Hva mener partiene om olje?

Bruk av olje- og gass som energikilde har vært helt sentral i den velstandsveksten som har skjedd i verden de siste hundre årene, og siden 1980-tallet har norsk økonomi i stor grad blitt basert på olje- og gassutvinning. Men samtidig har vi sett hvordan global oppvarming, forårsaket av forbrenning av olje, gass og kull, truer livsgrunnlaget for mennesker over hele verden. Politisk strid handler om at ulike grupper vektlegger ulike hensyn ulikt. Så hvordan vekter de ulike partiene ulike hensyn i konflikten knyttet til videre satsing på den norske olje- og gassnæringen?

Del klassen i ni grupper. Hver gruppe får tildelt ett av de ni partiene som er på Stortinget i dag. Bruk partiets stortingsvalgprogram, som i stor grad oppsummerer hva partiet vil kjempe for de neste fire årene som kilde. Lag en kort muntlig presentasjon for resten av klassen hvor dere svarer på følgende spørsmål:

1. Hva skriver partiet om hvilken økonomisk betydning olje- og gassnæringen i dag har for inntekter og arbeidsplasser i Norge og i ulike lokalsamfunn i Norge?

2. Hva skriver partiet om hvilken betydning norsk olje- og gassnæring har som bidragsyter til global oppvarming?

3. Hvis partiet støtter at Norge skal fortsette å investere i norsk olje- og gassnæring ved å åpne for mer letevirksomhet: I hvilken grad og hvordan svarer partiet på hvordan Norge likevel skal bidra til å nå Parisavtalens mål om å unngå en global oppvarming over 1,5 grader?

4. Hvis partiet ikke støtter at Norge skal fortsette å investere i norsk olje- og gassnæring ved å åpne for mer letevirksomhet: I hvilken grad svarer partiet på hvordan Norge likevel skal opprettholde inntekter og arbeidsplasser i Norge og i ulike lokalsamfunn i Norge?

   

Oppsummer etter presentasjonene:

1. Hvilke partier støtter videre satsing på norsk olje- og gassnæring ved å åpne nye havområder for oljeleting? Hvilke hensyn og argumenter blir tillagt størst vekt for disse partiene?

2.  Hvilke partier sier nei til å åpne nye havområder for oljeleting? Hvilke hensyn og argumenter blir tillagt størst vekt av disse partiene?

Kilder:
Arbeiderpartiet: https://www.arbeiderpartiet.no/om/program/ (PDF side 15-16)

Høyre: https://hoyre.no/politikk/partiprogram/ (PDF side 13)

Senterpartiet: https://www.senterpartiet.no/stortingsvalg-2021/program/Stortingsprogram-2021-2025-bokm%C3%A5l (PDF side 42-43)

Fremskrittspartiet: https://www.frp.no/files/Partiprogram/2021-2025/Partprogram-2021-2025-web.pdf (Side 68-69)

Sosialistisk Venstreparti:  https://www.sv.no/politikken/arbeidsprogram/ (PDF side 10-11)

Kristelig Folkeparti: https://krf.no/politikk/politisk-program/ (PDF side 69)

Venstre: https://www.venstre.no/assets/Venstres_Stortingsvalgprogram_2021-2025.pdf (Side 9-11)

Miljøpartiet De Grønne:  https://www.mdg.no/partiprogram_og_dybdeinformasjon (PDF side 20-21)

Rødt: https://roedt.no/arbeidsprogram (PDF side 56-57)

 

Kompetansemål samfunnskunnskap

utforske korleis interesser og ideologisk ståstad påverkar våre argument og val av kjelder, og reflektere over korleis det gir seg utslag i forskjellige meiningar

Kompetansemål geografi

drøfte ulike interesser knytte til ressurs- og arealbruk i Noreg, Sápmi/Sábme/Sáepmie og nordområda

Konsekvenser av global oppvarming

Forbrenning av olje og gass, sammen med kull, er hovedårsaken til global oppvarming. Når temperaturen på jorda øker, endres klimaet også på flere måter. Vind- og havstrømmer kan endre retning og det samme kan mønstrene for hvor, når og hvor mye nedbør som kommer. Økt temperatur gir økt fordampning, og dermed økt tørke i noen områder. Vannet som fordamper skal imidlertid også ned igjen, og det gir større nedbørsmengder andre steder. Sommeren i år har dessverre gitt oss mange eksempler på hva global oppvarming kan føre til:

Ekstrem hetebølge i Canada

Flom i Tyskland og Belgia   

Flom i Kina

Skogbrann i Sibir

Skogbrann i Tyrkia og Hellas

Det aller mest alvorlige er at klimaendringene rammer jordbruket og dermed matproduksjonen. I framtiden må vi frykte langt flere sultkatastrofer av den typen som nå rammer Madagaskar. 

Madagaskar er det eneste landet som står overfor en sultkatastrofe uten å befinne seg i krig eller konflikt

Studer figuren og svar på spørsmålene under:

1. Hvilke avlinger kan antas å ville øke og hvilke kan antas å bli redusert ved 1 grads oppvarming?

2. Hvilke avlinger antas å ville bli redusert med mer enn 20 prosent om temperaturen på jorda øker mer enn 2 grader fra førindustrielt nivå?

3. India produserer normalt rundt 100 millioner tonn hvete i året. Hvor av dette kan vi anta blir igjen om temperaturøkningen på jorda skulle bli så mye som fire grader innen utgangen av dette århundret?

Gå til neste side

Kompetansemål geografi

utforske kva endringar i klimaet har å seie for natur og samfunn lokalt, regionalt eller globalt

utforske og gjere greie for årsakene til ein aktuell natur- eller miljøkatastrofe og konsekvensar for menneske, samfunn og natur

 

Kompetansemål samfunnskunnskap

utforske ei utfordring eller ein konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte korleis utfordringa eller konflikten påverkar forskjellige grupper

Olje og norsk økonomi

I 1960 var det fortsatt ni år til det første funnet av olje på norsk kontinentalsokkel, og fortsatt 15 år før den første krona fra oljeutvinning kom inn på statsbudsjettet. Likevel var det lenge siden noen hadde sultet eller manglet tilgang til rent vann i Norge. Vi hadde også kommet langt i å utvikle velferdsstaten, blant annet med tilgang til gratis behandling ved sykehus, og gratis muligheter til å studere ved universiteter og høyskoler. 

Grunnlaget ble skapt gjennom 100 år med industrialisering. Proteksjonistisk politikk med høy toll på importerte ferdigvarer og lav eller ingen toll på importerte råvarer, bidro til at vi fikk bygd opp en rekke ulike industrier for å erstatte importerte varer. I 1960 var de fleste varene i norske butikker produsert i Norge, alt fra klær og sko til vaskemaskiner og radioapparater. Det vi ikke produserte selv, men måtte importere, var først og fremst ulike råvarer, og det vi måtte bruke aller mest penger på å importere, var olje, som blant annet et økende antall biler var avhengig av.

I dag er denne situasjonen nesten snudd fullstendig opp ned. Fra slutten av 1960-tallet har politikken i Norge og andre i-land gått i retning av økt frihandel. Frihandel innebærer å fjerne toll og andre hindringer for å kunne kjøpe og selge varer på tvers av landegrensene. Det innebærer at bedrifter som produserer varer det er mer effektivt å produsere i andre land, blir utkonkurrert og lagt ned. Bedrifter som har særlig gode vilkår for å produsere, kan derimot eksportere mer, og utvide produksjonen. Hvilke produkter et land har særlig gode vilkår for å produsere i en verdensøkonomi preget av frihandel, avhenger av hvilke lokaliseringsfaktorer som finnes i landet.

Etter at den proteksjonistiske politikken ble erstattet av frihandel, har nesten all produksjon av blant annet klær, sko og sportsartikler arbeidsintensiv industri flyttet til land med lavere lønninger. Dette regnes som arbeidsintensive industrier fordi det her fortsatt trengs mye arbeidskraft. Den største kostnaden for bedriftene i disse bransjene er derfor lønn til arbeiderne. Heller ikke innen kunnskapsintensive industrier, som produksjon av elektronikk og legemidler, har norske bedrifter klart seg særlig bra. For slike virksomheter er det tilgang til de aller flinkeste folkene på området som er den viktigste konkurransefordelen. De har i stor grad blitt utkonkurrert av produsenter i andre industriland, som har investert mer i forskning og tiltrukket seg flere fremragende forskere enn det norske bedrifter har gjort.

Bortsett fra matvarer, som fortsatt er beskyttet mot konkurranse fra utlandet gjennom høy toll, er det svært lite av det du kan kjøpe i butikken som er produsert i Norge. Veksten i norsk næringsliv har først og fremst skjedd i næringer som utnytter unike norske naturressurser. Norske havområder er fiskerike, og vilkårene for fiskeoppdrett er gode langs kysten, og produksjon og eksport av fiskeprodukter har økt kraftig. Vi selger også mer aluminium selv om Norge ikke har drivverdige forekomster av bauxitt, som er råstoffet for aluminium. Det importerer vi, først og fremst fra land i Latin-Amerika. Grunnen til at det er lønnsomt å smelte bauxitt om til ren aluminium i Norge, er dette er en kraftkrevende industri, det vil si at det kreves veldig store mengder strøm i produksjonen. Strømprisen har dermed mer å si for kostnadene enn lønningene. Da har Norge, som har veldig gode naturlige vilkår for å produsere strøm fra vannkraft, en stor fordel. 

Selv om eksport av fisk, aluminium og andre metaller har økt, er det likevel olje og gass som siden 1970-tallet har vært Norges største eksportnæring. Fordi olje og gass er ikke-fornybare naturressurser som det finnes begrensede mengder av i verden, har lønnsomheten i denne virksomheten vært mye høyere enn i annen industri. Siden 1977 har det blitt investert mer i leting, utvinning og rørtransport av olje og gass enn de samlede investeringene i all annen industri. Det har bidratt til at den økonomiske veksten i Norge har vært sterkere enn i alle våre naboland. Så selv om det er feil å si at olje har gjort Norge til et av de rike landene i verden, er det ikke tvil om at det er olje som har gjort Norge til et av de aller rikeste blant de rike landene i verden.

Olje og gass står i dag for omtrent halvparten av all norsk eksport, og omtrent hver sjette krone vi bruker på statsbudsjettet, er oljeinntekter. I 2017 ble det anslått at det totalt var rundt 170 000 mennesker som hadde arbeid knyttet til oljeindustrien i Norge. I dette tallet inngår også alle de 86 000 som arbeider i leverandørindustrien, på verft som bygger oljeplattformer, og annen industri som leverer utstyr til oljeproduksjonen. Denne leverandørindustrien utgjør hoveddelen av næringsgrunnlaget i flere kommuner langs kysten. 

1. Hva er forskjellen på proteksjonistisk politikk og frihandel?

2. Hva slags type varer som vi i stor grad produserte i Norge selv i 1960, har i hovedsak blitt lagt ned eller flyttet produksjonen til andre land?

3. Hvilke norske næringer har i tillegg til olje- og gass kunnet eksportere mer etter at Norge og andre i-land la om fra proteksjonisme til mer frihandel?

4.  Hvor stor andel av de samlede investeringene i industriproduksjon har etter 1977 gått inn i olje- og gassnæringen?

5. Hvor stor andel av inntektene på statsbudsjettet kommer i dag fra oljeinntekter?

6. Hvor mange var i 2017 direkte eller indirekte sysselsatt i oljenæringa i Norge?

Gå til neste side

Oljas betydning for Norge i dag

Det var altså ikke olje som gjorde Norge til et i-land, og dermed et rikt land. Betyr det at det heller ikke vil ha så stor betydning om vi i morgen slutter med oljevirksomhet? Nei, så enkelt er det ikke. Les artikkelen om oljas betydning for Norge i dag, og svar på spørsmålene nederst.

Kompetansemål i samfunnskunnskap

utforske og drøfte korleis næringsgrunnlag, innovasjon og teknologi formar og påverkar arbeidsliv og lokalsamfunn i Noreg

utforske og beskrive korleis organiseringa av samfunnet og arbeidslivet i Noreg har endra seg, og drøfte korleis den nordiske samfunnsmodellen møter utfordringar enkeltpersonar og samfunnet står overfor

 

Kompetansemål i geografi

gjere greie for korleis indre og ytre krefter har danna ulike landskap, og utforske og gi døme på korleis menneska som bur der, kan utnytte ressursane

I-land og u-land

Hovedårsaken til forskjellene i levekår mellom fattige og rike land ligger i ulik arbeidsproduktivitet. Begrepet arbeidsproduktivitet brukes for å beskrive hvor mye som blir produsert per arbeidstime. Hvis Anton plukker 16 kurver jordbær på en time, mens Gregor plukker 17, ser vi at Gregors arbeidsproduktivitet er litt høyere. I dette tilfellet kan vi tenke oss at forskjellen skuldes at Gregor jobber litt hardere enn Anton. I rike land er arbeidsproduktiviteten høy, mens i fattige land er arbeidsproduktiviteten lav. Men er vi rikere fordi vi jobber hardere enn det de gjør i fattige land? Den som har sett arbeidere i et fattig land sitte på et nakent sementgulv og sy fotballer for hånd, eller tebønder plukke blader som de kaster i en kurve bak på ryggen sin i et rasende tempo, vil ikke stille spørsmålet. Det er ikke arbeidsinnsatsen, men teknologien vi bruker i arbeidet, som skaper de store skillene i arbeidsproduktivitet, og dermed også i hvor mye som samlet sett blir produsert. Når vi snakker om teknologi, mener vi både de redskapene og maskinene vi kan bruke til produksjon av varer og tjenester, og kunnskap om produksjonsmetoder og bruk av redskaper og maskiner.

Håndverk er vareproduksjon som kan utføres av enkeltpersoner med muskelkraft og enkle redskaper, mens begrepet industri beskriver det at større grupper av mennesker produserer varer sammen ved bruk av maskiner. Prosessen med å gå over fra håndverks- til industriproduksjon kalles industrialisering.

I land hvor det meste fortsatt blir produsert med håndverksmetoder, blir det bare så vidt produsert nok varer til at folk kan overleve. Det innebærer at de aller fleste er fattige Ved hjelp av maskiner kan de samme menneskene med det samme antallet arbeidstimer produsere veldig mye mer enn de kunne tidligere. Når arbeidsproduktiviteten øker, kan det produseres mer av det som det tidligere var mangel på, i tillegg til at mange nye produkter blir tilgjengelige. Når det produseres stadig mer, kan bedriftene også selge og tjene mer. Det er derfor industrialisering som har skapt rikdommen i land som i dag regnes som rike, inkludert Norge. Rike land omtales derfor som industriland – forkortet i-land. Land hvor utviklingen i retning av industrialisering ikke har kommet så langt, og hvor flertallet derfor fortsatt lever i fattigdom, omtales som utviklingsland – u-land.

Forklaringen på at noen land utvikler seg til å bli rike, ligger altså i industrialisering. Ettersom industrialisering er en prosess som tar tid, er det hovedregelen at det er de landene som begynte å industrialisere tidlig, som har de beste levekårene for befolkningen i dag.

Storbritannia var det første landet i verden som ble industrialisert, og prosessen begynte her allerede på 1700-tallet. I likhet med de fleste andre land i nordvest-Europa, startet Norge industrialiseringen på midten av 1800-tallet. Land som Kina startet å industrialisere på midten av 1900-tallet, mens de aller fattigste u-landene, de vil kaller minst utviklede land – MUL-land, fortsatt ikke har kommet ordentlig i gang med å industrialisere.

1. Hva menes med arbeidsproduktivitet?

2. Hvorfor er arbeidsproduktiviteten mye høyere i rike enn i fattige land?

3. Hva innebærer industrialisering?

4. Hvorfor kalles fattige land for u-land?

Gå til neste side 

Det er ikke olje som har gjort Norge til et rikt land!

 «Vi er heldige som bor i Norge», blir det ofte sagt. Og det er utvilsomt sant. I fattige land er det mange som mangler tilgang til nok mat, varme nok klær, en bolig med innlagt vann og kloakk, og helsestell. Langt fra alle i Norge er rike, men de aller fleste har tilgang til alle slike nødvendighetsgoder. Flertallet har også mulighet til å skaffe seg en del luksusgoder, altså goder som ikke egentlig er nødvendige, men som kan bidra til å gjøre livet mer behagelig eller spennende, for eksempel det å dra på ferie.

Mange tenker at olje er en viktig årsak til at Norge er et rikt land, men stemmer det? Når var det Norge ble et rikt land? Hvis vi definerer et rikt land slik vi har gjort her, kan vi fastslå at Norge var rikt allerede mange år før 1975, som var det første året Norge fikk inntekter fra oljevirksomheten inn på statsbudsjettet. Ingenting kan forklares med noe som skjer etterpå, så når Norge begynte å få oljeinntekter etter at vi allerede var blitt et rikt land, kan vi fastslå at oljen ikke kan ha vært en del av forklaringen på at Norge ble rikt. Så hva er det da? Les teksten om i-land og u-land og svar på spørsmålene nederst.

 

Kompetansemål geografi

gjere greie for årsaker til demografiske endringar og drøfte ulike levekår i forskjellige delar av verda

Hvor finner vi olje?

Olje er dannet av planter og dyr, først og fremst alger, som levde i havet for mange millioner år siden. Når levende organismer dør, vil de vanligvis råtne. Men for at forråtnelse skal skje, må det være oksygen til stede. I områder av havet som har lite vannsirkulasjon, kan oksygenet som finnes i vannet raskt bli brukt opp. Det fører til at det begynner å samle seg lag med døde alger som ikke råtner, som slam på havbunnen. Disse slamlagene har senere blitt begravd i tjukke lag med leire.

Leire kommer i utgangspunktet fra fast fjell, men fjellet har forvitret, det vil si at det har smuldret opp i mindre biter. Forvitring skaper løsmasser, alt fra store steinblokker til grus og sand, og leire, som er de aller minste steinbitene. Det at løsmasser blir transportert av elver er et eksempel på erosjon, mens det at leirmassene blir liggende på havbunnen utenfor kysten, er et eksempel på avsetning.

Når stadig nye lag av avsetninger legges oppå de tidligere, blir jordskorpa langsomt presset ned. Dermed kan området motta stadig nye løsmasser. Etter hvert som massene begraves under nye lag, blir de utsatt for stadig større trykk og høyere temperatur. Temperaturen øker med mellom en halv og en grad per 30 meter nedover fra jordoverflata. Varmen og trykket gjør at løsmassene litt etter litt blir til fast fjell. Det at løsmasser på denne måten går tilbake til å bli fast fjell kalles diagenese. Fjell som er dannet av løsmasser som har blitt avsatt og herdet under havbunnen, kalles avsetningssbergarter.

Det blir dannet ulike typer av avsetningsbergarter ut fra hva slags avsetninger det er snakk om. Der det har samlet seg tjukke lag av kalk fra skall og skjeletter fra levende organismer under havbunnen, blir det dannet kalkstein. Der det samler seg tjukke lag med sand, dannes det sandstein. Der det har blitt dannet lag med leire, kan det dannes leirskifer.

Hva skjer så med lagene med dyre- og planterestene som er begravd i leira når leira blir utsatt for trykk og varme og omdannes til skifer? De blir til olje om temperaturen øker til mellom 70 og 100 grader, og til naturgass om det blir det enda varmere.

Siden leirkornene er ørsmå, er hulrommene mellom dem tilsvarende små. Sandkorn er også små, men veldig mye større enn leirkorn. Sandstein er derfor en mye mer porøs bergart, med større hulrom mellom kornene. Det kan også dannes hulrom i kalkstein, dersom det dannes sprekker. Dersom lag med sandstein eller oppsprukket kalkstein ligger over lag med oljeholdig leirskifer, vil trykket føre til at oljen gradvis siver ut av skiferen og over i de mer porøse lagene over.

Hvis disse lagene av sandstein eller kalkstein ligger øverst, vil olja etter hvert piple opp til overflaten, og dersom det skjer, vil den gradvis bli brutt ned av bakterier og forsvinne. Hvis det derimot ligger lag av tettere bergarter over den porøse bergarten igjen, for eksempel et nytt lag av leirskifer, vil olje bli fanget i reservoarbergarten i det vi kaller en oljefelle.

Figuren over viser hvordan en oljefelle dannes. Skiferen, hvor olja opprinnelig ble dannet, kalles kildebergart. Lagene med sandstein eller kalkstein hvor olja samler seg, kalles reservoarbergart, mens det nye laget med skifer som hindrer olja fra å sive opp til overflaten, kalles takbergart.

Det er kun i områder med avsetningsbergarter vi kan finne olje. Avsetningsbergarter dekker tre fjerdeler av kontinentenes overflate i resten av verden, men som vi har sett, er det bare i noen områder, hvor bergrunnen har en spesiell sammensetning og historie, at vi kan finne oljeforekomster som er store og konsentrerte nok til at det kan bli lønnsomt å utvinne dem. For å finne slike områder, har geologer en avgjørende rolle. Geologi er læren om jordas oppbygning og historie, og geologer er eksperter på dette.

I noen deler av verden, blant annet i USA og Midtøsten, finnes de geologiske vilkårene for at olje kan dannes på land, og det var i disse områdene man begynte å utvinne olje først. I Norge består fastlandet mest av størkningsbergarter og omdannede bergarter, som kan inneholde andre typer verdifulle ressurser, men hvor det er umulig å finne olje. Den norske kontinentalsokkelen, det vil si havbunnen under de grunne havområdene utenfor kysten, består derimot mest av avsetningsbergarter, og i noen områder ligger lagene slik at det kan dannes oljefeller. 

Kartet under viser hvor vi hittil har funnet olje på norsk kontinentalsokkel. Mye av kontinentalsokkelen er nå undersøkt, og ressursene hentet ut eller i ferd med å bli hentet ut. De områdene på norsk sokkel hvor geologer mener vilkårene for å kunne finne ny olje nå er størst, finner vi i havet rett utenfor Lofoten og Vesterålen, samt i områdene langt nord i Barentshavet. Dette områder hvor det hittil ikke har blitt gitt tillatelse for leteboring fordi vi her finner verdifulle fiskeressurser og med et rikt fugleliv som er særlig sårbart for oljeutslipp. 

Spørsmål

1. Hvilke vilkår må være til stede for at døde alger ikke skal råtne, men i stedet bli omdannet til olje?

2.  Hvordan kan tjukke lag med leire havne på havbunnen?

3. Hvordan kan løsmasser av leire, sand eller kalk blir til fast fjell?

4.  Hvilke bergarter må være til stede, og hvordan må lagene av de ulike bergartene være plassert i forhold til hverandre, for at det skal kunne dannes oljefeller?

5.  Hvor på norsk kontinentalsokkel tror geologer at sannsynligheten for å kunne finne nye oljefelt i dag er størst?

Gå til neste side