Hvor finner vi olje?

Olje er dannet av planter og dyr, først og fremst alger, som levde i havet for mange millioner år siden. Når levende organismer dør, vil de vanligvis råtne. Men for at forråtnelse skal skje, må det være oksygen til stede. I områder av havet som har lite vannsirkulasjon, kan oksygenet som finnes i vannet raskt bli brukt opp. Det fører til at det begynner å samle seg lag med døde alger som ikke råtner, som slam på havbunnen. Disse slamlagene har senere blitt begravd i tjukke lag med leire.

Leire kommer i utgangspunktet fra fast fjell, men fjellet har forvitret, det vil si at det har smuldret opp i mindre biter. Forvitring skaper løsmasser, alt fra store steinblokker til grus og sand, og leire, som er de aller minste steinbitene. Det at løsmasser blir transportert av elver er et eksempel på erosjon, mens det at leirmassene blir liggende på havbunnen utenfor kysten, er et eksempel på avsetning.

Når stadig nye lag av avsetninger legges oppå de tidligere, blir jordskorpa langsomt presset ned. Dermed kan området motta stadig nye løsmasser. Etter hvert som massene begraves under nye lag, blir de utsatt for stadig større trykk og høyere temperatur. Temperaturen øker med mellom en halv og en grad per 30 meter nedover fra jordoverflata. Varmen og trykket gjør at løsmassene litt etter litt blir til fast fjell. Det at løsmasser på denne måten går tilbake til å bli fast fjell kalles diagenese. Fjell som er dannet av løsmasser som har blitt avsatt og herdet under havbunnen, kalles avsetningssbergarter.

Det blir dannet ulike typer av avsetningsbergarter ut fra hva slags avsetninger det er snakk om. Der det har samlet seg tjukke lag av kalk fra skall og skjeletter fra levende organismer under havbunnen, blir det dannet kalkstein. Der det samler seg tjukke lag med sand, dannes det sandstein. Der det har blitt dannet lag med leire, kan det dannes leirskifer.

Hva skjer så med lagene med dyre- og planterestene som er begravd i leira når leira blir utsatt for trykk og varme og omdannes til skifer? De blir til olje om temperaturen øker til mellom 70 og 100 grader, og til naturgass om det blir det enda varmere.

Siden leirkornene er ørsmå, er hulrommene mellom dem tilsvarende små. Sandkorn er også små, men veldig mye større enn leirkorn. Sandstein er derfor en mye mer porøs bergart, med større hulrom mellom kornene. Det kan også dannes hulrom i kalkstein, dersom det dannes sprekker. Dersom lag med sandstein eller oppsprukket kalkstein ligger over lag med oljeholdig leirskifer, vil trykket føre til at oljen gradvis siver ut av skiferen og over i de mer porøse lagene over.

Hvis disse lagene av sandstein eller kalkstein ligger øverst, vil olja etter hvert piple opp til overflaten, og dersom det skjer, vil den gradvis bli brutt ned av bakterier og forsvinne. Hvis det derimot ligger lag av tettere bergarter over den porøse bergarten igjen, for eksempel et nytt lag av leirskifer, vil olje bli fanget i reservoarbergarten i det vi kaller en oljefelle.

Figuren over viser hvordan en oljefelle dannes. Skiferen, hvor olja opprinnelig ble dannet, kalles kildebergart. Lagene med sandstein eller kalkstein hvor olja samler seg, kalles reservoarbergart, mens det nye laget med skifer som hindrer olja fra å sive opp til overflaten, kalles takbergart.

Det er kun i områder med avsetningsbergarter vi kan finne olje. Avsetningsbergarter dekker tre fjerdeler av kontinentenes overflate i resten av verden, men som vi har sett, er det bare i noen områder, hvor bergrunnen har en spesiell sammensetning og historie, at vi kan finne oljeforekomster som er store og konsentrerte nok til at det kan bli lønnsomt å utvinne dem. For å finne slike områder, har geologer en avgjørende rolle. Geologi er læren om jordas oppbygning og historie, og geologer er eksperter på dette.

I noen deler av verden, blant annet i USA og Midtøsten, finnes de geologiske vilkårene for at olje kan dannes på land, og det var i disse områdene man begynte å utvinne olje først. I Norge består fastlandet mest av størkningsbergarter og omdannede bergarter, som kan inneholde andre typer verdifulle ressurser, men hvor det er umulig å finne olje. Den norske kontinentalsokkelen, det vil si havbunnen under de grunne havområdene utenfor kysten, består derimot mest av avsetningsbergarter, og i noen områder ligger lagene slik at det kan dannes oljefeller. 

Kartet under viser hvor vi hittil har funnet olje på norsk kontinentalsokkel. Mye av kontinentalsokkelen er nå undersøkt, og ressursene hentet ut eller i ferd med å bli hentet ut. De områdene på norsk sokkel hvor geologer mener vilkårene for å kunne finne ny olje nå er størst, finner vi i havet rett utenfor Lofoten og Vesterålen, samt i områdene langt nord i Barentshavet. Dette områder hvor det hittil ikke har blitt gitt tillatelse for leteboring fordi vi her finner verdifulle fiskeressurser og med et rikt fugleliv som er særlig sårbart for oljeutslipp. 

Spørsmål

1. Hvilke vilkår må være til stede for at døde alger ikke skal råtne, men i stedet bli omdannet til olje?

2.  Hvordan kan tjukke lag med leire havne på havbunnen?

3. Hvordan kan løsmasser av leire, sand eller kalk blir til fast fjell?

4.  Hvilke bergarter må være til stede, og hvordan må lagene av de ulike bergartene være plassert i forhold til hverandre, for at det skal kunne dannes oljefeller?

5.  Hvor på norsk kontinentalsokkel tror geologer at sannsynligheten for å kunne finne nye oljefelt i dag er størst?

Gå til neste side