Oljas betydning for Norge i dag

Det var altså ikke olje som gjorde Norge til et i-land, og dermed et rikt land. Betyr det at det heller ikke vil ha så stor betydning om vi i morgen slutter med oljevirksomhet? Nei, så enkelt er det ikke. Les artikkelen om oljas betydning for Norge i dag, og svar på spørsmålene nederst.

Kompetansemål i samfunnskunnskap

utforske og drøfte korleis næringsgrunnlag, innovasjon og teknologi formar og påverkar arbeidsliv og lokalsamfunn i Noreg

utforske og beskrive korleis organiseringa av samfunnet og arbeidslivet i Noreg har endra seg, og drøfte korleis den nordiske samfunnsmodellen møter utfordringar enkeltpersonar og samfunnet står overfor

 

Kompetansemål i geografi

gjere greie for korleis indre og ytre krefter har danna ulike landskap, og utforske og gi døme på korleis menneska som bur der, kan utnytte ressursane

I-land og u-land

Hovedårsaken til forskjellene i levekår mellom fattige og rike land ligger i ulik arbeidsproduktivitet. Begrepet arbeidsproduktivitet brukes for å beskrive hvor mye som blir produsert per arbeidstime. Hvis Anton plukker 16 kurver jordbær på en time, mens Gregor plukker 17, ser vi at Gregors arbeidsproduktivitet er litt høyere. I dette tilfellet kan vi tenke oss at forskjellen skuldes at Gregor jobber litt hardere enn Anton. I rike land er arbeidsproduktiviteten høy, mens i fattige land er arbeidsproduktiviteten lav. Men er vi rikere fordi vi jobber hardere enn det de gjør i fattige land? Den som har sett arbeidere i et fattig land sitte på et nakent sementgulv og sy fotballer for hånd, eller tebønder plukke blader som de kaster i en kurve bak på ryggen sin i et rasende tempo, vil ikke stille spørsmålet. Det er ikke arbeidsinnsatsen, men teknologien vi bruker i arbeidet, som skaper de store skillene i arbeidsproduktivitet, og dermed også i hvor mye som samlet sett blir produsert. Når vi snakker om teknologi, mener vi både de redskapene og maskinene vi kan bruke til produksjon av varer og tjenester, og kunnskap om produksjonsmetoder og bruk av redskaper og maskiner.

Håndverk er vareproduksjon som kan utføres av enkeltpersoner med muskelkraft og enkle redskaper, mens begrepet industri beskriver det at større grupper av mennesker produserer varer sammen ved bruk av maskiner. Prosessen med å gå over fra håndverks- til industriproduksjon kalles industrialisering.

I land hvor det meste fortsatt blir produsert med håndverksmetoder, blir det bare så vidt produsert nok varer til at folk kan overleve. Det innebærer at de aller fleste er fattige Ved hjelp av maskiner kan de samme menneskene med det samme antallet arbeidstimer produsere veldig mye mer enn de kunne tidligere. Når arbeidsproduktiviteten øker, kan det produseres mer av det som det tidligere var mangel på, i tillegg til at mange nye produkter blir tilgjengelige. Når det produseres stadig mer, kan bedriftene også selge og tjene mer. Det er derfor industrialisering som har skapt rikdommen i land som i dag regnes som rike, inkludert Norge. Rike land omtales derfor som industriland – forkortet i-land. Land hvor utviklingen i retning av industrialisering ikke har kommet så langt, og hvor flertallet derfor fortsatt lever i fattigdom, omtales som utviklingsland – u-land.

Forklaringen på at noen land utvikler seg til å bli rike, ligger altså i industrialisering. Ettersom industrialisering er en prosess som tar tid, er det hovedregelen at det er de landene som begynte å industrialisere tidlig, som har de beste levekårene for befolkningen i dag.

Storbritannia var det første landet i verden som ble industrialisert, og prosessen begynte her allerede på 1700-tallet. I likhet med de fleste andre land i nordvest-Europa, startet Norge industrialiseringen på midten av 1800-tallet. Land som Kina startet å industrialisere på midten av 1900-tallet, mens de aller fattigste u-landene, de vil kaller minst utviklede land – MUL-land, fortsatt ikke har kommet ordentlig i gang med å industrialisere.

1. Hva menes med arbeidsproduktivitet?

2. Hvorfor er arbeidsproduktiviteten mye høyere i rike enn i fattige land?

3. Hva innebærer industrialisering?

4. Hvorfor kalles fattige land for u-land?

Gå til neste side 

Det er ikke olje som har gjort Norge til et rikt land!

 «Vi er heldige som bor i Norge», blir det ofte sagt. Og det er utvilsomt sant. I fattige land er det mange som mangler tilgang til nok mat, varme nok klær, en bolig med innlagt vann og kloakk, og helsestell. Langt fra alle i Norge er rike, men de aller fleste har tilgang til alle slike nødvendighetsgoder. Flertallet har også mulighet til å skaffe seg en del luksusgoder, altså goder som ikke egentlig er nødvendige, men som kan bidra til å gjøre livet mer behagelig eller spennende, for eksempel det å dra på ferie.

Mange tenker at olje er en viktig årsak til at Norge er et rikt land, men stemmer det? Når var det Norge ble et rikt land? Hvis vi definerer et rikt land slik vi har gjort her, kan vi fastslå at Norge var rikt allerede mange år før 1975, som var det første året Norge fikk inntekter fra oljevirksomheten inn på statsbudsjettet. Ingenting kan forklares med noe som skjer etterpå, så når Norge begynte å få oljeinntekter etter at vi allerede var blitt et rikt land, kan vi fastslå at oljen ikke kan ha vært en del av forklaringen på at Norge ble rikt. Så hva er det da? Les teksten om i-land og u-land og svar på spørsmålene nederst.

 

Kompetansemål geografi

gjere greie for årsaker til demografiske endringar og drøfte ulike levekår i forskjellige delar av verda

Hvor finner vi olje?

Olje er dannet av planter og dyr, først og fremst alger, som levde i havet for mange millioner år siden. Når levende organismer dør, vil de vanligvis råtne. Men for at forråtnelse skal skje, må det være oksygen til stede. I områder av havet som har lite vannsirkulasjon, kan oksygenet som finnes i vannet raskt bli brukt opp. Det fører til at det begynner å samle seg lag med døde alger som ikke råtner, som slam på havbunnen. Disse slamlagene har senere blitt begravd i tjukke lag med leire.

Leire kommer i utgangspunktet fra fast fjell, men fjellet har forvitret, det vil si at det har smuldret opp i mindre biter. Forvitring skaper løsmasser, alt fra store steinblokker til grus og sand, og leire, som er de aller minste steinbitene. Det at løsmasser blir transportert av elver er et eksempel på erosjon, mens det at leirmassene blir liggende på havbunnen utenfor kysten, er et eksempel på avsetning.

Når stadig nye lag av avsetninger legges oppå de tidligere, blir jordskorpa langsomt presset ned. Dermed kan området motta stadig nye løsmasser. Etter hvert som massene begraves under nye lag, blir de utsatt for stadig større trykk og høyere temperatur. Temperaturen øker med mellom en halv og en grad per 30 meter nedover fra jordoverflata. Varmen og trykket gjør at løsmassene litt etter litt blir til fast fjell. Det at løsmasser på denne måten går tilbake til å bli fast fjell kalles diagenese. Fjell som er dannet av løsmasser som har blitt avsatt og herdet under havbunnen, kalles avsetningssbergarter.

Det blir dannet ulike typer av avsetningsbergarter ut fra hva slags avsetninger det er snakk om. Der det har samlet seg tjukke lag av kalk fra skall og skjeletter fra levende organismer under havbunnen, blir det dannet kalkstein. Der det samler seg tjukke lag med sand, dannes det sandstein. Der det har blitt dannet lag med leire, kan det dannes leirskifer.

Hva skjer så med lagene med dyre- og planterestene som er begravd i leira når leira blir utsatt for trykk og varme og omdannes til skifer? De blir til olje om temperaturen øker til mellom 70 og 100 grader, og til naturgass om det blir det enda varmere.

Siden leirkornene er ørsmå, er hulrommene mellom dem tilsvarende små. Sandkorn er også små, men veldig mye større enn leirkorn. Sandstein er derfor en mye mer porøs bergart, med større hulrom mellom kornene. Det kan også dannes hulrom i kalkstein, dersom det dannes sprekker. Dersom lag med sandstein eller oppsprukket kalkstein ligger over lag med oljeholdig leirskifer, vil trykket føre til at oljen gradvis siver ut av skiferen og over i de mer porøse lagene over.

Hvis disse lagene av sandstein eller kalkstein ligger øverst, vil olja etter hvert piple opp til overflaten, og dersom det skjer, vil den gradvis bli brutt ned av bakterier og forsvinne. Hvis det derimot ligger lag av tettere bergarter over den porøse bergarten igjen, for eksempel et nytt lag av leirskifer, vil olje bli fanget i reservoarbergarten i det vi kaller en oljefelle.

Figuren over viser hvordan en oljefelle dannes. Skiferen, hvor olja opprinnelig ble dannet, kalles kildebergart. Lagene med sandstein eller kalkstein hvor olja samler seg, kalles reservoarbergart, mens det nye laget med skifer som hindrer olja fra å sive opp til overflaten, kalles takbergart.

Det er kun i områder med avsetningsbergarter vi kan finne olje. Avsetningsbergarter dekker tre fjerdeler av kontinentenes overflate i resten av verden, men som vi har sett, er det bare i noen områder, hvor bergrunnen har en spesiell sammensetning og historie, at vi kan finne oljeforekomster som er store og konsentrerte nok til at det kan bli lønnsomt å utvinne dem. For å finne slike områder, har geologer en avgjørende rolle. Geologi er læren om jordas oppbygning og historie, og geologer er eksperter på dette.

I noen deler av verden, blant annet i USA og Midtøsten, finnes de geologiske vilkårene for at olje kan dannes på land, og det var i disse områdene man begynte å utvinne olje først. I Norge består fastlandet mest av størkningsbergarter og omdannede bergarter, som kan inneholde andre typer verdifulle ressurser, men hvor det er umulig å finne olje. Den norske kontinentalsokkelen, det vil si havbunnen under de grunne havområdene utenfor kysten, består derimot mest av avsetningsbergarter, og i noen områder ligger lagene slik at det kan dannes oljefeller. 

Kartet under viser hvor vi hittil har funnet olje på norsk kontinentalsokkel. Mye av kontinentalsokkelen er nå undersøkt, og ressursene hentet ut eller i ferd med å bli hentet ut. De områdene på norsk sokkel hvor geologer mener vilkårene for å kunne finne ny olje nå er størst, finner vi i havet rett utenfor Lofoten og Vesterålen, samt i områdene langt nord i Barentshavet. Dette områder hvor det hittil ikke har blitt gitt tillatelse for leteboring fordi vi her finner verdifulle fiskeressurser og med et rikt fugleliv som er særlig sårbart for oljeutslipp. 

Spørsmål

1. Hvilke vilkår må være til stede for at døde alger ikke skal råtne, men i stedet bli omdannet til olje?

2.  Hvordan kan tjukke lag med leire havne på havbunnen?

3. Hvordan kan løsmasser av leire, sand eller kalk blir til fast fjell?

4.  Hvilke bergarter må være til stede, og hvordan må lagene av de ulike bergartene være plassert i forhold til hverandre, for at det skal kunne dannes oljefeller?

5.  Hvor på norsk kontinentalsokkel tror geologer at sannsynligheten for å kunne finne nye oljefelt i dag er størst?

Gå til neste side  

Hvor finner vi olje?

I mer enn hundre år har olje vært den viktigste energiressursen i verden. Vi finner olje under bakken i mange deler av verden, men langt fra overalt. I Vest-Europa er Norge det landet som har endt opp med de største oljeforekomstene. Hva er egentlig olje, hvorfor har vi rike oljeforekomster akkurat i Norge, og hvor er det mest sannsynlig å finne mer olje i framtiden? Les teksten om hvor vi finner olje og svar på spørsmålene nederst.

Kompetansemål geografi

gjere greie for korleis indre og ytre krefter har danna ulike landskap, og utforske og gi døme på korleis menneska som bur der, kan utnytte ressursane

utforske og presentere geografiske forhold og prosessar ved å bruke ulike kjelder, inkludert kart

Olje og valget

Om Norge skal fortsette å satse på olje og gass, er blant et av de mest omstridte temaene i norsk politikk. I denne læringsstien skal vi se på hvor vi finner olje, hvilken betydning olje har hatt og har for Norge, og hvordan utslipp fra olje og andre fossile brensler påvirker klima og livsgrunnlaget for folk i ulike deler av verden. Deretter skal vi se på hvordan partiene vektlegger ulike hensyn på ulik måte, og hvordan de presenterer prioriteringene sine overfor velgerne.

Gå til neste side

Kompetansemål geografi

utforske og presentere geografiske forhold og prosessar ved å bruke ulike kjelder, inkludert kart

 gjere greie for korleis indre og ytre krefter har danna ulike landskap, og utforske og gi døme på korleis menneska som bur der, kan utnytte ressursane

drøfte ulike interesser knytte til ressurs- og arealbruk i Noreg, Sápmi/Sábme/Sáepmie og nordområda

reflektere over eigen ressursbruk og ressursbruken i Noreg i eit globalt og berekraftig perspektiv

utforske kva endringar i klimaet har å seie for natur og samfunn lokalt, regionalt eller globalt

utforske og gjere greie for årsakene til ein aktuell natur- eller miljøkatastrofe og konsekvensar for menneske, samfunn og natur

gjere greie for årsaker til demografiske endringar og drøfte ulike levekår i forskjellige delar av verda

 

Kompetansemål samfunnskunnskap

utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar

utforske korleis interesser og ideologisk ståstad påverkar våre argument og val av kjelder, og reflektere over korleis det gir seg utslag i forskjellige meiningar

utforske og beskrive korleis organiseringa av samfunnet og arbeidslivet i Noreg har endra seg, og drøfte korleis den nordiske samfunnsmodellen møter utfordringar enkeltpersonar og samfunnet står overfor

utforske og drøfte korleis næringsgrunnlag, innovasjon og teknologi formar og påverkar arbeidsliv og lokalsamfunn i Noreg

utforske ei utfordring eller ein konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte korleis utfordringa eller konflikten påverkar forskjellige grupper

drøfte samanhengen mellom økonomisk vekst, levestandard og livskvalitet i eit globalt og berekraftig perspektiv

Hvor grønn bør politikken være?

Alle partier er i utgangspunktet enige om at vi må arbeide for å oppnå en bærekraftig utvikling, det vil si en utvikling som dekker behovene til menneskene på jorda i dag, uten å redusere framtidige generasjoners muligheter til å få dekket sine behov. Spørsmålet er om det er mulig å nå målet om en bærekraftig utvikling uten å gjøre store samfunnsendringer som innebærer at vi forbruker mindre. Partier som beskrives som grønne mener svaret på dette er nei, mens mindre grønne partier i større grad svarer ja.

Skillet mellom grønne og mindre grønne partier handler også om at de prioriterer ulike goder ulikt. Grønn er naturens farge, og grønne partier mener i motsetning til de mindre grønne at vern av uberørt natur er viktigere enn økte inntekter som kan gi oss goder som større hus og flere feriereiser. Grønne partier ønsker også å legge sterkere begrensninger på bilbruk og i stedet legge bedre til rette for å gå, sykle eller bruke kollektivtransport.

Aktuelt: Aftenposten: Siv Jensen advarer: Barnefamilier flykter fra Oslo sentrum på grunn av MDGs bilfiendtlige politikk

 

Når skal vi avvikle oljenæringen?

Et av de viktigste stridsspørsmålene i norsk politikk i dag, og som tydelig skiller de grønne og mindre grønne partene, handler om i hvilken grad Norge skal fortsette å utvinne olje og gass. Det er få politikere i Norge som i dag tviler på sammenhengen mellom global oppvarming og menneskeskapte utslipp av CO2 og andre drivhusgasser, eller at bruk av olje og gass er en hovedårsak til problemet. Spørsmålet er hvor raskt Norge må avslutte oljevirksomheten.

Tar vi utgangspunkt i denne konflikten, kan SV, Rødt og Venstre beskrives som grønne partier, i tillegg til Miljøpartiet De Grønne. Disse fire partiene mener at vi må begynne overgangen med en gang, ved å slutte å gi oljeselskaper mulighet til å lete og utvinne nye felt på den norske havbunnen. Spesielt viktig mener de grønne partiene det er viktig at det ikke åpnes for mer oljeleting lengst nord, hvor naturen også er særlig sårbar for oljesøl. De andre partiene vektlegger i større grad hensynet til at inntektene fra olje- og gass bringer inn en av seks kroner på statsbudsjettet, samtidig som det svært mange mennesker har arbeidet og inntekten sin knyttet til oljenæringen.

Fram til nylig mente mange også at det å slutte med oljeleting på norske felt, kun vil føre til at oljeselskapene vil utvinne mer i andre land. I mai i år kom imidlertid ekspertene i Det internasjonale energibyrået med en ny rapport som fastslo at verden må klare seg med den oljen som er igjen i de oljefeltene som allerede er i drift om det skal være mulig å unngå global oppvarming over 1,5 grader. Det vil ikke være rom for noen nye felt i noen land i verden.

Fordypning: Hva blir konsekvensene om verden ikke klarer å holde oppvarmingen under 1,5 grader?

Det at norsk økonomi har blitt så oljeavhengig i dag, har sammenheng med at det i alle år etter 1977 har blitt investert mer i olje og gass gjennom leting, utvinning og rørtransport enn de samlede investeringene i all annen industri. De grønne partiene mener at om norsk økonomi skal kunne klare seg uten olje på sikt, må investeringene umiddelbart snus i en annen retning. De tror også at arbeidsplassene i oljenæringen kan erstattes med arbeid innenfor utvikling av ny fornybar energi og andre mer framtidsrettede nye næringer.

Aktuelt: ABC Nyheter: Stans i oljeleting vil få små økonomiske konsekvenser for Norge

De andre partiene mener derimot at en slik snuoperasjon på kort sikt ikke er realistisk, og at stans i oljeleting og utvikling av nye oljefelt ganske umiddelbart vil føre til at størstedelen av de 86 000 arbeidsplassene i leverandørindustrien som bygger oljeplattformer og annet utstyr til oljeutvinning, vil gå tapt. Dette vil i så fall gi massearbeidsledighet og økonomisk krise i en rekke lokalsamfunn langs kysten. Skal dette unngås, må oljenæringen få nye leteområder i de områdene hvor det er størst sannsynlighet for å finne olje. Og det er i nord.

Aktuelt: Hva sa partiene i debatten om hvor langt nord grensa for oljeleting skal gå? Stortinget: Møte torsdag den 18. juni 2020. Sak nr 2 [10:04:45]  

Kompetansemål: 

drøfte samanhengen mellom økonomisk vekst, levestandard og livskvalitet i eit globalt og berekraftig perspektiv