleven/gruppa et antall poeng tilsvarende vanskegraden, og sikrer seg retten til å velge kategori og vanskegrad. Dersom spørsmålet var feil, eller korrekt, men formulert som svar, ikke spørsmål, får eleven/gruppa tilsvarende minuspoeng.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Om meg
- Torgeir Salih Holgersen
- Jeg er lektor med hovedfag i samfunnsgeografi fra Universitetet i Oslo.