Drøfting

Drøfting er en ferdighet det kreves trening for å mestre. Samtidig forutsetter en god drøfting gode kunnskaper om temaet. Det å legge til rette for at elevene får skrive flere drøftende oppgaver i løpet året kan derfor være en effektiv læringsstrategi. Gjennom innleveringer og skriftlige prøver kan elevene få øvelse i å drøfte samfunnsfaglige spørsmål.

Det å gjennomgå hvilke elementer en drøfting består av, kan hjelpe flere elever til å mestre det å drøfte bedre:

En god drøftende tekst trenger en innledning. Her kan påstander og beskrivelser som ligger til grunn for spørsmålet bli klargjort. Det kan også være hensiktsmessig å gi en kort beskrivelse av hvilke argumenter eller forklaringer som vil bli tatt opp i den videre drøftinga.

Hovedddelen i en drøftende tekst kan starte med å redegjøre for argumenter som støtter opp om et bestemt syn. Neste skritt er å beskrive motargumenter eller alternative synspunkter, argumenter eller forklaringer. Det tredje, og vanskeligste, skrittet, er å vurdere de ulike argumentene og forklaringene. I den prosessen kan det kanskje være til hjelp å be elevene stille seg følgende spørsmål når de skal vurdere argumenter eller forklaringer opp mot hverandre:

- Er de ulike forklaringene som kan finnes på ett og samme forhold i strid med hverandre, eller kan forklaringene utfylle hverandre?
- Er de beskrivelsene av virkeligheten som et argument eller en forklaring legger til grunn godt dokumenterte?
- Er de hensynene som vektlegges i et argument viktigere enn hensynene som vektlegges i motargumentet?

Etter en drøfting kommer er en konklusjon. Her skal det aldri presenteres nye argumenter eller poenger, men svaret på oppgavespørsmålet skal oppsummeres på grunnlag av den foregående drøftinga. Den skal gjenspeile de forklaringene og argumentene som eleven fant å være best begrunnet og/eller viktigst.