Hvorfor bruker vi begrepene høyre og venstre i politikken?

Det at vi bruker retningsbegrepene høyre og venstre som beskrivelser av en konfliktlinje i politikken, har en historisk opprinnelse. I 1789 var kongen i Frankrike gått helt tom for penger. For å kunne drive staten videre, måtte han kreve inn nye skatter. Men for å kunne gjøre det, måtte han ha godkjenning fra noe som ble kalt Stenderforsamlingen. Stenderforsamlingen besto av prester fra den katolske kirken og adelen, det vil si de store jordeierne. Begge disse gruppene hadde mye makt i samfunnet på den tiden, og kongen trengte støtte fra dem for å kunne styre. I tillegg ble det også valgt representanter for resten av folket i de ulike delene av landet.

Da Stenderforsamlingen møtte, mente prestene og adelen at hver gruppe skulle sitte og stemme over forslagene for seg, og at hver gruppe skulle telle sammen som en stemme når de skulle stemme over ulike forslag. Det ville betydd at prestene og adelen alltid ville kunne få flertall, og at de representantene som var valgt fra hele resten av folket i praksis ikke ville ha noe de skulle sagt. Det bestemte de valgte representantene for resten av folket seg for å ikke finne seg i. Da kongen også ga støtte til prestene og adelen, gjorde de valgte representantene fra folket opprør. Kongen bestemte seg for å stenge møtesalen, men representantene fra folket gikk samlet derfra og fant seg et annet møtelokale. Der satte de seg ned for å skrive en grunnlov for Frankrike. En grunnlov er en lov som beskriver hvem som skal ha hva slags makt i staten.

Representantene var enige om å kalle seg Nasjonalforsamlingen, og at en valgt Nasjonalforsamling for framtiden skulle ha makt til å vedta lover og bestemme hvem som skulle betale skatt og hvor mye, men de ble uenige om hvor store endringer som ellers burde gjennomføres. Møtelokalet var delt av en midtgang, og de som mente at endringene i måten Frankrike skulle styres på ikke burde bli veldig store, samlet seg på høyre side av midtgangen. De ville bevare mye av det gamle systemet fordi de mente at for store endringer ville skape kaos. Et annet ord for å bevare noe er å konservere, og fra dette har vi ordet konservativ, som blir brukt om dem som ikke ønsker store og raske endringer. De konservative på høyre side av midtgangen mente Frankrike burde beholde kongen, og at han fortsatt burde ha makt til å styre staten i det daglige. De fleste av de som satt på høyre side var rike forretningsmenn, og de mente også at det kun burde være menn som var rike nok til å betale en betydelig skatt som skulle ha stemmerett til Nasjonalforsamlingen.

Fordypning: Les mer om konservatisme på side 13 her: Politiske ideologier

De som samlet seg på venstre side av midtgangen, var i hovedsak menn med utdanning, men som hadde mer middels inntekt. De mente at styringssystemet Frankrike hadde fra før, var tvers gjennom urettferdig. De var det vi kaller radikale. Ordet radikal er i utgangspunktet hentet fra matematikken, og beskriver en linje som går fra utkanten av sirkelen helt inn til midten. Radikale vil endre politikken, ikke bare på overflaten, men helt inn til kjernen i systemet. De som satte seg på venstre side av midgangen mente at Nasjonalforsamlingen burde overta all makt som kongen hadde hatt før, og at Nasjonalforsamlingen burde velges med allmenn stemmerett. Det betydde den gangen ordrett betydde at alle menn skulle få stemme. Å tenke på at også kvinner skulle få stemmerett, var en så radikal endring den gangen, at ingen av representantene kom på å foreslå det.  

Etter det har de som har videreført tanken om at ulikheter må bekjempes, også om det trengs radikale samfunnsendringer for å få dette til, blitt beskrevet som venstresiden i politikken, mens de som er mer konservative, og som mener at det å bevare en del ulikheter er nødvendig for å få samfunnet til å fungere godt, blir omtalt som høyresiden.

Bakgrunn: Hvorfor er Venstre på høyresiden?

Kompetansemål: 

utforske korleis interesser og ideologisk ståstad påverkar våre argument og val av kjelder, og reflektere over korleis det gir seg utslag i forskjellige meiningar