Undervisningsopplegg VGI

Individ og samfunn» Beskrivelse av hovedområdet
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

· definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Norge
Tarzan, Mowgli og Änglagård (oppstart)
"Buddy" (helhetlig opplegg)
"Maria full of Grace" (helhetlig opplegg)
B-gjengen fra Andeby (helhetlig opplegg)
Kvinnelønn (helhetlig opplegg)

· forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere kvifor kjønnsrollene endrar seg over tid
Rødhette og ulven (oppstart)
Kvinnelønn (helhetlig opplegg)

· rekne ut inntekter, planleggje pengeforbruk i ein familie ved å bruke ulike verktøy og vurdere korleis sparing og låneopptak påverkar personleg økonomi

· drøfte rettane ein har som forbrukar og diskutere forbrukaren sitt etiske ansvar
Etisk forbruker (helhetlig opplegg)
Aktuell debatt (helhetlig opplegg)

· gjere greie for endringar i familie- og samlivsformer

· gjere greie for økonomiske og juridiske sider ved å gå inn i eit samliv og diskutere følgjer av samlivsbrot

· bruke digitale verktøy til å finne informasjon om omfanget av kriminalitet i Noreg, grunngje kvifor samfunnet straffar og vurdere korleis kriminalitet kan førebyggjast
"Maria full of Grace" (helhetlig opplegg)
B-gjengen fra Andeby (helhetlig opplegg)


Arbeids- og næringsliv» Beskrivelse av hovedområdet
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
· definere omgrepet levestandard, gjere greie for årsaker til at levestandarden i Noreg har auka og diskutere om auken har ført til betre livskvalitet

· bruke digitale verktøy til å hente informasjon om ulike yrker og diskutere moglegheiter og utfordringar på arbeidsmarknaden i dag

· reflektere over verdien av å ha eit arbeid og kva som kjenneteiknar eit godt arbeidsmiljø
Arbeid (oppstart)
Arbeidsmiljøforbedring med "Modern Times" (helhetlig opplegg)

· gjere greie for årsaker til arbeidsløyse og drøfte måtar å redusere arbeidsløysa på
Partidebatt (flerfaglig helhetlig opplegg)

· diskutere noen etiske problemstillingar knytte til arbeidslivet
Aktuell debatt (helhetlig opplegg)

· gjere greie for organisasjonane sin plass i arbeidslivet og drøfte faktorar som bestemmer lønn og arbeidsvilkår
Rangering av yrker (oppstart)
Kvinnelønn (helhetlig opplegg)

· vurdere utfordringar ved å etablere ei bedrift
Bedriftsintervju (flerfaglig helhetlig opplegg)

· trekkje ut hovudlinene i resultat- og balanserekneskapet til bedrifter med manuelle og digitale verktøy
Bedriftsintervju (flerfaglig helhetlig opplegg)


Politikk og demokrati» Beskrivelse av hovedområdet
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

· gjere greie for korleis ein sjølv kan vere med i og påverke det politiske systemet og diskutere kva som kan truge demokratiet
Aktuell debatt (helhetlig opplegg)

· diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar

· gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg og drøfte fleirtalsdemokratiet i forhold til urfolk og minoritetar
”Vil du bli millionær” om Storting, regjering og kommuner (repetisjonsøvelse)

· identifisere grunnleggjande skilnader mellom dei politiske partia i Noreg, og argumentere frå ulike politiske ståstader
Partidebatt (flerfaglig helhetlig opplegg)

· gjere greie for sentrale kjenneteikn ved norsk økonomisk politikk
Partidebatt (flerfaglig helhetlig opplegg)

· forklare kva som ligg til grunn for velferdsstaten og vurdere utfordringar som velferdsstaten står overfor
Partidebatt (flerfaglig helhetlig opplegg)

Kultur» Beskrivelse av hovedområdet
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

· definere omgrepet kultur og gje døme på at kultur varierer frå stad til stad og endrar seg over tid
”Å forstå kultur er å kunne le av en vits” (oppstart)

· presentere hovudtrekk ved samisk kultur i dag og reflektere over kva det vil seie å vere urfolk

· beskrive hovudtrekk ved kulturen til nokre minoritetar i Noreg og drøfte utfordringar i fleirkulturelle samfunn

· forklare kvifor fordommar oppstår og diskutere korleis framandfrykt og rasisme kan motarbeidast
Amerikaner på sightseeing (helhetlig opplegg)

· gje døme på korleis religion påverkar samfunn og kultur
Religion og kultur (oppstart)


Internasjonale forhold» Beskrivelse av hovedområdet
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

· definere omgrepet makt og gje døme på korleis makt blir brukt i verdssamfunnet

· forklare omgrepet globalisering og vurdere ulike konsekvensar av globalisering
Bedriftsintervju (flerfaglig helhetlig opplegg)

· gje døme på internasjonalt samarbeid og beskrive Noreg som internasjonal aktør
Quiz om FN og EU (repetisjonsøvelse)

· gjere greie for FNs arbeid med fred og menneskerettar og forklare FNs rolle i det internasjonale arbeidet for urfolk
Quiz om FN og EU (repetisjonsøvelse)

· gjere greie for EU sine mål og styringsorgan og diskutere Noreg sitt forhold til EU
Quiz om FN og EU (repetisjonsøvelse)

· bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og presentere ein aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten
Konflikt (helhetlig opplegg)

· gjere greie for årsaker til at somme land er fattige og somme rike og drøfte tiltak for å redusere fattigdom i verda

· gjere greie for kva som kjenneteiknar internasjonal terrorisme og reflektere over årsaker til terrorisme

· diskutere samanhengen mellom økonomisk vekst, miljø og berekraftig utvikling

Tarzan, Mowgli og Änglagård (oppstart)
Kompetansemål og læringsmål

· definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Norge

I dette opplegget ligger hovedvekten på begreper knyttet til sosialisering.

definere og anvende begrepene sosialisering, norm og sanksjon
skille mellom og gi eksempler på formelle og uformelle normer
skille mellom og gi eksempler på formelle, uformelle positive og
negative sanksjoner

Gjennomføring
Opplegget viser oppstarten til temaet sosialisering samtidig som det inkluderer forslag til en innleveringsoppgave i tilknytning til filmen Änglagård.

Første økt
Læreren presenterer kompetansemålet og læringsmålene for elevene. Elevene skal nå være forskere. De skal ut i jungelen for å møte Tarzan. Elevene ser deler av Disneys Tarzan (Mowgli kan ogå brukes). Påfølgende klassesamtale om at Tarzan trengte Jane for å bli menneske, og at han hadde blitt lært opp til(sosialisert til) å bli apekatt først. Læreren forklarer at vi lærer å bli menneske. Tarzan og Mowgli ble født mennesker, men ble ikke menneske før de traff andre mennesker. Elevene jobber med oppgaver til Tarzan(pdf)og gir hverandre respons i par.

Læreren bruker klasserommet som eksempel på at vi lærer regler for å kunne leve sammen i et samfunn, og at reglene vi forholder oss til varierer med ulike situasjoner. Elevene samtaler to og to om hvilke regler som gjelder i klasserommet. Forslag fremmes så i klassen.

Læreren forklarer deretter at eksempler som å rekke opp handa og komme tidsnok til timen kalles normer. Læreren forklarer forskjell på formelle og uformelle normer. Neste spørsmål elevene skal diskutere med sidemann er hvorfor de retter seg etter disse normene? Læreren får videre i gang en dialog på sanksjoner og internalisering av normer.

Timen avrundes med at elevene samtaler i par om hva de har lært denne timen[vurdering].


Andre økt
Læreren innleder med å minne elevene på forrige time der det ble jobbet med normer og regler i et klasserom. Læreren trekker videre fram at hvilke normer som gjelder varierer i ulike situasjoner. Elevene skal tenke seg en situasjon der læreren (her en dame)skal i begravelse. Læreren tar fram to kjoler på hver sin kleshenger. Den ene kjolen er ermeløs, lårkort og dessuten svært ettersittende, den andre er lengre og langermet med jakke til. Elevene snakker sammen i par om hvilken kjole læreren bør velge og begrunner valget. Dette munner ut i en plenumsamtale om lengde, farge og hva som er sømmelig i en begravelse. Disse reglene defineres som uformelle normer. Elevene snakker i par om hvilke reaksjoner de tror lærer ville ha blitt møtt med dersom hun hadde troppet opp med den andre korte kjolen. Dette munner ut i en samtale om uformelle sanksjoner.

Klassen ser videre en sekvens fra en begravelsesscene i filmen Änglagård. Her er det nettopp ei jente som ankommer en begravelse i kort kjole, hun kommer for sent, klamprer seg fremst i kirken på høyhelete sko. Her er det mange normbrudd og sanksjoner som kleskode, øyekast og baksnakking å ta tak i. Klassesamtale i etterkant av å ha sett filmscenen. Det er nå på tide å introdusere begrepet sosialisering. Dette kan gjøres ved at elevene sammen med læreren jobber med å utarbeide et begrepskart[idebank] på sosialisering.

Oppgave til filmen Änglagård(pdf) kan anbefales som arbeidsoppgave eller innleveringsoppgave med elevene i tilknytning til kompetansemålet om sosialisering.

Vurdering
Samtale i par blir brukt som egenvurdering underveis[vurdering]. Elevene gir hverandre respons på oppgave om Tarzan. Dersom læreren velger å se filmen Änglagård med elevene, kan oppgaver til filmen med hjelpeark brukes som innleveringsoppgave[vurdering]. Læreren kan da gi respons ut fra en mal om hva som var elevens styrke og hvilke råd læreren gir eleven for videre læringsarbeid [vurdering].

Grunnleggende ferdigheter
I dette opplegget er det den muntlige ferdigheten med vekt på samtale som er mest fokusert. Jobbing med begreper i forhold til sosialisering knyttes videre til den muntlige og skriftlige ferdigheten i form av å kunne benytte begreper og definisjoner.


Tilpasset opplæring
Dette er en innledende sekvens med bruk av mange kilder og mye samtale, og krever derfor ingen spesielle tilpasninger.

Tarzan (pdf)1. Hva er en norm? 2. Hvilke normer gjelder i apeflokken? 3. Hva er en sanksjon i samfunnsfaglig sammenheng? 4. Hvilke sanksjoner la du merke til i filmen? Hva slags type sanksjoner var dette (formelle, uformelle, positive, negative)? 5. Hva er en rolle i samfunnsfaglig sammenheng? 6. Hvilke roller har Tarzan? 7. Finner du eksempler på rollekonflikter i filmen? Forklar. 8. Hva er en normsender? 9. Hvem og hva er Tarzans normsendere på ulike tidspunkter i filmen? 10. Hva er sosialisering? 11. Gjør rede for Tarzans sosialiseringsprosess. Ta utgangspunkt i at mennesket er et biologisk og sosialt vesen.



OPPGAVER TIL ÄNGLAGÅRD
HJELPEARK NÅR DU SKAL JOBBE MED ÄNGLAGÅRD (pdf)

1. Tenk tilbake på begravelsen i filmen.
a) Hva er en norm?
Husk å definere begrepet og underbygg gjerne med et par eksempler.
b) Kan du vise til eller beskrive brudd på normer i disse scenene?
Få fram hva et normbrudd er og vis de konkrete normene som blir brutt.
c) Hvordan reagerer omgivelsene på normbruddene? Er det rimelig å kalle reaksjonene
for sanksjoner? Begrunn. Her må du definere og avgrense sanksjonsbegrepet. Gi eksempler på reaksjoner/sanksjoner. Når du skal forklare om reaksjonene er sanksjoner, kan det være lurt å gå tilbake å studere definisjonen igjen.

2. Kultur og delkultur.
a) Hva forstår du med begrepet kultur?
Kom gjerne med selvstendige tanker, men vis at du har jobbet med samfunnsfag.
b) Hva mener vi med en delkultur. Gi gjerne eksempler.
Skal du snakke om en delkultur- bør du også trekke inn begrepet hovedkultur.
c) I filmen møtes (kolliderer) to delkulturer. Hvilke? Prøv å få fram hvorfor dette er delkulturer.

3. Fordommer
a) Hvordan oppfatter du begrepet fordom?
Se 2 a- bruk egne ord. Men husk at du er en samfunnsfag elev.
b) Hvilke fordommer blir Fanny og Zac møtt med?
Gi eksempler - hvorfor er dette fordommer?
c) Hvordan kan fordommer motvirkes? (Henvis gjerne til filmen).
Prøv å forklare.

4. Møte med fremmede kulturer.
a) Fanny og Zac møter en ” fremmed kultur”. Kunne de gått fram annerledes? Forklar.
Hva med innbyggerene i lokalsamfunnet, kunne de ha tatt i møt Fanny og Zac på en annen måte? Utdyp. For at dette ikke skal bli for mye synsing - bør du prøve å bruke begrepene kulturrelativistisk og etnosentrisk.
b) Vil du si at noen av innbyggerne i lokalsamfunnet hadde etnosentriske holdninger. Begrunn selvfølgelig. Her må du selvsagt avklare begrepet du skal bruke. Når du skal begrunne, må du underbygge med eksempler og prøve å knytte dette til begrepet etnosentrisk.

"Buddy" (helhetlig opplegg)
Kompetansemål og læringsmål

· definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Noreg

I dette opplegget ligger hovedvekten på begreper knyttet til sosialisering.

- definere og anvende begrepene norm, normsender, rolle og rollekonflikt
- definere og anvende begrepet fordom

Gjennomføring
Elevene ser filmen/deler av filmen "Buddy". Deretter arbeider elevene med oppgaver enkeltvis eller i grupper. Oppgavesettet under kan brukes som øvelse i timen og følges opp med en felles samtale i etterkant, og kan da løses muntlig, eller gi grunnlag for vurdering gjennom en skriftlig innlevering.

1. Hvorfor heter filmen "Buddy"?
2. Hva legger du i begrepet rolle?
3. Hvilken forventninger/normer knytter seg til kameratrollen( hva er å være buddies)?
4. Hva er en rollekonflikt?
5. Gi et eksempel fra filmen der Kristoffer opplever en rollekonflikt.
6. Kristoffer har et forhold til to jenter i filmen. Hvordan er Elisabeth og Henriette ulike? ( prøv å få tak i hvordan deres verdier er ulike)
7. Vi kommer alle opp i situasjoner hvor det kan være vanskelig å være seg selv/kanskje
man ikke engang er trygg nok på seg. Den ”nye ” Kristoffer etter at han blir kjendis sliter med å være seg selv. Gi eksempler.
8. Hva er en normsender?
9. Hvilke normsendere påvirker den nye Kristoffer?
10. Stig Inge – hva slags fordommer vil han kunne bli møtt med?( du husker hva en fordom er?)
11. Hvorfor har ikke Kristoffer og Geir fordommer overfor Stig Inge? ( tips hvordan blir vi kvitt fordommer)
12. Hva er din holdning til Henriettes (og Elisabets) utroskap?
13. Realityshow , sånn som Kristoffers videodagbok, har hatt en enorm oppblomstring og seeroppslutning de siste 5 årene. Hva tror du er grunnen til denne populariteten?
14. Hva er en norm?
15. Hvilke normer/ tabuer utfordrer realityshowene( som for eksempel Kristoffers videodagbok, Temptation Island , Paradise hotel… )


Vurdering
Oppgavesettet kan brukes som øvelse i timen og følges opp med en felles samtale i etterkant, og kan da løses muntlig, eller gi grunnlag for vurdering gjennom en skriftlig innlevering.

Grunnleggende ferdigheter
Skriftlig og muntlig uttrykksevne vil i dette opplegget knytte seg til å kunne reflektere over meningsinnholdet i en film. Jobbing med begreper i forhold til sosialisering, knyttes videre til den muntlige og skriftlige ferdigheten i form av å kunne benytte begreper og definisjoner.
Tilpasset opplæring
Film som kilde er visuell og vil ofte stimulere til følelsesmessige opplevelser hos elevene. For mange elever vil bilder og opplevelse være en tilpasning fordi det letter læringsarbeidet.
















"Maria full of Grace" (helhetlig opplegg)
Kompetansemål og læringsmål

· definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Norge

definere og anvende begrepene norm og sanksjon
skille mellom formelle og uformelle normer og sanksjoner

· bruke digitale verktøy til å finne informasjon om omfanget av kriminalitet i Noreg, grunngje kvifor samfunnet straffar og vurdere korleis kriminalitet kan førebyggjast

definere begrepet kriminalitet og kunne gi eksempler på ulike typer lovbrudd
gi eksempler på sanksjoner samfunnet benytter i forhold til kriminalitet
gjøre rede for hvorfor kriminell adferd straffes med vekt på allmennpreventive og individualpreventive hensyn
samtale om hvorfor noen blir kriminelle

Gjennomføring
Elevene ser filmen/deler avfilmen "Maria full of Grace". Deretter arbeider elevene med oppgaver enkeltvis eller i grupper. Oppgavesettet under kan brukes som øvelse i timen, eller gi grunnlag for vurdering gjennom en innlevering og/ eller muntlig presentasjon.

1. Maria begår en kriminell handling. Presiser i forhold til type lovbrudd.
2. a) Hvorfor kan vi si at Maria begår et formelt normbrudd?
b) Dersom Maria hadde blitt tatt, hvilke reaksjoner kunne hun ha forventet seg fra samfunnet?
c) Er det rimelig å kalle de reaksjonene du foreslo i 2b for sanksjoner? Begrunn.
3. Dersom Maria hadde blitt tatt, ville hun ha blitt straffet. Hvordan vil det offentlige begrunne at Maria bør straffes?
4.Sett at Maria ble tatt. Du skal forsvare henne. Trekk fram 3 forhold du mener kan være med å redusere strafferamma. Hvilke årsaker vektla du? Begrunn.

Vurdering
Oppgavesettet under kan brukes som øvelse i timen, eller gi grunnlag for vurdering gjennom en innlevering og/ eller muntlig presentasjon.



Grunnleggende ferdigheter
Skriftlig og muntlig uttrykksevne vil i dette opplegget knytte seg til å kunne reflektere over meningsinnholdet i en film. Jobbing med begreper i forhold til sosialisering og kriminalitet, knyttes videre til den muntlige og skriftlige ferdigheten i form av å kunne benytte begreper og definisjoner.

Tilpasset opplæring
Film som kilde er visuell og vil ofte stimulere til følelsesmessige opplevelser hos elevene. For mange elever vil bilder og opplevelse være en tilpasning fordi det letter læringsarbeidet.



B-gjengen fra Andeby (helhetlig opplegg)

Kompetansemål og læringsmål

· definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Norge

I dette opplegget er det fokus på begreper knyttet til sosialisering, straff og årsaker til kriminalitet.

definere og anvende begrepene norm og sanksjon
skille mellom formelle og uformelle normer og sanksjoner

· bruke digitale verktøy til å finne informasjon om omfanget av kriminalitet i Noreg, grunngje kvifor samfunnet straffar og vurdere korleis kriminalitet kan førebyggjast

definere begrepet kriminalitet og kunne gi eksempler på ulike typer lovbrudd
gjøre rede for hvorfor kriminell adferd straffes
diskutere årsaker til kriminalitet

Gjennomføring
Læreren bruker solmetode[idebank] og tegner ei sol på tavla der det står: kriminalitet får meg til å tenke på……. Elevene jobber et par minutter alene med å fylle ut sine assosiasjoner på solstrålene i sin kladdebok. Deretter deler man sine tanker med naboen. I samlet klasse ber så læreren om forslag til hva som skal stå på tavlesola. Påfølgende klassesamtale med utgangspunkt i det klassen gjennom sine innspill har vist at de allerede vet om temaet.

Elevene diskuterer deretter med naboen hva kriminalitet er. Kriminalitet defineres videre av læreren som brudd på lovbestemmelser som kan føre til straff. Ut fra denne definisjonen får elevene diskutere i par om de har begått noe kriminelt. Ut fra definisjonen har de fleste av oss faktisk begått noe kriminelt. Gjennom en kort klassesamtale kommer det fram at det er Stortinget som gir lover og som bestemmer strafferamme.

Elevene får utdelt spørsmål om kriminalitet knyttet til B-gjengen fra Andeby(pdf) De jobber med spørsmålene og får beskjed om å bruke lærebok og Internett for teori og faktainnhenting. Svarene summeres opp i samlet klasse.


(pdf)
Bruk det du vet om Disneys B-gjengen, og svar på spørsmålene nedenfor.

1. Hva er en norm?
2. Hvis du begår en kriminell handling, bryter du da formelle eller uformelle normer? Begrunn svaret.
3. Hvorfor er B-gjengen kriminelle?
4. Hvilken type lovbrudd begårr B-gjengen?
5. Hva slags type lovbrudd er det mest sannsynlig at Onkel Skrue vil begå?
6. Hvem er ofrene for B-gjengens kriminalitet?
7. Hvordan kan vi begrunne at B-gjengen skal straffes?
8. Hva kan årsakene være til at B-gjengen er blitt kriminelle?

Timen avrundes med bruk av gule lapper[vurdering) der elevene skriver ned mint en ting de har lært denne timen. Lappene klistrer på tavla. Læreren kan velge å lese opp lappene som avslutning på timen, eller bruke dem som en innledning til neste time med klassen.
Vurdering
I dette opplegget brukes gule lapper som egenvurdering for eleven underveis. Læreren gir videre muntlige tilbakemeldinger til klassen under gjennomgang av svar på B-gjengen oppgave.
Grunnleggende ferdigheter
Å kunne uttrykke seg muntlig knyttes i dette opplegget til samtaler i par og deltakelse i plenumssamtaler. Å kunne lese vil i dette opplegget knytte seg til å samle og vurdere informasjon fra ulike kilder som oppslagsverk, lærebok og Internett.
Tilpasset opplæring
Læreren gjør tilpasninger i forhold til veiledning som gis i tilknytning til arbeid med oppgave om B-gjengen.


Kvinnelønn (Helhetlig undervisningsopplegg)
Lærings- og kompetansemål

· definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Norge (LK06-S inkluderer ungdom i Sápmi/Sábme/Saepmie)
Kunne beskrive hvordan jenter og gutter velger ulikt når det gjelder utdanning og yrkesvalg
Kunne anvende begreper knyttet til sosialisering til å forklare at jenter og gutter velger ulikt når det gjelder utdanning og yrkesvalg
Kunne beskrive biologiske forklaringer på hvorfor jenter og gutter velger ulikt når det gjelder utdanning og yrkesvalg, som kontrast til sosialisering som forklaring

· forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere kvifor kjønnsrollene endrar seg over tid (LK06 og LK06-S)
Kunne beskrive i hvilken grad og hvordan jenters og gutters utdannings- og yrkesvalg har endret seg over tid
Kunne diskutere mulige årsaker til at jenters og gutters utdannings- og yrkesvalg har endret seg over tid
Kunne beskrive hvordan jenters og gutters utdannings- og yrkesvalg varierer mellom ulike land og kulturer
Kunne forklare hvorfor jenters og gutters utdannings- og yrkesvalg varierer mellom ulike land og kulturer

· gjere greie for organisasjonane sin plass i arbeidslivet og drøfte faktorar som bestemmer lønn og arbeidsvilkår (LK06 og LK06-S)
Kunne beskrive lønnsforskjeller mellom kvinnedominerte og mannsdominerte sektorer, bransjer og yrker
Kunne beskrive hva tarifforhandlinger, streik og tvungen lønnsnemnd er
Kunne peke på ulike faktorer som kan påvirke lønnsnivået i et yrke
Kunne drøfte den relative betydninga av ulike faktorer som kan påvirke lønnsnivået i et yrke

Gjennomføring
Opplegget forutsetter at elevene allerede har arbeidet noe med sosialisering, for eksempel slik det er skissert i ”Tarzan, Mowgli og Änglagård” (lenke). Kompetansemålet gjere greie for organisasjonane sin plass i arbeidslivet og drøfte faktorar som bestemmer lønn og arbeidsvilkår dekkes heller ikke fullt og helt gjennom opplegget.

Som oppstart kan øvelsen rangering av yrker (link) brukes. Øvelsen bidrar til å bevisstgjøre elevene på at det finns systematiske lønnsforskjeller mellom manns- og kvinnedominerte yrker. Etter dette kan læringsmålene introduseres.

I andre økt kan elevene undersøke nærmere hvilke lønnsforskjeller som finns mellom ulike yrkesgrupper. Her kan elevene ta utgangspunkt i statistikk fra Statistisk Sentralbyrå på http://www.ssb.no/emner/06/05/. En oppgave kan være å be elevene å identifisere noen typisk kvinnedominerte bransjer og noen typisk mannsdominerte bransjer, regne ut gjennomsnittslønna i hver av kategoriene og deretter regne ut den prosentvise forskjellen i gjennomsnittslønn mellom manns- og kvinnedominerte bransjer.

Det er viktig å fortelle elevene at tall de får fram ved en sånn øvelse kan gi et inntrykk av noe av det som ligger til grunn for kjønnsulikheter i inntekt, men at tallene også kan bli litt tilfeldige og at de langt fra dekker alle faktorene. En faktor som ikke kommer med, er at kvinner jobber langt mer deltid. De reelle inntektsforskjellene mellom menn og kvinner er derfor betydelig større enn det som vil framkomme av en slik øvelse.

Neste økt kan klassen diskutere årsakene til at jenter fortsatt har en tendens til å velge bestemte utdanninger og yrker og gutter andre, med hjelp fra begreper knyttet til sosialisering. En mulig måte å lære disse på, er å be elevene skrive en kort tekst der de forutsettes å bruke begreper som norm, normsender, sosialisering, rolle og identitet til å forklare hvorfor jenter har en tendens til å velge andre utdanninger og yrker enn gutter.

I fjerde økt er det mulig å problematisere sosialisering som forklaring ved å bringe inn synspunkter fra bøker, artikler eller fjernsynsprogrammer som hevder at kjønnsulikheter i yrkesvalg i hovedsak er naturbestemt. Da bør også motargumentene mot slike forklaringer presenteres. Et relevant motargument er de store variasjonene som finns i hva som ansees som naturlig å velge mellom ulike tidsperioder og kulturer. Elevene kan bes komme med mulige forklaringer på hvorfor dette varierer ulike kulturer og diskutere hvorfor for eksempel medisin og psykologi er jentedominerte studier i dag, mens lege og psykolog var mannsdominerte yrker for få tiår siden.

I en femte økt kan klassen diskutere årsakene til at de yrkene som kvinner velger har gjennomsnittlig lavere lønn enn menn. En tilnærming til dette, er å la elevene bruke lærebokas omtale av lønnsdannelse og gangen i et lønnsoppgjør for å lete etter mulige forklaringer. Dette står sjelden i bøkene direkte. Lærer kan derfor be elevene være oppmerksomme på hva tvungen lønnsnemnd er, hva som skal til for å bruke tvungen lønnsnemnd, hvilke grupper som særlig rammes av dette, og reflektere over hvilken effekt det kan ha på lønnsnivået.

Den sjette økta kan i sin helhet brukes til en skriftlig prøve hvor elevene skriver en sammenhengende tekst som svar på et spørsmål som binder sammen de ulike temaene som har blitt presentert og diskutert. Et eksempel på et relevant mulig prøvespørsmål er ganske enkelt Hvorfor tjener kvinner i gjennomsnitt betydelig mindre enn menn?.

Vurdering
Underveisvurdering kan gis gjennom skriftlig kommentar fra lærer til de korte tekstene elevene skriver om årsaken til at jenter og gutter velger ulike utdanninger og yrkesveier. Det kan også gis muntlig ved å la noen av elevene lese opp sine tekster, og hvor lærer deretter gir kommentarer knyttet til hva elevene har forstått, og utfyller der elever eventuelt har misforstått.

Kommentarer som framhever viktige poenger elever bringer fram, og utfyller og korrigerer der det er behov for det, er det også naturlig å knytte til elevenes innspill og kommentarer i de ulike diskusjonene i opplegget.

Vurdering med karakter kan gis gjennom en avsluttende skriftlig prøve. En prøve med ett eller noen få spørsmål som elevene får vite om i forkant, gjerne allerede samtidig som læringsmålene introduseres kan bidra til å motivere og gi retning til elevenes læringsarbeid underveis. Det å tydeliggjøre i forkant hva som er vurderingskriterier og karakterbeskrivelser på prøven kan bidra til å rette elevenes oppmerksomhet mot hva slags kunnskap de må tilegne seg og hvordan de skal skrive en god drøftende tekst.

Mulige vurderingskriterier til en prøve med følgende forhåndskjente spørsmål: Hvorfor tjener kvinner i gjennomsnitt betydelig mindre enn menn?

Teksten inneholder:
- en innledning som redegjør for premissene i spørsmålet og den videre strukturen.
- en beskrivelse av hvordan jenter og gutter velger ulikt når det gjelder utdanning og yrkesvalg.
- ulike forklaringer på hvorfor jenter og gutter velger ulikt når det gjelder utdanning og yrkesvalg
- en beskrivelse av lønnsforskjeller mellom kvinnedominerte og mannsdominerte sektorer, bransjer og yrker
- ulike forklaringer på lønnsforskjeller mellom ulike sektorer, bransjer og yrker
- en drøfting hvor ulike faktorer, forklaringer og argumenter stilles opp mot hverandre og hvor eleven argumenterer for hvorfor noen av forklaringene og argumentene står sterkere eller har større betydning enn andre.
- korrekte referanser til statistikk og/eller annen samfunnsvitenskapelig dokumentasjon som underbygger premissene i argumentene.
- en konklusjon som oppsummerer elevens svar på spørsmålet, og som bygger på, og er tydelig i samsvar med, den tidligere gjennomgangen og drøftinga

Karakterbeskrivelse på nivå
5-6: 3-4: 2
En sammenhengende tekst hvor alle deler av teksten er relevant for spørsmålet, og hvor alle, eller nesten alle, elementene over er inkludert En sammenhengende tekst hvor mesteparten av teksten er relevant for spørsmålet, og hvor flere av elementene over er inkludert. En sammenhengende eller oppstykket tekst som er helt eller delvis relevant for spørsmålet, hvor noen få av elementene over er inkludert.

I etterkant av prøven kan læreren oppsummere hva som generelt viste seg å være utfordringer på prøven, og forhold som elever misforsto. Deretter kan elevene skrive en egenvurdering for å bevisstgjøre seg hva de har lært og videreutvikle den faglige forståelsen ut over det de fikk vist på prøven. Egenvurderinga kan, men må ikke, ligge til grunn for lærers kommentar til den enkelte elevs besvarelse.

Eksempel på kommentar til prøve (pdf)

Vurderingsform: Prøve med forhåndskjent spørsmål
Prøvetid: 90 minutter
Prøvespørsmål: Hvorfor tjener kvinner i gjennomsnitt betydelig mindre enn menn?.

Kommentar til en elevs besvarelse:
Du skriver en tekst som både inneholder en innledning, en hoveddel og en konklusjon. I innledninga redegjør du godt for premisset i spørsmålet, ved å peke på konkrete tall som dokumenterer forskjellene på kvinners og menns gjennomsnittlige årsinntekt og gjennomsnittlige timelønn. Du går videre med å redegjøre for hvilke yrker som i dag er typiske manns- og kvinneyrker og du peker på en del faktorer som kan forklare lønnsforskjellene mellom disse yrkene. Du forklarer godt hvordan sosialisering fra mange ulike sosialiseringskilder bidrar til å prege de utdannings- og yrkesvalgene jenter og gutter gjør. I konklusjonen oppsummerer du kort og konsist hovedpoengene i det du tidligere har redegjort for.

Du skriver altså en språklig god og sammenhengende tekst, hvor alt du skriver er relevant som svar på spørsmålet. Jeg savner imidlertid noen flere momenter som du kunne stilt opp ved siden av, eller i kontrast til, de momentene du har med i teksten. Siden du mangler noe å sammenstille med eller kontrastere mot, får du heller ikke grunnlag for noen virkelig drøfting.

Du påpeker innledningsvis at det er større forskjell i kvinners og menns gjennomsnittlige årsinntekt enn i timelønn, men du går ikke inn på de faktorene som kan forklare denne forskjellen, knyttet til ulik yrkesdeltakelse og ulik bruk av deltid.

Du unnlater også å ta opp et annet moment vi diskuterte i timen, nemlig at det er noen forskere som mener at forskjeller i yrkes- og utdanninsvalg mellom menn og kvinner skyldes biologiske forskjeller, ikke ulik sosialisering. Det er en styrke med teksten din at du inntar et klart og tydelig standpunkt som samsvarer med argumentene du presenterer, men teksten hadde blitt enda sterkere om du også hadde inkludert en redegjørelse for argumenter som du selv er uenig i, og også inkludert de motargumentene du har mot disse.

Karakter: 4

Tilpasset opplæring
Gruppediskusjonen i rangering av yrker forutsetter ingen forkunnskaper og er i så måte velegnet for å involvere og engasjere elever som generelt har lave forkunnskaper.

Det å skrive en kort tekst hvor sosiologiske begreper brukes til å forklare hvorfor gutter og jenter velger ulikt, er en type oppgave som faglig sterke elever vil mestre greit uten oppfølging fra lærer. Mens elevene skriver, kan det derfor være hensiktsmessig å fokusere oppmerksomheten inn mot elever med svakere forutsetninger for å sikre seg at disse elevene har forstått oppgave og begrepene riktig.

Det å gi elevene en prøve med forhåndskjente spørsmål, kan ofte bidra til at elever som ellers ikke lett lar seg motivere til å arbeide med faget, ser nytten av å ta notater og stille spørsmål om sammenhenger de ikke har forstått, i forkant av prøven.

Prøver med forhåndskjent spørsmål av typen ”hvorfor tjener kvinner i gjennomsnitt betydelig mindre enn menn”, er det mulig gi svar på både på lavt, middels og høyt nivå. Med spørsmålet kjent på forhånd vil også de aller svakeste elevene kunne forberede seg ved å tilegne seg noen grunnleggende fakta og enkle årsaksforklaringer. Samtidig vil også elever med store forkunnskaper og godt utviklede analytiske evner kunne utfordres på å kunne beskrive ulike teoretiske tilnærminger og drøfte hva slags faktainformasjon som kan styrke og svekke ulike tilnærminger.

Grunnleggende ferdigheter
Oppgaver med å regne ut gjennomsnittslønn i manns- og kvinnedominerte bransjer, gir både anledning til å styrke digital kompetanse knyttet til det å finne fram i statistikkbaser på internett, og anledning til å få regne i samfunnsfag.

Prøveformen med ett forhåndskjent spørsmål legger til rette for at elevene får utviklet ferdigheter i å skrive en sammenhengende drøftende tekst. Det å beherske strukturen er i en drøftende tekst, er her et nødvendig redskap for at elevene skal få utviklet og vist fram dybde i den faglige forståelsen. Det kan derfor være hensiktsmessig å bruke tid i klassen til å gå gjennom og understreke hva som kan gjøre en tekst til en god drøfting i forkant av prøven.
Rødhette og ulven (oppstart)
Kompetansemål og læringsmål

· forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere kvifor kjønnsrollene endrar seg over tid

- definere og anvende begrepet rolle og kjønnsrolle
- gi eksempler på ulike normer som knytter seg til kjønnsrollene
- forklare sammenhengen mellom samfunnsendring, endret sosialisering og endring av kjønnsrollene

Gjennomføring
Dette opplegget viser en oppstart på å jobbe med roller med spesiell vekt på kjønnsroller. Opplegget tar en økt.

Mange forbinder ”rolle” med teater. Dette er et fint utgangspunkt for å snakke om å skifte roller. Læreren forteller hvilke roller hun har hatt så langt i dag, og ber elevene tenke gjennom hvilke roller de har hatt. Tavla brukes til å skrive en definisjon på roller, og ulike kategorier av roller; medfødte, formelle og uformelle.

Læreren gir via eksempler en kort forklaring på begrepet rollekonflikt. Hver elev får i oppgave å beskrive en rollekonflikt. Elevene går så i grupper på 3-4. Gruppemedlemmene presenterer rollekonfliktene for hverandre. Videre får gruppen i oppgave å velge én rollekonflikt, lage et manus til den og dramatisere konflikten. De som ønsker det, framfører så i klassen.

Det er mange mulige innfallsvinkler til å se nærmere på den medfødte rollen kjønnsrolle. Har klasserommet projektor og nett- tilgang kan læreren laste opp forsidene på bladene Det Nye og Autofil. Elevene kan samsnakke om hvordan de ser at bladene er skrevet for henholdsvis jenter og gutter. De kan videre få i oppgave å tenke seg at de er redaktør for Det Nye, og ønsker å gjøre endringer som gjør at bladet vil bli interessant for gutter også. Elevene kommer med forslag til redaksjonelle grep de vil gjøre i forhold til for eksempel lay out og innhold. En annen innfallsvinkel kan være å utfordre elevene på språklige vendinger som sladremann og mannfolk bak rattet.

Etter å ha innledet med øvelsen om Det Nye, velger læreren å be elevene diskuterer hvorfor gutter og jenter blir ulike. I klassesamtale komme fram til at ulikhetene skyldes biologiske og sosiale forhold. Læreren tar tak i det sosiale og gir eksempler på at det knytter seg ulike normer til kjønnene. Sanger som Vi har ei Tulle og Lua av (Nei nei gutt) kan her benyttes som kilder. Lærer legger fram følgende definisjon på kjønnsrolle: et sett av normer som er knyttet til det enkelte kjønn

Læreren ber elevene kort gjenfortelle originalversjonen om eventyret om Rødhette. Leser så et moderne eventyr om Rødhette, for eksempel den engelske versjonen til James Thurber eller til Roald Dahl.

Thurbers versjon ender slik etter at Rødhette har oppdaget at det ligger noen i sengen til bestemor: She had approached no nearer than twenty-five feet from the bed when she saw that it was not her grandmother but the wolf, for even in a nightcap a wolf does not look any more like your grandmother than the Metro-Goldwyn lion looks like Calvin Coolidge. So the little girl took an automatic out of her basket and shot the wolf dead. Moral: It is not so easy to fool little girls nowadays as it used to be.

Roald Dahls versjon går på vers og ender også med at Rødhette skyter ulven med pistol. Slutten er slik: A few weeks later in the wood / I came across Miss Riding Hood. / But what a change! No cloak of red, / No silly hood upon her head. / She said, "Hello, and do please note / My lovely furry WOLFSKIN COAT."

Med utgangspunkt i Rødhettes endring legger læreren opp til en plenumssamtale om hvorfor kjønnsrollene endrer seg. Kommer i samtalen fram til at det er det sosiale aspektet / forventningene som endrer seg, og at dette skyldes bl.a. samfunnsendring.

Læringsøkten avrundes med at elevene fyller ut en utgangsbillett[vurdering] der de må definere begrepet kjønnsrolle og gi eksempler på ulike forventninger til gutte- og jenterollen.
Vurdering I dette opplegget brukes utgangsbillett som egenvurdering underveis.
Grunnleggende ferdigheter I det skisserte opplegget er det den muntlige ferdigheten med vekt på samtale som er mest fokusert. Jobbing med begrepene rolle og kjønnsrolle knyttes videre til den muntlige og skriftlige ferdigheten i form av å kunne benytte begreper og definisjoner.
Tilpasset opplæring
Dette er en innledende sekvens med bruk av mange kilder og mye samtale, og krever derfor ingen spesielle tilpasninger.







Etisk forbruker (helhetlig)
Kompetansemål:

- drøfte rettane ein har som forbrukar og diskutere forbrukaren sitt etiske ansvar

Gjennomføring
I dette opplegget jobber elevene med oppgaver til temaet. Læreren velger om oppgavene skal besvares muntlig eller skriftlig, og om elevene skal jobbe individuelt eller sammen med noen.

Oppgave 1 Forbruker

1. Har du selv byttet en vare det siste året? Dersom ja, hva byttet du og gikk dette greit?
Gå inn på siden www.ung.no. Dette er sider med offentlig informasjon for ungdom. Du vil på forsiden finne temaer i alfabetisk rekkefølge. Gå inn på temaet forbruker.
2. Hvilke type varer er som regel uproblematiske å bytte?
3. Har butikken plikt til å gi deg penger tilbake ved bytte? Forklar.
4. Hva er angrerett og har du benyttet deg av denne retten?
5. Hva er tommelfingerregelen for hvor lenge du bør vente før du bytter en vare?
6. Du har bestilt en cd over nettet og angrer. Kan du sende den tilbake og hvem skal i så fall betale returkostnadene, du eller selger?
7. Hvilke rettigheter har du dersom du kjøper noe som de er feil/mangler ved?
8. Hva bør du være oppmerksom på dersom du velger å handle over nettet?
Oppgave 2 Etisk ansvar som forbruker
Les sitatene og teksten og svar på spørsmålene.
"Before you've finished your breakfast this morning, you'll have relied on half the world"
- Martin Luther King
An interesting thought. And a depressing one, when you realise that those people you've relied on for your coffee and muesli are almost certainly being exploited and oppressed by the unfair power balance in world trade.
(www.press.no) Press =Redd barna ungdom)

1. Hva er viktigst for deg når du skal kjøpe en vare ( kvalitet, pris…osv)?
2. Hvor bevisst er du på hvor varen er produsert og hvilke forhold produsentene av varen har hatt? Forklar.
3. Hvilket etisk ansvar synes du den enkelte forbruker har?

Vurdering
I dette opplegget vil vurderingen være avhengig av om læreren tenker å samle inn og vurdere oppgavene eller om det skjer en muntlig samtale/diskusjon i klassen.

Grunnleggende ferdigheter
Muntlig og skriftlig uttrykksevne gjennom oppgaver og samtaler.

Tilpasset opplæring

Læreren kan gjøre tilpasninger i forhold til om elevene skal jobbe muntlig eller skriftlig, og i forhold til veiledning av elevene underveis.

Aktuell debatt (helhetlig opplegg)
Kompetansemål og læringsmål (diskusjonstema)

· drøfte rettane ein har som forbrukar og diskutere forbrukaren sitt etiske ansvar (LK06 og LK06-S)
Kunne diskutere om og hvordan vi som forbrukere kan bidra til å bekjempe barnearbeid

· diskutere noen etiske problemstillingar knytte til arbeidslivet (LK06 og LK06-S)
Kunne diskutere årsaker til noen arbeidstakere og noen bedrifter opplever høyt sykefravær og diskutere ulike tiltak for å redusere sykefravær

· gjere greie for korleis ein sjølv kan vere med i og påverke det politiske systemet og diskutere kva som kan truge demokratiet (LK06 og LK06-S)
Kunne diskutere hvilke metoder er det greit å bruke for å protestere mot urettferdighet

Gjennomføring
Kompetansemålene og læringsmålene over er kun eksempler. Opplegget kan i prinsippet brukes på alle kompetansemålene i læreplanen. I hvilken grad man dekker hele eller deler av kompetansemål vil også variere avhengig av konkret problemstilling.

Opplegget innebærer at en eller to elever har ansvaret for å presentere og problematisere et aktuelt tema og deretter lede klassen i debatt om dette. Tidsramme er 45 minutter per debatt.

Læreren kan stille krav om at elevene må kunne knytte temaet for debatten til minst ett av kompetansemålene i faget. For at alle skal ha best mulig forutsetninger for å delta, kan det stilles som krav at eleven som skal lede diskusjonen redegjør kort for tema og problemstilling økta før.

Debatten i klasserommet kan foregå i samlet klasse gjennom hele økta eller det kan åpnes for at elevene diskuterer sammen i mindre grupper først, og deretter i samlet klasse. Diskusjonen kan eventuelt følges opp med nettdiskusjon i skolens digitale læringsplattform.

Klassedebatter må ikke sementere misoppfatninger hos elevene, men bidra til å utvide elevenes forståelse ved å gi kjennskap til flere synspunkter og argumenter. Lærerens egen deltakelse i debatten kan bidra til dette.

Deltakelse forutsetter ikke et klart standpunkt. Det kan presiseres at det er like verdifullt å komme med argumenter som peker mot ulike konklusjoner, og forklare hvorfor man er usikker, som å argumentere sterkt for et bestemt standpunkt.




Vurdering
Opplegget legger til grunn at elevene gjennom deltakelse i diskusjonen skal gi konkret og direkte tilbakemelding på hverandres argumenter. Samtidig forutsetter opplegget også at lærer gjennom sin deltakelse i diskusjonen gir tilbakemelding på argumentene som framsettes. Det er viktig at lærer må si fra dersom elever bruker argumenter som inneholder feilaktige premisser samtidig som det er viktig å gi positiv respons til de som deltar på en saklig og reflektert måte i debatten, selv om det de sier eventuelt baserer seg på feilaktige premisser. I forkant kan det være greit å understreke at det å framsette argumenter som læreren må korrigere, ikke er noe som teller negativt i forhold til vurdering med karakter.

Vurdering med karakter kan både knyttes til debatten eleven leder og til deltakelse i de andre debattene. Følgende vurderingskriterier kan brukes:

Eleven har
- i en økt presentert et tema til debatt gjennom å definere aktuelle og læreplanrelevante problemstillinger
- i en økt ledet debatten på en slik måte at alle relevante synspunkter og argumenter som er framme i den offentlige debatten kommer fram. Det kan enten gjøres ved å presentere sentrale argumenter innledningsvis, eller ved passe på å supplere med de relevante synspunktene og argumentene som andre elever eventuelt ikke bringer fram i debatten underveis
- vist faglig forståelse for flere av læreplanens kompetansemål gjennom å delta med relevante og saklige argumenter i flere av debattene som andre elever er ansvarlige for muntlig i timen
- vist faglig forståelse for flere av læreplanens kompetansemål gjennom å skrive minimum ett innlegg med relevante og saklige synspunkter og argumenter i hver av nettdebattene som opprettes til hvert tema
- vist faglig innsikt gjennom å vise forståelse for andres argumenter, ved enten å justere sine standpunkter i tråd med vektige motargumenter som presenteres, eller klart å imøtegå disse med nye saklige motargumenter.

Karakterbeskrivelse på nivå
2 3-4: 5-6:
Eleven har delvis innfridd noen av vurderingskriteriene over Eleven har fullt og helt innfridd noen av vurderingskriteriene over, eller delvis innfridd alle vurderingskriteriene over Eleven har fullt og helt innfridd alle eller nesten alle vurderingskriteriene over.

Ettersom opplegget kan strekke seg over hele året, er det hensiktsmessig at elevene får tilbakemelding fra lærer på hvordan de ligger an i forhold vurderingskriteriene underveis, og ikke bare til slutt, etter at opplegget er avsluttet. Her er det viktig at elevene får innspill til hva de kan fokusere på videre, i tillegg til å få tilbakemelding på hva de allerede har gjort. Noen av elevene vil da allerede ha ledet sin debatt og kan få tilbakemelding på denne, mens for andre vil dette gjenstå. Slike kommentarer kan like gjerne gis muntlig som skriftlig. (eksempel på kommentar (pdf)



Eksempel på kommentar til elev (pdf)
Du har deltatt aktivt muntlig i de fleste av de sju debattene vi har hatt i klassen til nå. Du har derimot ikke fulgt opp med å skrive minimum ett innlegg til hver av debattene på nettforumet i Fronter. Kun på to av nettdebattene har jeg registrert at du har levert innlegg.

Når du deltar i debattene, både muntlig og i de to nettdebattene du har skrevet innlegg på, har du presentert argumenter som både er relevante og saklige. Det som er utfordringa, er at du hittil bare har presentert ditt syn, og hvilke argumenter du har for det. Når andre har kommet med andre synspunkter og argumenter, har du ikke gått inn i det, verken ved å endre ditt standpunkt eller ved å komme med motargumenter.

Det kan være vanskelig å komme opp med nye argumenter med en gang når andre elever kommer med nye synspunkter og argumenter. Og det er heller ikke sånn at du da automatisk må gi opp det standpunktet du har hatt. Det er noe av grunnen til at vi har nettdebattene i etterkant. Da kan du få tid til å tenke deg om, og tid til å lese deg opp dersom det blir presentert argumenter som du ikke kjente til fra før. Det å være påpasselig med å følge opp kravet om å skrive minst ett innlegg på hver av nettdebattene, og forsøke å svare på en annen elevs innlegg, er derfor mitt viktigste råd til hvordan du kan bli bedre.

Når du skal lede debatten om et par uker, blir det særlig viktig for deg å lese deg opp i forkant og gjøre deg kjent med flere argumenter og flere synspunkter på temaet. Du må huske at det da er ditt ansvar å sørge for at alle de sentrale argumentene som framkommer om dette i debatten i media også blir presentert i klasserommet.

Tilpasset opplæring
Når elever skal presentere et tema og problemstillinger til debatt, vil mange trenge veiledning. De som har ressurssterke foreldre vil kunne få veiledning hjemme, noe elever med mindre ressurssterke foreldre ikke kan. For å utjevne dette, er det viktig at lærer tilbyr alle elever veiledning og hjelp til å finne tema og problemstillinger, og understreke at det å søke veiledning fra lærer ikke teller negativt i vurderinga.

Diskusjoner i klassen om aktuelle politiske saker, vil aktivisere noen elever mer enn andre. Det er ofte ikke nivået på forkunnskapene som styrer hvem som deltar muntlig her, men mer hvem som våger å kaste seg frampå. Særlig kan gutter mer enn jenter våge å kaste seg frampå med sine meninger. Det å gjennomføre diskusjonen i mindre grupper før man tar det i samlet klasse kan stimulere flere til å delta. For å sikre at terskelen for deltakelse blir så lav som mulig, er det viktig at læreren passer på at diskusjonstonen er saklig og at nedsettende bemerkninger om andre elevers uttalelser ikke blir tolerert. Flere vil kunne delta dersom temaet er kjent på forhånd og det dermed blir mulig å lese seg opp i forkant.

Noen vil uansett ikke ønske å si sin mening i åpent klasserom. Det er derfor hensiktmessig å supplere debatten i klasserommet med en nettdebatt, hvor mer forsiktige elever kan få bedre tid til å reflektere over det som har blitt sagt tidligere før de gir uttrykk for sin oppfatning.


Grunnleggende ferdigheter
Opplegget legger til særlig til rette for at elevene skal få trening i å delta i muntlig diskusjon, som er en viktig del av det å kunne formulere seg muntlig.

Det å kunne delta i nettdebatter på med saklige og relevante innlegg en viktig del av digital kompetanse i dagens demokrati. Det reint tekniske knyttet til å skrive og poste innlegg vil for de fleste elever i dag være enkelt. Det å lære elevene hva som kjennetegner gode innlegg i nettdebatter, og tydeliggjøre hva som er gode holdninger når de debatterer på nettet, vil det ofte være langt mer behov for å tydeliggjøre.


Arbeid (oppstart)
Kompetansemål og læringsmål
· reflektere over verdien av å ha eit arbeid og kva som kjenneteiknar et godt arbeidsmiljø

I dette opplegget er det fokus på verdien av arbeid.

diskutere hva som er arbeid og hvor skille går mellom det som er arbeid og det som ikke er arbeid
diskutere grunner til å arbeide
diskutere arbeidets funksjoner i samfunnet og forklare hvordan arbeid kan tilfredsstille sentrale menneskelige behov
samtale om hvordan arbeidsløshet kan oppleves

Gjennomføring
Elevene snakker sammen i par om hva arbeid er, og hvordan skille mellom arbeid og ikke-arbeid. Summerer opp i en klassesamtale der det blir naturlig å komme inn på endring fra bondesamfunnet til industrisamfunnet og nyere undersøkelser fra vårt moderne høyteknologiske kunnskaps- og informasjonssamfunn, som igjen viser mindre skille arbeid – fritid.

Elevene får så i oppgave å skrive ned 4 grunner til å arbeide i prioritert rekkefølge. Lønn vil utvilsomt komme opp. Det kan da diskuteres hvorfor lottomillionærer fortsetter å arbeide? Kanskje ser vi ikke betydningen av arbeid før vi en gang mister det?

Det gjennomføres en fantasireise [idebank] om arbeidsledighet:

Livet er ingen dans på roser. En dag får du beskjed om at du ikke lenger har noen jobb å gå til. Du er arbeidsledig.

Hvordan føler du det? Hva gjør du om dagen? Er det noe du ikke får gjort, som du egentlig ønsker å gjøre? I så fall hva? Forklar også om det er noe du savner.

Eleven kan dele sin fantasireise med en medelev før det legges opp til en samtale i klassen om hvordan de tror det ville være å være arbeidsledig, og om hva de ville savne mest. Sentrale stikkord for samtalen kan være: selvbilde, føle at man gjør noe av betydning, sosialt samvær, bidra i samfunnet, lønn osv.



Timen avrundes med en kortskrivingsoppgave: Det verste ved å være arbeidsledig ville være…… Dersom tiden tillater det, oppsummeres kortskrivingssvarene.
Vurdering
I dette opplegget vil kortskrivingsoppgave brukes for at eleven skal reflekter over egen læring underveis.
Grunnleggende ferdigheter
Å kunne uttrykke seg muntlig knyttes i dette opplegget til samtaler i par og deltakelse i plenumssamtaler.
Tilpasset opplæring
Dette er en innledende sekvens med mye bruk av samtale og fantasi, og krever derfor ingen spesielle tilpasninger.













Arbeidsmiljøforbedring med "Modern Times" (helhetlig opplegg)
Kompetansemål

· reflektere over verdien av å ha eit arbeid og kva som kjenneteiknar eit godt arbeidsmiljø

I dette opplegget ligger fokus på arbeidsmiljø.

- gi eksempler på og forklare hva som ligger i et godt fysisk- og psykososialt arbeidsmiljø

Gjennomføring

Elevene dels inn i grupper på fire. Læreren har utformet en kopioriginal på et A3 ark. Alle gruppene får utdelt dette arket. A3 arket er delt i fire felt med en rute i midten. Hver elev har nå hver sin rute å skrive i. Elevene skriver individuelt i sin rute om hva han legger i et godt arbeidsmiljø. Elevene samtaler om hva de har skrevet i rutene sine, og blir enige om 5 kriterier som beskriver et godt arbeidsmiljø, og skriver disse inn i ruta i midten av arket. En elev fra hver gruppe presenterer for klassen og læreren gruppas 5 kriterier.

Læreren gjør rede for begrepene fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. Elevene sorterer så sine 5 kriterier i henhold til dette. Kort oppsummering i klassen. Elevene kan videre utforme og jobbe med et skjema for eget arbeidsmiljø ved skolen.

Læreren bruker lysark for å summere opp hva som må være tilstede for at vi kan snakke om et godt arbeidsmiljø. Det er her naturlig å komme kort innpå arbeidsmiljølov og arbeidstilsyn.

Klassen gjennomfører press-skriving[idebank] og skriver i 3 minutter ut fra: Et godt arbeidsmiljø kjennetegnes ved…… Elevene snakker med en medelev om hva de har skrevet før påfølgende samtale i plenum.

Elevene gis følgende case: Du er ekspert på organisering av arbeid. I forrige uke ble du kontaktet av bedriftsledelsen ved en arbeidsplass der de sliter med: høyt sykefravær, mange som slutter, synkende produktivitet og effektivitet.

Denne oppgaven knytter seg til arbeidsmiljø og tar utgangspunkt i de 20 første minuttene av Moderen Times. Elevene ser sekvensen fra filmen og skal ha fokus på årsaker til problemene.

Etter å ha sett filmsekvensen, jobber elevene i grupper med andre ”eksperter”. Alle gruppene får utdelt et ark der de skal ta ned stikkord på årsaker til problemene og skissere noen forslag til tiltak. Læreren kan velge å gi de ulike gruppemedlemmene ulike roller som gruppeleder, skriver, tidtaker og oppmuntrer (idebank] . Avhengig av gruppestørrelse, kan også rollen spion brukes der en av gruppemedlemmene etter en viss tid sendes ut for å spionere på en annen gruppe for så å ta med ideer tilbake til egen gruppe. Elevene bør få 15-20 minutter til gruppearbeidet.

Læreren skal videre være en representant for fabrikken. Ekspertene (altså elevene) kommer først med en ”diagnose” av hva som er galt deretter med forslag til læreren på hva som må gjøres. Forslagene skrives ned på tavla og læreren får sammen med elevene fram tiltak i forhold til fysisk – og psykososialt arbeidsmiljø.

Repetisjonsarbeid. Eleven sitter fortsatt i gruppen. Hver gruppe får utdelt en konvolutt [idebank]som inneholder mange kort med temaer fra arbeid og arbeidsmiljø. En elev trekker et kort. Her kan det for eksempel stå psykososialt arbeidsmiljø. For å kunne beholde kortet må eleven kunne forklare dette på en tilfredsstillende måte til de andre gruppemedlemmene. Neste elev trekker et kort osv., og den eleven som til slutt sitter igjen med flest kort har vunnet.
Vurdering
I dette opplegget brukes press-skriving og spørsmål fra konvolutt for etterlæring og refleksjon rundt egen læring underveis.
Grunnleggende ferdigheter
Elevene trener den muntlige ferdigheten gjennom gruppe- og plenumssamtaler. Den skriftlige ferdigheten knyttes til press-skriving. Å kunne lese vil i dette opplegget handle om å tolke film som kilde.
Tilpasset opplæring
Læreren kan velge å gjøre tilpasninger i forhold til gruppesammensetninger og veiledning til gruppene underveis.






Partidebatt (helhetlig flerfaglig opplegg)
Kompetansemål og læringsmål
· identifisere grunnleggjande skilnader mellom dei politiske partia i Noreg, og argumentere frå ulike politiske ståstader (LK06-S inkluderer samisk politikk)
Kjenne til hovedforskjellen på høyreorientert/ borgerlig/ blå og venstreorientert/ sosialistisk/ rødgrønn politikk
Kjenne til de ulike partienes standpunkter i et utvalg av sentrale dagsaktuelle politiske stridsspørsmål
Kunne bruke de sentrale argumentene ulike partier bruker for å begrunne og kritisere ulike standpunkter i ulike sentrale dagsaktuelle politiske stridsspørsmål
· gjere greie for sentrale kjenneteikn ved norsk økonomisk politikk (LK06 og LK06-S)
Kjenne til begrepene markedsøkonomi, planøkonomi, blandingsøkonomi og velferdsstat
Kjenne til dagens fordeling mellom offentlig og privat sektor i norsk økonomi
Kjenne til hvordan ulike partier stiller seg til dagens fordeling mellom offentlig og privat sektor i norsk økonomi
· forklare kva som ligg til grunn for velferdsstaten og vurdere utfordringar som velferdsstaten står overfor (LK06 og LK06-S)
Kjenne til hvordan ulike partier stiller seg til dagsaktuelle spørsmål knyttet til velferdsstaten, for eksempel sykelønn, uføretrygd og alderspensjon
Kunne bruke de sentrale argumentene ulike partier bruker for å begrunne og kritisere ulike standpunkter i knyttet til dagsaktuelle problemstillinger knyttet til velferdsstaten
· gjere greie for årsaker til arbeidsløyse og drøfte måtar å redusere arbeidsløysa på (LK06 og LK06-S)
Kjenne til hvilke tiltak ulike partier ønsker å bruke for å forhindre og bekjempe arbeidsløshet
Kjenne til og kunne vurdere argumenter for og imot ulike mulige tiltak for å forhindre og bekjempe arbeidsløshet
· (flere kompetansemål og læringsmål fra samfunnsfag og eventuelt geografi og naturfag, avhengig av debattema)

Relevante kompetansemål fra norsk
· mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører
· bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon
· bruke fagkunnskap fra ulike fag til å drøfte spørsmål knyttet til skole, samfunn og arbeidsliv

Gjennomføring
1. økt og 2. økt: Elevene deles inn i sju til åtte grupper, basert på de viktigste partiene i Norge. Det er et poeng å ikke la elevene velge grupper selv, og ikke få velge parti selv, ettersom det å kunne argumentere for ulike politiske vinkler, er et sentralt aspekt.

Lærer presenterer problemstillingene som skal tas opp og framdriftsplanen for de kommende ukene. Elevene får resten av økta, og neste økt, til å sette seg inn i fagstoffet med utgangspunkt i læreboka og andre informasjonskilder. Lærer har en samtale med hver av gruppene i løpet av 2. økt for å se på arbeidsfordelinga og framdriftsplanen.

3. økt: Hver elevgruppe får inntil 10 minutter til å gi en presentasjon av sitt partis ideologi, og hvilke saker partiet er særlig opptatt av å kjempe for. Lærer oppsummerer på slutten ved å poengtere hovedforskjellene mellom høyre og venstre, borgerlige og rød-grønne partiers ideologi.

4. økt: Klassen gjennomgår i fellesskap noen hovedpunkter knyttet til det norske økonomiske systemet med blandingsøkonomi, og ulike synspunkter på det offentliges rolle i økonomien. Lærer utdyper og forklarer de problemstillingene som elevene skal diskutere i paneldebatt i neste økt.

5. økt: Klasserommet organiseres til paneldebatt, med en representant for hver partigruppe i panelet. Lærer leder debatten med grunnlag i problemstillinger elevene har forberedt seg på, knyttet til økonomisk politikk, arbeidsløshet og velferdsstatens utfordringer.

Debatten starter med en kort utspørringsrunde hvor hver partirepresentant blir stilt ett eller to konkrete spørsmål. Andre partirepresentanter kan ta replikk til spørsmålene. Deretter styrer lærer en runde hvor paneldeltakerne kan utfordre hverandre direkte. Til slutt åpnes det for spørsmål fra salen, hvor de andre representantene for hvert parti kan stille støttende oppfølgingsspørsmål til sin representant i panelet, eller kritiske spørsmål til de andre partiene.

Etter dette er det også mulig å åpne et diskusjonsforum på skolens læringsplattform hvor elevene kan fortsette å diskutere problemstillingene.

Flere økter: Prossessen med en økt hvor problemstillinger knyttet til neste økts debatt blir utdypet og forklart av lærer med grunnlag i lærebokas presentasjon, og neste økt brukes til paneldebatt, gjentas med to-tre andre temaer, for eksempel knyttet til miljø og bærekraftig utvikling, internasjonal politikk og forholdet til EU, og kriminalitet.

Ettersom opplegget også berører læreplanmål i norsk, og eventuelt geografi og naturfag, og kan det med hell organiseres tverrfaglig.

Vurdering
Elevene får underveisvurdering gjennom gruppesamtale med lærer i forkant av hver presentasjons- eller diskusjonsøkt. Lærer må her bidra til at alle elevene i gruppa får arbeidsoppgaver og at gruppene faktisk fungerer som grupper, ved at de elevene som ikke skal presentere eller delta i diskusjon i neste økt faktisk bistår det gruppemedlemmet som skal ut i diskusjon med å finne relevant informasjon og relevante argumenter.

Elevene kan vurderes med karakter på grunnlag av sin deltakelse i dette rollespillet, med grunnlag i utspørringa og deltakelsen i sin paneldebatt, deltakelse med spørsmål fra salen i andre paneldebatter og, eventuelt, deltakelse i nettdebatter.

Karakterbeskrivelse på nivå
2 3-4 5-6
Eleven har deltatt i gruppas informasjons-innsamling, og presentert partiet, eller svart for partiet på forberedte spørsmål, delvis i tråd med partiets standpunkter. Eleven har en sjelden gang deltatt i debatten ved å svare på spontane utfordringer og selv komme med utfordrende spørsmål til andre partier gjennom innlegg, muntlig og skriftlig, som er i tråd med sitt partis ideologi og partiprogram, eller eleven har flere ganger deltatt i debatten, men bare en sjelden gang til i tråd med sitt partis ideologi og partiprogram Eleven har deltatt i gruppas informasjonsinnsamling, og presentert partiet, eller svart for partiet på forberedte spørsmål, i hovedsak i tråd med partiets standpunkter. Eleven har også flere ganger deltatt i debatten ved å svare på spontane utfordringer og selv komme med utfordrende spørsmål til andre partier gjennom innlegg, muntlig og skriftlig, ofte i tråd med sitt partis ideologi og partiprogram Eleven har deltatt i gruppas informasjonsinnsamling, og presentert partiet, eller svart for partiet på forberedte spørsmål, i tråd med partiets standpunkter. Eleven har også flere ganger deltatt i debatten ved å svare på spontane utfordringer og selv komme med utfordrende spørsmål til andre partier gjennom innlegg, muntlig og skriftlig, alltid eller nesten alltid i tråd med sitt partis ideologi og partiprogram

Tilpasset opplæring
Det å holde en presentasjon om et partis ideologi, er i utgangspunktet en oppgave som det er lettere å løse for elever med relativt svake faglige forutsetninger enn deltakelse i rollespilldebatt. I et forberedt framlegg er det større muligheter for at elever kan få hjelp av medelever eller lærer til å samle og systematisere informasjonen, og det forutsettes i mindre grad at eleven er i stand til å anvende kunnskapen i nye og mer uforutsigbare sammenhenger. Dersom det er flere i klassen som vil ha problemer med å mestre fri debattdeltakelse, kan lærer vurdere å inkludere reine forhåndsforberedte partiinnlegg om hvert av temaene i debattene. For elever som har forutsetninger for å nå høyt på karakterskalaen, er det imidlertid viktig å klargjøre at det er gjennom aktiv deltakelse i den spontane delen av debatten de får muligheten til å vise dybden i sin faglige forståelse.

Grunnleggende ferdigheter
Opplegget legger til særlig til rette for at elevene skal få trening i å delta i muntlig diskusjon, som er en viktig del av det å kunne formulere seg muntlig. Ved å videreføre diskusjonene i et nettdebattforum på skolens digitale læringsplattform får elevene trening i å bruke et medium som både er en del av digital kompetanse og en øvelse i det å formulere seg skriftlig.

Rangering av yrker (oppstart)
Kompetansemål og læringsmål
· gjere greie for organisasjonane sin plass i arbeidslivet og drøfte faktorar som bestemmer lønn og arbeidsvilkår (LK06 og LK06-S)
Kunne reflektere over forhold som kan påvirke lønnsnivået i ulike yrker

Gjennomføring
Denne øvelsen kan være en introduksjon til undervisning om yrkesvalg og inntektsforskjeller, for eksempel slik det er skissert i opplegget ”kvinnelønn” (link til opplegget).

Opplegget starter med at elevene i grupper får i oppgave å rangere ni ulike yrker etter hvilke de oppfatter som mest og minst ansvarsfulle. De ni yrkene kan være: Administrerende direktør, aksjemegler, brannmann, bussjåfør, fiskefiletarbeider, førskolelærer, historieprofessor, oljearbeider og sykepleier.

Normalt er det god praksis å klargjøre for elevene hva undervisninga skal handle om, og hvorfor de skal gjøre en øvelse. I akkurat denne øvelsen er det imidlertid et poeng å ikke i utgangspunktet forklare elevene hvorfor de skal gjøre denne øvelsen eller presentere læringsmålet før etter øvelsen er gjennomført, ettersom det kan komme til å påvirke elevenes vurderinger.

For å kunne gjennomføre rangeringa, må elevene ha en forståelse av hva som ligger i begrepet ansvar. En mulig definisjon kan være at graden av ansvar er knyttet til hvor store konsekvenser det får å gjøre feil.

Deretter bes elevene rangere yrkene etter hvilke yrker de oppfatter som mest og minst slitsomme. Elevenes rangeringer settes opp på tavla.

Deretter tar klassen en felles diskusjon av hva som styrer lønninger. Er lønn en kompensasjon for ansvar eller slit, eller reflekterer lønn noe annet? De ni yrkene rangeres etter lønn. Lærer tar styringa her i dialog med klassen.

Utdanning blir trolig nevnt av elevene som en faktor som påvirker lønn. Ranger yrkene etter hvor lang utdanning de krever. Kan det forklare lønnsforskjellene?

Noen av yrkene vil utmerke seg ved å kreve relativt høy utdanning men relativt lav lønn. Ofte vil elevene også ha rangert disse yrkene som både ansvarstunge og slitsomme. Hva kan forklare dette?

Diskuter til slutt hvilke av de ni yrkene som er typiske mannsyrker og typiske kvinneyrker. Et interessant mønster vil normalt framkomme.
Vurdering
Det finns ingen riktige eller gale svar på gruppediskusjonsoppgavene hvor elevene skal rangere ni yrker etter hvor ansvarstunge og hvor slitsomme de er. Elevenes svar er per definisjon de riktige, ettersom gruppediskusjonene og oppsummeringa av disse er den metoden som brukes for å finne fram til en intersubjektiv vurdering av disse spørsmålene. Det inngår dermed ingen vurdering fra lærer av elevenes faglige prestasjon i dette opplegget isolert, verken med eller uten karakter. Derimot kan det være hensiktsmessig å la elevene selv reflektere over om de har oppnådd noen nye erkjennelser i løpet av økta, for eksempel gjennom logg (link) eller ”gule lapper” (link). Disse erkjennelsene vil være en del av kunnskapen elevene bringer med seg og får vurdert seinere, for eksempel gjennom en skriftlig prøve (link) slik det er skissert i opplegget ”kvinnelønn” (link).

Tilpasset opplæring
Gruppediskusjonen forutsetter ingen forkunnskaper ut over et visst kjennskap til hva arbeidsoppgavene i hver av de ni yrkene som skal rangeres består i, og er i så måte velegnet for å involvere og engasjere elever som generelt har lave forkunnskaper. Lærer kan under diskusjonene gå rundt og se til at alle elevene i gruppene får lagt fram sin oppfatning under diskusjonen og at diskusjoner og konklusjoner ikke domineres av noen dominerende enkeltelever på bekostning av andre.
Grunnleggende ferdigheter
Opplegget forutsetter at alle elevene får formulere sin oppfatning i diskusjon i mindre grupper. Dette gir trening i den grunnleggende ferdigheten å formulere seg muntlig, spesielt for elever som sjelden tar ordet i diskusjoner i samlet klasse.

Bedriftsintervju (flerfaglig helhetlig opplegg)
Kompetansemål og læringsmål
· vurdere utfordringar ved å etablere ei bedrift (LK06 og LK06-S)
Innhente informasjon om hvilke utfordringer en konkret bedrift sto overfor da den ble etablert
Innhente informasjon om hvilke utfordringer en konkret bedrift står overfor i dag
Kunne vurdere hva som er vanlige utfordringer knyttet til det å etablere og drive bedrifter

· trekkje ut hovudlinene i resultat- og balanserekneskapet til bedrifter med manuelle og digitale verktøy (LK06 og LK06-S)
Kunne vurdere lønnsomheten i en bedrift ved å lese tilgjengelige regnskapstall

· forklare omgrepet globalisering og vurdere ulike konsekvensar av globalisering (LK06-S inkluderer: ”…med vekt på urfolks situasjon”)
Kunne definere begrepet globalisering
Gjøre rede for virkningene av globalisering for en konkret bedrift
Gjøre rede for ulike virkninger av globalisering for et utvalg ulike bedrifter

Relevant kompetansemål i geografi
· gje døme på lokaliseringsfaktorar som er viktige for global økonomisk verksemd og internasjonal arbeidsdeling, og vurdere kva dette har å seie i dag

Innhente informasjon om hvilke faktorer som var og er avgjørende for lokaliseringa av en konkret bedrift
Innhente informasjon om hvilke faktorer som var og er avgjørende for lokaliseringa av et utvalg ulike bedrifter

Gjennomføring
Opplegget er ikke ment å skulle dekke fullt og helt kompetansemålet forklare omgrepet globalisering og vurdere ulike konsekvensar av globalisering. Elevene deles inn i grupper på 3-4. Hver gruppe får ansvar for å finne hver sin bedrift som de skal intervjue og få svar på følgende spørsmål:

1. Hva slags type virksomhet driver bedriften?
2. Når ble bedriften etablert?
3. Hvor er vare- eller tjenesteproduksjonen lokalisert i dag?
4. Har den alltid ligget på samme sted?
5. Hvorfor valgte bedriften å lokalisere seg akkurat der den ligger i dag? Hvilke lokaliseringsfaktorer var avgjørende?
6. Hva forteller bedriftens regnskaper om lønnsomheten?
7. Hvem er bedriftens viktigste konkurrenter, og hvor befinner disse seg?
8. Hva slags utfordringer hadde bedriften da den ble etablert?
9. Hva slags utfordringer har bedriften i dag?
10.I hvilken grad forholder bedriften seg til begrepet globalisering?

Elevene gis til sammen fire økter, fra og med den første hvor opplegget, kompetansemål og læringsmål presenteres, til å gjøre avtale om intervju, gjennomføre intervju, systematisere informasjonen og forberede presentasjon. Ettersom også kompetansemål i geografi berøres, er det naturlig å organisere dette som et tverrfaglig opplegg med geografi.

Elevene må få klar beskjed om at de må gjennomføre et intervju, enten ved personlig oppmøte eller på telefon, og at e-post-forespørsler eller surfing på bedriftens nettsider sjelden fører fram. De bør også bevisstgjøres på at dette krever personlig initiativ og pågåenhet, og at det ofte krever tid og flere forsøk før det lykkes å få avtalt et intervju.

I den femte og eventuelt deler av sjette økta legger hver av gruppene fram sine funn gjennom en muntlig presentasjon. Elevene bes skrive notater fra alle framføringene med tanke på å kunne besvare følgende spørsmål:

1. Var det noen felles utfordringer knyttet til etablering av bedriften som flertallet av bedriftene som ble presentert hadde til felles?
2. Hvilke utfordringer var spesifikke for etableringa av enkelte bedrifter? Var disse utfordringene knyttet til personlige forhold eller typiske for den bransjen bedriften opererer innenfor?
3. Er det noen felles utfordringer knyttet til driften av bedriften som flertallet av bedriftene som ble presentert hadde til felles?
4. Hvilke utfordringer er spesifikke for driften av enkelte bedrifter? Var disse utfordringene knyttet til personlige forhold eller typiske for den bransjen bedriften opererer innenfor?
5. Fantes det noe mønster i forhold til hva slags type lokaliseringsfaktorer som var viktige og mindre viktige bedrifter i ulike bransjer?

I den siste økta går elevene først tilbake til gruppene og diskuterer spørsmålene over i 15 minutter. Deretter diskuterer klassen i plenum. Lærer tar her en aktiv rolle i forhold til å korrigere og strukturere. Alternativt kan elevene levere svar på spørsmålene over som en individuell eller gruppevis innlevering.

Opplegget kan avsluttes ved at elevene skriver en individuell logg som beskriver framdriften i gruppearbeidet, hvilke oppgaver eleven har utført og hva eleven opplever å ha lært med utgangspunkt i kompetansemålene.

Vurdering
Underveisvurdering kan gis gjennom at lærer gjennomfører en gruppesamtale med hver av gruppene flere ganger i løpet av arbeidet med opplegget. Dette vil kunne bidra til å sikre at alle gruppemedlemmene får arbeidsoppgaver og muligheter for å tilegne seg fagstoff. Samtalene vil også bidra til å sikre at alle i gruppa får innsikt i hva de andre har gjort.

Lærer gir videre muntlig tilbakemelding til hver gruppe på i hvilken grad de lyktes med å presentere relevante svar på spørsmålene knyttet til sin muntlige presentasjon (link). Sammen med eventuell innlevering og /eller individuell logg, kan det som ble vist gjennom gruppepresentasjonen ligge til grunn for en avsluttende tilbakemelding fra lærer, muntlig eller skriftlig, knyttet til graden av måloppnåelse eleven har vist i forhold til de aktuelle kompetansemålene. Denne tilbakemeldinga kan, men må ikke, inkludere en karakter. Opplegget vil uansett naturlig inngå som del av vurdering med karakter i faget, selv om det ikke gis separat karakter på opplegget. Dersom eleven ikke senere arbeider videre med de aktuelle kompetansemålene, vil graden av måloppnåelse som eleven viste gjennom opplegget inngå som et av elementene når lærer skal vurdere elevens kompetanse i faget med karakter.
Tilpasset opplæring
Oppgava er utforskende og forutsetter ikke spesielt store forkunnskaper. Pågangsmot er en langt viktigere egenskap for å lykkes med opplegget. Faren med opplegget er, som i alle gruppeoppgaver, at noen av elevene kan ta styringa helt mens andre trekker seg unna. Det å gjennomføre flere gruppesamtaler i løpet av øktene opplegget pågår er viktig for å unngå dette.
Grunnleggende ferdigheter
Elevene får øving i å kunne lese tall og regne når de analyserer og presenterer regnskapstall som uttrykk for bedriftens lønnsomhet. Det forutsettes også at elevene bruker digitale ferdigheter til å presentere inntrykket av bedriften til de andre elevene i klassen. Opplegget gir samtidig elevene trening i å kunne avtale og gjennomføre intervjuer utenfor skolen, noe som er en viktig del av det å kunne formulere seg muntlig.


Vil du bli millionær om Storting, regjering og kommuner (repetisjonsøvelse)
Kompetansemål
· gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg og drøfte fleirtalsdemokratiet i forhold til urfolk og minoritetar

Gjennomføring
Målet med dette undervisningsopplegget er å gi elevene en underholdende tilnærming til en del av læreplanen som må innebære en viss grad av pugging av faktakunnskap.

Undervisningsopplegget følger malen fra gameshowet "Vil du bli millionær (link idebank)". Det forutsetter at elevene har lest de aktuelle sidene i læreboka eller på annen måte tidligere arbeidet med å tilegne seg kunnskap om ansvarsoppgaver og organisering av Stortinget, regjeringa og kommuner og fylkeskommuner. Siden dette er ment som lek, går noen av spørsmålene i eksemplet (link PDF) på allmennkunnskap som går ut over det som kreves i kompetansemålene.

Vurdering
Opplegget gir umiddelbar respons til elevene om hva som er korrekt svar på konkrete faktaspørsmål. Opplegget mister sin lek-karakter om det blir vurdert med karakter. Det er derfor ikke å anbefale. Skal det likevel vurderes med karakter, må allmennkunnskapsspørsmål som det ikke er dekning for i kompetansemålene fjernes. Spørsmålene med svaralternativer kan imidlertid brukes av elevene i forkant av en eventuell prøve. Ved å omformulere spørsmålene til for eksempel fakta- eller løgn-påstander, kan lærer bruke mange av spørsmålene som grunnlag for en flervalgsprøve (link vurdering).

Tilpasset opplæring
Spørrekonkurranser er ofte morsomst for de flinkeste elevene som i størst grad kan svare. Det faktum at det i dette opplegget alltid finns svaralternativer, og dessuten muligheter for å bruke andre elever gjennom mulighetene ”ringe en venn” og ”spør publikum”, gjør at terskelen for deltakelse senkes for flere kategorier av elever. Det at konkurransepreget kan gjøre læringsarbeidet underholdende, kan bidra til at elever som ellers kan være mindre motiverte for å pugge faktakunnskap kan motiveres.

Grunnleggende ferdigheter
Opplegget fokuserer på faktakunnskap og aktiverer ikke direkte noen av de grunnleggende ferdighetene. Ferdigheten ”å lese” er imidlertid viktig som forberedelse til opplegget


Eksempel på spørsmål og svar (PDF)

Om Stortinget

1. Hvor ofte har vi Stortingsvalg i Norge?
a. Annet hvert år.
b. hvert fjerde år.
c. hver gang Stortinget ikke klarer å samarbeide med regjeringa lenger.

2. Hvem kan stemme ved Stortingsvalg?
a. Alle norske statsborgere over 18.
b. Alle norske statsborgere over 18 år som ikke er straffedømt.
c. Alle nordiske borgere bosatt i Norge og alle andre som har bodd i Norge mer enn tre år.

3. Hva stemmer vi på ved Stortingsvalg?
a. Ulike statsministerkandidater.
b. Ulike partilister i hvert fylke.
c. Ulike stortingskandidater i hver kommune.

4. Hva er Stortingets tre hovedoppgaver?
a. Vedta lover, statsbudsjett og forskrifter
b. Vedta lover, statsbudsjett og utenrikspolitikken
c. Vedta lover, statsbudsjett og kontrollere regjeringa

5. Hver stortingsrepresentant inngår i to grupper på Stortinget. Hvilke?
a. partigruppe og Stortingskomite
b. Senatet og representantenes hus
c. Lagtinget og Odelstinget

6. Hva må til for å endre grunnloven?
a. Enkelt flertall
b. ¾ flertall
c. 2/3 flertall etter at det har vært avholdt nytt Stortingsvalg etter at forslaget ble fremma.

7. Hva heter Stortingspresidenten?
a. Torbjørn Jagland.
b. Terje Riis Johansen
c. Dag Terje Andersen

8. Hva er en parlamentarisk leder?
a. Et annnet navn for Stortingspresidenten.
b. Leder for en partigruppe på Stortinget.
c. Leder for en av Stortingskomiteene.

9. Hvilken av disse er ikke en oppgave for Stortingskomiteene?
a. Diskutere og lage innstilling på forslag til nye lover som gjelder fagfeltet.
b. Diskutere og lage forskrifter for hvordan nye lover skal fortolkes
c. Følge opp og kontrollere det regjeringa foretar seg på det aktuelle fagfeltet?

10. Hva skjer i Stortingets spørretime?
a. Stortingsrepresentantene stiller hverandre spørsmål
b. Stortingsrepresentantene stiller spørsmål til regjeringa
c. Stortingsrepresentantene stiller opp for spørsmål fra pressen



Om regjeringa

1. Hvilken av de tre statsmaktende utgjør regjeringa?
a. Den lovgivende
b. Den utøvende
c. Den dømmende

2. Hvilke partier deltar i den nåværende norske regjeringa?
a. Ap, Venstre og KrF
b. Ap, SV og Sp
c. Ap og Høyre

3. Hva er en mindretallsregjering?
a. En regjering med færre enn 18 medlemmer
b. En regjering som har mange medlemmer med etnisk minoritetsbakgrunn
c. En regjering bestående av ett eller flere partier som til sammen ikke har flertall på Stortinget

4. Hva er en koalisjonsregjering?
a. En regjering med mer enn 20 medlemmer
b. En regjering bestående av to eller flere partier
c. En regjering bestående av ett eller flere partier som til sammen har flertall på Stortinget

5. Hva slags regjering er den sittende regjeringa?
a. En ettparti/mindretallsregjering
b. En koalisjons/ mindretallsregjering
c. En koalisjons/ flertallsregjering

6. Hvilken av disse betegnelsene blir ikke brukt om medlemmene i en regjering?
a. Statsråd
b. Departementsråd
c. Minister

7. Hvordan velges ministrene?
a. Av folket samtidig med stortingsvalget
b. Av statsministeren i samråd med partilederne i regjeringspartiene
c. Av kongen og stortingspresidenten i fellesskap

8. Hva er et departement?
a. Det øverste styringsorganet i staten på ulike fagfelt, styrt av en minister
b. Det nest øverste styringsorganet i staten, underlagt hvert sitt direktorat
c. Et forhandlingsorgan som formidler synspunkter fra Stortinget til regjeringa

9. Hva er en ministers hovedoppgaver?
a. Styre hvert sitt departement, delta i regjeringas felles diskusjoner og delta i diskusjoner om sitt fagfelt i media
b. Styre hvert sitt departement, delta i regjeringas felles diskusjoner og vedta lover på sitt fagfelt
c. Styre hvert sitt departement, delta i regjeringas felles diskusjoner og vedta statsbudsjett på sitt fagfelt

10. Hvilken av disse oppgavene har regjeringa fullmakt til å gjøre uten å få godkjennelse fra Stortinget først?
a. Vedta nye lover med strafferamme under 1 års fengsel
b. Vedta forskrifter til nye lover
c. Vedta at Norge skal delta i krigsoperasjoner


Om kommuner og fylker

1. Hvor mange fylker er det i Norge?
a. 5
b. 19
c. 51

2. Hvor mange kommuner er det i Norge?
d. 69
e. 290
f. 431

3. Er Oslo
a. En kommune
b. Et fylke
c. Både fylke og kommune

4. Når er det valg til kommunestyrer og fylkesting?
a. Annethvert år
b. Hvert fjerde år, parallelt med Stortingsvalg
c. Hvert fjerde år, mellom Stortingsvalg

5. Hvem kan stemme ved valg til kommune- og fylkesting?
a. Alle norske statsborgere over 18.
b. Alle norske statsborgere over 18 år som ikke er straffedømt.
c. Alle nordiske borgere bosatt i Norge og alle andre som har bodd i Norge mer enn tre år.

6. Hva er hovedoppgaver for kommunene?
a. Grunnskole, eldreomsorg og politi
b. Grunnskole, eldreomsorg og sjukehus
c. Grunnskole, eldreomsorg og lokal arealforvaltning

7. Hva er hovedoppgaver for fylkeskommunene?
a. Videregående opplæring, fylkesveier og sjukehus
b. Videregående opplæring, fylkesveier og psykiatriske institusjoner
c. Videregående opplæring, fylkesveier og landbruksstøtte

8. Hvordan velges byrådet i Oslo?
a. Velges av representanter for de ulike bydelsutvalgene i Oslo
b. Hvert parti i bystyret velger fra 1 til 4 representanter til byrådet, avhengig av størrelsen.
c. Utgår fra bystyrets flertall på samme måte som regjeringa utgår fra Stortingets flertall

9. Hvilke partier deltar i det sittende byrådet i Oslo?*
a. Høyre, Venstre og Krf
b. Høyre og Fremskrittspartiet
c. Høyre, Venstre, KrF og Fremskrittspartiet

10. Hvilke oppgaver har Oslo valgt å gi i ansvar til bydelene?*
a. Alle oppgaver som i ellers i landet avgjøres av kommunene
b. Drift av parker og idrettsanlegg
c. Barnehager, SFO og eldreomsorg

*Bør erstattes med annet lokalpolitisk spørsmål for elever utenfor Oslo

”Å forstå kultur er å kunne le av en vits” (oppstart)
Kompetansemål

· definere omgrepet kultur og gje døme på at kultur varierer frå stad til stad og endrar seg over tid

Gjennomføring
Opplegget viser oppstart på arbeidet med temaet kultur. Arbeid med kultur med elevene bør også sees i sammenheng med sosialisering med vekt på hvordan vi lærer oss å være sammen med andre i et samfunn.

Læreren innleder med sol-metode(idebank) og tegner ei sol på tavla der det står: Kultur får meg til å tenke på ... Elevene jobber først alene før de "deler" sin sol med naboen. Læreren skriver forslag fra elevene på tavlesola. Påfølgende klassesamtale med utgangspunkt i innspillene fra elevene.

Læreren understreker at kultur er alt som er lært. Mennesket som et biologisk og sosialt vesen fra temaet sosialisering bør gjentas. Læreren får gjennom klassesamtale fram at det er det sosiale, altså det lærte som er kultur.

Elevene skal kunne utdype hva som ligger i følgende påstand: Å forstå kultur er det samme som å kunne le av en vits.

Lærer forteller så følgende vits: Sneglen kom løpende ut av skogen. Den møter en bjørn. Bjørnen spør: "Hvorfor har du det så travelt?" "Jo, du skjønner," sier sneglen, "skatteoppkreveren er etter meg, og jeg har hus, kona har hus, og barna har hus, og det blir så mye skatt av slikt." Bjørnen begynner å løpe, den med. Så møter den en hest. "Hvorfor har du det så travelt?" spør hesten bjørnen. "Jo, du skjønner," sier bjørnen, "skatteoppkreveren er etter meg, og jeg har pels, kona har pels, og barna har pels, og det blir så mye skatt av slikt." Hesten begynner å løpe, den med. Etter en stund stopper hesten og tenker: "Hvorfor løper jeg? Jeg er blakk, kona er blakk og barna er blakke."

Elevene samtaler med naboeleven om hva hun måtte kunne/forstå for å kunne le av vitsen. Elevene kommer med innspill. Her vil læreren kunne konkludere med at det er nødvendig med forståelse av språk og dobbeltbetydningen av ordet "blakk". Elever fra urbane miljøer vil ofte ikke kjenne denne dobbeltbetydningen, men da kan læreren utnytte dette poenget til å få fram at kultur er lært og kan være knyttet til for eksempel bosted. Elevene må dessuten vite at Norge er et svært gjennomregulert samfunn. I og med at elevene i en klasse kan ha ulik kulturell bakgrunn vil læreren kunne oppleve at det er elever som da ikke skjønner vitsene. Dette kan da brukes til å illustrere hva kultur er og hvordan kultur er lært.
Et vitseforslag til: Det var en liten gutt som hadde så veldig lyst på 1000 kroner for å kunne kjøpe et nytt nintendospill. Han skrev en e-mail til Gud hvor han på en pen måte spurte om 1000 kroner. Ved en feiltakelse endte e-posten hos finansminister Sigbjørn Johnsen. Johnsen syntes gutten burde få noen kroner, men sendte en sms til statsminister Jens Stoltenberg for å få hans godkjenning. Sigbjørn og Jens fra AP sitter i en rødgrønn koalisjonsregjering og måtte derfor også få godkjenning fra partileder for SP Liv Signe og partileder for SV Kristin. Til slutt ble de enige om å sende gutten 100 kroner. Gutten ble glad og satte seg ned for å skrive takkebrev til Gud: Tusen takk for de 100 kronene. PS neste gang ikke sendt brevet innom den rødgrønne regjering det blir så mye skatt av det.

Denne vitsen klarer du ikke å le av uten forståelse av politiske forhold i Norge som politikere og skattetrykk.

For å forstå kultur er det ikke nok bare å gå på skolen. Lærer ber elevene teste sin kulturforståelse ut fra påstander på et ark(pdf), og sier til elevene at for å kunne kalle seg en ekte nordmann må de kunne svare ja på halvparten av påstandene på arket. Dersom det er elever i klassen med en annen kulturbakgrunn, er det en ide å be disse elevene om å utarbeide et tilsvarende ark for sin kultur og be klassekameratene sette kryss. På denne måten vil det veldig tydelig komme fram hva som ligger i at kultur er lært.

Ark til elevene (pdf):
Norsk kultur

Her er noen eksempler på ting man gjør, vet eller mener noe om i Norge. Dette er små detaljer som du ikke har lært på skolen eller på kurs…, men som er viktig for å forstå den norske kulturen. Kryss av for det du kjenner deg igjen i …

Påstand Ja Nei
Har spilt yatzy en dag med dårlig vær
Vet at man skal bade selv om det er kaldt i vannet
Skjønner hva som ligger i uttrykket ”selvgjort er velgjort”
Vet at det regnes som bra å stå opp tidlig
Har skåret gulost med ostehøvel
Har gått noen lange turer på ski, enten man likte det eller ikke, og så har man spist appelsin og Kvikklunsj etterpå
Vet forskjellen på Ole Einar Bjørndalen og Jens Stoltenberg
Har hørt uttrykket ”jentelus” mens man gikk på barneskolen
Tar av seg støvlene når man kommer inn i huset i vinterhalvåret
En norsk person har hørt at Norge er verdens beste land mange ganger…

Læreren ber elevene tolke bildet 17.mai 2005. En avreise av Rolf Groven [bruk av bilete og skjønnlitteratur - idebank] Gjennom klassesamtale får læreren fram at for å kunne tolke bildet må elevene ha god kjennskap til norsk historie og symboler som EU- flagget, og at dette handler om at man har vokst opp i og lært en kultur.

For å få fram at kultur ikke bare er knyttet til nasjon og sted, men også tid og generasjonstilhørighet, kan lærer be elevene samsnakke om følgende påstand: Bjørn Dæhlie er et klesmerke. Yngre elever vil kanskje ikke ha kjennskap til skiløperen Bjørn Dæhlie.

Lærer og elever definerer kultur sammen. Følgende definisjon kan legges til grunn: Kultur er de kunnskaper, ferdigheter, tanker og trosformer som et menneske tilegner seg som medlem av et samfunn, og som overføres fra generasjon til generasjon i noe endret form. Læreren bør gjennom eksempler forklare kunnskaper og ferdigheter, og få fram at kultur er lært og at den endrer seg. Eleven kan videre fylle inn begrepskart på begrepet kultur [idebank].

For å belyse hvorfor kultur varierer fra sted til sted, ser elevene på et bilde fra varmere klimasoner, og de får beskjed om å se ut av vinduet og tenke på Norge (snø, 12 kuldegrader, eller ”grønn vinter”). Hvorfor er kulturer forskjellige? I klassesamtale kan det trekkes fram klima og ulike materielle ressurser som olje, hva som blir naturlig å spise, dessuten et lands historie, kunnskaper en trenger, og ulike krav i ulike samfunn. Her kan man også komme inn på sosialisering/normer.

Neste spørsmål er hvorfor kultur endrer seg. Parene får her utdelt et bilde (pdf)av familien til Emil fra Lønneberget der de sitter samlet på kjøkkenet. Læreren understreker at dette er omkring hundre år tilbake i tid. Ut fra bildet skal elevene samtale om hva som har skjedd, og hvordan forholdene i familie og samfunn har endret seg. Deretter en kort oppsummering: det har skjedd endringer i måten vi produserer på, modernisering med moderne massemedier, moderne kommunikasjon. Det kan være naturlig å komme inn på begrepet globalisering.


Timen avrundes med at elevene fyller inn en utgangsbillett [vurdering] der de fullfører setningen Å forstå kultur er det sammen som å le av en vits fordi…..
Vurdering
I dette opplegget brukes utgangsbillett for at elevene skal reflektere over egen læring underveis.
Grunnleggende ferdigheter
Å kunne lese handler i dette opplegget om å kunne tolke vitser og bilder og bruke dette i arbeidet med faget. Utvikling av muntlig og skriftlig ferdighet knyttes videre til begreps- og definisjonskunnskap.
Tilpasset opplæring
Dette er en innledende sekvens med bruk av mange kilder og mye samtale, og krever derfor ingen spesielle tilpasninger.
















Amerikaner på sightseeing (helhetlig opplegg)
Kompetansemål og læringsmål

· forklare kvifor fordommar oppstår og diskutere korleis framandfrykt og rasisme kan motarbeidast

- reflektere over meningsinnholdet i uttrykket ”norsk kultur”
- problematisere begrepene” typisk norsk” og ”nordmann”
- definere og anvende begrepet fordom
- trekke fram årsaker til at fordommer oppstår
- diskutere hvordan fordommer kan bearbeides/endres

Gjennomføring

Vær oppmerksom på at begrepet fordommer i dette undervisningsopplegget brukes synonymt med begrepet stereotypier. Dette fordi et skille mellom fordommer og stereotypier ikke trekkes inn før en elev eventuelt velger faget Sosiologi og sosialantropologi på VG2 studiespesialiserende.

Dette opplegget egner seg godt som en innledning til mer alvorlige diskusjoner om rasisme og fordommer i samfunnet.

Læreren legger ut mye kritt ved tavla. Elevene får beskjed om å fylle tavla med de tanker de får i forbindelse med uttrykket typisk norsk. Etter tavlestormen [idebank]samtales det om innholdet på tavla.

Læreren tar opp begrepet fordommer. Kommer fram til at mye av det typisk norske ofte er positive fordommer på oss selv. Læreren sier at fordommer ofte knyttes til nasjonalitet og sier at vitser ofte er basert på fordommer. Forteller vits om svensker og amerikanere:

Og så var det svensken som helte øl i vannsengen fordi han ville ha skummadrass…

Amerikaner på sightseeing
En amerikaner var på besøk i Oslo, og var på sightseeingtur i en åpen buss. Hver gang guiden gjorde oppmerksom på en bygning, sa han noe sånt som:

- 10 etasjer? En slik bygning bygger vi på to uker hjemme i Amerika!
Guiden ble veldig irritert på alle kommentarene fra amerikaneren. Etter en stund passerer de Oslo Spektrum, og amerikaneren spør hva slags bygning det er?
- Det vet jeg ikke, svarer guiden. - Den var ikke her i morges.

Klassesamtale om hvilke fordommer disse vitsene uttrykker.

Elevene fyller ut et ark med egne fordommer overfor ulike grupperinger i folket: Bergensere er..., kommuneansatte er..., jenter på helse- og sosialfag er..., elever på idrettsfag er...

Klassesamtale om; hva er problemet med fordommer? Videre samtale om ”farlige” og ”ufarlige” fordommer. Å si at amerikanere spiser hamburgere og at nordmenn er født med ski på beina er eksempler på de første. Derimot er det folkegrupper og religiøse grupperinger som virkelig har fått oppleve hva farlige fordommer kan lede til. Her kan det være relevant å gå videre og snakke om for eksempel fordommer som leder til hat mot jøder eller muslimer.

Elevene samtaler i par om hva vi kan gjøre for å motvirke fordommer. Konkludere i samlet klasse med at fordommer som oftest skyldes mangel på kunnskap, og at vi ikke kjenner dem det gjelder. Læreren konkluderer med at alle har fordommer om noen. Det viktigste er at vi er klar over at vi har fordommer, og hvordan de kan bearbeides.

Timen avrundes med at elevene skriver en kort logg [vurdering]til læreren på hva de har lær i timen og hvor de samtidig gir læreren en tilbakemelding på hvordan opplegget fungerte.
Vurdering
I dette opplegget brukes logg for at elevene skal reflektere over egen læring underveis og for å gi læreren en tilbakemelding på undervisningsopplegget.
Grunnleggende ferdigheter
Å kunne lese handler i dette opplegget om å kunne tolke vitser og bruke dette i arbeidet med faget. Det er videre fokus på å kunne utrykke seg muntlig gjennom klassesamtaler.
Tilpasset opplæring
Dette er en innledende sekvens med bruk av mange kilder og mye samtale, og krever derfor ingen spesielle tilpasninger.





Religion og kultur (oppstart)

Kompetansemål
· gje døme på korleis religion påverkar samfunn og kultur

Gjennomføring
Opplegget skisserer en mulig innledning til temaet. Dette kompetansemålet kan med fordel knyttes til religiøse symboler. For mer om kulturelle og religiøse symboler se undervisningskopplegg 5.-7. trinn Doskilt og andre kulturelle symboler. Et annet interessant tema i tilknytning til målet, kan være normer knyttet il mat som igjen har opphav i religion som Hellig ku og forbud mot svinekjøtt.

Temaet er religionens betydning for kulturen. Elevene snakker sammen om: Hvordan kan vi merke at Norge er et kristent land? Kommer fram til symboler i flagget, merkedager, årstall osv. Snakker om hvordan religionen har mistet noe av sin betydning – sekulariseringsbegrepet tas opp.

Det diskuteres videre: Hvordan påvirker religionen kulturen? Trekker her inn normer med utspring i religion. Læreren kan så utforme en fantasireise[idebank] til en kirke og gjennomføre denne med eleven. Med bakgrunn i fantasireisen kan det legges opp til en klassesamtale om religiøse symboler. Relevante kilder kan være eksempler fra Dan Browns bøker Da Vince Koden og Engler og Demoner. Filmen Robin Hood Tyvenes Prins viser også hvordan religionen påvirker normer og kultur.

Sekvensen avrundes med at elevene snakker sammen i par om hva de har lært.

Vurdering
Dette opplegget legger opp til samtale i par som egenvurdering.
Grunnleggende ferdigheter
Den muntlige ferdigheten vektlegges gjennom bruk av samtale. Muntlig og skriftlig uttrykksevne knyttes videre til arbeid med begrepet sekulalisering i forhold til å bruke begreper og definisjoner.
Tilpasset opplæring
Dette er en innledende sekvens med bruk av mange kilder og mye samtale, og krever derfor ingen spesielle tilpasninger.




Quiz om FN og EU (repetisjonsøvelse)
Kompetansemål
gje døme på internasjonalt samarbeid og beskrive Noreg som internasjonal aktør
· gjere greie for FNs arbeid med fred og menneskerettar og forklare FNs rolle i det internasjonale arbeidet for urfolk
· gjere greie for EU sine mål og styringsorgan og diskutere Noreg sitt forhold til EU

Gjennomføring
Målet med dette undervisningsopplegget er å gi elevene en underholdende tilnærming til en del av læreplanen som må innebære en viss grad av pugging av faktakunnskap.

Undervisningsopplegget består i at elevene sitter sammen i grupper og svarer på et sett oppgaver med svaralternativer. Det forutsetter at elevene har lest de aktuelle sidene i læreboka, eller på annen måte tidligere arbeidet med å tilegne seg kunnskap om FN, EU og EØS. Siden dette er ment som lek, går noen av spørsmålene i eksemplet (link PDF) på allmennkunnskap som går ut over det som kreves i kompetansemålene.

Vurdering
Etter at elevene har svart på oppgavene uten hjelpemidler, kan gruppene bytte ark og rette hverandres besvarelser ved hjelp av lærebok, Internett og eventuelle andre hjelpemidler. Til slutt går lærer gjennom spørsmålene og tar imot rett svar fra gruppene ved håndsopprekning, og korrigerer eventuelle gale svar.

Gjennom at elevene retter hverandres oppgaver gir opplegget en dobbel repetisjonseffekt. Spørsmålene med svaralternativer kan også brukes av elevene seinere, i forkant av en eventuell prøve. Ved å omformulere spørsmålene til for eksempel fakta- eller løgn-påstander, kan lærer bruke mange av spørsmålene som grunnlag for en flervalgsprøve (link vurdering).

Tilpasset opplæring
Når elevene konkurrerer i grupper, kan det være et poeng å lage faglig heterogene grupper som kan konkurrere på noen lunde like fot med hverandre. Gjennom diskusjon om svaralternativene, først uten, og deretter, under rettinga, med hjelpemidler, vil elever med lavere forkunnskaper kunne lære av elever med høyere forkunnskaper. Det at konkurransepreget kan gjøre læringsarbeidet underholdende, kan bidra til at elever som ellers kan være mindre motiverte for å pugge faktakunnskap kan motiveres

Grunnleggende ferdigheter
Opplegget fokuserer på faktakunnskap men under retting av oppgavene aktiveres ferdigheten ”å lese”, som også er viktig som forberedelse til opplegget


Eksempel på spørsmål og svar (PDF)

Om FN
1. Hvor mange av FNs medlemsland er representert i Generalforsamlinga?
a. 15
b. 51
c. 192

2. Hvor mange av FNs medlemsland er representert i Sikkerhetsrådet?
a. 5
b. 15
c. 51

3. Hva heter FNs Generalsekretær?
a. Boutros Boutros Ghali
b. Ban Ki-Moon
c. Kofi Annan

4. Hva er en konvensjon?
a. En folkerettslig bindende avtale mellom flere land
b. En militær allianse om kollektivt forsvar dersom ett land blir angrepet
c. En forsamling av representanter fra alle medlemslandene i FN

5. Hva betyr at en konvensjon er ratifisert?
a. At den blir avvist og ikke gjennomført
b. At den blir utsatt midlertidig
c. At den er godkjent og gjort bindende for landet

6. Hvilken av disse organisasjonene er en underorganisasjon av FN?
a. NATO
b. WTO
c. WHO

7. Hva slags type vedtak kan FNs Generalforsamling gjøre?
a. Kun vedta resolusjoner som fordømmer enkeltlands oppførsel dersom de bryter folkeretten eller menneskerettighetene
b. Også vedta bruk av økonomiske sanksjoner for å straffe enkeltland
c. Også vedta bruk av militærmakt mot enkeltland

8. Hva slags type vedtak kan FNs Sikkerhetsråd gjøre?
a. Kun vedta resolusjoner som fordømmer enkeltlands oppførsel dersom de bryter folkeretten eller menneskerettighetene
b. Også vedta bruk av økonomiske sanksjoner for å straffe enkeltland
c. Også vedta bruk av militærmakt mot enkeltland

9. Hva betyr det å ha vetorett?
a. Retten til å kunne bestemme hva som skal vedtas, uansett hva alle andre måtte mene.
b. Retten til å kunne hindre et vedtak fra å bli gjennomført, uansett hva alle andre måtte mene
c. Retten til å kunne protestere offentlig mot vedtak som er fatta før de er gjennomført

10. Hvem har vetorett i Sikkerhetsrådet?
a. Kun supermakten USA
b. De fem seirende stormaktene fra 2. Verdenskrig: USA, Storbritannia, Frankrike, Russland og Kina
c. De ni landene i verden som har atomvåpen: USA, Storbritannia, Frankrike, Russland, Kina, India, Pakistan, Israel og Nord-Korea


Om EU
1. Hva er grunnideen med EU?
a. Sikre fri bevegelse av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital på tvers av landegrensene i medlemslandene
b. Sikre økonomisk utjevning mellom øst og vest i Europa
c. Forsvare medlemsstatene mot mulig militære angrep utafra.

2. Hva er et EU-direktiv?
a. Et vedtak i EU som automatisk gjelder i alle medlemslandene
b. Et vedtak i EU som alle EU-land plikter å vedta i sine nasjonale myndighetsorganer sånn at det blir gjennomført i hele EU
c. En sterk oppfordring fra EU til medlemslandene om å gjennomføre et bestemt tiltak.

3. Hvem utarbeider normalt forslag til nye direktiver i EU?
a. Europaparlamantet
b. EU-kommisjonen
c. Ministerrådet

4. Hvem vedtar direktivene i EU?
a. Ministerrådet og Europaparlamantet
b. EU-kommisjonen
c. De lovgivende forsamlingene i hvert enkelt medlemsland i EU

5. Hvordan utpekes medlemmene i Europaparlamentet?
a. Gjennom direkte valg
b. Velges av hver enkelt nasjonalforsamling
c. Utpekes av regjeringene i medlemslandene for en bestemt periode

6. Hvordan utpekes medlemmene i EU-kommisjonen?
a. Gjennom direkte valg
b. Velges av hver enkelt nasjonalforsamling
c. Utpekes av regjeringene i medlemslandene for en bestemt periode

7. Hvordan utpekes medlemmene i Ministerrådet?
a. Velges av hver enkelt nasjonalforsamling
b. Utpekes av regjeringene i medlemslandene for en bestemt periode
c. Består av ulike ministre i alle medlemslandene avhengig av sak

8. Hva slags saker avgjør EU-domstolen?
a. Alle straffesaker som ankes fra nasjonale rettsssystemer i EU med strafferamme på over 10 års fengsel
b. Kun saker som gjelder bruk av dødsstraff
c. Saker som gjelder mulig brudd på EUs regelverk fra medlemsland

9. Hva er EØS?
a. En frihandelsavtale mellom Norge, Liechtenstein, Sveits og Island
b. En avtale som gjør Norge, Liechtenstein og Island til del i EUs indre marked, unntatt fisk og landbruksvarer
c. En frihandelsavtale mellom Norge og EU som sikrer fri handel med fisk og landbruksvarer

10. Hva slags saker avgjør EFTA-domstolen?
a. Alle straffesaker som ankes fra nasjonale rettsssystemer i EFTA med strafferamme på over 10 års fengsel
b. Kun saker som gjelder mulig bruk av dødsstraff i medlemslandene i EFTA.
c. Saker som handler om mulige brudd på EØS-avtalens regelverk fra medlemsland i EØS, utenfor EU
Konflikt (helhetlig)
Kompetansemål og læringsmål

- bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konflikter i verda og presentere ei aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten

- utforme en definisjon på konfliktbegrepet
- definer interesse – og verdikonflikt og forklare forskjellen på disse
- gi eksempler på ulike typer konflikter
- trekke fram årsaker til at konflikter oppstår
- trekke fram ulike løsninger på konflikter
- forklare hvordan det å løse konflikter på en fredelig måte kan knyttes til demokrati som styringsform
- søke på Internett for å finne informasjon om en aktuell internasjonal konflikt

Gjennomføring
Opplegget nedenfor er en oppstart om konflikt og konfliktløsning, og anbefales knyttet til demokratiforståelsen som ligger i faget. Dette med utgangspunkt i at demokrati handler mye om hvordan vi sosialiseres i forhold til konflikthåndtering. Dersom du har anledning til å jobbe mer med demokrati og konflikt, kan det anbefales at du tar en titt på opplegget Bygg Tårn for 5.-7.trinn. Dette oppleggene kan enkelt tolkes inn mot eldre elever. Opplegget nedenfor fungerer videre godt i forkant av den foreslåtte oppgaven om en internasjonal konflikt.

Læreren påpeker at konflikter oppstår på alle nivåer og ikke bare er negative. De kan føre til endring og forbedring. Elevene informeres om at de etter endt time skal kunne vite hvorfor konflikter oppstår, de skal kjenne forskjellen på interesse- og verdikonflikt, og de skal kunne komme med forslag til hvordan konflikter kan løses.

Deretter gjøres en øvelse for å belyse konfliktbegrepet. Læreren legger fram tre karameller. Elevene får beskjed om at disse karamellene skal representere et gode alle ønsker en bit av, men som de ser det er for lite av. Lærer poengterer at dette godet kunne ha vært olje, vann, fisk o.l. Viser et lysark med definisjon av denne typen konflikt. En konflikt der partene er enige om hva som er et gode, men ikke enige om hvordan de skal fordele det, defineres som en interessekonflikt. Elevene får i oppgave å diskutere forslag til hvordan godet, her karamellene, skal fordeles. Ut fra disse forslagene kan læreren trekke inn ulike måter å møte konflikter på: maktbruk, tilbaketrekning og kompromiss. Læreren kan også vise til fredsforsker Johan Galtung som trekker opp et fjerde alternativ nemlig kreativ løsning. Læreren velger å løse karamellkonflikten ved å skaffe nok av godet til alle. Alle får én karamell hver. Det må poengteres at dette stemmer dårlig med det virkelige liv. Læreren nevner at det finnes en annen type konflikt. Igjen brukes lysark: Konflikter der partene ikke er enige om hva som er et gode, defineres som verdikonflikter. Det gis eksempler på slike konflikter (strid om abortlov, alkoholpolitikk, miljøvern). Elevene jobber i par og får utdelt et ark med utklipp som viser en rekke konflikter funnet i lokale og landsdekkende aviser, gjerne også fra Internett. Oppgaven er å avgjøre type konflikt og begrunne denne avgjørelsen. Noen av konfliktene diskuteres i plenum etter at parene har hatt tid til å jobbe med konfliktene. Dersom det er tid til det kan et annet alternativ være at elevene har med aviser, bruker Internett osv. for selv å finne fram til konflikter.

Læreren legger opp til en samtale der hun får fram at demokratier sjelden går til krig mot hverandre og at dette ikke handler om at vi som bor i demokratiske land er snillere enn andre, men at det handler om hvordan vi gjennom hele livet har blitt sosialisert til å prøve å løse konflikter på en fredelig måte. Læreren gir eksempler på dette.

Oppgave om en internasjonal konflikt
Oppgaven kan løses på mange måter. Velger læreren at elevene skal jobbe sammen i gruppe, oppnår læreren at elevene jobber med læring i en samarbeidende ramme, og dersom læreren ser for seg muntlige framlegg vil det være tidsbesparende å legge opp til gruppepresentasjoner. Utfordringen ved gruppepresentasjoner kan være problemet med å sette individuelle karakterer. En annen variant er at læreren ikke benytter karakter, men bruker opplegget for å fokusere på egenvurdering og lar elevene tilbakemelde på hverandres arbeid. Det er videre en mulighet at klassen sammen ser en film om en internasjonal konflikt for at alle så jobber med denne. Hotell Rwanda og måten den viser folkemordet i landet på i 1990 åren kan anbefales, dette også fordi FN trekkes inn.

PowerPoint kan benyttes i forhold til presentasjonene, men en annen variant kan være at elevene jobber digitalt og ender opp med en nettavis om ulike konflikter. Oppgaven (pdf)her legger opp til en individuell oppgave der elevene skal bygge ut en hjemmeside om en selvvalgt internasjonal konflikt. Kompetansemålets krav om bruk av digitale verktøy og presentasjon imøtekommes gjennom hjemmesiden og ved aktiv bruk av Internett som kilde.

Oppgave om en internasjonalkonflikt(pdf)

Du skal utforme en nettside om din internasjonale konflikt. Bruk kilder du finner på nettet (nettaviser, Norsk utenrikspolitisk institutt osv.), og vurder samtidig troverdigheten til disse kildene. Husk å illustrere med bilder.

På hjemmesiden din :

1 Har du innledning der du definerer konfliktbegrepet, gjør rede for interesse- og verdikonflikt, og nevner ulike årsaker til konflikter. Underbygg med eksempler/bilder.
2 Gjør kort rede for status for den du konflikten du har valgt.
3 Presenter minst to forklaringer på konflikten og vurder ut fra disse forklaringene hva slags type konflikt det er snakk om.
4 Drøft mulig løsninger på konflikten (her må du huske å se løsningsforslagene dine i en sammenheng med forkaringen du skisserte under punkt 3.)
Siden må være ferdig til………og så da sender du nettadressen for siden til din lærer.
Vurdering
Det legges opp til en veiledningssamtale vurdering]. med læreren under arbeidet med oppgaven. Læreren har videre delt klassen inn i par som i løpet av arbeidsprosessen skal gi hverandre en respons ut fra hva som ser bra ut og hva medeleven må fokusere mer på. Eleven får en skriftlig tilbakemelding på sin hjemmeside fra læreren ut fra malen din styrke mine råd[vurdering].

Grunnleggende ferdigheter

Dette opplegget vektlegger særlig digitale ferdigheter gjennom at elevene skal søke etter og velge ut informasjon, samt å bruke hjemmeside som publiseringsverktøy.

Tilpasset opplæring
Den innledende sekvensen legger opp til konkretisering gjennom bruk av karameller og til mye samtale, og krever derfor ingen spesielle tilpasninger. I forhold til oppgaven om en internasjonal konflikt, vil læreren veilede elevene i valg av konflikt da disse varierer i kompleksitet. Læreren kan videre tilpasse den veiledningen hun gir til elevene underveis.