Alle partier er i utgangspunktet enige om at vi må arbeide for å oppnå en bærekraftig utvikling, det vil si en utvikling som dekker behovene til menneskene på jorda i dag, uten å redusere framtidige generasjoners muligheter til å få dekket sine behov. Spørsmålet er om det er mulig å nå målet om en bærekraftig utvikling uten å gjøre store samfunnsendringer som innebærer at vi forbruker mindre. Partier som beskrives som grønne mener svaret på dette er nei, mens mindre grønne partier i større grad svarer ja.
Skillet mellom grønne og mindre grønne partier handler også om
at de prioriterer ulike goder ulikt. Grønn er naturens farge, og grønne partier
mener i motsetning til de mindre grønne at vern av uberørt natur er viktigere
enn økte inntekter som kan gi oss goder som større hus og flere feriereiser. Grønne
partier ønsker også å legge sterkere begrensninger på bilbruk og i stedet legge
bedre til rette for å gå, sykle eller bruke kollektivtransport.
Aktuelt: Aftenposten: Siv
Jensen advarer: Barnefamilier flykter fra Oslo sentrum på grunn av MDGs
bilfiendtlige politikk
Når skal vi avvikle oljenæringen?
Et av de viktigste stridsspørsmålene i norsk politikk i dag, og
som tydelig skiller de grønne og mindre grønne partene, handler om i hvilken
grad Norge skal fortsette å utvinne olje og gass. Det er få politikere i Norge som
i dag tviler på sammenhengen mellom global oppvarming og menneskeskapte utslipp
av CO2 og andre drivhusgasser, eller at bruk av olje og gass er en hovedårsak
til problemet. Spørsmålet er hvor raskt Norge må avslutte oljevirksomheten.
Tar vi utgangspunkt i denne konflikten, kan SV, Rødt og Venstre
beskrives som grønne partier, i tillegg til Miljøpartiet De Grønne. Disse fire
partiene mener at vi må begynne overgangen med en gang, ved å slutte å gi
oljeselskaper mulighet til å lete og utvinne nye felt på den norske havbunnen. Spesielt
viktig mener de grønne partiene det er viktig at det ikke åpnes for mer
oljeleting lengst nord, hvor naturen også er særlig sårbar for oljesøl. De
andre partiene vektlegger i større grad hensynet til at inntektene fra olje- og
gass bringer inn en av seks kroner på statsbudsjettet, samtidig som det svært
mange mennesker har arbeidet og inntekten sin knyttet til oljenæringen.
Fram til nylig mente mange også at det å slutte med oljeleting
på norske felt, kun vil føre til at oljeselskapene vil utvinne mer i andre
land. I mai i år kom imidlertid ekspertene i Det internasjonale energibyrået med
en ny rapport som fastslo at verden må klare seg med den oljen som er igjen i
de oljefeltene som allerede er i drift om det skal være mulig å unngå global
oppvarming over 1,5 grader. Det vil ikke være rom for noen nye felt i noen land
i verden.
Fordypning: Hva blir konsekvensene om verden ikke klarer å holde oppvarmingen under
1,5 grader?
Det at norsk økonomi har blitt så oljeavhengig i dag, har
sammenheng med at det i alle år etter 1977 har blitt investert mer i olje og
gass gjennom leting, utvinning og rørtransport enn de samlede investeringene i
all annen industri. De grønne partiene mener at om norsk økonomi skal
kunne klare seg uten olje på sikt, må investeringene umiddelbart snus i en
annen retning. De tror også at arbeidsplassene i oljenæringen kan erstattes med
arbeid innenfor utvikling av ny fornybar energi og andre mer framtidsrettede
nye næringer.
Aktuelt: ABC
Nyheter: Stans i oljeleting vil få små økonomiske konsekvenser for Norge
De andre partiene mener derimot at en slik snuoperasjon på
kort sikt ikke er realistisk, og at stans i oljeleting og utvikling av nye
oljefelt ganske umiddelbart vil føre til at størstedelen av de 86 000
arbeidsplassene i leverandørindustrien som bygger oljeplattformer og annet
utstyr til oljeutvinning, vil gå tapt. Dette vil i så fall gi
massearbeidsledighet og økonomisk krise i en rekke lokalsamfunn langs kysten.
Skal dette unngås, må oljenæringen få nye leteområder i de områdene hvor det er
størst sannsynlighet for å finne olje. Og det er i nord.
Aktuelt: Hva sa partiene i debatten om hvor langt nord grensa for oljeleting skal gå? Stortinget: Møte torsdag den 18. juni 2020. Sak nr 2 [10:04:45]
Kompetansemål:
drøfte samanhengen mellom økonomisk vekst, levestandard og livskvalitet i eit globalt og berekraftig perspektiv
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar