Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag VGI

Samfunnsfag gir elevene anledning til å øve seg i å bruke digitale verktøy i flere sammenhenger.

Ettersom samfunnet er i permanent endring, er samfunnsfag et av fagene hvor lærebøkene per definisjon vil være ute av stand til å formidle oppdatert informasjon i alle sammenhenger, og hvor det derfor er nødvendig å bruke internett som informasjonskilde. Noen av kompetansemålene forutsetter derfor eksplisitt at elevene går på nettet for å hente informasjon. I den sammenhengen er det viktig at lærer gir elevene tilstrekkelig innføring i kildekritikk til at elevene blir i stand til å vurdere hvilke nettsteder som kan antas å gi balansert, korrekt og oppdatert informasjon om de temaene de leter etter.

Internett er ikke bare et sted for å hente informasjon. Det er også et stadig viktigere forum for diskusjon og deltakelse. Gjennom å organisere nettdebatter innen rammen av skolens elektroniske læringsplattformer, kan elevene bevisstgjøres på mulighetene for demokratisk deltakelse på nettet innenfor en tryggere ramme enn det offentlige nettdebattforumer gir.

Gjennom elevundervisning og muntlige presentasjoner får elevene trening i å kunne bruke digitale presentasjonsverktøy til å formidle et budskap.

Å uttrykke seg muntlig i samfunnsfag VGI

Samfunnsfag gir elevene anledning til å øve seg i den grunnleggende ferdigheten å uttrykke seg muntlig i en rekke ulike sammenhenger.

Gjennom elevundervisning og muntlige presentasjoner får elevene trening i å snakke til en forsamling og formidle et budskap. Gjennom muntlig utspørring får elevene trening i å svare på spørsmål, og gjennom muntlig diskusjon får elevene trening i å formulere standpunkter og argumentere for disse i møte med motargumenter.

Også rollespill og teater kan være velegnet som metode for å arbeide muntlig med kompetansemål i samfunnsfag.

Drøfting

Drøfting er en ferdighet det kreves trening for å mestre. Samtidig forutsetter en god drøfting gode kunnskaper om temaet. Det å legge til rette for at elevene får skrive flere drøftende oppgaver i løpet året kan derfor være en effektiv læringsstrategi. Gjennom innleveringer og skriftlige prøver kan elevene få øvelse i å drøfte samfunnsfaglige spørsmål.

Det å gjennomgå hvilke elementer en drøfting består av, kan hjelpe flere elever til å mestre det å drøfte bedre:

En god drøftende tekst trenger en innledning. Her kan påstander og beskrivelser som ligger til grunn for spørsmålet bli klargjort. Det kan også være hensiktsmessig å gi en kort beskrivelse av hvilke argumenter eller forklaringer som vil bli tatt opp i den videre drøftinga.

Hovedddelen i en drøftende tekst kan starte med å redegjøre for argumenter som støtter opp om et bestemt syn. Neste skritt er å beskrive motargumenter eller alternative synspunkter, argumenter eller forklaringer. Det tredje, og vanskeligste, skrittet, er å vurdere de ulike argumentene og forklaringene. I den prosessen kan det kanskje være til hjelp å be elevene stille seg følgende spørsmål når de skal vurdere argumenter eller forklaringer opp mot hverandre:

- Er de ulike forklaringene som kan finnes på ett og samme forhold i strid med hverandre, eller kan forklaringene utfylle hverandre?
- Er de beskrivelsene av virkeligheten som et argument eller en forklaring legger til grunn godt dokumenterte?
- Er de hensynene som vektlegges i et argument viktigere enn hensynene som vektlegges i motargumentet?

Etter en drøfting kommer er en konklusjon. Her skal det aldri presenteres nye argumenter eller poenger, men svaret på oppgavespørsmålet skal oppsummeres på grunnlag av den foregående drøftinga. Den skal gjenspeile de forklaringene og argumentene som eleven fant å være best begrunnet og/eller viktigst.

Å uttrykke seg skriftlig i samfunnsfag VGI

Samfunnsfag gir elevene anledning til å øve seg i den grunnleggende ferdigheten å skrive i en rekke ulike sammenhenger. Samfunnsfag egner seg svært godt for tverrfaglig samarbeid med norsk ettersom ulike kompetansemål i samfunnsfag kan være tema for skriveoppgaver som omfatter alle mulige sjangre.

Å mestre drøfting krever trening. Samtidig forutsetter en god drøfting brei kunnskap om temaet som skal drøftes. Det å arbeide med drøftende tekster gjennom innleveringer og skriftlige prøver fungerer dermed som et godt redskap til å utvikle elevenes kunnskap i faget og evne til å reflektere.

Gjennom bruk av diskusjonsforum på læringsplattform kan elevene få øvelse i å skrive den typen korte meningsytringer som i økende grad preger den offentlige debatten. Det å mestre denne typen diskurs blir derfor et viktig bidrag til å sette elevene i stand til å fremme sine standpunkter og derigjennom delta i demokratiet.

Også kunstneriske uttrykksformer kan være velegnet som metode for å arbeide skriftlig med kompetansemål i samfunnsfag. Gjennom å vise hvordan forfattere har behandlet samfunnsmessige temaer i romaner, noveller eller dikt, kan elevene inspireres til å selv å skrive samfunnsfagsrelevante skjønnlitterære tekster. Dette forutsetter at lærer også lager arbeidsoppgaver og vurderingssituasjoner som åpner for at elevene kan velge en skjønnlitterær uttrykksform.

Kvinnelønn

Som oppstart kan øvelsen rangering av yrker brukes. Øvelsen bidrar til å bevisstgjøre elevene på at det finns systematiske lønnsforskjeller mellom manns- og kvinnedominerte yrker. Etter dette kan læringsmålene introduseres.

Neste økt kan klassen diskutere årsakene til at jenter fortsatt har en tendens til å velge bestemte utdanninger og yrker og gutter andre, med hjelp fra begreper knyttet til sosialisering. En mulig måte å lære disse på, er å be elevene skrive en kort tekst der de forutsettes å bruke begreper som norm, normsender, sosialisering, rolle og identitet til å forklare hvorfor jenter har en tendens til å velge andre utdanninger og yrker enn gutter.

I tredje økt er det mulig å problematisere sosialisering som forklaring ved å bringe inn synspunkter fra bøker, artikler eller fjernsynsprogrammer som hevder at kjønnsulikheter i yrkesvalg i hovedsak er naturbestemt. Da bør også motargumentene mot slike forklaringer presenteres. Et relevant motargument er de store variasjonene som finns i hva som ansees som naturlige kjønnsroller mellom ulike tidsperioder og kulturer. Dermed anvendes også kulturbegrepet i en konkret sammenheng.

I en fjerde økt kan klassen diskutere årsakene til at de yrkene som kvinner velger har gjennomsnittlig lavere lønn enn menn. En tilnærming til dette, er å la elevene bruke lærebokas omtale av lønnsdannelse og gangen i et lønnsoppgjør for å lete etter mulige forklaringer. Dette står sjelden i bøkene direkte. Lærer kan derfor be elevene være oppmerksomme på hva tvungen lønnsnemnd er, hva som skal til for å bruke tvungen lønnsnemnd, hvilke grupper som særlig rammes av dette, og reflektere over hvilken effekt det kan ha på lønnsnivået.

Vurdering
En mulig vurderingsform til dette opplegget er prøve med kun ett spørsmål som elevene får vite allerede samtidig som læringsmålene introduseres: Hvorfor tjener kvinner i gjennomsnitt betydelig mindre enn menn?. Det å tydeliggjøre hva som er kjennetegn på høy måloppnåelse knyttet til en besvarelse av dette spørsmålet , kan bidra til å skjerpe elevenes oppmerksomhet mot hva slags kunnskap de må tilegne seg og hvordan de skal skrive en drøftende tekst.

Lærers kommentar til den enkelte elevs besvarelse er også en del undervisningsopplegget. Den skal bistå eleven til å forstå hvilke læringsmål som ble nådd på prøven og bistå eleven med å forstå bedre de læringsmålene som ikke fullt ut ble oppnådd på selve prøven.

Lærings og kompetansemål
· Kunne beskrive hvordan jenter og gutter velger ulikt når det gjelder utdanning og yrkesvalg
· Kunne forklare hvordan ulik sosialisering kan forklare at jenter og gutter velger ulikt når det gjelder utdanning og yrkesvalg
· Kunne beskrive biologiske forklaringer på hvorfor jenter og gutter velger ulikt når det gjelder utdanning og yrkesvalg, som kontrast til sosialisering som forklaring
· Kunne beskrive i hvilken grad og hvordan jenters og gutters utdannings- og yrkesvalg har endret seg over tid
· Kunne beskrive hvordan kjønnsroller varierer mellom ulike verdensdeler, land og kulturer
· Kunne beskrive lønnsforskjeller mellom kvinnedominerte og mannsdominerte sektorer, bransjer og yrker
· Kunne beskrive hva tarifforhandlinger, streik og tvungen lønnsnemnd er
· Kunne vurdere hvilken betydning muligheten til å streike kan ha for lønnsnivået i et yrke
· Kunne anvende kunnskap fra ulike områder i samfunnsfag til å kunne skrive en helhetlig og sammenhengende tekst som relevant svar på et spørsmålet

Foredrag/ lærerstyrt klassediskusjon

Lærerforedrag støttet av digital presentasjon kan være en effektiv undervisningsmetode når lærer har som mål at elevene skal tilegne seg noen konkrete kunnskaper eller forståelser på kort tid.

Problemet med foredrag, er at tilhørernes oppmerksomhet har en tendens til å dale etter 15-20 minutter nærmest uansett hvor interessant temaet er, dersom tilhørerne kun lytter passivt. Dersom foredraget er ment å vare lengre, kan det derfor være nyttig å be elevene ta notater. Et godt alternativ er å bryte opp foredraget med en sesjon med elevaktivitet i midten.

Lærerstyrt klassediskusjon har mye til felles med foredrag, men her aktiviseres elevene mer underveis gjennom at lærer nærmer seg et faglig poeng gjennom å stille en serie spørsmål framfor å gi alle svarene direkte. Her vil bruk av tradisjonell eller elektronisk tavle gjerne være et bedre redskap enn presentasjonsverktøy som power point, ettersom det gir større mulighet for å bygge på elevenes svar underveis.

En utfordring med lærerstyrt klassediskusjon, er at det kan engasjere et mindretall av elevene så sterkt at det kan ta lang tid å komme til det sentrale poenget. Det kan føre til at resten av elevene blir passivisert. Når man bruker foredrag eller lærerstyrt klassediskusjon er det derfor viktig å være bevisst på balansen mellom det å følge opp elevers innspill og spørsmål og det å få fram det sentrale poenget man ønsker å formidle innen rimelig tid.

Lærerstyrt undervisning fungerer best for elevene når de forstår hvorfor det er viktig for dem å lære akkurat det som læreren står foran klassen og formidler. Det å gjøre stoffet relevant for elevene, kan skje gjennom å trekke koblinger mellom fagstoffet og aktuelle hendelser som elevene er opptatt av. Det kan også skapes motivasjon gjennom at elevene bevisstgjøres på at de selv skal anvende kunnskapen som formidles, for eksempel på en vurderingssituasjon. Prøve med forhåndskjent spørsmål er en vurderingsmåte som derfor kan støtte opp om et undervisningsopplegg som i betydelig grad baserer seg på lærerforedrag eller lærerstyrt klassediskusjon.

Prøve om kvinnelønn - kjennetegn på høy måloppnåelse

Denne prøven er en avsluttende vurderingssituasjon tilpasset et undervisningsopplegg om arbeid, inntekt og kjønn. Elevene har 90 minutter til å skrive en tekst med utgangspunkt i følgende spørsmål som elevene har blitt gjort kjent med i forkant: Hva kan forklare at kvinner i gjennomsnitt tjener betydelig mindre enn menn? Elevene har lov til å ha med seg et enkelt A4-notatark med håndskrevet tekst på en side. Notatarket kan inneholde faktareferanser, disposisjon og eventuelt utkast til innledning, men skal ikke være en helhetlig tekst som svarer på spørsmålet. Arket leveres sammen med prøven.

Sammen med prøvespørsmålet har elevene blitt gjort kjent med følgende kjennetegn på høy måloppnåelse på prøven:
* Eleven skriver en sammenhengende tekst som er tydelig svar på spørsmålet, og hvor alle deler av teksten er relevant i forhold til spørsmålet
* Teksten inneholder en innledning som redegjør for premissene i spørsmålet og den videre strukturen i teksten.
* Teksten beskriver hvordan jenter og gutter velger ulikt når det gjelder utdanning og yrkesvalg.
* Teksten inneholder ulike forklaringer på hvorfor jenter og gutter velger ulikt når det gjelder utdanning og yrkesvalg
* Teksten beskriver lønnsforskjeller mellom kvinnedominerte og mannsdominerte sektorer, bransjer og yrker
* Teksten beskriver mulige forklaringer på lønnsforskjeller mellom ulike sektorer, bransjer og yrker
* Teksten inneholder drøfting hvor ulike faktorer, forklaringer og argumenter stilles opp mot hverandre og hvor eleven argumenterer for hvorfor noen av forklaringene og argumentene står sterkere eller har større betydning enn andre.
* Teksten inneholder korrekte referanser til statistikk og/eller annen samfunnsvitenskapelig dokumentasjon som underbygger premissene i argumentene.
* Teksten inneholder en konklusjon som oppsummerer elevens svar på spørsmålet som bygger på, og er tydelig i samsvar med, den tidligere gjennomgangen og drøftinga

Kommentar
Med grunnlag i de overnevnte kjennetegnene på høy måloppnåelse får hver elev en kommentar fra lærer. Under gis et eksempel på en slik kommentar:

Du skriver en tekst som både inneholder en innledning, en hoveddel og en konklusjon. I innledninga redegjør du godt for premisset i spørsmålet, ved å peke på konkrete tall som dokumenterer forskjellene på kvinners og menns gjennomsnittlige årsinntekt og gjennomsnittlige timelønn. Du går videre med å redegjøre for hvilke yrker som i dag er typiske manns- og kvinneyrker og du peker på en del faktorer som kan forklare lønnsforskjellene mellom disse yrkene. Du forklarer godt hvordan sosialisering fra mange ulike sosialiseringskilder bidrar til å prege de utdannings- og yrkesvalgene jenter og gutter gjør. I konklusjonen oppsummerer du kort og konsist hovedpoengene i det du tidligere har redegjort for.

Du skriver altså en språklig god og sammenhengende tekst, hvor alt du skriver er relevant som svar på spørsmålet. Jeg savner imidlertid noen flere momenter som du kunne stilt opp ved siden av, eller i kontrast til, de momentene du har med i teksten. Siden du mangler noe å sammenstille med eller kontrastere mot, får du heller ikke grunnlag for noen virkelig drøfting.

Du påpeker innledningsvis at det er større forskjell i kvinners og menns gjennomsnittlige årsinntekt enn i timelønn, men du går ikke inn på de faktorene som kan forklare denne forskjellen, knyttet til ulik yrkesdeltakelse og ulik bruk av deltid.

Du unnlater også å ta opp et annet moment vi diskuterte i timen, nemlig at det er noen forskere som mener at forskjeller i yrkes- og utdanninsvalg mellom menn og kvinner skyldes biologiske forskjeller, ikke ulik sosialisering. Det er en styrke med teksten din at du inntar et klart og tydelig standpunkt som samsvarer med argumentene du presenterer, men teksten hadde blitt enda sterkere om du også hadde inkludert en redegjørelse for argumenter som du selv er uenig i, og også inkludert de motargumentene du har mot disse.