Klassen deles inn i grupper på 4-6. Hver gruppe velger en kafevert. Denne personen skal sitte på samme plass hele øvelsen igjennom. Hver kafevert får tildelt et ark med et tema som skal diskuteres i gruppa. Kafeverten tar ned notater. Etter 3-4 minutter, beveger alle gruppemedlemmene seg med unntak av kafeverten seg til neste gruppe. Igjen diskuteres temaet.
Kafevertene har som jobb å ta i mot nye personer å sette disse inn i temaet så langt. Dersom klassen ikke er for stor, beveger gruppene seg fra kafevert/og tema til alle grupper er besøkt. Deretter er det kafevertenes oppgave å legge fram temaene for klassen.
onsdag 30. desember 2009
Framovermeldinger/ vurdering for læring
Framovermeldinger og vurdering for læring betegner de muntlige og skriftlige tilbakemeldingene lærer gir som har til hensikt å hjelpe eleven å forstå hva han/hun må gjøre for å øke sin kompetanse i faget.
I framovermeldinger/ vurdering for læring inngår normalt også vurdering av læring, det vil si en konkretisering av hva eleven har fått til og ikke fått til på den eller de vurderingssituasjonene som ligger til grunn for framovermeldinga.
For at vurdering av læring også skal fungere som vurdering for læring, er det viktig å ikke bare peke på hva eleven har gjort feil/ ikke fått til, men også konkretisere hva eleven har mestret, slik at eleven kan bygge videre på dette ved framtidige vurderingssituasjonener.
Både det å konkretisere hva eleven har fått til og hva eleven må arbeide med for å bli bedre, blir lettere å identifisere, både for lærer og elev, når lærer i forkant har gitt elevene konkrete vurderingskriterier til de aktuelle vurderingssituasjonene.
Det å basere framovermeldinger på elevens egenvurdering kan ofte være hensiktsmessig, særlig når framovermeldinga skal baseres på flere vurderingssituasjoner hvor eleven allerede har fått konkrete tilbakemeldinger, som ved halvårsvurdering.
Eksempler på framovermeldinger
Kommentar til prøve
Kommentar til aktuell debatt
Kommentar til elevers egenvurdering til halvårsvurdering
I framovermeldinger/ vurdering for læring inngår normalt også vurdering av læring, det vil si en konkretisering av hva eleven har fått til og ikke fått til på den eller de vurderingssituasjonene som ligger til grunn for framovermeldinga.
For at vurdering av læring også skal fungere som vurdering for læring, er det viktig å ikke bare peke på hva eleven har gjort feil/ ikke fått til, men også konkretisere hva eleven har mestret, slik at eleven kan bygge videre på dette ved framtidige vurderingssituasjonener.
Både det å konkretisere hva eleven har fått til og hva eleven må arbeide med for å bli bedre, blir lettere å identifisere, både for lærer og elev, når lærer i forkant har gitt elevene konkrete vurderingskriterier til de aktuelle vurderingssituasjonene.
Det å basere framovermeldinger på elevens egenvurdering kan ofte være hensiktsmessig, særlig når framovermeldinga skal baseres på flere vurderingssituasjoner hvor eleven allerede har fått konkrete tilbakemeldinger, som ved halvårsvurdering.
Eksempler på framovermeldinger
Kommentar til prøve
Kommentar til aktuell debatt
Kommentar til elevers egenvurdering til halvårsvurdering
søndag 6. desember 2009
Vurderingsplan
Variasjon i arbeidsmåter henger nært sammen med variasjon i vurderingsformer. Ulike vurderingsformer passer også i ulik grad til vektlegginga i de ulike kompetansemålene i læreplanen.
Noen kompetansemål, og deler av kompetansemål, vektlegger elevens evne til å reprodusere og anvende faktakunnskap. Der kan det være aktuelt å bruke for eksempel flervalgsprøve, en vurderingsform som kan være arbeidsbesparende for lærer.
Andre kompetansemål vektlegger det mer det å kunne diskutere og se problemstillinger fra ulike sider. Der kan vurderingsformer som muntlig diskusjon eller nettdebatt være mer aktuelle.
Flere av kompetansemålene vektlegger tenkeferdigheter rundt bruk av tall og tabeller, og flere inviterer til bruk av varierte kilder, inkludert film, skjønnlitteratur og sakprosa. Dette bør også gjenspeiles i valg av vurderingsformer.
Vurderingssituasjonene bør i sum bidra til at alle de grunnleggende ferdighetene; uttrykke seg muntlig, uttrykke seg skriftlig, regne og utvikle digital kompetanse, blir godt integrert i faget. Samtidig er det viktig i samfunnsfag, som et demokratifag, at elevene stimuleres til samarbeid, og får muligheten til å utnytte andres kompetanse i samarbeid.
For å sikre at alle disse hensynene ivaretas, kan det være lurt å lage en vurderingsplan tidlig. Det kan være fordelaktig å diskutere en slik plan med elevene, både for å sikre elevmedvirkning, og som et redskap for å øke elevenes innsikt i hva de ulike kompetansemålene innbærer og forutsetter.
Eksempler på vurderingsplaner
Eksempel 1
Eksempel 2
Eksempel 3
Noen kompetansemål, og deler av kompetansemål, vektlegger elevens evne til å reprodusere og anvende faktakunnskap. Der kan det være aktuelt å bruke for eksempel flervalgsprøve, en vurderingsform som kan være arbeidsbesparende for lærer.
Andre kompetansemål vektlegger det mer det å kunne diskutere og se problemstillinger fra ulike sider. Der kan vurderingsformer som muntlig diskusjon eller nettdebatt være mer aktuelle.
Flere av kompetansemålene vektlegger tenkeferdigheter rundt bruk av tall og tabeller, og flere inviterer til bruk av varierte kilder, inkludert film, skjønnlitteratur og sakprosa. Dette bør også gjenspeiles i valg av vurderingsformer.
Vurderingssituasjonene bør i sum bidra til at alle de grunnleggende ferdighetene; uttrykke seg muntlig, uttrykke seg skriftlig, regne og utvikle digital kompetanse, blir godt integrert i faget. Samtidig er det viktig i samfunnsfag, som et demokratifag, at elevene stimuleres til samarbeid, og får muligheten til å utnytte andres kompetanse i samarbeid.
For å sikre at alle disse hensynene ivaretas, kan det være lurt å lage en vurderingsplan tidlig. Det kan være fordelaktig å diskutere en slik plan med elevene, både for å sikre elevmedvirkning, og som et redskap for å øke elevenes innsikt i hva de ulike kompetansemålene innbærer og forutsetter.
Eksempler på vurderingsplaner
Eksempel 1
Eksempel 2
Eksempel 3
Læringsfremmende kommentarer
Tilbakemeldinger til eleven fra lærer skal ha som hovedsiktemål å forklare eleven hva eleven har fått til, men også hva eleven må gjøre for å bli bedre.
Tilbakemeldinger kan kan både kobles direkte til konkrete vurderingssituasjoner, eller gis på ulike tidspunkter underveis som oppsummering av elevens arbeid så langt. Tilbakemeldingene kan gis muntlig, for eksempel mens elevene arbeider med et prosjekt eller selvstendig med oppgaver fra lærebok, eller skriftlig. Responsark er et eksempel på en form som tilbakemeldinger kan gis i.
Ofte vil eleven ha bedre forutsetninger for å ta imot læringsfremmende kommentarer fra lærer etter å ha gjort et arbeid med egenvurdering.
RAV-modellen (forkortelsen står for reproduksjon, anvendelse og vurdering) egner seg godt til å drøfte med eleven hvilken sammenheng det er mellom det kunnskapsnivået som er nådd, og den vurderingen som blir gitt. Det er viktig å gjøre elevene oppmerksomme på forskjellen på for eksempel å vurdere, forklare og å liste opp. Samtidig er det viktig at lærer gjennom eksempler får fram at det ikke er noe automatikk i at et verb som kan virke som ligger på et lavt nivå nødvendigvis trenger å gi et svar på lavt nivå.
Læringsfremmende kommentarer vil dels måtte være individuelle, til den enkelte elevs arbeid, men de kan også inkludere felles kommentarer til hele klassen eller grupper av elever. For å konkretisere for elevene hvordan kompetansemål kan løses på ulike nivå, kan lærer gi elevene eksempler på ulike svar. Eleven vil da for eksempel se at å forklare noe kan ligge på ulike nivåer ut fra kompleksiteten i svaret. Da er det imidlertid viktig å ivareta elevenes integritet og ikke bruke eksempler fra elever i klassen, eller andre identifiserbare elevers svar, som eksempler på mindre gode svar.
Eksempel på læringsfremmende kommentarer
Responsark til innleveringsoppgave om Emil
Tilbakemeldinger kan kan både kobles direkte til konkrete vurderingssituasjoner, eller gis på ulike tidspunkter underveis som oppsummering av elevens arbeid så langt. Tilbakemeldingene kan gis muntlig, for eksempel mens elevene arbeider med et prosjekt eller selvstendig med oppgaver fra lærebok, eller skriftlig. Responsark er et eksempel på en form som tilbakemeldinger kan gis i.
Ofte vil eleven ha bedre forutsetninger for å ta imot læringsfremmende kommentarer fra lærer etter å ha gjort et arbeid med egenvurdering.
RAV-modellen (forkortelsen står for reproduksjon, anvendelse og vurdering) egner seg godt til å drøfte med eleven hvilken sammenheng det er mellom det kunnskapsnivået som er nådd, og den vurderingen som blir gitt. Det er viktig å gjøre elevene oppmerksomme på forskjellen på for eksempel å vurdere, forklare og å liste opp. Samtidig er det viktig at lærer gjennom eksempler får fram at det ikke er noe automatikk i at et verb som kan virke som ligger på et lavt nivå nødvendigvis trenger å gi et svar på lavt nivå.
Læringsfremmende kommentarer vil dels måtte være individuelle, til den enkelte elevs arbeid, men de kan også inkludere felles kommentarer til hele klassen eller grupper av elever. For å konkretisere for elevene hvordan kompetansemål kan løses på ulike nivå, kan lærer gi elevene eksempler på ulike svar. Eleven vil da for eksempel se at å forklare noe kan ligge på ulike nivåer ut fra kompleksiteten i svaret. Da er det imidlertid viktig å ivareta elevenes integritet og ikke bruke eksempler fra elever i klassen, eller andre identifiserbare elevers svar, som eksempler på mindre gode svar.
Eksempel på læringsfremmende kommentarer
Responsark til innleveringsoppgave om Emil
Egenvurdering
Det er et krav i den nye vurderingsforskriften at elevene skal drive egenvurdering. Målet med egenvurdering er å bevisstgjøre eleven på hva som ligger i kompetansemålene og hva det betyr å nå disse på ulike nivåer, og dermed gi eleven et redskap for å forstå hva som skal til for å bli bedre i faget.
Egenvurdering kan kobles både til hva elev har lært i en enkelt undervisningsøkt, til konkrete vurderingssituasjoner som prøver, framføringer, innleveringer, osv, og til en mer generell underveisvurdering.
Egenvurdering i tilknytning til en enkelt undervisningsøkt, kan enkelt organiseres ved at elevene rett før timen slutter bes snakke med sidemann om hva hun/han har lært i dag. Blir det tid, kan enkelte av parene melde tilbake til klassen samlet.
Et alternativ kan være å ta med en blokk med gule lapper. Når timen går mot slutten får hver elev en gul-lapp. Eleven blir bedt om å skrive ned hva hun/han har lært og hvordan. Elevene kan klistre sin gule lapp på døra i det de går og lærer kan bruke lappene til oppstart i neste time. Eller la elevene klistre lappene på tavla – lærer kan fort lese igjennom for klassen før timen er slutt.
Egenvurdering av vurderingssituasjoner kan ta utgangspunkt i at elevene, etter en felles gjennomgang fra lærer om hva som ble forventet på hver av de aktuelle oppgavene, skriver en oppsummering av hva eleven oppleser å ha fått til, og hva som kunne vært bedre, før lærer leverer sin tilbakemelding. Elevene kan også komme med forslag til karakter. Det er imidlertid viktig å understreke at det er lærer som forblir faglig ansvarlig for at karaktersetting er riktig.
En metode for å gi elevene litt veiledning i forkant av egenvurderinga, kan være å i første omgang kun gi eleven tilbakemelding på hva slags karakter eleven fikk på vurderingssituasjonen. Eleven kan så selv skrive et forslag til begrunnelse med utgangspunkt i egne styrker og svakheter, og med forslag til hvor det er mulig å arbeide for forbedring.
Et alternativ kan være å gjøre det motsatt, kun gi eleven tilbakemelding i form av kommentarer, og la eleven utarbeide et forslag til egen karakter basert på, og begrunnet med disse.
I begge tilfeller er det naturlig at elevens egenvurdering følges opp med en dialog med lærer, muntlig eller skriftlig.
Egenvurdering kan kobles både til hva elev har lært i en enkelt undervisningsøkt, til konkrete vurderingssituasjoner som prøver, framføringer, innleveringer, osv, og til en mer generell underveisvurdering.
Egenvurdering i tilknytning til en enkelt undervisningsøkt, kan enkelt organiseres ved at elevene rett før timen slutter bes snakke med sidemann om hva hun/han har lært i dag. Blir det tid, kan enkelte av parene melde tilbake til klassen samlet.
Et alternativ kan være å ta med en blokk med gule lapper. Når timen går mot slutten får hver elev en gul-lapp. Eleven blir bedt om å skrive ned hva hun/han har lært og hvordan. Elevene kan klistre sin gule lapp på døra i det de går og lærer kan bruke lappene til oppstart i neste time. Eller la elevene klistre lappene på tavla – lærer kan fort lese igjennom for klassen før timen er slutt.
Egenvurdering av vurderingssituasjoner kan ta utgangspunkt i at elevene, etter en felles gjennomgang fra lærer om hva som ble forventet på hver av de aktuelle oppgavene, skriver en oppsummering av hva eleven oppleser å ha fått til, og hva som kunne vært bedre, før lærer leverer sin tilbakemelding. Elevene kan også komme med forslag til karakter. Det er imidlertid viktig å understreke at det er lærer som forblir faglig ansvarlig for at karaktersetting er riktig.
En metode for å gi elevene litt veiledning i forkant av egenvurderinga, kan være å i første omgang kun gi eleven tilbakemelding på hva slags karakter eleven fikk på vurderingssituasjonen. Eleven kan så selv skrive et forslag til begrunnelse med utgangspunkt i egne styrker og svakheter, og med forslag til hvor det er mulig å arbeide for forbedring.
Et alternativ kan være å gjøre det motsatt, kun gi eleven tilbakemelding i form av kommentarer, og la eleven utarbeide et forslag til egen karakter basert på, og begrunnet med disse.
I begge tilfeller er det naturlig at elevens egenvurdering følges opp med en dialog med lærer, muntlig eller skriftlig.
Muntlig eksamen
Elever kan kun bli trukket til muntlig eksamen i samfunnsfag. Eksamen kan organiseres på flere måter. Det varierer i hvor stor grad skoleeier legger føringer på de valgene lærer kan gjøre.
Eksemensformen for muntlig eksamen i samfunnsfag bør legge til rette for at eleven får vist bredde i kunnskaper og ferdigheter i flere kompetansemål.
En del av samfunnsfagets egenart som er nedfelt i læreplanen, er at faget vektlegger utvikling elevenes evne til analyse, anvendelse, refleksjon og vurdering. Samfunnsfag vil ofte ikke søke etter ett riktig svar, men gi rom for tolkning. Bruk av ulike former for kilder er også en viktig del av kompetansemålene i faget. Dette er argumenter som peker i retning av at det ofte vil være hensiktsmessig å gi elevene lang forberedelsestid (normalt 48 timer) på eksamensoppgavene.
Eksempel på eksamensoppgave
"Venner for Livet"
Eksemensformen for muntlig eksamen i samfunnsfag bør legge til rette for at eleven får vist bredde i kunnskaper og ferdigheter i flere kompetansemål.
En del av samfunnsfagets egenart som er nedfelt i læreplanen, er at faget vektlegger utvikling elevenes evne til analyse, anvendelse, refleksjon og vurdering. Samfunnsfag vil ofte ikke søke etter ett riktig svar, men gi rom for tolkning. Bruk av ulike former for kilder er også en viktig del av kompetansemålene i faget. Dette er argumenter som peker i retning av at det ofte vil være hensiktsmessig å gi elevene lang forberedelsestid (normalt 48 timer) på eksamensoppgavene.
Eksempel på eksamensoppgave
"Venner for Livet"
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Om meg
- Torgeir Salih Holgersen
- Jeg er lektor med hovedfag i samfunnsgeografi fra Universitetet i Oslo.