Lærer kan lage et brettspill til elevene selv der det legges inn spørsmål fra faget. Det anbefales å kopiere spillet over på flere A3 ark slik at elevene kan spille i par-eller grupper. Det bør avklares regler som at eleven må stå over et kast dersom han/hun ikke klarer å svare. Det bør også legges inn noen ruter der eleven blir bedt om å rykke fram eller tilbake. Det anbefales terning og brikker. Eleven som kommer først i mål har vunnet.
Da det er tidkrevende å lage et slikt spill, bør lærer passe på å bruke det flere ganger som repetisjonsarbeid.
mandag 4. januar 2010
"Spørsmål fra konvolutt"
Her lager lærer et ark med 15-30 spørsmål. Spørsmålene klippes opp og legges i konvolutt. Antall konvolutter er avhengig av gruppestørrelse som skal brukes og antall elever i klassen.
Elevene organiseres i grupper og hver gruppe får utdelt en konvolutt med spørsmålene i. Første elev trekker et spørsmål og dersom eleven klarer å svare riktig beholder eleven spørsmålet. Klarer han/hun ikke å svare får neste elev på gruppa sjansen osv. Elevene trekker og svarer etter tur. Den eleven som sitter igjen med flest spørsmål til slutt har vunnet.
Denne øvelsen egner seg også godt til begrepsinnlæring. Spørsmålene byttes da ut med samfunnsfaglige begreper.
Det tar litt tid for lærer å ordne konvoluttene, så pass på å samle dem inn for gjentatt bruk i for eksempel repetisjonsarbeid.
Elevene organiseres i grupper og hver gruppe får utdelt en konvolutt med spørsmålene i. Første elev trekker et spørsmål og dersom eleven klarer å svare riktig beholder eleven spørsmålet. Klarer han/hun ikke å svare får neste elev på gruppa sjansen osv. Elevene trekker og svarer etter tur. Den eleven som sitter igjen med flest spørsmål til slutt har vunnet.
Denne øvelsen egner seg også godt til begrepsinnlæring. Spørsmålene byttes da ut med samfunnsfaglige begreper.
Det tar litt tid for lærer å ordne konvoluttene, så pass på å samle dem inn for gjentatt bruk i for eksempel repetisjonsarbeid.
Quiz
En quiz er en spørrekonkurranse der elevene individuelt eller i grupper svarer på en serie spørsmål.
Lærer kan ha skrevet ned et visst antall spørsmål på et ark ut fra tema klassen har jobbet med og deler arkret ut til elevene.Et alternativ kan være at lærer bruker en powerpoint der ett lysbilde er ett svar. Elevene skriver ned spørsmålet og lærer går til neste bilde og svar osv.
Velger lærer å samle inn svarene, kan resultatet inngå i underveisvurdering. Lærer bør da være oppmerksom på at en slik konkurranse oftest etterspør reproduserende kunnskap.
Eksempel på undervisningsopplegg
Quiz om FN og EU
Lærer kan ha skrevet ned et visst antall spørsmål på et ark ut fra tema klassen har jobbet med og deler arkret ut til elevene.Et alternativ kan være at lærer bruker en powerpoint der ett lysbilde er ett svar. Elevene skriver ned spørsmålet og lærer går til neste bilde og svar osv.
Velger lærer å samle inn svarene, kan resultatet inngå i underveisvurdering. Lærer bør da være oppmerksom på at en slik konkurranse oftest etterspør reproduserende kunnskap.
Eksempel på undervisningsopplegg
Quiz om FN og EU
"Vil du bli millionær"
Dette er en spørrekonkurranseform kjent fra TV.
For å velge ut hvilken elev som skal utfordres først, kan man bruke en innledende runde der de elevene som melder seg skal svare fortest mulig på noen inngangsspørsmål. Inngangsspørsmål og spørsmål i selve konkurransen er knyttet til tema klassen har jobbet med og utformes av lærer.
Vinneren av innledende runde plassers i en stol, mens resten av klassen er publikum. Lærer fungerer som programleder og stiller spørsmål og oppgir svaralternativ. For å aktivisere de andre elevene, kan de underveis i konkurransen bli bedt om å skrive ned svar på et ark for å sjekke seg selv. Når eleven i stolen ryker ut, kan ,alt avhengig av tid, ny runde med nye elever ta til.
Selv om denne konkurransen i utgangspunktet er individuell, kan flere aktiveres gjennom at det finns noen hjelpemidler som det å ”ringe en venn” eller å bruke klassen som ”barometer” ved at de i klasssen som tror at svaralternativ A er rett reiser seg osv…
Eksempel på undervisningsopplegg
Vil du bli millionær om Storting, regjering og kommuner
For å velge ut hvilken elev som skal utfordres først, kan man bruke en innledende runde der de elevene som melder seg skal svare fortest mulig på noen inngangsspørsmål. Inngangsspørsmål og spørsmål i selve konkurransen er knyttet til tema klassen har jobbet med og utformes av lærer.
Vinneren av innledende runde plassers i en stol, mens resten av klassen er publikum. Lærer fungerer som programleder og stiller spørsmål og oppgir svaralternativ. For å aktivisere de andre elevene, kan de underveis i konkurransen bli bedt om å skrive ned svar på et ark for å sjekke seg selv. Når eleven i stolen ryker ut, kan ,alt avhengig av tid, ny runde med nye elever ta til.
Selv om denne konkurransen i utgangspunktet er individuell, kan flere aktiveres gjennom at det finns noen hjelpemidler som det å ”ringe en venn” eller å bruke klassen som ”barometer” ved at de i klasssen som tror at svaralternativ A er rett reiser seg osv…
Eksempel på undervisningsopplegg
Vil du bli millionær om Storting, regjering og kommuner
Jeopardy
Dette er en spørrekonkurranse hentet fra TV hvor lærer gir svaret og elevene skal formulere spørsmålet. Jeopardy egner seg godt som gruppekonkurranse, men kan også organiseres individuelt, som en turnering.
Konkurransen består av spørsmål fra tre til fire ulike kategorier. Det kan være en ide å ha en til to kategorier med faglige begreper som er gjennomgått, og en til to kategorier med allmennkunnskap om samfunnet, som navn på land eller politikere. Det er også et poeng å ha spørsmål i alle kategoriene i ulik vanskelighetsgrad fra 1 til 5.
Når lærer har lest svaret, gjelder det for konkurransedeltakerne å sikre seg retten til å svare raskest mulig. Det må gjøres ved et signal, for eksempel gripe en gjenstand, for eksempel svampen, slik at det blir tydelig hvilken elev/gruppe som har sikret seg retten til å svare.
Dersom svaret blir levert som et korrekt spørsmål får eleven/gruppa et antall poeng tilsvarende vanskegraden, og sikrer seg retten til å velge kategori og vanskegrad. Dersom spørsmålet var feil, eller korrekt, men formulert som svar, ikke spørsmål, får eleven/gruppa tilsvarende minuspoeng.
Konkurransen består av spørsmål fra tre til fire ulike kategorier. Det kan være en ide å ha en til to kategorier med faglige begreper som er gjennomgått, og en til to kategorier med allmennkunnskap om samfunnet, som navn på land eller politikere. Det er også et poeng å ha spørsmål i alle kategoriene i ulik vanskelighetsgrad fra 1 til 5.
Når lærer har lest svaret, gjelder det for konkurransedeltakerne å sikre seg retten til å svare raskest mulig. Det må gjøres ved et signal, for eksempel gripe en gjenstand, for eksempel svampen, slik at det blir tydelig hvilken elev/gruppe som har sikret seg retten til å svare.
Dersom svaret blir levert som et korrekt spørsmål får eleven/gruppa et antall poeng tilsvarende vanskegraden, og sikrer seg retten til å velge kategori og vanskegrad. Dersom spørsmålet var feil, eller korrekt, men formulert som svar, ikke spørsmål, får eleven/gruppa tilsvarende minuspoeng.
onsdag 30. desember 2009
Kafevert
Klassen deles inn i grupper på 4-6. Hver gruppe velger en kafevert. Denne personen skal sitte på samme plass hele øvelsen igjennom. Hver kafevert får tildelt et ark med et tema som skal diskuteres i gruppa. Kafeverten tar ned notater. Etter 3-4 minutter, beveger alle gruppemedlemmene seg med unntak av kafeverten seg til neste gruppe. Igjen diskuteres temaet.
Kafevertene har som jobb å ta i mot nye personer å sette disse inn i temaet så langt. Dersom klassen ikke er for stor, beveger gruppene seg fra kafevert/og tema til alle grupper er besøkt. Deretter er det kafevertenes oppgave å legge fram temaene for klassen.
Kafevertene har som jobb å ta i mot nye personer å sette disse inn i temaet så langt. Dersom klassen ikke er for stor, beveger gruppene seg fra kafevert/og tema til alle grupper er besøkt. Deretter er det kafevertenes oppgave å legge fram temaene for klassen.
Framovermeldinger/ vurdering for læring
Framovermeldinger og vurdering for læring betegner de muntlige og skriftlige tilbakemeldingene lærer gir som har til hensikt å hjelpe eleven å forstå hva han/hun må gjøre for å øke sin kompetanse i faget.
I framovermeldinger/ vurdering for læring inngår normalt også vurdering av læring, det vil si en konkretisering av hva eleven har fått til og ikke fått til på den eller de vurderingssituasjonene som ligger til grunn for framovermeldinga.
For at vurdering av læring også skal fungere som vurdering for læring, er det viktig å ikke bare peke på hva eleven har gjort feil/ ikke fått til, men også konkretisere hva eleven har mestret, slik at eleven kan bygge videre på dette ved framtidige vurderingssituasjonener.
Både det å konkretisere hva eleven har fått til og hva eleven må arbeide med for å bli bedre, blir lettere å identifisere, både for lærer og elev, når lærer i forkant har gitt elevene konkrete vurderingskriterier til de aktuelle vurderingssituasjonene.
Det å basere framovermeldinger på elevens egenvurdering kan ofte være hensiktsmessig, særlig når framovermeldinga skal baseres på flere vurderingssituasjoner hvor eleven allerede har fått konkrete tilbakemeldinger, som ved halvårsvurdering.
Eksempler på framovermeldinger
Kommentar til prøve
Kommentar til aktuell debatt
Kommentar til elevers egenvurdering til halvårsvurdering
I framovermeldinger/ vurdering for læring inngår normalt også vurdering av læring, det vil si en konkretisering av hva eleven har fått til og ikke fått til på den eller de vurderingssituasjonene som ligger til grunn for framovermeldinga.
For at vurdering av læring også skal fungere som vurdering for læring, er det viktig å ikke bare peke på hva eleven har gjort feil/ ikke fått til, men også konkretisere hva eleven har mestret, slik at eleven kan bygge videre på dette ved framtidige vurderingssituasjonener.
Både det å konkretisere hva eleven har fått til og hva eleven må arbeide med for å bli bedre, blir lettere å identifisere, både for lærer og elev, når lærer i forkant har gitt elevene konkrete vurderingskriterier til de aktuelle vurderingssituasjonene.
Det å basere framovermeldinger på elevens egenvurdering kan ofte være hensiktsmessig, særlig når framovermeldinga skal baseres på flere vurderingssituasjoner hvor eleven allerede har fått konkrete tilbakemeldinger, som ved halvårsvurdering.
Eksempler på framovermeldinger
Kommentar til prøve
Kommentar til aktuell debatt
Kommentar til elevers egenvurdering til halvårsvurdering
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Om meg
- Torgeir Salih Holgersen
- Jeg er lektor med hovedfag i samfunnsgeografi fra Universitetet i Oslo.