Rangering av yrker

Denne øvelsen kan være en introduksjon til undervisning om yrkesvalg, kjønnsroller og sosialisering og om inntektsforskjeller og systemet for lønnsfastsettelse.

Læringsmål
* Kunne reflektere over forhold som kan påvirke lønnsnivået i ulike yrker, inkludert kjønn

Gjennomføring
Opplegget starter med at elevene i grupper får i oppgave å rangere ni ulike yrker etter hvilke de oppfatter som mest og minst ansvarsfulle. De ni yrkene kan være: Administrerende direktør, aksjemegler, brannmann, bussjåfør, fiskefiletarbeider, førskolelærer, historieprofessor, oljearbeider og sykepleier.

Normalt er det god praksis å klargjøre for elevene hva undervisninga skal handle om, og hvorfor de skal gjøre en øvelse. I akkurat denne øvelsen er det imidlertid et poeng å ikke i utgangspunktet forklare elevene hvorfor de skal gjøre denne øvelsen eller presentere læringsmålet før etter øvelsen er gjennomført, ettersom det kan komme til å påvirke elevenes vurderinger.

For å kunne gjennomføre rangeringa, må elevene ha en forståelse av hva som ligger i begrepet ansvar. En mulig definisjon kan være at graden av ansvar er knyttet til hvor store konsekvenser det får å gjøre feil.

Deretter bes elevene rangere yrkene etter hvilke yrker de oppfatter som mest og minst slitsomme. Elevenes rangeringer settes opp på tavla.

Deretter tar klassen en felles diskusjon av hva som styrer lønninger. Er lønn en kompensasjon for ansvar eller slit, eller reflekterer lønn noe annet? De ni yrkene rangeres etter lønn. Lærer tar styringa her i dialog med klassen.

Utdanning blir trolig nevnt som en faktor som påvirker lønn av elevene. Ranger yrkene etter hvor lang utdanning de krever. Kan det forklare lønnsforskjellene?

Noen av yrkene vil utmerke seg ved å kreve relativt høy utdanning men relativt lav lønn. Ofte vil elevene også ha rangert disse yrkene som både ansvarstunge og slitsomme. Hva kan forklare dette?

Diskuter til slutt hvilke av de ni yrkene som er typiske mannsyrker og typiske kvinneyrker.

tegneserier, vitser og gåter

Tegneserier, karikaturer, vitser og gåter er ideelle som utgangspunkt for tolkning og til å trene tenkeferdigheter på. Det er et hav av vitser å finne på humorbua.no.

Donald Duck og hans medborgere i Andeby kan være et godt utgangspunkt for å jobbe med samfunnsfaget; Kriminalitet: B-gjengen = tragisk oppvekst eller? Svarte Petter; typisk kriminelt utseende? Hvilket politisk parti tror du Donald ville stemt på? Hva med Bestemor Duck og Onkel Skrue? For ikke å snakke om sosial lagdeling og fordeling av goder.

Eksempler på undervisningsopplegg
Amerikaner på sightseeing (kultur, fordommer)
B-gjengen (normer, kriminalitet)

Bruk av skjønnlitteratur/bilder/kunst

Bilder i form av malerier, foto eller karikaturtegninger er ideelle som utgangspunkt for tolkning og til å trene tenkeferdigheter på. Skjønnlitteratur gir opplevelse og kan åpne opp for noe som er kjent, og som læringen kan forankres i.

Bruk av skjønnlitteratur for å dekke kompetansemål i samfunnsfag kan ta forholdsvis lang tid. Timetallet elevene har til disposisjon til et slikt opplegg kan imidlertid utvides gjennom å organisere arbeidet tverrfaglig med norsk, eventuelt engelsk.

Aktuelle bøker
· ”Gutten”, novelle av Ingvar Ambjørnsen (Arbeidsmiljø)
· ”Grisen”, novelle av Lars Saabye Christensen (Kulturkonflikt)
· ”Små-Brekker’n”, Novelle av Tore Tveit (Sosialisering)
· Jungelbarnet. Bok av Sabine Kuegler (Sosialisering og ferdigheter)
· Øyeblikkets tyranni. Bok av Thomas Hylland Eriksen (Det moderne samfunn)
· ”Anekdote til senkning av arbeidsmoralen” Novelle av Heinrich Böhl (Samfunnsendring, sosialisering, arbeid, produksjon)
· Letters to Lilly on how the World works. Bok av Alan MacFarlane. (Forfatteren er professor i antropologi; boka inneholder noe om alle hovedområder i faget)
· Lesebok for levende. Lillian og Vigdis Hjorth(red.) (Alle temaer)

Aktuelle bilder
Samfunnskritiske bilder av Rolf Groven

”Krabb og skriv”

Metoden er velegnet til oppstart av prosjektarbeid. Lærer har tatt med en gråpapirrull og tusjer. Gråpapiret rulles ut på gulvet. Alle elevene får hver sin tusj. Elevene får i oppgave å skrive ned forslag til tema/problemstillinger for prosjektet. Lærer krabber også sammen med elevene og skriver. Den lange plakaten henges så opp i klasserommet slik at elevene kan lese forslagene.

Tanken bak at elevene skal krappe og skrive, er at bevegelse kombinert med at elevene ser hva medelever skriver fremmer kreativitet og gode ideer. Metoden skaper en ”myldrestermning” som gjør at terskel for å komme med innspill senkes. Det er sannsynlig at flere elever våger å komme med ideer på en slik måte en dersom lærer skulle bedt elevene rekke opp hånda for så å skrive forslag på tavla.

Selvstendig studiearbeid

Med selvstendig studiearbeid menes at elever etter avtale med lærer arbeider på egen hånd ut fra læreplanmål. Det individuelle læringsarbeidet kan være organisert eller tilrettelagt i større eller mindre grad. Elevene bør uansett lage en plan for arbeidet og forevise lærer denne planen.

Ekspert på et tema

Øvelse i gruppe hentet fra samarbeidslæring og som egner seg godt dersom læreboka skal brukes til innhenting av fagstoff over et nytt tema.

Elevene sitter i grupper på 4. Lærer har kopiert opp et A4 ark til alle elevene. Arket er delt i fire nummererte ruter og der hver nummererte rute inneholder et tema og referanse til sider som skal leses i læreboka. Hver elev skal så ta ansvar for å lese og fylle ut stikkord i sin rute på arket. Hver elev har kun ansvar for en rute.

Etter en avtalt tid skal elev 1 melde tilbake til de andre gruppemedlemmene om hva han/hun har lest- medelevene lytter og tar ned notater i rute en på sitt ark. Når alle elevene har meldt tilbake og alle har skrevet inn stikkord, vil elevene sitte tilbake med et ark der alle rutene er fylt inn med stikkord. Hjelpearket kan så brukes av elevene til videre lesing og etterlæring.

"Del et problem"

Dette er en øvelse hentet fra samarbeidslæring og som egner seg spesielt godt som en repetisjonsøvelse: Elevene sitter i grupper på fire og fire. Hver gruppe får utdelt fire nummererte stiftede ark, hvert ark med et sentralt stikkord. Hver elev får et ark. Lærer tar tiden: Elevene får 2--3 minutter til å skrive ned det de kommer på i tilknytning til sitt tildelte stikkord. Når tiden er ute, gir eleven arket fra seg til sidemannen i gruppen. Etter fjerde veksling har alle elevene fått kommentere alle stikkordene. Hver elev vil nå ha det samme arket som han/hun startet med. Elevene kan i tur presentere sitt stikkord.

En annen variant når "fire runder er kjørt", er at de som sitter med ark nummer fire, danner nye grupper med andre firere i klassen. De deler det de har med hverandre, for deretter å gå tilbake til sin utgangsgruppe for å presentere sine funn for resten av gruppemedlemmene. Det anbefales her å sette nummerlapper på de ulike bordene, slik at når elevene skal bevege seg, får treere fra bord 1, 2 og 3 beskjed om å gå til bord 4, mens treere fra bord 4, 5 og 6 setter seg på gruppe 5 osv.