torsdag 19. august 2021

I-land og u-land

Hovedårsaken til forskjellene i levekår mellom fattige og rike land ligger i ulik arbeidsproduktivitet. Begrepet arbeidsproduktivitet brukes for å beskrive hvor mye som blir produsert per arbeidstime. Hvis Anton plukker 16 kurver jordbær på en time, mens Gregor plukker 17, ser vi at Gregors arbeidsproduktivitet er litt høyere. I dette tilfellet kan vi tenke oss at forskjellen skuldes at Gregor jobber litt hardere enn Anton. I rike land er arbeidsproduktiviteten høy, mens i fattige land er arbeidsproduktiviteten lav. Men er vi rikere fordi vi jobber hardere enn det de gjør i fattige land? Den som har sett arbeidere i et fattig land sitte på et nakent sementgulv og sy fotballer for hånd, eller tebønder plukke blader som de kaster i en kurve bak på ryggen sin i et rasende tempo, vil ikke stille spørsmålet. Det er ikke arbeidsinnsatsen, men teknologien vi bruker i arbeidet, som skaper de store skillene i arbeidsproduktivitet, og dermed også i hvor mye som samlet sett blir produsert. Når vi snakker om teknologi, mener vi både de redskapene og maskinene vi kan bruke til produksjon av varer og tjenester, og kunnskap om produksjonsmetoder og bruk av redskaper og maskiner.

Håndverk er vareproduksjon som kan utføres av enkeltpersoner med muskelkraft og enkle redskaper, mens begrepet industri beskriver det at større grupper av mennesker produserer varer sammen ved bruk av maskiner. Prosessen med å gå over fra håndverks- til industriproduksjon kalles industrialisering.

I land hvor det meste fortsatt blir produsert med håndverksmetoder, blir det bare så vidt produsert nok varer til at folk kan overleve. Det innebærer at de aller fleste er fattige Ved hjelp av maskiner kan de samme menneskene med det samme antallet arbeidstimer produsere veldig mye mer enn de kunne tidligere. Når arbeidsproduktiviteten øker, kan det produseres mer av det som det tidligere var mangel på, i tillegg til at mange nye produkter blir tilgjengelige. Når det produseres stadig mer, kan bedriftene også selge og tjene mer. Det er derfor industrialisering som har skapt rikdommen i land som i dag regnes som rike, inkludert Norge. Rike land omtales derfor som industriland – forkortet i-land. Land hvor utviklingen i retning av industrialisering ikke har kommet så langt, og hvor flertallet derfor fortsatt lever i fattigdom, omtales som utviklingsland – u-land.

Forklaringen på at noen land utvikler seg til å bli rike, ligger altså i industrialisering. Ettersom industrialisering er en prosess som tar tid, er det hovedregelen at det er de landene som begynte å industrialisere tidlig, som har de beste levekårene for befolkningen i dag.

Storbritannia var det første landet i verden som ble industrialisert, og prosessen begynte her allerede på 1700-tallet. I likhet med de fleste andre land i nordvest-Europa, startet Norge industrialiseringen på midten av 1800-tallet. Land som Kina startet å industrialisere på midten av 1900-tallet, mens de aller fattigste u-landene, de vil kaller minst utviklede land – MUL-land, fortsatt ikke har kommet ordentlig i gang med å industrialisere.

1. Hva menes med arbeidsproduktivitet?

2. Hvorfor er arbeidsproduktiviteten mye høyere i rike enn i fattige land?

3. Hva innebærer industrialisering?

4. Hvorfor kalles fattige land for u-land?

Gå til neste side 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Følgere

Om meg

Bildet mitt
Jeg er lektor med hovedfag i samfunnsgeografi fra Universitetet i Oslo.