Hvorfor er Venstre på høyresiden?

Da de eldste partiene i Norge ble dannet, handlet konflikten om hvem som skulle ha politisk makt og rettigheter. I den Grunnloven Norge fikk 17. mai 1814, hadde kongen mye makt. Det var han personlig som bestemte hvem som skulle sitte i regjeringen og dermed styre landet i det daglige. Venstre ble stiftet i 1884 av de som ønsket å frata kongen denne makten, og flytte den til Stortinget. Høyre ble dannet samme år av de som var imot en slik endring.

Siden den franske revolusjonen i 1789 har det å stå til venstre politisk handlet om å kjempe for prinsippet om mest mulig likhet. Det å flytte makt fra kongen til Stortinget, innebar mer makt til alle de borgerne som stemmerett, på bekostning av kongen og de som kjente og hadde personlig kontakt med kongen. Det innebar en utjevning av politisk makt, og dermed mer likhet. Venstre og Høyre var dermed som var dekkende navn for hvor partiene sto politisk på 1800-tallet.

Mens Høyre ble beskrevet som et konservativt parti, fordi partiet ønsket å bevare – konservere – det politiske og økonomiske systemet som eksisterte, ble Venstre et liberalt parti. Begrepet liberal er utledet fra det latinske ordet liber, som betyr fri. Liberale ser seg selv som forkjempere for mer frihet, og i dette ligger det også mest mulig frihet fra skatt og andre økonomiske inngrep fra staten.

På 1800-tallet hadde Norge ingen velferdsstat. Mye av statens utgifter gikk til å betale lønn til det som ble omtalt som embetsmennene, det vil si prester, dommere og offiserer. Norge var også i liten grad industrialisert, og flertallet var bønder. Mesteparten av skattene ble derfor betalt av vanlige bønder, og det var særlig bøndenes interesser Venstre ble stiftet for å forsvare. De fleste bøndene i Norge hadde i utgangspunktet mye mindre å leve for enn embetsmennene. Høyere skatt bidro dermed ikke til å utjevne, men heller til å forsterke økonomiske ulikheter, og liberale som kjempet for lavere skatter, hørte dermed til på venstresiden.

Den historiske koblingen mellom det å stå til venstre og det å være liberal, gjør at begrepet Liberal i USA også i dag regnes som å være synonymt med å stå til venstre politisk, og amerikanske Liberals støtter en større velferdsstat med høyere skatter for de rikeste. I flere europeiske land, har derimot begrepet liberal blitt brukt mest av partier som har fortsatt å kjempe for en begrenset stat med lave skatter. Etter at velferdsstaten begynte å vokse fram, har det betydd at de liberale partiene regnes som del av høyresiden på lik linje med de konservative.  

Siden 1900-tallet har Venstre beskrevet seg selv som et sosialliberalt parti som ønsket å kombinere frihet for enkeltmennesket med en velferdsstat som bidrar til utjevning. Det innebærer en politisk plassering i sentrum, til høyre for de røde partiene som ønsker mer utjevning gjennom en større velferdsstat, men også fortsatt til venstre for Høyre. Høyre har i større grad ønsket å begrense statens oppgaver, og med framveksten av velferdsstaten, overtok Høyre rollen som partiet som var mest imot økte skatter. Høyre har dermed også knyttet seg til de liberale ideene, og beskriver seg i dag som et liberalkonservativt parti. Etter årtusenskiftet har Venstre også blitt mer opptatt av å være et liberalt parti i den europeiske tradisjonen, og har dermed flyttet seg nærmere Høyre på den politiske skalaen.

Kompetansemål: 

utforske korleis interesser og ideologisk ståstad påverkar våre argument og val av kjelder, og reflektere over korleis det gir seg utslag i forskjellige meiningar