Sjørøveri før og nå

Kompetansemål:
Historie:
· skape forteljingar om menneske i fortida og bruke dei til å vise korleis menneske tenkjer og handlar ut frå samfunnet dei lever i
- gi eksempler på ulike type sjørøvere og sjørøverhistorier fra ”gamle dager”
- skape en egen fortelling om en sjørøver
- presentere noen forklaringer på hvorfor noen engelskmenn slo seg ned i Karibia og ble sjørøvere på 1500-1600 og 1700-tallet, og noen forklaringer på hvorfor noen somaliere er sjørøvere i dag, og sammenligne forklaringene

· bruke omgrepet periode og vise samanhengar mellom fortida og notida ved å plassere ei rekkje historiske hendingar på ei tidsline

- Kunne tegne inn Christoffer Columbus oppdagelse av Amerika (1492), Vasco da Gamas oppdagelse av sjøveien til India (1498) Hernan Cortez’ erobring av Aztekerriket (1521), Fransisco Pizarros erobring av Inkariket (1533) og Sir Francis Drakes angrep på Panama (1571)
· bruke historiske kart og framstille oppdagingsreiser som europearar gjorde, skildre kulturmøte og samtale om korleis dei ulike kulturane opplevde møtet
- Kunne skildre hvordan behovet for blant annet krydder, bomullsstoffer, silke og drev europeerne til å lete etter en sjøvei til India
- Kunne tegne inn Aztekerriket og Inkariket på et omrisskart ved hjelp av historiske kart
- Kunne tegne inn det spanske riket på 1500-tallet på et omrisskart ved hjelp av historiske kart
- Kunne skildre hvordan Spania plyndret rikdommene i Azteker- og Inkarikene etter erobringene
- Kunne tegne inn på et omrisskart skipsruta Spania brukte for å hente rikdommene fra Mexico, og fra Peru og Bolivia via Panama, til Cadiz i Spania.
- Kunne tegne inn på et blankt kart skipsfartsruta fra Europa til Asia, etter Vasco da Gamas oppdagelse av sjøveien til India
- Kunne finne på et kart, og tegne inn på et omrisskart byene Calcutta og Mogador/ Essaouria fra sangen ”Kaptein Sortebill”

Geografi:
· lese og bruke papirbaserte og digitale kart og lokalisere geografiske hovudtrekk i sitt eige fylke, nabofylka, dei samiske busetjingsområda, Noreg, Europa og andre verdsdelar
- kunne tegne inn på et omrisskart de fem landene som har mest (konvensjonell) olje: Saudi-Arabia, Iran, Irak, De forente arabiske Emirater og Kuwait.
- Kunne tegne inn på et omrisskart de ti landene som har størst import av olje: USA, Kina, Japan, Tyskland, Sør-Korea, Frankrike, Italia, Spania, India og Taiwan
- Kunne tegne på et omrisskart den korteste skipsruta mellom de fem landene i verden som har mest olje og hvert av de ti landene som importerer mest olje
- Kunne tegne inn Somalia på et omrisskart
· Forklare samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetnad og levevis
- Kunne forklare hvorfor olje er avgjørende for rike land som produserer industrivarer
- Kunne beskrive at folk langs kysten av Somalia tradisjonelt har livnært seg av fiske

· sammenligne og påvise likskapar og skilnader mellom land i Europa og land i andre verdsdelar
- Kunne påvise forskjeller mellom typiske i-land, som Norge, USA, Japan og Tyskland, typiske u-land, som Somalia
- Kunne påvise det spesielle med Somalia knyttet til at landet etter 1991 ikke har hatt noe fungerende stat, med politi og rettsvesen.

· forklare korleis produksjon og forbruk kan øydeleggje økosystem og forureine jord, vatn og luft, og drøfte korleis dette kan hindrast og reparerast
- Kunne forklare hvordan fiskeriet i Somalia har blitt ødelagt av overfiske fra andre land og dumping av giftig og radioaktivt avfall

Samfunnskunnskap

· registrere flyktningstraumar, forklare kvifor somme rømmer frå heimlandet sitt, og drøfte korleis det kan vere å kome til eit framandt land som flyktning
- Kunne forklare hvorfor mange har flyktet fra Somalia

· gjere greie for ein aktuell konflikt og drøfte framlegg til løysing
- Kunne gjøre greie for ulike årsaker til sjørøveriet i Somalia
- Gjennom rollespill arbeide med mulige løsninger på en konflikt knyttet til sjørøveri


Gjennomføring
Opplegget går over flere økter. Hvor langt man kommer i hver økt vil variere med økta lengde, elevenes forutsetninger og hvor mye man går inn i hvert læringsmål. Det kan ofte være naturlig å avslutte en økt med at elevene skriver en logg om hva de har lært, og starte en ny økt med å la elevene repetere hovedpunkter i hva de lærte i den foregående.

Sabeltann og Sorte Bill
Opplegget starter med at læreren deler ut arbeidsplanen med læringsmål og gjennomgår denne. Elevene limer planen inn i sin arbeidsbok. Arbeidsboka kan brukes som mappe. (Det også mulig å velge elektronisk mappe.) Eleven lager en forside i arbeidsboka med tittelen Sjørøveri før og nå.. Elevene får videre utdelt en kopi av en ”inngangsbillett” (link PDF) til mappa, som også limes inn på forsiden. Inngangsbilletten fungerer som en innholdsfortegnelse samtidig som den klargjør for elevene hva som skal inn i mappa.

Læreren kan deretter tegne ei tavlesol der det står sjørøvere får meg til å tenke på….Elevene tegner sol i boka si og jobber først individuelt, deler så sola si med en medelev før det blir en oppsummering i plenum.

Læreren kan ta med seg en Kaptein Sabeltannskute og legge opp til en samtale med elevene rundt skuta. Læreren har også med seg en Jack Sparrow figur og samtaler med eleven om hvem, hvor, når, hvilken rolle/rang Sparrow har, hvordan han har blitt straffet, og hvorfor han ble sjørøver.

Læreren deler ut en kopi av sangen om: ”Kaptein Sorte Bill” (link PDF). Elevene limer teksten inn i arbeidsboka. Sammen med læreren finner elevene Calcutta på kartet, og får informasjon om at Mogador er et gammelt portugisisk navn på byen Essaouria i Marokko, på kysten mellom Safi og Agadir. Klassen synger sangen.


Azteker- og inkagull og engelske sjørøvere
Læreren starter med å spørre elevene om hva de tror sjørøverne var ute etter å finne når de kapret skip. Svaret kan finnes i sangen og fortellingene: Det var særlig penger (som oftest var av sølv, på fransk er ordet for penger og sølv fortsatt det samme: ”argent”) og gull. Neste spørsmål bli så: Hvorfor var det så mye gull og sølv som ble transportert på verdenshavene på denne tida?

Svaret ligger i det som skjedde etter de store oppdagelsene. Lærer kan starte med å spørre elevene om de har hørt om Kristoffer Columbus og Vasco da Gama. Deretter forteller læreren om bakgrunnen for oppdagelsene som i hovedsak lå i Europas behov for asiatiske varer, særlig krydder. Elevene kan eventuelt bruke en lærebok og lese om dette.

Videre kan elevene lese fra læreboka, eller lærer kan fortelle, om hva som skjedde i Amerika etter at Columbus havnet der: Slaveri, sykdommer og erobring av Aztekerriket og Inkariket. De enorme gull- og sølvrikdommene i disse rikene ble plyndret og brakt på skip til Spania.

Læreren kan videre fortelle at mye av gullet og sølvet som Spania plyndret fra Amerika, gikk på skip videre østover til India og Kina, fordi europeerne brukte gullet og sølvet til å betale for krydder, bomull, silke og porselen fra Asia.

Elevene kan etter dette tegne inn på et omrisskart av verden de elementene som er omtalt i læringsmålene.

Etter dette kan læreren spørre elevene hvor de tror det kan ha vært mange sjørøvere på denne tida. Hvor var det kort vei fra land til seilingsrutene for gull- og sølvtransporten? Svaret læreren kan gi, er at det var særlig mange sjørøvere på øyene i det karibiske hav, men også rundt kysten av Afrika. Elevene finner det karibiske havet i Atlas og tegner inn navn på de viktigste øyene på omrisskartet.

Læreren kan videre fortelle at det i Karibia først og fremst var engelskmenn og nederlendere som slo seg ned og ble sjørøvere. Spesielt engelskmennene fikk støtte fra dronninga hjemme til å drive sjørøveriet. England stjal på denne måten mye av det gullet og sølvet som Spania fra før hadde tatt fra aztekerne og inkaene. Her kan man stille elevene et spørsmål om etikk: Var det galt av engelskmennene å tillate sjørøveri av spanske skip som fraktet gull og sølv som var plyndret fra Amerika? Hva skulle eventuelt til for at sjørøveriet skulle kunne forsvares?

Den historiske delen av prosjektet kan avsluttes med at elevene tegner en tidslinje med de sentrale hendelsene i perioden, fra Christoffer Columbus’ oppdagelse av Amerika i 1492 til begynnelsen på den klassiske sjørøvertida med Sir Francis Drakes angrep på Panama 1571.


”Det sorte gull” og somaliske sjørøvere
Læreren innleder med å spørre elevene om det finns sjørøvere i dag også, eller om dette bare er historie. Lærer kan så be elevene slå inn søkeordet ”sjørøveri” på en søkemotor på internett. Elevene kan så sitte i grupper og sammen forsøke å finne svar på spørsmålet ved hjelp av disse kildene. Dersom elevene ikke finner kilder som beskriver sjørøveriet i Somalia i dag, kan læreren tipse elevene om at de kan kombinere søkeordene ”sjørøveri” og ”Somalia”.

Læreren kan så spørre elevene om de husker årsaken til at det var så mye sjørøvervirksomhet i etterkant av europeernes store oppdagelsesreiser, og eventuelt selv minne om at en hovedårsak var all transporten av gull og sølv fra Amerika.

Læreren kan så peke på at i dag spiller ikke transporten av gull og sølv noen stor rolle lenger. Derimot er den viktigste varen i internasjonal handel det vi kaller ”det sorte gullet”. Læreren kan spørre elevene om de vet hva dette er, og deretter hva de tror er grunnen til at olje i dag betyr mye mer enn gull og sølv.

Læreren kan så spørre elevene om de vet hvilke land det er som har mest olje. Noen tror kanskje at Norge har mye olje, men vi har bare 0,3 prosent av verdens gjenværende oljereserver. De landene som har mest olje igjen er 1. Saudi-Arabia, 2. Iran, 3. Irak, 4. Kuwait og 5. De forente Arabiske Emirater. Elevene kan ved hjelp av Atlas tegne inn disse fem landene, som alle grenser til Persiagulfen, på et omrisskart.

Deretter kan læreren spørre hvilke land som bruker mest olje. Alle land trenger olje, men de folkerikeste og de rikeste landene, og de som produserer mest industrivarer, bruker mest. De ti landene som må kjøpe mest olje fra utlandet er USA, Kina, Japan, Tyskland, Sør-Korea, Frankrike, Italia, Spania, India og Taiwan. Elevene kan tegne inn disse landene på omrisskartet.

Læreren kan fortelle at oljen blir transportert fra Persiagulfen til landene som bruker oljen på enorme tankskip. Elevene kan så bruke omrisskartet og tegne inn den korteste sjøruta fra Persiagulfen til hvert av de ti største oljeimportlandene.

Læreren kan så be elevene tegne inn Somalia på omrisskartet og spørre elevene om de av kartet kan se en grunn til at det i dag er mange sjørøvere akkurat i Somalia.

Læreren kan be elevene ta fram et notatark og notere viktige punkter om sjørøveriet i Somalia og årsakene til dette, mens lærer holder et foredrag støttet av powerpoint. Blant momentene lærer kan trekke fram i foredraget er følgende:
- Nærheten til viktige og verdifulle transportruter er felles for Somalia i dag og øyene i det karibiske hav i sjørøvertida på 16- og 1700-tallet.
- I sjørøvertida syntes den engelske dronningen at det var greit at engelske sjørøvere stjal fra spanjolene. I dag er det ingen land som tillater sjørøvervirksomhet, og der det finns et politi og et rettsvesen, vil sjørøvere bli forsøkt arrestert og satt i fengsel.
- Somalia er, som de fleste landene i Afrika sør for Sahara, et fattig utviklingsland hvor flertallet lever av jordbruk eller fiske
- Også i Somalia fantes det et fungerende politi og rettsvesen fram til 1991, men etter det har samfunnet nesten gått i oppløsning på grunn av krig. Det finns ikke lenger en stat med et politi og rettsvesen. Her kan det legges til at lovløsheten i Somalia ikke bare har skapt sjørøvervirksomhet, det har også ført til at mange somaliere har måttet flykte fra landet for å berge livet. Noen av somalierne har søkt tilflukt i Norge.
- Mange av de som i dag livnærer seg som sjørøvere var før fiskere. Fisket utenfor Somalia har i stor grad blitt ødelagt av overfiske fra trålere fra andre land, og av at rike land har dumpet giftig og radioaktivt avfall utenfor Somalia-kysten.
- De som tas til fange av sjørøverne er for det meste mannskap på skip som går utenfor kysten. Måten sjørøverne tjener penger, er at eierne av skipene eller familiene til de som er tatt til fange overfører penger for at fangene skal slippes fri (løsepenger)
- Flere land har sendt krigsskip til havområdene utenfor Somalia for å forsøke å stanse sjørøveriet

Etter foredraget kan elevene bruke notatene sine og det de husker i tillegg til å skrive noen jeg har lært at.. -setninger inn i arbeidsboka.

Elevene kan få respons av læreren underveis på dette arbeidet. Lærer kan i tillegg dele elevene i par som skal gi hverandre respons underveis. Dersom elevene bruker data, kan de sende tekstene til hverandre først, for så å snakke sammen. Elevene kan gi hverandre respons ut fra en mal om a si minst to positive ting først - før de gir minst et råd for hva medeleven må jobbe videre med.

Elevene kan så bli spurt om å tenke på hvordan ting ville vært i Norge om det verken fantes politi eller rettsvesen, men mange ulike grupper med våpen som kjempet mot hverandre. Ville det være mulig å gå på skole? Hva slags jobber kunne man fortsatt hatt?

Dersom det finns somaliske flyktninger i klassen, kan læreren eventuelt invitere en av foreldrene deres for å fortelle om landet Somalia, hva som skjedde i Somalia etter 1991 og hvordan livet ble i Somalia før de flyktet og kom til Norge. Elevene kan i så fall bli bedt om å notere og etterpå skrive jeg har lært at..-setninger inn i arbeidsboka på samme måte som i forhold til lærerforedrag.


Rollespill om sjørøvere
Som avslutning, kan klassen organisere et rollespill (link idebank) om sjørøvere. Dersom det er en stor klasse, kan den deles i to, hvor en gruppe får et rollespill med grunnlag i den klassiske sjørøvertida og den andre et rollespill hentet fra moderne tid. Læreren kan skissere en grunnhistorie med ulike roller. Elevene får så tildelt hver sin rolle.

Hver elev kan videreutvikle sin rolle med å skrive tekst som føres inn i arbeidsboka, som i korte trekk forteller livshistorien til rollefiguren og hvordan vedkommende havnet i den situasjonen som rollespillet har definert. Eleven kan også få i oppgave å kle seg ut på en måte som samsvarer med rollen.

Måten hver elev spiller sin rolle og interagerer med de andre elevene, vil til slutt avgjøre hvordan historien ender. Dersom rollespillet for eksempel ender tragisk den første gangen, kan klassen diskutere hva og når noe kunne vært gjort annerledes og av hvem, for at resultatet kunne blitt annerledes. Rollespillet kan så spilles om igjen fra det stedet hvor en av aktørene gjorde noe annerledes for å undersøke hva som i så fall ville skjedd.


Vurdering
I det skisserte forslaget vurderer elevene sin egen læring og læringsprosess gjennom aktiv bruk av logg. De gir videre respons til medelev. I det elevene begynner å nærme seg innleveringsfrist, må de selv sjekke inngangsbillett om de har fått med det de skal. Dette for å ansvarliggjøre elevene, men også for å gi økt læringsutbytte gjennom egenvurdering. For at elevene skal vite hva som forventes, er det stort fokus på læringsmålene. I dette opplegget er det videre lagt opp til mye muntlig tilbakemelding fra læreren. Dersom klassestørrelse tillater det, kan det være gunstig å legge inn en individuell veiledningssamtale under jobbing med de siste oppgavene. Vurdering av resultater vil i det skisserte opplegget knytte seg til innlevering av alle arbeidene som er lagt inn i arbeidsbok. Læreren kan benytte responsark (lenke vurdering) som limes inn i arbeidsbøkene til den enkelte elev.


Grunnleggende ferdigheter
Elevene får i dette opplegget mulighet til å utvikle ferdighetene knyttet å skrive stikkord og formulere faktasetninger, samt skrive en sammenhengende tekst når de skal beskrive sin rollefigur til rollespillet.

Elevene får utvikle sine muntlige ferdigheter gjennom gruppe- og klassesamtale hvor de må fortelle om hendinger i fortid og samtid, bruke fagbegreper og gjøre rede for steder og geografiske fakta. De må også formulere seg muntlig i rollespillet.

Leseferdigheten knyttes i dette prosjektet til lesing av ulike faglige tekster fra lærebøker, Internett og eventuelle andre kilder. Videre må også tilegne seg kunnskap gjennom foredrag støttet av PowerPoint. Elevene vil også måtte hente inn informasjon fra ulike kart og bilder. Elevene får trening i å reflektere over faglige og skjønnlitterære tekster samt sangtekster for å kunne finne mer ut om andre tider, steder og mennesker (her pirater).

Den digitale ferdigheten knyttes til bruk av tekstbehandling, samt informasjonsinnsamling med bruk av søkemotorer på Internett.

Regning handler i dette undervisningsopplegget om å kunne bruke målestokk på kart og måle avstanden mellom ulike punkter på kartet for å kunne identifisere de korteste skipsrutene.


Tilpasset opplæring
En sentral tilpasning i dette opplegget ligger i lærers muntlige veiledning underveis. En elev med store forkunnskaper og høyt utviklede grunnleggende ferdigheter kan veiledes i hovedsak med spørsmål og utfordringer til å se på flere aspekter, mens elever med lavere nivå på forkunnskapene og de grunnleggende ferdighetene vil trenge mer direkte forklaringer som hjelp til å forstå oppgaver og tekster.

For mer krevende oppgaver, som innhenting av informasjon fra internett, kan det være en tilpasning å la elevene arbeide i grupper med elever med ulikt ferdighetsnivå slik at elever med gode leseferdigheter kan hjelpe mer lesesvake elever. Det er også mulig å gjøre en tilpasning ved å la elevene arbeide i grupper med mer likt ferdighetsnivå, og at læreren konsentrerer sin veiledning til gruppene med relativt lavt ferdighetsnivå.

PDF 1



Inngangsbillett til ……………………sine arbeider om sjørøvere før og nå
· Tegning Edward Teach (Svart-skjegg)
· Kart med azteker- og inkarikene
· Kart over det spanske riket på 1500-tallet og den globale gull- og sølvtransporten
· Tidslinje om viktige hendelser mellom 1492 og 1571
· Kart som viser de viktigste oljetankrutene i dag
· Jeg har lært-setninger om moderne sjørøveri og Somalia
· Hvem er jeg-tekst om rollefigur til rollespill om sjørøveri


PDF 2

Kaptein Sorte Bill

Jeg er kaptein Sorte Bill fra femten hundr' og fjorten

Hei fadderi fadde rullan dei
En sjørøver kap'ten av den gamle gode sorten
Hei fadderi fadde rullan dei
Og skuta er det mang til i, her er Jack og gamle Billi
Petter Flint og Røde Willi og enda noen til
Når vi heiser alle kluter, kan vi borde alle skuter.
Ingen slipper unna kaptein Sorte Bill

Refr:
Vi seiler på sjøen i vind og i blest
Å hei fadderi fadderullan dei
Vi røver i øst og vi røver i vest
Å hei fadderi fadderullan dei
Vi røver til skuta blir stappende full
Av saltmat og søtmat og penger og gull
Og etterpå skal vi ha sjørøverfest
Og hei fadderi og fadderullan dei
Og hei fadderi fadderullan dei

Skuta heter Klara og er very well bekrutta
Hei fadderi og fadderullan dei
Og kjent og fryktet var'a ifra Moss og til Calcutta
Hei fadderi fadderullan dei
Ja det var vi som røvet skatten, på den spanske gull-fregatten
som ble tatt i femten atten, vest for Mogador
Den gang sloss vi hele natten, men til slutt så fikk vi tatt'en.
Og der skal jeg si at det var gull om bord

Vi seiler………

Det hendte very plenty, i den gamle gode tiden
Hei fadderi og fadderullan dei
Men femten hundre og den'ti det er nokså lenge siden
Hei fadderi og fadderullan dei
Men den dag i dag når vinden tuter, heiser vi de sorte kluter,
seiler ut mot stolte skuter for å røve gull.
Og den som får besøkelser av kaptein Bill og spøkelser
han slipper ikke hjem før skuta vår er full.

Vi seiler…………