Hvor finner vi olje?

I mer enn hundre år har olje vært den viktigste energiressursen i verden. Vi finner olje under bakken i mange deler av verden, men langt fra overalt. I Vest-Europa er Norge det landet som har endt opp med de største oljeforekomstene. Hva er egentlig olje, hvorfor har vi rike oljeforekomster akkurat i Norge, og hvor er det mest sannsynlig å finne mer olje i framtiden? Les teksten om hvor vi finner olje og svar på spørsmålene nederst.

Kompetansemål geografi

gjere greie for korleis indre og ytre krefter har danna ulike landskap, og utforske og gi døme på korleis menneska som bur der, kan utnytte ressursane

utforske og presentere geografiske forhold og prosessar ved å bruke ulike kjelder, inkludert kart

Olje og valget

Om Norge skal fortsette å satse på olje og gass, er blant et av de mest omstridte temaene i norsk politikk. I denne læringsstien skal vi se på hvor vi finner olje, hvilken betydning olje har hatt og har for Norge, og hvordan utslipp fra olje og andre fossile brensler påvirker klima og livsgrunnlaget for folk i ulike deler av verden. Deretter skal vi se på hvordan partiene vektlegger ulike hensyn på ulik måte, og hvordan de presenterer prioriteringene sine overfor velgerne.

Gå til neste side

Kompetansemål geografi

utforske og presentere geografiske forhold og prosessar ved å bruke ulike kjelder, inkludert kart

 gjere greie for korleis indre og ytre krefter har danna ulike landskap, og utforske og gi døme på korleis menneska som bur der, kan utnytte ressursane

drøfte ulike interesser knytte til ressurs- og arealbruk i Noreg, Sápmi/Sábme/Sáepmie og nordområda

reflektere over eigen ressursbruk og ressursbruken i Noreg i eit globalt og berekraftig perspektiv

utforske kva endringar i klimaet har å seie for natur og samfunn lokalt, regionalt eller globalt

utforske og gjere greie for årsakene til ein aktuell natur- eller miljøkatastrofe og konsekvensar for menneske, samfunn og natur

gjere greie for årsaker til demografiske endringar og drøfte ulike levekår i forskjellige delar av verda

 

Kompetansemål samfunnskunnskap

utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar

utforske korleis interesser og ideologisk ståstad påverkar våre argument og val av kjelder, og reflektere over korleis det gir seg utslag i forskjellige meiningar

utforske og beskrive korleis organiseringa av samfunnet og arbeidslivet i Noreg har endra seg, og drøfte korleis den nordiske samfunnsmodellen møter utfordringar enkeltpersonar og samfunnet står overfor

utforske og drøfte korleis næringsgrunnlag, innovasjon og teknologi formar og påverkar arbeidsliv og lokalsamfunn i Noreg

utforske ei utfordring eller ein konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte korleis utfordringa eller konflikten påverkar forskjellige grupper

drøfte samanhengen mellom økonomisk vekst, levestandard og livskvalitet i eit globalt og berekraftig perspektiv

Hvor grønn bør politikken være?

Alle partier er i utgangspunktet enige om at vi må arbeide for å oppnå en bærekraftig utvikling, det vil si en utvikling som dekker behovene til menneskene på jorda i dag, uten å redusere framtidige generasjoners muligheter til å få dekket sine behov. Spørsmålet er om det er mulig å nå målet om en bærekraftig utvikling uten å gjøre store samfunnsendringer som innebærer at vi forbruker mindre. Partier som beskrives som grønne mener svaret på dette er nei, mens mindre grønne partier i større grad svarer ja.

Skillet mellom grønne og mindre grønne partier handler også om at de prioriterer ulike goder ulikt. Grønn er naturens farge, og grønne partier mener i motsetning til de mindre grønne at vern av uberørt natur er viktigere enn økte inntekter som kan gi oss goder som større hus og flere feriereiser. Grønne partier ønsker også å legge sterkere begrensninger på bilbruk og i stedet legge bedre til rette for å gå, sykle eller bruke kollektivtransport.

Aktuelt: Aftenposten: Siv Jensen advarer: Barnefamilier flykter fra Oslo sentrum på grunn av MDGs bilfiendtlige politikk

 

Når skal vi avvikle oljenæringen?

Et av de viktigste stridsspørsmålene i norsk politikk i dag, og som tydelig skiller de grønne og mindre grønne partene, handler om i hvilken grad Norge skal fortsette å utvinne olje og gass. Det er få politikere i Norge som i dag tviler på sammenhengen mellom global oppvarming og menneskeskapte utslipp av CO2 og andre drivhusgasser, eller at bruk av olje og gass er en hovedårsak til problemet. Spørsmålet er hvor raskt Norge må avslutte oljevirksomheten.

Tar vi utgangspunkt i denne konflikten, kan SV, Rødt og Venstre beskrives som grønne partier, i tillegg til Miljøpartiet De Grønne. Disse fire partiene mener at vi må begynne overgangen med en gang, ved å slutte å gi oljeselskaper mulighet til å lete og utvinne nye felt på den norske havbunnen. Spesielt viktig mener de grønne partiene det er viktig at det ikke åpnes for mer oljeleting lengst nord, hvor naturen også er særlig sårbar for oljesøl. De andre partiene vektlegger i større grad hensynet til at inntektene fra olje- og gass bringer inn en av seks kroner på statsbudsjettet, samtidig som det svært mange mennesker har arbeidet og inntekten sin knyttet til oljenæringen.

Fram til nylig mente mange også at det å slutte med oljeleting på norske felt, kun vil føre til at oljeselskapene vil utvinne mer i andre land. I mai i år kom imidlertid ekspertene i Det internasjonale energibyrået med en ny rapport som fastslo at verden må klare seg med den oljen som er igjen i de oljefeltene som allerede er i drift om det skal være mulig å unngå global oppvarming over 1,5 grader. Det vil ikke være rom for noen nye felt i noen land i verden.

Fordypning: Hva blir konsekvensene om verden ikke klarer å holde oppvarmingen under 1,5 grader?

Det at norsk økonomi har blitt så oljeavhengig i dag, har sammenheng med at det i alle år etter 1977 har blitt investert mer i olje og gass gjennom leting, utvinning og rørtransport enn de samlede investeringene i all annen industri. De grønne partiene mener at om norsk økonomi skal kunne klare seg uten olje på sikt, må investeringene umiddelbart snus i en annen retning. De tror også at arbeidsplassene i oljenæringen kan erstattes med arbeid innenfor utvikling av ny fornybar energi og andre mer framtidsrettede nye næringer.

Aktuelt: ABC Nyheter: Stans i oljeleting vil få små økonomiske konsekvenser for Norge

De andre partiene mener derimot at en slik snuoperasjon på kort sikt ikke er realistisk, og at stans i oljeleting og utvikling av nye oljefelt ganske umiddelbart vil føre til at størstedelen av de 86 000 arbeidsplassene i leverandørindustrien som bygger oljeplattformer og annet utstyr til oljeutvinning, vil gå tapt. Dette vil i så fall gi massearbeidsledighet og økonomisk krise i en rekke lokalsamfunn langs kysten. Skal dette unngås, må oljenæringen få nye leteområder i de områdene hvor det er størst sannsynlighet for å finne olje. Og det er i nord.

Aktuelt: Hva sa partiene i debatten om hvor langt nord grensa for oljeleting skal gå? Stortinget: Møte torsdag den 18. juni 2020. Sak nr 2 [10:04:45]  

Kompetansemål: 

drøfte samanhengen mellom økonomisk vekst, levestandard og livskvalitet i eit globalt og berekraftig perspektiv

Hvorfor er Venstre på høyresiden?

Da de eldste partiene i Norge ble dannet, handlet konflikten om hvem som skulle ha politisk makt og rettigheter. I den Grunnloven Norge fikk 17. mai 1814, hadde kongen mye makt. Det var han personlig som bestemte hvem som skulle sitte i regjeringen og dermed styre landet i det daglige. Venstre ble stiftet i 1884 av de som ønsket å frata kongen denne makten, og flytte den til Stortinget. Høyre ble dannet samme år av de som var imot en slik endring.

Siden den franske revolusjonen i 1789 har det å stå til venstre politisk handlet om å kjempe for prinsippet om mest mulig likhet. Det å flytte makt fra kongen til Stortinget, innebar mer makt til alle de borgerne som stemmerett, på bekostning av kongen og de som kjente og hadde personlig kontakt med kongen. Det innebar en utjevning av politisk makt, og dermed mer likhet. Venstre og Høyre var dermed som var dekkende navn for hvor partiene sto politisk på 1800-tallet.

Mens Høyre ble beskrevet som et konservativt parti, fordi partiet ønsket å bevare – konservere – det politiske og økonomiske systemet som eksisterte, ble Venstre et liberalt parti. Begrepet liberal er utledet fra det latinske ordet liber, som betyr fri. Liberale ser seg selv som forkjempere for mer frihet, og i dette ligger det også mest mulig frihet fra skatt og andre økonomiske inngrep fra staten.

På 1800-tallet hadde Norge ingen velferdsstat. Mye av statens utgifter gikk til å betale lønn til det som ble omtalt som embetsmennene, det vil si prester, dommere og offiserer. Norge var også i liten grad industrialisert, og flertallet var bønder. Mesteparten av skattene ble derfor betalt av vanlige bønder, og det var særlig bøndenes interesser Venstre ble stiftet for å forsvare. De fleste bøndene i Norge hadde i utgangspunktet mye mindre å leve for enn embetsmennene. Høyere skatt bidro dermed ikke til å utjevne, men heller til å forsterke økonomiske ulikheter, og liberale som kjempet for lavere skatter, hørte dermed til på venstresiden.

Den historiske koblingen mellom det å stå til venstre og det å være liberal, gjør at begrepet Liberal i USA også i dag regnes som å være synonymt med å stå til venstre politisk, og amerikanske Liberals støtter en større velferdsstat med høyere skatter for de rikeste. I flere europeiske land, har derimot begrepet liberal blitt brukt mest av partier som har fortsatt å kjempe for en begrenset stat med lave skatter. Etter at velferdsstaten begynte å vokse fram, har det betydd at de liberale partiene regnes som del av høyresiden på lik linje med de konservative.  

Siden 1900-tallet har Venstre beskrevet seg selv som et sosialliberalt parti som ønsket å kombinere frihet for enkeltmennesket med en velferdsstat som bidrar til utjevning. Det innebærer en politisk plassering i sentrum, til høyre for de røde partiene som ønsker mer utjevning gjennom en større velferdsstat, men også fortsatt til venstre for Høyre. Høyre har i større grad ønsket å begrense statens oppgaver, og med framveksten av velferdsstaten, overtok Høyre rollen som partiet som var mest imot økte skatter. Høyre har dermed også knyttet seg til de liberale ideene, og beskriver seg i dag som et liberalkonservativt parti. Etter årtusenskiftet har Venstre også blitt mer opptatt av å være et liberalt parti i den europeiske tradisjonen, og har dermed flyttet seg nærmere Høyre på den politiske skalaen.

Kompetansemål: 

utforske korleis interesser og ideologisk ståstad påverkar våre argument og val av kjelder, og reflektere over korleis det gir seg utslag i forskjellige meiningar

Hvorfor bruker vi begrepene høyre og venstre i politikken?

Det at vi bruker retningsbegrepene høyre og venstre som beskrivelser av en konfliktlinje i politikken, har en historisk opprinnelse. I 1789 var kongen i Frankrike gått helt tom for penger. For å kunne drive staten videre, måtte han kreve inn nye skatter. Men for å kunne gjøre det, måtte han ha godkjenning fra noe som ble kalt Stenderforsamlingen. Stenderforsamlingen besto av prester fra den katolske kirken og adelen, det vil si de store jordeierne. Begge disse gruppene hadde mye makt i samfunnet på den tiden, og kongen trengte støtte fra dem for å kunne styre. I tillegg ble det også valgt representanter for resten av folket i de ulike delene av landet.

Da Stenderforsamlingen møtte, mente prestene og adelen at hver gruppe skulle sitte og stemme over forslagene for seg, og at hver gruppe skulle telle sammen som en stemme når de skulle stemme over ulike forslag. Det ville betydd at prestene og adelen alltid ville kunne få flertall, og at de representantene som var valgt fra hele resten av folket i praksis ikke ville ha noe de skulle sagt. Det bestemte de valgte representantene for resten av folket seg for å ikke finne seg i. Da kongen også ga støtte til prestene og adelen, gjorde de valgte representantene fra folket opprør. Kongen bestemte seg for å stenge møtesalen, men representantene fra folket gikk samlet derfra og fant seg et annet møtelokale. Der satte de seg ned for å skrive en grunnlov for Frankrike. En grunnlov er en lov som beskriver hvem som skal ha hva slags makt i staten.

Representantene var enige om å kalle seg Nasjonalforsamlingen, og at en valgt Nasjonalforsamling for framtiden skulle ha makt til å vedta lover og bestemme hvem som skulle betale skatt og hvor mye, men de ble uenige om hvor store endringer som ellers burde gjennomføres. Møtelokalet var delt av en midtgang, og de som mente at endringene i måten Frankrike skulle styres på ikke burde bli veldig store, samlet seg på høyre side av midtgangen. De ville bevare mye av det gamle systemet fordi de mente at for store endringer ville skape kaos. Et annet ord for å bevare noe er å konservere, og fra dette har vi ordet konservativ, som blir brukt om dem som ikke ønsker store og raske endringer. De konservative på høyre side av midtgangen mente Frankrike burde beholde kongen, og at han fortsatt burde ha makt til å styre staten i det daglige. De fleste av de som satt på høyre side var rike forretningsmenn, og de mente også at det kun burde være menn som var rike nok til å betale en betydelig skatt som skulle ha stemmerett til Nasjonalforsamlingen.

Fordypning: Les mer om konservatisme på side 13 her: Politiske ideologier

De som samlet seg på venstre side av midtgangen, var i hovedsak menn med utdanning, men som hadde mer middels inntekt. De mente at styringssystemet Frankrike hadde fra før, var tvers gjennom urettferdig. De var det vi kaller radikale. Ordet radikal er i utgangspunktet hentet fra matematikken, og beskriver en linje som går fra utkanten av sirkelen helt inn til midten. Radikale vil endre politikken, ikke bare på overflaten, men helt inn til kjernen i systemet. De som satte seg på venstre side av midgangen mente at Nasjonalforsamlingen burde overta all makt som kongen hadde hatt før, og at Nasjonalforsamlingen burde velges med allmenn stemmerett. Det betydde den gangen ordrett betydde at alle menn skulle få stemme. Å tenke på at også kvinner skulle få stemmerett, var en så radikal endring den gangen, at ingen av representantene kom på å foreslå det.  

Etter det har de som har videreført tanken om at ulikheter må bekjempes, også om det trengs radikale samfunnsendringer for å få dette til, blitt beskrevet som venstresiden i politikken, mens de som er mer konservative, og som mener at det å bevare en del ulikheter er nødvendig for å få samfunnet til å fungere godt, blir omtalt som høyresiden.

Bakgrunn: Hvorfor er Venstre på høyresiden?

Kompetansemål: 

utforske korleis interesser og ideologisk ståstad påverkar våre argument og val av kjelder, og reflektere over korleis det gir seg utslag i forskjellige meiningar

Høyre mot venstre i politikken

Skillet mellom høyresiden og venstresiden i politikken handler om hvor viktig prinsippet om likhet skal være. Venstresiden mener likhet er veldig viktig, og at ulikheter i hovedsak skyldes urettferdige maktforhold. Høyresiden mener derimot at vi må godta en del ulikhet for å få samfunnet til å fungere godt. Mellom høyre og venstre finner vi sentrum, som aksepterer mer ulikhet enn venstresiden, men som også ønsker mer utjevning enn høyresiden.

Bakgrunn: Hvorfor bruker vi begrepene høyre og venstre i politikken?

Opprinnelig handlet skillet om fordeling av politisk makt, men i dag handler konflikten mest om fordeling av økonomiske goder. Særlig handler det om hvor mange av de godene vi benytter oss av vi må betale for selv, og hvor mange vi skal få fra det offentlige. Begrepet offentlig bruker vi om det som er felles og åpent for alle. Når vi snakker om det offentlige, snakker vi om alle de oppgavene som staten, kommunene og fylkeskommunene til sammen utfører.  

I Norge tilbyr det offentlige flere gratis eller subsidierte tjenester til innbyggerne enn i de fleste andre land. At noe er subsidiert, betyr at det offentlige betaler en del av kostnaden ved å produsere en vare eller tjeneste, mens kunden eller brukeren betaler resten. Enkeltmennesker kan også motta flere typer pengestøtte fra det offentlige i Norge. En stat som på denne måten tar ansvar for at innbyggerne får hjelp og støtte i mange faser av livet, kaller vi en velferdsstat.

Alle partier som har noen betydning i Norge i dag, er enige om at både utdanning og sykehusbehandling skal fortsette å være goder som det offentlige betaler for. Samtidig finner du heller ingen partier som mener at du skal kunne gå og hente deg gratis cola i friminuttet, betalt av det offentlige. Men burde du få sunn mat gratis på skolen? Og skal tog- eller bussturen din være et offentlig gode som det offentlige betaler for? Skal det i så fall bare være gratis om du er på vei til og fra skolen, eller skal det også være gratis når du drar på trening etter skoletid? Der begynner uenigheten. Partiene kan plasseres på en skala med som mener at langt flere goder bør være offentlige og gratis lengst til venstre, og de som heller vil ha lavere skatter til høyre.

 

Rødt

SV

Ap

MDG

Sp

KrF

Venstre

Høyre

Frp

Bakgrunn: Hvorfor er partiet som heter Venstre på høyresiden

Aktuelt: Burde tannlege bli gratis også for voksne? Se hva partiene sier:

ABC Nyheter: Høyre om offentlig tannhelse til alle: – 12 milliarder kroner er et stort beløp

Fri fagbevegelse: Tannhelse og velferd: Tannhelse er en vinnersak for venstresida, mener Rødt-lederen. Dette vil Rødt, SV, Ap, Sp og MDG gjøre

Røde til venstre og blå til høyre

Om goder du ellers må betale for av egen lomme blir offentlig og gratis, vil alle som bruker godet spare like mye på at det. Men når det offentlige dermed får økte utgifter, må også inntektene økes, og det betyr som regel økte skatter. Skatt betales som prosent av inntekten og formuen du har, og det betyr at økt skatt gir mye større utgifter for den som tjener og eier mye enn for den som tjener lite. Om velferdsstaten tilbyr flere gratis goder, bidrar det dermed til å jevne ut de systematiske forskjellene i fordeling av goder og byrder vi kan omtale som klasseskiller. 

Partiene på venstresiden mener politikk i stor grad handler om interessemotsetninger mellom ulike klasser, og ser seg selv som forsvarere av vanlige arbeidere. Denne motsetningen kommer fram når arbeidere organiserer seg i fagforeninger for å sikre seg en større del av verdiene som skapes i bedriftene på bekostning av eierne. I denne kampen har arbeiderne lenge røde flagg som betyr vilje til kamp, altså det motsatte av hvitt flagg, som betyr at man overgir seg. Partiene på venstresiden omtales derfor også som røde.

Som kontrast til de røde på venstresiden, omtales høyresiden ofte som blå. De omtales også som borgerlige. Begrepet borger beskrev i middelalderen dem som levde innenfor en borg eller bymur, og som hadde rett til å drive egne forretninger der. 

Borgerlige forsvarer interessene til dem som eier private bedrifter, men er uenige i at politikk handler om interessemotsetninger mellom ulike klasser. De mener at også arbeiderne vil tape på at de som eier bedrifter blir pålagt høyere skatter. Borgerlige ser i stedet motsetningen mellom høyre og venstresiden som et resultat av ulik ideologi. Vi bruker ordet ideologi om oppfatninger av hvordan samfunnet fungerer, og hva som er rett og galt.

Kompetansemål: 

utforske korleis interesser og ideologisk ståstad påverkar våre argument og val av kjelder, og reflektere over korleis det gir seg utslag i forskjellige meiningar

Hva er politikk?

 

Kompetansemål: vurdere korleis utøving av makt påverkar enkeltpersonar og samfunn

 Har du opplevd å ikke komme med et overfylt tog? Eller har du måttet vente i tre timer fordi den ene bussen som går fra hjemplassen din, ikke kom? Slike problemer kan løses ved at det offentlige, altså staten og kommunene, bruker mer penger på kollektivtransport. Men hvis pengene til dette tas fra andre formål, kan du kanskje oppleve at fritidsklubben blir lagt ned i stedet. Kanskje bryr du deg ikke om det, fordi du likevel ikke bruker tilbudet, men det er det andre som gjør. De økte utgiftene kan også dekkes inn av mer bruk av bompenger eller økte skatt på høye inntekter. Men det betyr at enten økte utgifter for de som bruker bil mye, eller så vil de som har klart å skaffe seg en godt betalt jobb sitte igjen med mindre. Så hvem skal få viljen sin?

Det er et spørsmål om makt. Makt kan vi definere som evnen til å få gjennomslag for sin vilje, også der en møter motstand. Politikk handler om hvem som skal ha makt i et samfunn, og hvordan de som har makt, bruker denne makten til å fordele goder og byrder. Goder er alt vi ønsker oss og setter pris på. Eksempler på goder kan være god og næringsrik mat, gratis og god skole, effektiv sykehusbehandling, lange ferier og ren luft. Byrder er alt vi gjerne skulle sluppet. Eksempler kan være ensformig arbeid og lang arbeidsdag, lang ventetid hos legen, høye skatter eller forurenset drikkevann.